Intel Pentium 4 3,2 GHz EE

Tor Erik Linnerud

Publisert 22. desember 2003

Da AMD lanserte sine Athlon 64- og Athlon 64 FX-prosessorer var ikke Intel sen med å svare på tiltale. Selskapet overrasket alle, inkludert OEM-produsentene, med å introdusere en monsterprosessor for forbrukermarkedet med 2 MB L3-cache.

Mens AMD sine Athlon 64-prosessorer nå har vært tilgengelige i en lengre periode, har Intel sitt "trumfkort" latt vente på seg. Det er per dags dato enda ikke mulig å kjøpe en Pentium 4 3,2 GHz EE-prosessor. Ryktene vil ha det til at denne forsinkelsen skyldes at prosessoren er så dyr å produsere at Intel helst ikke vil selge den. Dermed er det mye som tyder på at annonseringen av denne prosessoren kun ble gjort med ett formål for øyet: Å ta fokus vekk fra AMD sin lansering av Athlon 64/Athlon 64 FX. Likevel er det med stor spenning vi spør: Hvordan står det til med ytelsen til Pentium 4 3,2 GHz Extreme Edition?

Vi takker Intel for lånet av prosessoren!

• Kjernefrekvens: 3,2 GHz
• Sokkel: 478 pin PPGA
• FSB-frekvens: 200 MHz, effektivt 800 MHz QDR
• Maks effektforbruk: 109W
• Typisk effektforbruk: 92,1W
• Høyeste anbefalte temperatur: 70°C
• L2-cache størrelse: 512 kB
• L2-cache frekvens: 3,2 GHz
• L3-cache størrelse: 2048 kB
• L3-cache frekvens: 3,2 GHz
• Produksjonsprosses: 0,13 mikrometer
• Buss/kjerne ratio (multiplikator): 16

Mer informasjon finnes hos Intel.

Pentium 4 3,2 GHz til venstre, P4 3,2 GHz EE til høyre

Pentium 4 3,2 GHz EE er selvfølgelig utstyrt med Hyper-Threading. [Forklaring av Hyper-Threading]. Den "eneste" forskjellen på EE og en "vanlig" Pentium 4-prosessor, er at EE har fått tilført to megabyte L3-cache. Til sammenlingen har en vanlig Pentium-prosessor ingen L3-cache i det hele tatt. [Forklaring av cache]. Hovedgrunnen til at "vanlige" prosessorer normalt sett ikke er utstyrt med L3-cache, er at cache i denne størrelsesordenen er meget kostbart. Til samme pris som den ekstra L3-cachen får man i dag en relativt grei PC med skjerm!

Den ekstra L3-cachen forbruker typisk 12 watt og øker størrelsen på kjernen fra 131 mm2 til 237 mm2. Antall transistorer er på sin side over tredoblet, fra fra 55 til 190 millioner!

På grunn av varmesprederen er det, foruten merkingen, kun synlige forskjeller på baksiden. Vi finner flere kondensatorer (de små brune firkantene), fordi ekstra cache setter større krav til en stabil strømtilførsel.

Hvorvidt man vil kalle kjernen for "Northwood" (P4) med ekstra L3 cache, eller for Gallatin (Xeon) med 800FSB buss er et åpent spørsmål. Det mest korrekte er trolig det siste. Prosessoren måtte uansett få prøve seg på litt overklokking.

Det er ikke hver dag vi får utdelt et leketøy i denne prisklassen og litt overklokking måtte selvsagt prøves ut. Det ble ikke levert noen kjøler med prosessoren, så fant frem en som orginalt ble levert sammen med en P4 3,0 GHz. Den er noe herk å montere, men har en meget bra kjøleevne.

Vi gjentar vårt forbehold om at ES-prosessorer ikke nødvendigvis oppfører seg 100% som de man får kjøpt over disk eller nett. De har som regel ulåst multiplikator og kan ha andre mindre forskjeller. Det kan også forekomme variasjoner fra prosessor til prosessor når det gjelder overklokkingsegenskaper.

For å være sikker på at at vi ikke skulle ødelegge noe, holdt vi oss til standard spenning. Prosessoren startet greit opp på 3,4 GHz. 3,6 GHz, 3,7 GHz, 3,8 GHz (!) gikk også greit for seg. Først ved 3,9 GHz ville ikke systemet starte opp. 3744 MHz var relativt stabilt, men 230 x 16 = 3680 MHz ble høyeste stabile frekvens.

