Test av Ricoh Caplio R6

Svein Eriksen

Publisert 30. juli 2007

Ricoh er ikke helt som andre kameraprodusenter. De har ikke så store markedsandeler, men har en egen evne til å produsere modeller med interessante egenskaper. For eksempel har de i lengre tid tilbudt modeller med 28mm (ekvivalent) vidvinkel, mens konkurrentene ofte stoppet på 35mm eller ennå mer. Dette er litt endret nå, med 28mm vidvinkel fra både Canon og Panasonic i små kameraer, men zoomområdet på 28-200mm er Ricoh fortsatt alene om i denne klassen.

Akam testet forgjengeren Ricoh R3 for halvannet år siden. Vi ble ikke overbegeistret for selv om spesifikasjonene også på R3 var interessante så var ikke bildekvaliteten helt på høyden. Vi hoppet over R4 og R5, men synes det var på tide å se hva Ricoh har fått til med denne modellen.

R6 er ikke er større og tyngre enn for eksempel Fujifilm F40fd og Canon Ixus 850IS/950IS. Disse er da også (sammen med en rekke lignende modeller) konkurrenter hvis størrelse og vekt er førsteprioritet, men de har stort sett bare 3x-4x zoom. Hvis større zoomområde er viktig er Ricoh eneste alternativ i denne klassen med sine R-modeller. Nærmeste konkurrent når det gjelder zoom/størrelse er i øyeblikket Panasonics TZ3 (og TZ2) også med 28mm vidvinkel, ennå kraftigere zoom (10x), men det er både større og tyngre.

Les sammendraget under eller gå til neste side i testen her.

R6 er lite, men virker solid og med rimelig god ergonomi. Menysystemet er enkelt og greit. Det er først og fremst stort zoomområde og bildestabilisator som gjør R6 til et interessant kamera. Det er begrensede muligheter for manuell kontroll, men eksponeringskompensasjon er mulig. Skjermen er relativt stor med 2.7 tommer og oppløsningen er bra, men egenskapene i kraftig sollys er middels.

Fokuseringen er rask og presis og bildene blir fine i vanlig godt lys. I direkte sollys var det en del utbrente høylys. Det er ganske vanlig for denne kameratypen, men R6 var litt verre enn snittet og det var også andre situasjoner hvor eksponeringen ikke traff perfekt. Svakeste punkt er imidlertid bilder i dårlig lys på grunn av lyssvakt objektiv og dårlig blitsrekkevidde.

Ricoh R6 er et relativt lite kompaktkamera, og går for eksempel fint i en skjortelomme. Spesielt med tanke på zoomområde er det forbausende lite. Vekt inklusiv bærestropp, batteri og et SD-kort er 160 gram. Målene er oppgitt til 99,6 x 55 x 23,3 millimeter og det er noe bredere og høyere, men litt tynnere enn R3.

Allerede når vi ser på kamerahuset er det opplagt at dette dreier seg om en ganske enkel modell. Antall knapper er begrenset og det er ikke noe kontrollhjul eller modushjul noe sted. Fronten domineres av objektivet, og øverst til venstre er blitsen og hjelpelampe for fokusering i mørket. Denne brukes også for å indikere at selvutløser er i bruk.

På venstre side av kameraet var det kun et klistremerke som vi antar betyr at kameraet ikke skal kastes i søpla. Det var vi da heller ikke fristet til...

På høyre side er det feste for bærestropp og en luke som skjuler USB-port og videoutgang.

På toppen av kameraet er utløserknappen ute til høyre med zoombryteren rundt/foran denne. Bunnen har en luke for batteri/minnekort og stativfeste som dessverre ikke er sentrert.

Baksiden har skjermen på venstre side, med bryter for valg av modus over og knapper for kontroll av kameraet til høyre. Øverst er knappen for playback. Under den er Adj-knappen som Ricoh bruker for å gi tilgang til viktige funksjoner uten å gå inn i hovedmenyen.

