Toshiba Satellite X200
Introduksjon
Toshiba Satellite X200 var den første maskinen tilgjengelig på markedet med Nvidias 8700M-grafikk for bærbare. Her til lands er det ikke mange konkurrentene, utenom Dells XPS M1730 som kan skilte med to av de samme skjermkortene i SLI.
Maskinen er beregnet på spillerne og har et noe spesielt design. Lokket er blankt som vi har blitt vant til de siste årene, men her er det ikke sort eller hvitt det går i. Her er det et mønster med sort og mørkerødt som gir maskinen et tydelig særpreg. Når vi åpner maskinen ser vi den sedvanlige kombinasjonen av sølvgrått og svart som vi blant annet så i Toshiba Satellite U300 og Dells XPS M1330. Noe som setter preg på maskinen er de svært synlige høyttalerne som er plassert på oversiden av tastaturet. Faktisk finner vi hele fem høyttalere på denne maskinen, noe som er uvanlig.
Er X200 en god og spennende maskin for de som er ute etter en portabel spillmaskin?
I bruk
Maskinen gir fra seg en forholdsvis god kvalitetsfølelse. Skjermlokket er godt avstivet og det skal mye til for å fremtvinge variasjoner i skjermbildet ved trykk. Selve kabinettet er preget av plast og det er et par områder vi synes burde vært bedre avstivet, spesielt håndleddstøttene er det mulig å trykke ned noe. Tastaturet er fast i fisken på venstresiden, men gir en del etter fra midten og ut på høyresiden. Det er en merkbar klikkelyd på tastene. På grunn av størrelsen på maskinen har Toshiba funnet plass til et numerisk tastatur, noe mange setter pris på.
Musflaten ser nesten normal ut for det utrente øyet - som musflate fungerer den helt fint. Den er noe senket ned i kabinettet og overflaten har en annen tekstur enn resten av maskinen slik at man lett kjenner hvor man holder fingeren. Mustastene er gunstig plassert og er responsive. Klikkelyden fra musetastene er som lyden fra tastaturet noe høyere enn det vi er vant med.
Det som skiller musflaten fra alle andre er at den også fungerer som hurtigknapper. Et lett trykk oppe til høyre på musflaten får den til å lyse opp i den sedvanlige blåfargen som har blitt så populært. Her er det mulig å justere lydvolumet på samme måte som man scroller opp og ned på nettsider og dokumenter. Samt seks forskjellige hurtigknapper. Fiffig plassering, men vi må innrømme at vi ikke klarte å bli bestevenner i løpet av testperioden. Det var ikke rent sjeldent at vi var nødt til å trykke flere ganger øverst til høyre for å få den til å skjønne at vi ville ha frem hurtigknappfunksjonen.
Av andre hurtigknapper på maskinen er det mediestyring på oversiden av maskinen. Denne starter nettleser, medieprogramvare, samt de vanlige spill/pause/stopp og spol-tastene.
Fremme på maskinen under den opplyste Satellite-logoen finner vi bryteren for å aktivere eller deaktivere det trådløse nettverket.
Vår rundtur rundt maskinen begynner som vanlig på høyresiden. Vi oppdager et noe irriterende designelement med en gang. Hele fire av USB-kontaktene er plassert helt fremme på høyresiden slik at man lett får en god del USB-kabler i veien for en ekstern mus. Heldigvis er det et par andre USB-porter andre steder, men det kunne heller byttet plass. Rett bak USB-portene finner vi modemet. Videre bakover ser vi HD DVD-drevet. Under denne kan vi såvidt skimte en grill for vifteutblåsningen.
Baksiden er tom, faktisk helt tom. Grunnen til dette er todelt. Maskinens batteri er plassert i bakkant noe som vanskeliggjør plasseringen av porter der batteriet er. I tillegg er hengslet til skjermen laget sånn at skjermen går noe bak maskinen når man åpner den opp. Det ville gjort at eventuelle tilkoblingsporter på baksiden hadde stått i fare for å bli knekt av om det hadde vært noe koblet til dem.