I prosent betyr dette en overklokking på 15%, som må sies å være et godkjent resultat til å være en toppmodell. Med bruk av høyere kjernespenning og/eller bedre kjøling kan det tenkes at vi ville nådd enda høyere frekvenser.

Vi gjør oppmerksom på at overklokking gjøres på eget ansvar. Hardware.no tar ikke ansvar for eventuelle ødelagte komponenter og bortfall av garanti som følge av overklokking. For mer informasjon om overklokking, besøk vår søsterside Overklokking.no.

Alle Intel sine prosessorer er testet på ABIT sitt IS7-kort. Selv om dette kortet baserer seg på det billigere "Springdale"-brikkesettet, er det utstyrt med uoffisiell PAT-støtte og ytelsen er på linje med de beste kortene i klassen.

Som vanlig benytter vi Corsair TWINX 512-3200LL minnemoduler. Minnet kjører på 2-3-2-5, (henholdsvis CAS, CAS-to-RAS, RAS Precharge og SDRAM Active to Precharge) med Game Accelerator satt til F1. (raskest).

Noe snodig får Extreme Edition et dårligere resultat enn standard P4 på en av del-testene i Sciencemark. Dette skyldes antageligvis unøyaktigheter i testprogrammet, da vi ofte opplever at dette programmet rapporterer noe avvikende verdier. Ellers noterer vi at den ekstra L3-cachen i liten grad hjelper til med å innhente forspranget AMD sine 64-bits prosessorer har i denne testen.

L3-cache er ikke en faktor for rå båndbredde mellom prosessor og minne, hvilket kommer tydelig frem i denne testen.

Som vanlig er Pentium 4-prosessorene overlegne i SiSoft Sandra, hovedsaklig fordi programmet gjør nytte av SSE2 og Hyper-Threading. Det sier lite om ytelsen i ekte applikasjoner, men er en pekepinn på hvilken ytelse Pentium 4 prosessorene har - når de får servert godt optimalisert kode.

I denne testen, som simulerer vanlige kontorprogrammer, har P4 som vanlig problemer, grunnet vanskeligheter med "forgrening". I lette applikasjoner som kontorprogrammer, er det meget vanskelig å gjette hvilke data som er på vei, og da sliter arkitekturen til Pentium 4. Den ekstra L3-cachen hjelper litt, men forskjellen med og uten L3-cache er ikke på noen måte voldsom.

I disse syntetiske testene så vi at den ekstra L3-cachen ga relativt liten utteling. Hva da med de mer virkelighetsnære testene?

Intel markedsfører P4 Extreme Edition som en prosessor for "gamere" (Gamere med ekstremt god råd? red. anm.). Hvorvidt forskjellen ned til vanlig P4 kan regnes å være spesielt stor i denne testen forblir et diskusjonstema, men vi noterer at prosessoren nesten klarer å ta igjen hele forspranget til Athlon FX-51 i 3Dmark2001SE og plasserer seg en hårsbredd bak.

Hvorvidt man plasserer Pentium 4 EE eller Athlon 64 FX-51 på toppen av denne testen er avhengig av hvilke tester man vektlegger. Vi merker oss en liten fremgang over P4 3,2 GHz og utroper EE til vinner (husk at Pentium sitt Raytracing "SMP" resultat bør sammenlignes med Athlon sitt Raytracing "single" resultat, da det er disse ytelsene som vil forekomme i praksis).

I denne testen kommer Pentium 4 klart best ut, men ekstra L3-cache spiller igjen liten forskjell fra eller til.

Kribibech er test som i stor grad klarer å dra nytte av SSE2 (selv om AMD sine 64-bits prosessorer også støtter SSE2 drar Pentium 4-prosessorene større nytte av SSE2 optimaliserte programmer), og vi ser at den ekstra L3-cachen gir en pen ytelsesøkning, spesielt i "Office"-testen hvor Extreme Edition virkelig drar ifra.

Når man ikke nyttegjør seg av SSE2 yter P4 dårlig på tallknusingsoppgaver og større cache gjør her lite fra eller til.

I de tyngre og mer forutsigbare applikasjonene storkoser Pentium 4-arkitekturen seg, og ekstra L3-cache gir den lille dytten som skal til for å havne på nøyaktig ett minutt.