Nederst er det en fireveiskontroller med Meny/OK-knapp i midte og en Display-knapp for å styre hvor mye informasjon som skal vises på LCD-skjermen.

Byggekvaliteten er bra uten at finishen er superhøy, men også uten noen opplagte svake punkter.

Ergonomien er OK, men kameraets størrelse begrenser litt hva det er mulig å få til -knapper blir nødvendigvis små på et såpass lite kamera. Det er en antydning til et grep for høyre hånd og det er et ruglete område der tommelen plasseres slik at man får godt tak på kameraet. Totalt sett en liten forbedring i forhold til R3.

Objektivets zoomområde på 7x er slik vi oppfatter det det største argumentet for R6, og mest imponerende er at det kan trekkes helt inn i et så kompakt kamerahus. Man slipper dermed løst objektivdeksel slik de fleste ultrazoomer har og objektivet er godt beskyttet når det ikke er i bruk. Brennvidden er 4.6-33mm som tilsvarer 28-200mm på et 35mm kamera. Alt er imidlertid ikke perfekt for objektivet er ikke spesielt lyssterkt - største blender er F3.3 ved vidvinkel og F5.2 ved full tele. R6 er dermed rundt en halv blender mindre lyssterkt en de fleste konkurrentene ved vidvinkel, men like lyssvakt som Panasonic TZ3.

R6 støyer litt både ved fokusering og zooming. I menyen kan du velge mellom tilnærmet kontinuerlig zoom (default) eller at objektivet skal hoppe mellom faste brennvidder. Valgene er 28mm, 35mm, 50mm 85mm, 105mm, 135mm og 200mm. Dette er faktisk en ganske nyttig funksjon for kameratestere som ønsker å ta bilder med flere kameraer og få eksakt samme utsnitt, men det er ikke helt enkelt å forstå hvem andre som har bruk for funksjonen. Konklusjonen er uansett at Ricoh har fått plass til et meget anvendelig zoomområde i et lite kamera. Bildekvaliteten kommer vi tilbake til på en egen side.

R6 er et kamera rettet mot den som kun ønsker pek-og-klikk funksjonalitet. Det er ikke direkte ribbet for funksjoner, men modusbryteren sier jo sitt med bare tre valg. Det vi savner mest er mulighet for lukkerprioritert og/eller blenderprioritert automatikk. Programshift hadde også hjulpet, men heller ikke denne funksjonen er på plass. Det er imidlertid mange kameraer i denne klassen som mangler disse funksjonene så det er ikke noe minus sammenlignet med konkurrentene.

Vanlig programautomatikk stopper default på 1/8 sekund, men det er justerbart opp til et halvt sekund. Begrensningen kan også slås av og da sier manualen at lengste tid varierer med ISO. Ved ISO 64 var lengste tid ett sekund. Selv om lukkertidsprioritert automatikk mangler er det mulig å stille noen lange lukkertider manuelt (1/2/4/8 sekunder) for å få litt kontroll over nattbilder. For å få satt disse må du inn i menyen, og husk å skru funksjonen av igjen, for kameraet gjør ikke det, selv når det skrus av og på.

Som alle kompaktkameraer med respekt for seg selv har R6 en rekke motivprogram, og det er disse Ricoh mener man skal bruke for å ta bilder i litt vanskelig forhold. Ansiktsgjenkjenning er inn for tiden og R6 har denne funksjonen, men kun i et av motivprogrammene. Solnedgangsprogram mangler, så det må du klare selv. Her med standardinnstillinger.

Siste valg på modusbryteren er "MY" settings. Her kan man velge mellom to egendefinerte oppsett av innstillinger. Disse oppsettene lagrer man ved hjelp av SETUP-menyen. Brukerveiledningen har en tabell over hva som kan velges i et oppsett.

Displayknappen styrer hva som vises på skjermen og det er mulig å få histogram for å få hjelp til å justere eksponeringen. Eneste måte å overstyre automatikken er å bruke eksponeringskompensasjon som ligger i Adj-menyen. En annen nyttig funksjon er at overeksponerte (utbrente) områder kan markeres på skjermen når man ser på et bilde.

