OCZ SSD II mot WD Velociraptor

Silje Gomnæs

Publisert 6. juli 2008

Dagens harddisker har ikke spesielt mye til felles med de modellene som så dagens lys for 50 år siden. Men selv om utviklingen går fremover i en rasende fart, er det likevel de samme teknikkene som ligger til grunn for den enorme lagringskapasiteten som finnes i dagens datamaskiner. Det handler om magnetiske skiver og lesehoder, surrende motorer og bufferminne.

Samtidig som de mekaniske harddiskene får stadig høyere kapasitet, har en ny teknikk dukket opp på markedet: Solid State Drives, eller SSD-harddisker som de også kalles. Disse har lite til felles med de tradisjonelle harddiskene. Snurrende skiver er byttet ut med minnekretser som ikke har noen som helst bevegelige deler.

De to teknikkene har dog sine fordeler og ulemper. Vi skal se nærmere på to av de best presterende lagringsenhetene på markedet i dag, nemlig OCZ Solid State Drive II og Western Digital Velociraptor. Følg med når vi undersøker lagringsenheter for virkelige fartsgalinger.

Testen er skrevet av Andreas Dimestam fra Sweclockers.com. Som et ledd i et redaksjonelt samarbeid er den oversatt og tilrettelagt for Hardware.no.

OCZ Solid State Drive II er akkurat det navnet antyder, en lagringsenhet som i stedet for mekaniske lesearmer og snurrende skiver består av minnekretser. Spesifikasjonene avslører ikke mye mer enn kapasiteten og en nokså høy pris per gigabyte.

Harddisken leveres i en beskjeden pappeske. Produktet ligger godt beskyttet i en antistatpose og skumgummiinnpakning.

Selve lagringsenheten er desto mer eksklusivt utformet. En stor logotype avslører at det er snakk om en SSD-harddisk. Det ytre dekselet er laget av plast, men ser likevel ut som børstet aluminium.

Som spesifikasjonene avslører, er dette en 2,5-tommers enhet, som egentlig er tilpasset bærbare datamaskiner. Den fungerer imidlertid akkurat likedan i en stasjonær PC, selv om du må ha adapterskinner for å montere SSD-disken i en 3,5-tommers brønn.

Snur du på OCZs harddisk, ser du en enkel etikett sammen med tilkoblinger for SATA (3 Gb/s). Dette innebærer en maksimal teoretisk overføringshastighet på 300 MB i sekundet.

SSD-teknikken har en mengde fordeler fremfor de mer tradisjonelle mekaniske harddiskene. Ettersom det ikke finnes noen bevegelige deler, er enheten helt lydløs. I tillegg veier den betydelig mindre enn vanlige harddisker. Det finnes imidlertid ikke bare fordeler med den nye teknikken. Dette skal vi ta en nærmere titt på litt senere i testen.

Western Digital Velociraptor er arvtakeren til den gode gamle Raptor, som i sin tid var verdens raskeste harddisk for vanlige forbrukere. Akkurat som tidligere, snurrer også den nye disken 10 000 omdreininger i minuttet, noe som vil si 2800 rpm raskere enn mer "dagligdagse" modeller.

Spesifikasjonene avslører en harddisk med 16 MB bufferminne, som tilkobles via SATA (3 Gb/s). Western Digital angir en søketid på lave 4,2 millisekunder, noe som er uvanlig lavt for mekaniske harddisker.

Velociraptor har krympet til 2,5 tommer. Harddisken er montert i en egen ramme som både fungerer som en stor kjøleribbe og muliggjør montering i en tradisjonell harddiskbrønn. Tre hundre gigabyte koster nærmere 2000 kroner - mer enn dobbelt så dyrt per gigabyte som "vanlige" harddisker.

Den store kjøleribben ser ut til å holde den lille men raske Velociraptor kjølig, selv under tung arbeidsbelastning.

Etiketten avslører harddiskens spesifikasjoner.

En rask størrelsessammenlikning mellom de to testmodellene viser at dette egentlig er to veldig små harddisker. En 2,5-tommers enhet er ikke så mye større enn et kredittkort. SSD-harddisken er bare halvparten så tykk som Velociraptor, og da regner vi ikke med kjøleribba.

Så er tiden inne for å starte testingen. Til tross for samme hovedfunksjon, bygger begge lagringsenhetene på helt forskjellige teknikker. Spørsmålet er hvilken av dem som går seirende ut av kampen.

Systemet som brukes i testen er en ekstremt rask Intel Core 2 Quad sammen med et P35-basert hovedkort fra Asus. Datamaskinen er konfigurert til det nivå man kan forvente seg av et moderne datasystem.

Operativsystemet er Windows Vista SP1 sammen med tilhørende drivere. Den seneste servicepakken inneholder en god del fixer relatert til overføringshastighet og harddiskytelse.

Som referanse bruker vi Seagate 7200.11 500 GB. Modellen er utrustet med hele 32 MB bufferminne og snurrer i 7200 omdreininger i minuttet. Dette er en "dusiniharddisk" hvor god lagringsplass prioriteres høyere enn god ytelse.

Lagringsenhetene testes først og fremst ved hjelp av to nærmest standardiserte programmer, nemlig HD Tach og HD Tune. Med denne metoden er det enkelt å sammenlikne ytelse, selv når datakonfigurasjonene skiller seg fra hverandre mellom systemene.