Med Extreme Edition tar Intel tilbake tronen i denne prestisjefulle testen, dog med knappest mulig margin. Vi ser at skjermkortet begynner å få noe innvirkning på resultatet i 1024x768 32-bit.

Igjen meget jevne resultater, skjermkortet er den begrensende faktoren, spesielt i 1024 x 768 x 32. L3-cachen gir en merkbar ytelsesøkning, men ikke helt nok til å ta igjen Athlon 64 FX-51.

I Unreal Tournament kommer Athlon 64 FX klart best ut, med unntak av "Inferno"-brettet, hvor Intel-prosessorene har et overtak. Ellers ser vi en forholdsvis betydelig ytelsesøkning for P4 3,2 EE over "standard"-modellen på samme klokkefrekvens.

Her har vi plassert de fleste av testene på èn plansje for å få en bedre oversikt. I tester med flere resultater presenteres gjennomsnittet - med mindre annet er spesifisert. Legg merke til at verdiene på x-aksen varierer fra graf til graf.

I forhold til Athlon 64 3200+ ser vi at P4 3,2EE vinner 13 av 16 tester, men legg merke til at det er svært jevnt mellom disse i "virkelige situasjoner" (f.eks. spill).

Om vi sammenligner med Athlon 64 FX-51, ser vi at P4 3,2EE tar teten i 7 av 17 tester. I en av testene er det helt dødt løp, mens AMD-prosessoren kommer seirende ut av 8 av testene. Legg merke til at de tre testene hvor P4 EE gjør det spesielt godt, ikke er "virkelige" programmer, men enten syntetiske (SiSoft Sandra) eller applikasjonsbaserte (Cinebench 2003, Kribibench) tester. Det samme kan for så vidt også sies om Athlon 64 FX-51, som kommer aller best ut av Sciencemark-testene og CPUmark.

Med sin Extreme Edition kan Intel igjen konkurrere om tittelen "raskeste desktop-prosessor", selv om den nok totalt sett må se seg slått av Athlon 64 FX-51. Spørsmålet er om ikke hele konkurransen begynner å bli noe surrealistisk, da priser og tilgang gjør prosessoren uaktuell for de aller, aller fleste, selv i entusiastmarkedet. I skrivende stund er det heller ikke mulig å få tak i en P4 Extreme Edition her til lands, til tross for at det er flere måneder siden prosessoren ble annonsert. Det er grunn til å tro at Intel egentlig ikke ønsker å selge noen eksemplarer av denne prosessoren, men at formålet med den hovedsakelig var å ta fokus vekk fra AMD sin Athlon 64-lansering.

Extreme Edition markedsføres som en prosessor for "gamere" (gamere med ekstremt god råd? red. anm.). Som vi ser av testene er det først og fremst i spill hvor den ekstra L3-cachen er med på å minske fordelen Athlon 64-prosessorene har av den integrerte minnekontrolleren. Intel holder med andre ord hva de lover her. Den andre typen programmer som vil nyttegjøre seg av den ekstra L3-cachen er naturlig nok den type programmer slik cache normalt har vært tiltenkt - serverapplikasjoner. Og ser man prosessoren som et alternativ til de langt dyrere Xeon-prosessorene, som med 2 MB L3-cache koster rundt 30 000, er selvfølgelig ikke prislappen så ille lenger.

Prosessoren har den åpenbare fordel at den er kompatibel med eksisterende Socket 478-kort (med støtte for 800FSB), med andre ord slipper man utgifter til nytt hovedkort og minne. Allikevel er nok dette først og fremst en prosessor for de med meget spesielle behov, eventuelt for de spesielt interesserte. Som vanlig er det slik at jo nærmere man kommer ytelsestoppen, jo mer koster hver ekstra lille prosent ytelse. Denne prosessoren er som sådan et kroneksempel på dette. Så gjenstår det bare å se når den kommer i salg her til lands...

Les også

Intel bekrefter x86-64, konkurrent til AMD64

P4 Extreme Edition tar pause på 3,4 GHz

Ny lansering av P4 Extreme Edition i 2004

P4 3,2 GHz Extreme Edition nesten tilgjengelig?

Oppgradere til P4 3,2 GHz Extreme Edition?

Pentium 4 Extreme Edition avduket