Autofokus er normalt matrisemåling hvor kameraet velger fokuspunkt automatisk, men måling i et punkt i senter er også mulig. Manuell fokus finnes faktisk, og det hadde vi ikke ventet på et så enkelt kamera. I tillegg finnes den en "Snap" innstilling som fryser fokus på 2.5meter, men med så stor dybdeskarphet som dette kameraet har vil man få rimelig bra skarphet helt til uendelig. Og når vi snakker om uendelig, det er det siste valget for fokusering og det kan være nyttig hvis man tar bilder på lang avstand og vil eliminere fokuseringsforsinkelsen.

ISO kan settes enten på auto eller manuelt i området 64-1600. Autoiso har muligheter for å begrense hvor høy ISO kameraet skal velge. Man kan velge ulik komprimeringsgrad (Normal/Fine) og oppløsning opp til 7 megapiksler.

Oppskarping kan velges i tre nivåer, mens kontrast ikke kan justeres manuelt. Vi fant et interessant menypunkt som het "Color Depth" og trodde et øyeblikk Ricoh hadde mulighet for RAW eller et annet format som gir valgfri fargedybde, men det viste seg å være fargemetning (eller lignende) med innstillingen Normal, Nøytra og Vivid. Det går ikke klart frem om dette går kun på metning eller er en kombinasjon av metning og kontrast som justeres.

R6 har bildestabilisator og Ricoh satser på typen som beveger sensoren for å kompensere for at kameraet ikke holdes helt rolig. Den skrus automatisk av både ved seriebildefunksjonen og i videomodus og det er ikke spesielt bra.

Det er ingen tvil om at stabilisatoren har en positiv effekt. Hvor mye avhenger av mange faktorer som brennvidde, lukkertid, hvor stødig du er på hånden osv. For å illustrere effekten tok vi to serier, selvfølgelig håndholdt og den ene uten stabilisator. Vi plukket så ut det skarpeste bildet fra begge, og utnitt av disse er vist under. Begge bilder er tatt på 1/13 sekund, blender 4.7 og 85mm.

Makro

R6 har en rimelig bra makrofunksjon. Ricoh oppgir nærgrensen til en cm, men vi fikk fokusbekreftelse (og skarpt bilde) noe nærmere enn det. Bildet øverst til høyre er tatt på under ½ cm avstand, men da skygger objektivet så bildet er i praksis ikke brukbart.

Størst problemer får du selvsagt med et flatt motiv slik som vi har brukt i testen, men å ta bilder på så kort avstand er generelt ganske upraktisk. Bildet nederst til høyre er tatt på ca en cm avstand, altså på nærgrensen Ricoh oppgir og da er problemet med skygger mindre, men det er fortsatt vanskelig å få helt jevnt lys.
På full tele er nærgrensen som normalt dårligere, men 22.5 cm er ikke verst på 200mm. Minste utsnitt på en cm avstand er ca. 27x20mm, mens full tele gir 55x41mm.

Hjørneskarpheten er ikke helt topp, men for vanligere motiv uten masse detaljer helt ut i hjørnene fungerer makrofunksjonen fint.

Video

Ricoh har valgt å plassere videomodus som et motivprogram. Ikke det første stedet jeg ville lett, men greit nok når man først har funnet det. Oppløsning og bilder per sekund velges i setup-menyen. Beste kvalitet er ganske standard med VGA-oppløsning, 30 bilder i sekundet og med lyd.

Zoom mens man filmer er ikke mulig (men digital zoom fungerer). Bildestabilisering fungerer heller ikke mens man filmer, og det er et stort minus. Videosnutter er kun begrenset av SD-kortets størrelse, men Ricoh anbefaler et raskt kort for å sikre høy nok skrivehastighet til kortet.

