Corsair TWINX1024-4000PRO

Tor Erik Linnerud

Publisert 27. september 2003

Corsair ligger ikke på latsiden for tiden, og lanserer minnemoduler på løpende bånd. TWINX1024-4000PRO retter seg mot Pentium 4-plattformen, der høy frekvens er viktigere enn lav latency. Modulene er spesifisert til 250 MHz DDR (DDR500) ved 3-4-4-8 (henholdsvis CAS, CAS-to-RAS, RAS Precharge og SDRAM Active to Precharge).

I jakten på stadig høyere ytelse har det blitt et skille mellom minne beregnet for AMD- og Intel-systemer. Pentium 4 er avhengig av ekstremt høy frekvens på minnet for å yte maksimalt. For å oppnå dette ofres responstiden - "latency" på minnet øker. TWINX1024-4000PRO tar for seg dette markedet, og markedsfører med skyhøy klokkefrekvens på bekostning av latency.

En minnemodul er ikke nødvendigvis bare en minnemodul. Ytelse er ikke lenger alt. Tendensen sees flere steder i "dataverdenen", der man legger vekt på stadig flere faktorer som design, kvalitet og brukervennlighet. I takt med tiden lanserer altså Corsair en modul med et utseende som skiller seg drastisk fra den forestillingen man normalt har av minnemoduler. Går det på bekostning av ytelsen?

Takk til Corsair som sendte oss TWINX1024-4000 til test.

Klikk for større bilder

TWINX1024-4000PRO er altså en videreutvilking av TWINX1024-4000, nå i versjon 1.2, fortsatt spesifisert for å operere på 500 "MHz". TWINX-modellene fra Corsair er testet og validert parvis, hvilket gir en ekstra sikkerhet ved bruk to minnemoduler, spesielt i oppsett med to kanaler. For en oppsumering av minnestandarer, frekvenser og båndbredde, ta en titt her.

Som vi ser av spesikasjonene er modulene nesten identiske med TWINX1024-4000 "på innsiden", men på utsiden har det foregått store forandringer. Modulene har fått påmontert massive heldekkende kjøleribber, og ser gedigne ut ved siden av en standard minnemodul.

David og Goliat, men det spørs om ikke Goliat
hadde vunnet denne kampen :)

Corsair skryter av øket overflate og en ny termisk festemetode mellom minnebrikker og varmespreder, som skal øke varmeavledningen. Vi synes allikevel at kjøleribben er litt for "vanlig", og skulle ønsket oss et enda større areal. Her ligger det selvsagt en begrensning i plassen man har til rådighet mellom to minnesokler.

Den mest spesielle egenskapen er at hver modul har fått en indikator som viser minneaktiviteten. Hver indikator består av 18 leds, i to rader av 9, i fargene grønn, orange og rød. Dette betyr selvsagt mye morro for oss datanerder. Vi merket oss at minneaktiviteten under POST (Power On-Self-Test) ofte resulterte i meget fascinerende mønstre på indikatorene. Nå venter vi bare på et program som gjør det mulig å kommunisere med led-lysene, kanskje basert på en avansert utgave av morse :).

Videosnutt
For å vise indikatorene "live" har vi utarbeidet en liten videosnutt (5,62 MB, AVI). For å spille den av kreves videokoden DivX 5.0 eller nyere.

Siden vi benytter nesten identisk samme testmetode som forrige gang nøyer vi oss med å henvise til denne beskrivelsen. Vi anbefaler alle som ikke har lest den før å ta en titt på den før de leser videre.

Den eneste forandringen siden forrige gang er at vi har oppdatert BIOS-en på IS7 til nyeste versjon, nemlig versjon 16. Dette muligjør FSB-frekvenser over 255 MHz, som var en begrensning i den forrige versjonen.

Dermed er vårt testsystem som følger:

• ABIT IS7 (Intel 865PE) med BIOS 16 (14.07.2003)
  
• Intel Pentium 4 3.0 GHz "ES"
  
• Windows XP Pro SP1.

Testsystemet klart til avgang

Nok prat for nå, la oss se hva disse minnemodulene virkelig er gode for. Først kommer resultatet med den timingen modulene selv oppgir de er gode for (by spd). Her benyttes en spenning på 2,6 volt. Deretter finner vi de beste innstilligene som er stabile. Da benytter vi alltid 2.8 volt spenning, som også er det maskimale for vårt testhovedkort.

Tallet for Memtest86 forteller hvor fort systemet klarer å flytte på generelle data, oppgitt i MB/s. De to forskjellige verdiene for Sisoft Sandra forteller (fortsatt i MB/s) hvor fort systemet klarer å flytte på henholdsvis heltall og flyttall (desimaltall).

Vi ser at 4000PRO i likhet med lillebroren klarer nesten full gass på denne frekvensen, nemlig 2-3-3-5. Dette er meget bra. Legg merke til den ikke ubetydelige forskjellen i minnebåndbreddene med de to forskjellige innstillingene. Corsair oppgir at de bruker en teknologi kalt "Plug-n-Frag" på disse brikkene, som visstnok skal bruke optimale innstillinger ved enhver hastighet. Det er derfor litt snodig at modulene holder seg til 3-4-4-7 når de kjøres "by spd".

Det viste seg at når "by spd" ble verdiene 3-4-4-7 benyttet uansett. Selv med FSB på 100 MHz kjørte minnet på 3-4-4-7. Vi synes lite om at Corsair skryter av en teknologi som overhodet ikke ser ut til å fungere, men tar forbehold om at dette kan ha vært en feil ved vårt eksemplar av modulene.