I skrivetestene brukes flere ulike filstørrelser. Filene lages direkte på harddisken. Dermed unngår vi at kilden blir en flaskehals. Og nå; over til resultatene.

Først ut i testen er det etter hvert så klassiske statiske programmet HD Tach. Ved å bruke en standardisert matemetode er det mulig å gjøre en rettferdig bedømmelse tvers over hele registreret.

OCZ SSD II viser en flat kurve, noe som betyr én av følgende to saker: Enten er grensesnittet en flaskehals eller så har harddisken nådd sin ytelsestopp. Vi satser pengene våre på det sistnevnte.

Western Digitals rovdyr kan vise til en mer klassisk dalene kurve. Toppnoteringen er nære 130 MB i sekundet. Dette er ikke ille for en harddisk med et mekanisk handikapp!

Et sammendrag av den første runden viser at WD Velociraptor står igjen på topplasseringen. Referanseharddisken fra Seagate har ikke en sjanse når disken med ti tusen omdreininger og disken med kretser kjemper om toppen av ytelsestronen.

For mekaniske harddisker etyr søketid at lesearmen må finne riktige data på riktig plass på den roterende skiven. I SSD-harddiskenes tilfelle må data hentes fra en minnecelle, noe som er en betydelig mindre tidkrevende prosess. OCZ SSD vinner uten tvil over de mekaniske konkurrentene. Under ett millisekund er lykjapt når vi snakker om permanent lagring.

Velociraptoren presterer ikke dårlig, og sammenliknet med referanseharddisken er syv millisekunder et riktig så respektabelt resultat. Konkurransen er imidlertid for stor, og Solid State-teknikken får ha sitt paradenummer i fred.

HD Tune kan av en eller annen grunn vise bedre resultater enn HD Tach. Toppnoteringen for WD Velociraptor er rekordhøye 120 MB i sekundet, mens SSD-disken kretser stabilt rundt 90 MB i sekundet. Merk at den laveste målte hastigheten skiller seg tydelig fra modell til modell.

WD Velociraptor briljerer også når det gjelder skriving. OCZ SSD II er bare noen små sekunder etter, og til slutt kommer standardharddisken fra Seagate, som ikke har mye å stille opp med mot de to fartskongene.

Den aller siste testen inneholder et hundretalls filer i størrelsene 1-16 MB. På grunn av den overlegent lave søketiden slår SSD-harddisken motstanderne ned i støvlene, selv om Velociraptor kan vise til høyst respektable tall. Har vises SSD-teknikkens virkelige fordeler tydelig.

Testene viser det mange allerede vet, nemlig at de mekaniske harddiskene fortsatt holder stand når det gjelder ren overføringshastighet. Men snakker vi om søketider, har de gamle urtidsdyrene ikke en sjanse mot nye og raske SSD.

Ytelsesoppmerksomme brukere har lenge være klar over hvor viktig det er å utruste datasystemet med raske lagringsenheter. En kraftig prosessor og mye minne utgjør vitterlig de mest grunnleggende delene i en balansert konfigurasjon. Harddisken kommer imidlertid ikke langt etter. En firekjerners prosessor bruker mesteparten av tiden på venting på i/o.

Det er her raske lagringsenheter som OCZ SSD II og Western Digital Velociraptor kommer inn i bildet. De små modellene bygger på helt ulike teknikker, men har fortsatt den samme funksjonen: Å bistå med rask lagringskapasitet.

SSD-teknikken briljerer med fantastisk lave søketider, noe som fremfor alt merkes når mange små filer skal skrives eller leses. Dette skjer for eksempel når et program skal kjøres i gang. En annen viktig fordel er at SSD-harddisker er helt lydløse ettersom de ikke har noen bevegelige deler.

Å ta en avgjørelse er ikke enkelt, for ikke å snakke om umulig. Fordelene og ulempene ved respektive teknikker må veies opp imot brukerens behov og ressurser. SSD-harddisker er fortsatt betydelig dyrere per gigabyte enn de mekaniske. Men når prisene begynner å falle ser fremtiden veldig lys ut for de brikkebaserte lagringsenhetene.

• Ekstremt korte søketider
• Konstant overføringshastighet
• Helt lydløs
• Lett og liten

• Høy pris per gigabyte
• Knapt med lagringsplass
• Ingen medfølgende 3,5-tommers adapter

Velociraptor beviser at den mekaniske harddiskteknikken fortsatt står sterkt, selv når det kommer til ren ytelse. Fremfor alt handler det om høyere overføringshastigheter, men også om en betydelig lavere pris per gigabyte.

Western Digitals Velociraptor er, til tross for 10 000 omdreininger i minuttet, ikke spesielt høylytt bortsett fra en irriterende søkelyd. Harddisken holder seg dessuten veldig sval. Den høyeste målte temperaturen under våre tester er 39 grader.

• Høye overføringshastigheter
• Lavere pris per gigabyte

• Kan gi ifra seg irriterende lyder
• Betydelig dyrere enn 7200 rpm

Les også

Crucial M225 128 GB & 256 GB

Bærbare bryter TB-grensen i 2010

Nytt flaggskip fra WD

Krymper Raptor

SSD og batterilevetid

OCZ SATA SSD 64 GB