LCD-skjermen til R6 er på 2.7 tommer og det er litt større enn den vanligste skjermstørrelsen i dag (2.5 tommer). Oppløsningen er på 230000 punkter og det er ganske normalt. Man velger selv hvor mye informasjon som skal vises i tillegg til selve søkerbildet og histogram er tilgjengelig.

Skjermen viser ikke 100% av det som kommer med på bildet. Forskjellen er ikke stor, men skal du lage veldig eksakte utsnitt er det litt irriterende.

Skjermen virker skarp, men er ikke den beste i sterkt lys. Vi sammenlignet med Fuji F31fd, Canon G7 og Nikon P5000 og R6-skjermen var dårligst av disse i sollys. Men vi har sett vesentlig verre også så helt håpløs er den ikke. R6 mangler imidlertid optisk (eller elektronisk) søker så skjermen er alt man har for å komponere et bilde. I svakt lys var skjermen OK, men ikke av de aller beste.

Ricoh bruker et eget Li-Ion batteri i R6. Dette er samme batteritype som de fleste andre produsenter bruker og er effektive, men dyre batterier. Ricoh Gr Digital hadde mulighet for å bruke AAA-batterier som en nødløsning, men det går ikke i R6. Alt i alt en ganske standard batteriløsning med OK batterilevetid, spesielt kameraets størrelse tatt i betraktning.

Ricoh har superrask autofokus på noen av sine dyrere modeller, men R6 bruker vanlig kontrastbasert autofokus og gir mer middels fokuseringshastigheter. Canonmodellene i diagrammet under er litt raskere, og Nikon P5000 tregest mens Ricoh, Fujifilm og Samsung ligger mellom.

Ved 100mm tele er Canonkameraene fortsatt raskest, mens R6 ligger litt bedre an enn ved vidvinkel.

På full tele er situasjonen omtrent som over og R6 greier seg fortsatt bra.

Stort sett var vi fornøyd med autofokusen som er rimelig rask for et kamera i denne klassen. Vi så få fokusfeil hvor kameraet markerte fokus uten at det var korrekt. Fokushastigheten ble som normalt dårligere i mindre lys, spesielt ved full tele.

Oppstartstid er middels blant kameraene i figuren under, men ganske bra når man tar i betraktning at R6 har et 7x zoomobjektiv som er helt skjult i det kompakte kamerahuset når det er skrudd av.

Utløserforsinkelse betyr at kameraet allerede er fokusert og tiden som måles er fra utløseren trykkes helt ned til bildet er tatt. Uten blits var forsinkelsen (som normalt) tilnærmet null, mens grafen viser forsinkelse med blits.

Antall bilder på ti sekunder måles med beste JPG-kvalitet og kameraet stilt på enkeltbilde slik at vi må trykke ned utløseren på nytt for hvert bilde. R6 greide ni bilder, altså nesten et per sekund og det er bra for et kompaktkamera. Hastigheten ble testet med et 2GB Sandisk Extreme III SD-kort.
R6 har også en kontinuerlig modus hvor man slipper å trykke på nytt for hvert bilde. Da øker hastigheten betraktelig, men bildestabilisatoren skrus av og du får bare noen glimt av søkerbildet.

Resultatet med blits ble mer ordinært.

Med kameraet koblet til PCen med USB-kabel fikk vi en overføringshastighet på omtrent 4MB/sekund og det er bra selv om Canon G7 er ennå raskere.

Kameraet er rimelig raskt, og har grei ergonomi tatt i betraktning hvor lite det er. Skjermen er både stor og skarp, men vi savnet søker i noen tilfeller med sterk sol.

Vi har tidligere nevnt at Menyknappen sitter midt i fireveiskontrolleren og man få her tilgang til hovedmeny for justering av kameraet og en setupmeny. ADJ-knappen gir i utgangspunktet mulighet for endring av ISO, eksponeringskompensasjon og hvitbalanse, men hva som er tilgjengelig i ADJ-menyen kan konfigureres. Dette synes vi er positivt, og sammen med et generelt ryddig og greit menysystem bidrar konfigurasjonsmulighetene til at R6 er et brukervennlig kamera.