På grunn av mangelen av porter på baksiden finner vi de fleste på venstresiden. Helt bakerst finner vi strømtilkoblingen. Strømadapteret er forøvrig på hele 180 Watt og er av identisk størrelse som HPs HDX9050 (20,1"). Det vil si at det er et veldig stort strømadapter som alene veier over en kg.
Rett foran strømkontakten finner vi en god gammel skjermutgang. Videre fremover ser vi nok en grill for vifteutblåsning. Så finner vi nettverkskontakten som er av gigabit-typen. De to siste USB-kontaktene, noe som gir en total på hele 6 USB-kontakter. Det neste vi ser er en S-Video-utgang og en HDMI-kontakt. Ovenfor HDMI-kontakten finner vi ExpressCard-slotten som takler både 34 og 54mm-kort. Sist (og minst) av tilkoblingsmuligheter på venstresiden er en liten FireWire-kontakt (1394a, 4 pins).
Fremsiden har også fått noen porter. Helt til venstre er bryteren for å aktivere/deaktivere det trådløse nettverket, øye for IR-fjernkontrollen og hele fire lydporter. Her er det lydutgang, mikrofoninngang, linjeinngang og hodetelefonutgang. Dessverre er det ingen lydutganger noen andre steder med unntak av lyden man kan få gjennom HDMI-utgangen. Ved siden av de fire lydportene finner vi et godt gammelt analogt hjul for å justere lydvolumet. Det aller siste på fremsiden er minnekortleseren som takler de vanligste standardene (MMC, MS, MS Pro, SD og xD).
På oversiden av skjermen har Toshiba funnet plass til et ganske normalt 1,3 megapixels webkamera og en enkel mikrofon.
Det er ingenting som kan minne om enkelt når vi skal snakke om høyttalerne på denne maskinen. Toshiba har i samarbeid med Harman/Kardon funnet plass til hele fem høyttalere. To til diskant, to til mellomtone og en basshøyttaler som er plassert under maskinen. Lyden er svært god og fyldig til å være i en bærbar maskin og står ikke noe tilbake på det vi hørte av HPs Altec Lansing høyttalere i HDX9050. Det er rett og slett imponerende hvor mye lyd og forholdsvis god lyd man klarer å få ut av disse små høyttalerne.
Den 17 tommer store skjermen har et kontrastbelegg og en oppløsning på 1680x1050 punkter (WSXGA+). Dette fungerer godt på en skjerm i denne størrelsen. Skjermpanelet kommer fra den anerkjente produsenten LG-Philips. Panelet holder grei kvalitet, men lysstyrken var overraskende lav i følge våre tester. Kontrasten var derimot god.
Støynivået på maskinen er noe variabelt. Den har to vifter med utblåsning på hver sin side. Til vanlig hører man ikke så mye til viftene, men man hører mer til de to harddiskene som finnes i maskinen. Overraskende nok er maskinen utstyrt med to forskjellige harddisker. Begge har samme rotasjonshastighet og kapasitet, men den ene harddisken kommer fra Hitachi, mens den andre kommer fra Toshiba.
Ytelse
Ytelse
Denne maskinen er utstyrt med en forholdsvis ordinær prosessor av typen Intel Core 2 Duo T7300 på 2 GHz. Utenom det er maskinen utstyrt med 2 GB internminne, to 160 GB harddisker, Intel Turbo Memory og ellers mye av det vi har blitt vant til. Det som er det uvanlige med maskinen er at den har et Geforce 8700M GT-skjermkort, som foreløpig er det kraftigste skjermkortet i Geforce 8M-serien.
Geforce 8700M GT har ingen problemer med å slå sin tregere bror (8600M GT i Asus Lamborghini VX2s). Den klarer også å slå ATIs foreløpige toppkort som HP har valgt i HDX9050.