Frekvensen økes til 217 MHz. Igjen klarer modulene 2-3-3-5 uten problemer. Det er meget imponerende, men det samme klarte også non-pro utgaven som vi tidligere har testet.

Så er turen kommet til DDR466, som medfører en frekvens på 233 MHz DDR. Igjen er resultatet identisk med lillebroren, og vi må øke til 2,5-4-4-5 for å få systemet stabilt. Med økende frekvens og mindre forskjell i latency ser vi at forskjellen mellom de to innstillingene er visket helt ut i Memtest86, mens det fortsatt er en marginal forskjell i Sisoft Sandra.

Neste steg er den høyeste frekvensen modulene er spesifisert for, nemlig DDR500, altså 250 MHz DDR. Her ble resultatet dessverre en litt negativ opplevelse, for vi måtte opp på standardinnstillingen 3-4-4-7 for i det hele tatt å systemet til å starte. Dette er ikke et direkte dårlig resultat, men non-pro utgaven klarte på denne frekvensen fortsatt 2,5-4-4-5. Vi skyter inn at 2,5-4-4-5 kun gir en meget marginal, hvis noen, påvirkning av ytelsen ved DDR500-hastighet (250 MHz DDR).
Så kommer vi til det mest interessante punktet, nemlig hvilken frekvens modulene virkelig er gode for. Her ble vi igjen litt skuffet, for den høyeste stabile frekvensen vi oppnådde var 253 MHz (DDR506). Denne frekvensen ble stående som den høyeste, uansett hvilke triks vi prøvde på i BIOS. Med en FSB på 255 MHz ville ikke testsystemet så mye som starte.

254 MHz var stabilt nok til å komme seg inn i Windows.
Det er litt snodig at modulene presenterer seg som PC3700,
og ikke PC4000 som de er spesifisert som.

Ved kjøring på denne frekvensen la vi merke til at modulene ble meget varme, nesten så varme at det ble ubehagelig å ta på dem. Da slo det oss at de store vamesprderene kanskje trengte litt hjelp av noen vifter. Følgelig fant vi fram to stk. 8412N2GH, som til opplysning er de kraftigste 80 x 80mm viftene Papst har å by på (og følgelig de mest bråkete).

Litt luft har aldri skadet noen...

Kanskje ikke så veldig proft, men det virker.

Dette hjalp tilsynelatende noe, og systemet startet nå med en minnefrekvens på 259 MHz. Vi prøvde også 258, 257, 256 og 254, men dessverre, 253 MHz var fortsatt den høyeste stabile frekvensen.

Det å putte mer enn èn minnemodul i maskinen har alltid vært forbundet med en ekstra belastning for hovedkortet. Før i tiden var det å bruke flere minnemoduler i seg selv ofte forbundet med ustabilitet, og man måtte være nøye med å bruke minne av god kvalitet. Dette har i den senere tid blitt langt bedre, men det er fortsatt slik at jo flere minneslotter som er i bruk, desto større påkjenning for systemet. På toppen av dette kommer altså bruken av doble minnekanaler, som medfører enda større krav til minnet som benyttes.

Etter å ha tatt ut én minnemodul, startet boksen glatt med en minnefrekvens på 280 MHz. Den høyeste stabile freveksen med èn brikke viste seg å være 268 MHz.

For mer informasjon om temaet henviser vi denne FAQ-en hos Corsair. Selv om den ikke dreier seg spesifikt om disse minnebrikkene, er det mye lærerik lesing der.

4000PRO-modulene fra Corsair skuffer dessverre litt hva ytelsen angår. De forbedrede varmesprederne resulterer dessverre ikke i noen større potensiale enn det TWINX1024-4000 hadde å by på. Allikevel: 253 MHz er et meget bra resultat, spesielt når vi bare benyttet 2,8 volts spenning. Selv om modulene klarte noen få MHz mindre enn TWINX1024-4000, legger vi ikke noe vekt på det. Til det er variasjonene for små, og det kan ofte være mindre forskjeller fra modul til modul.

Ellers synes vi indikatorene på modulene var et morsomt initiativ fra Corsair. Nå er det opp til den enkelte hvorvidt de vil la utseendet på en minnemodul avgjøre et kjøp. Men, om man først skal ut med rundt 3500 kroner for minne til maskinen sin, så betaler man fort 200 ekstra for å få noe av det feteste som finnes av minne akkurat nå.

Vi gjør også oppmerksom på at det finnes enda raskere moduler på markedet. For noen er det ikke nok med 250 MHz minnefrekvens. Overklokkere av den etterhvert mye omtalte Pentium 4C 2,4 GHz vil gjerne enda høyere, da det har vist seg at prosessoren klarer frekvenser opp mot 3,5 GHz. Vi nevner her GeIL DDR533 som er spesifisert til DDR533-hastighet (266 MHz DDR), og det skulle ikke være lenge før vi også ser moduler godkjent for DDR566-hastighet.

Som den observante leser sikkert har fått med seg, har vi nå valgt å slutte å dele ut terningkast til produkter. Istedenfor prøver vi å gi en anbefaling omkring hvem produktet kan passe for. Vi oppfordrer samtidig leseren til selv å gjøre seg opp en mening om hvorvidt produktet kan passe for deg. Les gjennom hele testen, inkludert + og - punktene og vurdér selv.

Les også

Corsair lanserer Athlon 64-minne

Nye minnemoduler fra OCZ

Nye PC3500 minnemoduler fra OCZ

JEDEC klargjør DDR2

Kingmax med nye DDR433 minnemoduler

Corsair lanserer XMS ProSeries

Ny DDR2-modul godkjent

Corsair tviler på Athlon64