Det fulgte med trykt brukerveiledning på engelsk, tysk og dansk. Manualen var ikke av de beste, men har i hvert fall en (noe tynn) innholdsfortegnelse. Menysystemet har mulighet for å velge språk – men norsk er ikke et av alternativene.

Bildekvalitet er subjektivt. Ta derfor en kikk i galleriet for å se hva du synes.

Oppløsning

Ricoh R6 har en 1/2.5 tommers bildesensor med 7 megapiksler. Alle testbilder er tatt med beste JPG-kvalitet. Vi har valgt å sammenligne R6 med Canon 850IS og Fujifilm F30 som begge er kameraer i samme klasse selv om zoomområdet ikke er like stort. Vi tok også med oppløsningskartet til Canon A710IS. F30 greier seg best selv om det har en megapiksel mindre enn konkurrentene. R6 er litt dårligere, vesentlig fordi det er mer moire enn hos Fuji og Canon.
De to utsnittene nederst til høyre viser hva som skjer med oppløsningen når ISO økes til 1600. I midten er det samme utsnittet som over og linjene bare er grøt, mens helt til høyre et utsnitt som viser at linjene mister sin definisjon rundt 10 (1000). Alle utsnitt er i 100%.

Vi introduserte nylig Imatest i testopplegget og under viser vi Imatests MTF50-resultat for R6. Det er ikke så mange kameraer som er testet med Imatest ennå, så tilsvarende kurver finnes kun i de nyeste testene. Grafen for R6 er ikke spesielt bra. Ideelt skal kurven ligge høyt til venstre for så å gå bratt ned til Nyquist frekvensen, deretter holde seg lav.

Hovedkort senter ser ok ut med tanke på oppløsning, men vi synes R6 valgte en litt for lys eksponering av dette motivet og det påvirker inntrykket av bildet selv om R6 klarer å gjengi like mye detaljer.

Hjørnet av hovedkortet gir omtrent samme resultat. FZ30s større antall piksler gir litt mer detaljer, men forskjellene er ikke store. I hjørnet virker S2 IS litt mindre skarp enn de andre.

Utsnittene under er fra Rådhuset i Oslo, og alle er tatt samtidig med stabile lysforhold. Vi hadde dessverre ikke noe 7MP kamera da testbildene ble tatt, men brukte et 8MP Nikon 8800 og et 6MP Fuji F31fd som referansekameraer. Som bildene viser greide R6 seg bra her og vi kan ikke se de helt store forskjellene, men R6 ga også her litt lysere bilde.

Bildene under er tatt med samme kameraer, men dette utsnittet er hentet fra Stortinget. Igjen ser vi at R6 gir et noe lysere bilde, men den største forskjellen er flaggstangen øverst i midten som er blitt helt borte i R6-bildet til tross for at Fujikameraet med bare 6MP har fått den med.

Støy

Grafen under viser støy hos RicohR6 ved ulike ISO-verdier. Ved ISO 64 og 100 er støynivået lavt for så å stige jevnt og trutt. Merk at kurven flater ut fra ISO 400 til 800 som betyr at her øker støyfjerningen betraktelig – og konsekvensen av det er mindre detaljer i bildene. I noen testbilder med mørke områder kunne vi faktisk se antydning til støy allerede ved laveste iso.

Støy Ricoh R6

Sammenligner vi R6 mot klasseleder på bildekvalitet ved høy ISO (Fujifilm F31fd) ser vi at resultatene ikke er så forskjellige (F31fd ligger faktisk litt over R6), men støynivå er bare en side av saken. Det hjelper ikke med lavt støynivå hvis støyfjerningen også har fjernet alle detaljer i bildet.

Under ser vi utsnitt av hovedkortet for R6 og Fuji S6500fd (som bruker samme sensor og elektronikk som F30/F31fd) og det er veldig tydelig at Fujifilms bilde har beholdt mye mer detaljer, spesielt ved ISO 1600.