At skjermkortet er raskere enn de andre maskinene i oversikten kan man lett se i spilltestene. Selv om Doom3 og FarCry ikke er de nyeste spillene kan vi også si at vi prøvde ut det nye og kommende Crysis. Det gikk an å spille det, men Crysis krever mye av maskinen og man kan ikke forvente å spille på de aller høyeste innstillingene og den samme oppløsningen som skjermen takler.
Satellite X200 drar ytterligere fra når vi øker kvaliteten og aktiverer AntiAliasing i forhold til HDX9050.
I FarCry ser vi den samme tendensen med at 8700M GT-brikken drar fra de andre mobile skjermkortene vi så langt har fått tak i.
Videoenkodingen går som forventet raskt. Intel har tre enda raskere prosessorer til bærbare som ville klart brasene enda bedre, som dere blant annet kan se med resultatene til Asus Lamborghini VX2s (T7500, 2,2 GHz). Den foreløpig raskeste prosessoren fra Intel for bærbare har en klokkehastighet på 2,8 GHz (X7900), denne prosessoren har et noe høyere strømforbruk enn T-modellene og finnes av den grunn bare i de største maskinene.
Flyttallsytelsen er også avhengig av prosessorytelsen, noe som gjør at resultatene i denne oversikten er sammenlignbare da de benytter seg av prosessorer i den samme familien fra Intel, dette med unntak av HP dv9380 som har en Core 2 Duo med lavere bussfrekvens og størrelsen på L2-cachen er halvvert.
Minneytelsen har blitt bedre med den siste generasjonen prosessorer og brikkesett fra Intel. De tre maskinene som benytter seg av "Santa Rosa" yter jevnt over en del bedre enn den forrige utgaven (dv9380).
Minneforsinkelsen har også blitt redusert, mye på grunn av en høyere bussfrekvens i Santa Rosa-plattformen.
Maskinen yter jevnt over bra. Ett resultat som virker merkelig er minneytelsen; som man kunne se i testene ovenfor er ikke minneytelsen på Toshiba-maskinen noe dårligere enn HP HDX9050 som ligger over.
Man kan ikke forvente timesvis med batterilevetid på en maskin i denne klassen. Våre tester viste at maskinen sluknet etter to timer og 40 minutter, noe som egentlig er bra. Ved DVD-titting holdt den 20 minutter kortere.
Konklusjon
Toshiba Satellite X200 er en spennende maskin for de som ønsker en rask bærbar og ikke har tenkt å flytte så mye på den. Størrelsen er langt mer håndterbar enn det vi så med HPs HDX9050, ytelsen er til og med bedre. Ytelsen er uten tvil god, men X200 møter sterk konkurranse fra andre maskiner i den samme størrelsen i tiden fremover. Vi tenker da spesielt på Dells XPS M1730 som kommer med to av de samme grafikkbrikkene i SLI, noe som bør gi XPS-maskinen et lite forsprang, dog også med et høyere strømforbruk.
Selve maskinen tilbyr gode multimediaegenskaper med HD DVD, HDMI, rask grafikk, stor skjerm og to harddisker som sørger for god lagringskapasitet.
Vi skulle gjerne ønsket en noe bedre skjerm, selv om kontrasten er god er lysstyrken på skjermen noe svakere enn vi hadde forventet av en maskin i denne klassen. HD DVD og avspillingen gikk strålende. Skjermkortet avlaster prosessoren noe slik at prosessorbruken ikke går i taket. HD DVD drevet takler også å brenne både enkeltlag og dobbeltlag.
Denne maskinen er en av få man får med Nvidia Geforce 8700M her til lands, foreløpig er det den "rimeligste" til den nette sum av 15 295 kr da vi skrev artikkelen. 8700M GT er i dag det raskeste skjermkortet som finnes til bærbare maskiner, og det takler et av de aller mest krevende spillene på markedet, Crysis, dog ikke på høyeste kvalitet og oppløsning.
+ Mange og gode tilkoblingsmuligheter
+ God lyd
+ Rask grafikk
- Skjermen kunne vært bedre
- Forholdsvis tykk
- Noe klønete plassering av porter (USB og lyd)