Bildet over viser Rådhuset i Oslo, mens bildene under er utsnitt av ved ISO 100 til 800. Bildene illustrerer godt det støykurvene over indikerer, nemlig at Iso 100 ser ganske bra ut, mens ved Iso 400 er støyen merkbart kraftigere og ved Iso 800 har støyfjerningen tatt masse detaljer i bildet samtidig med at støyen er ennå kraftigere.

Eksponering og dynamisk omfang

Vi har tidligere kommentert at R6 gir for lyse bilder i noen situasjoner. Eksemplene under hentet fra en konsert utenfor Universitet i Oslo. Mørke dresser, hvite skjorter og lyse ansikter er noe av det verste du kan utsette et kompaktkamera for. Vi tok bilder med Ricoh R6, Nikon P5000 og Canon G7 – alle med høyeste JPG-kvalitet og ellers standardinnstillinger. Under er bildet fra R6 vist.

Selv i denne nedskalerte versjonen er det tydelig at de delene av trappen og ansiktene som er i direkte sollys er fullstendig utvasket. De to andre kameraene greide seg heller ikke spesielt bra, men G7 valgte marginalt mørkere eksponering og får dermed litt mindre overeksponerte høylys. Forskjellen mellom R6 og P5000 er liten. Bildene fra alle tre kameraer finnes i full størrelse i galleriet.

Dynamisk omfang er ikke R6s beste egenskap. Vi ser det stort sett ligger under snittet ved alle ISO-verdier. Dette stemmer forøvrig bra med inntrykket vi sitter igjen med, nemlig at R6 sliter med kontrastrike motiver. Det er litt for lett å få utbrente høylys, lite detaljer og støy i mørke områder eller begge deler.

Generelt synes vi R6 sliter litt under vanskelig forhold og det er nok en kombinasjon av litt dårligere dynamisk omfang enn de beste konkurrenten og et hakk dårligere prosessering.
Bildet til høyre synes vi en matriselysmåling burde greid bedre, og bildet er i praksis ubrukelig med alt for mørkt ansikt. Blitsen var skrudd av. Hadde vi latt blitsen stå på auto (blinke når den vil) hadde resultatet blitt mye bedre (prøvde det på neste bilde).
Noen kameraer har en utrolig evne til å få bildene riktige, eller i hvert fall nesten riktige og det er vel denne litt udefinerte egenskapen vi savnet på R6. Ingen tvil om at man kan få bildet bedre – R6 har både mulighet for histogram og eksponeringskompensasjon, men man må altså jobbe litt for å få det til.

Farger/Hvitbalanse

R6 ga ikke perfekte resultater for hvitbalansen. Figurene under viser avviket, firkantene er idealet, mens sirklene viser det kameraet gjengir. Både med manuell og automatisk hvitbalanse hadde en del avvik.

Ricoh R6 - manuell hvitbalanse

Ricoh R6 - automatisk hvitbalanse

Under viser vi avvik på manuell hvitbalanse i forhold til en del andre testede kameraer.

Kromatisk Aberasjon

R6 klarte seg bra på dette området. Vi gjorde noen sammenligninger mot Fujifilm F31fd og dette kameraet hadde klart mer CA enn R6. Det er ingen stor overraskelse – Fujifilms kameraer har mer gjennomsnittelig CA, men R6 må uansett sies å være godt korrigert.

Konklusjon bildekvalitet

Skal vi sammenfatte bildekvalitet så greide R6 seg middels bra. Objektivet er ikke på noen måte perfekt, men på områder som forvrenging og CA hvor vi hadde ventet en del feil pga kompakt design, vidvinkel og store zoomområde overrasket R6 positivt. Så selv om vi fant både forvrenging og litt hjørneuskarphet ved vidvinkel så er det ikke verre enn på mange andre modeller i denne klassen.

Det vi derimot ble litt overrasket over var litt ujevne eksponeringer. I kontrastrikt sollys så vi flere ganger (men det var ikke et generelt problem) at R6 valgte å eksponere lysere enn både Fujifilm F31fd, Nikon 8800, Nikon P5000 og Canon G7 med tilhørende utbrente høylys.

Et annet svakt område er bilder i lite lys hvor kombinasjonen av lyssvakt objektiv og svak blits gjorde det vanskelig å få gode bilder på mer enn et par meters avstand. Eneste mulighet er å skru opp ISO-verdien, men da får man fort mye støy i bildet.

Ricoh R6 var et kamera som jeg ikke helt visste hva jeg skulle forvente av. Ricoh har ofte spennende spesifikasjoner og bra byggekvalitet, men ikke helt topp bildekvalitet. Førsteinntrykket var imidlertid veldig positivt. R6 var utrolig kompakt for et kamera med både stort zoomområde og ikke minst skikkelig vidvinkel. I tillegg var det behagelig raskt i bruk. Det finnes noen ennå raskere modeller, men fokushastighet er bedre enn snittet, og bilde til bilde hastighet er av de aller beste.

Bilder tatt i godt lys ble bra. R6 ble testet samtidig med Nikons toppmodell P5000 og utebilder uten alt for sterk sol var helt på høyde med det P5000 presterte.

På mange måter er R6 et kamera som kunne appellert til entusiaster som vil ha et lite kamera med vidvinkel og litt mer enn en standard 3x zoom. Ricoh har imidlertid gjort noen designvalg som gjør R6 lite interessant for denne brukergruppen. R6 mangler nemlig muligheter for manuell kontroll av eksponering. Lukker- og blenderprioritert automatikk finnes heller ikke og eneste måte å påvirke eksponeringen er med eksponeringskompensasjon. Dette er forøvrig på linje med mange av konkurrentene og ikke spesielt kun for R6.

Det er R6s objektiv som skiller det fra andre ultrakompakte kameraer. Ricoh har gjort en del kompromisser for å få et 7x zoomobjektiv inn i dette kamerahuset, men gitt at dette er et rent pek-og-klikk-kamera som ikke er rettet mot avanserte brukere synes vi Ricoh har lykkes rimelig bra. Lysstyrken er ikke hel topp, og hjørneskarpheten kunne vært bedre i noen situasjoner, men for webbruk og små til middels store kopier holder dette lenge.

Det finnes mange kameraer med omtrent samme størrelse og vekt som R6, men da med mindre zoomområde. De fleste har dessuten dårligere vidvinkel. Panasonic TZ2 og TZ3 er på mange måter hovedkonkurrenten, men Panasonic har ennå mer zoom, og kameraet blir en del større. Bildet til høyre viser R6 og TZ3.

R6 slet i både dårlig lys og i kontrastrike omgivelser. Vi synes R6 ga litt for lyse eksponeringer i noen tilfeller. Spesielt med direkte sollys fikk vi mer enn gjennomsnittelig utbrente høylys, og litt mørkere eksponering ville hjulpet. Man kan selvfølgelig bruke histogrammet og eksponeringskompensasjon for å få bedre resultater, men det er nok neppe kjøperne av dette kameraet spesielt interessert i. Med mindre kontrast var eksponeringen bedre, slik at det er ikke bare å sette en fast eksponeringskompensasjon for å omgå problemet.

I mørke omgivelser fikk vi en del undereksponerte bilder. Programautomatikken er låst til maks 1/8 sekund (kan konfigureres) som default, og med F3.3 som største blender og ISO 64 eller 100 blir det da fort mørke bilder. Her må man velge. Lengre lukkertider gir selvfølgelig ennå større sjanse for bevegelsesuskarphet i bildene og skrur man opp ISO blir bildekvaliteten merkbart dårligere. Da gjenstår blitsen, men den er svak og kort rekkevidde.

Les også

Vi tester Canon Powershot S5 IS