Asus A6K: Turion inside
Introduksjon
Klikk for større bilde
AMD lanserte Turion-prosessoren tidligere i år for å konkurrere med Centrino-plattformen til Intel. I motsetning til Intel har AMD bare en prosessor og ikke brikkesett eller trådløst nettverk. Prosessoren er i all hovedsak en Athlon 64-prosessor, bare med mindre strømforbruk og støtte for større reduksjon i klokkefrekvensen for å redusere strømforbruket ytterligere. MT-serien har et maks strømforbruk på 25 Watt, mens ML-serien ligger på 35 Watt.
Asus A6K som vi har testet denne gangen har en Turion MT-30, som vil si 1,6 GHz og maks 25 Watt effektforbruk. I tillegg til dette er det et brikkesett fra SIS, og grafikkløsning fra Nvidia i form av Geforce Go 6200. Klarer Turion å ta opp kampen med Pentium M-prosessoren i Centrino-pakken, eller blir den levende i skyggen av Pentium M?
Takk til Asus for utlån av maskinen.
Spesifikasjoner
- Prosessor: AMD Turion64 MT-30, 1,6 GHz
- Brikkesett: SIS 756M+964L
- Minne: 512 MB PC2700
- Harddisk: Fujitsu MHV2100AT (100 GB 4200 RPM)
- Grafikkontroller: Nvidia Geforce Go 6200 64 MB (256 MB med Turbocache
- Skjerm: 15,4" WXGA (1280X800)
- Batteri: 69000 mWh
- Nettverk: 10/100 Mbps Realtek 8139 og Asus WL-120G (Broadcom 802.11b/g
- Lydbrikke: Realtek 220
- Tilkoblingsmuligheter: 4x USB 2.0, FireWire (4 pins 1394a), PCCard, SD-, MMC- og MS (med Pro)-minnekortleser, D-SUB (VGA-tilkobling), S-video-utgang (med overgang til composite), hodetelefonutgang, mikrofoninngang, linjeinngang, hull for Kensingtonlås, Infrarød og parallellport
- Optisk enhet: CD-R/CD-RW/DVD+RW/DVD-RW/DVD-leser (Matshita UJ-840D)
- Dimensjoner: 35,4 x 28,4 x 3,5 cm
- Vekt: 2,85 kg
- Veil. pris: Ukjent, antagelig rundt 10-12 000.
Asus har som vanlig to års garanti, som kan utvides til tre år ved kjøp av en ekstra garantipakke. Optisk mus, bæreveske og noe programvare følger med (brenneprogramvare, DVD-avspillingsprogramvare og videoredigering).
A6K med SonyEricsson T630 og Logitech DiNovo MediaPad
Testoppsett
| BIOS-versjon | 03/30/05 |
|---|---|
| Operativsystem | Windows XP Professional Service Pack 2 |
| Grafikkoppløsning / Farge | 1280X800, 32-bit fargedybde |
| Grafikkdriver | 6.14.10.7250 - Detonator 72.50 |
| Lyddriver | Realtek 5.10.0.5780 |
| Brikkesettdriver | Standard windowsdrivere |
| Skjermtype / Oppfriskning | Plug and Play @ 60 Hz |
| Strømstyringsmodus for BAPCo MobileMark 2002 | Portable/laptop |
I bruk
Asus A6K er en solid maskin som bygger videre på designen og kvaliteten til A-serien til Asus. Her er det for det meste en design med rette flater og tydlige overganger. Maskinen virker tynnere enn den er da selve kabinettet skråner inn mot bunnen av maskinen. Byggekvaliteten er god, og maskinen virker svært solid. Man må trykke svært hardt på skjermlokket for å få frem variasjoner i skjermbildet.
Klikk for større bilde
Tastaturet er over middels godt avstivet, og er behagelig å bruke. Vi stusser likevel over valget Asus har gjort med å gjøre f-tastene mindre enn de andre tastene.
Pekeflaten er svært god. I stedet for å ha pekeflaten i ett med resten av kabinettet har Asus senket denne noe ned i kabinettet slik at det blir en tydelig kant. Det er et lite dedikert område til vertikal scrolling som fungerer godt. Flaten er også i bredformatet slik at det passer til bredformatskjermen. Musknappene er i den vante Asus-stilen vi har sett tidligere dette året. Det vil si gode metalliske knapper med ekstremt god følsomhet og lavt støynivå på klikkelyden.
Klikk for større bilde
Høyresiden inneholder i vanlig Asus-stil mange porter. Heldigvis er det noe mer begrenset i A6K, enn andre modeller vi har sett fra Asus dette året. Det er ingen porter helt fremme på denne siden. Den første porten vi finner er PCMCIA-slotten, over denne er minnekortleseren som takler SD, MMC og MS (med Pro). Kabinettet har også et lite innhakk til minnekortleseren, noe som gjør det veldig enkelt å ta minnekort inn og ut. Lengre bak på høyresiden finner vi den infrarøde porten, FireWire (1394a 4-pin), hodesettutgang (med SPDIF), mikrofoninngang, og noe overraskende en linjeinngang. I tillegg finner vi S-Video-utgangen (med overgang til Composite), nettverk og modem.
Klikk for større bilde
Baksiden har noen porter. Her finner vi de fire USB 2.0-portene, en parallellport og skjermutgang (D-SUB). I tillegg er tilkobling til strøm, vifteuttaket og hull for kensgington-låsen bak på maskinen.
Klikk for større bilde
Venstresiden er tilnærmet tom for tilkoblingsmuligheter. Kun den optiske-enheten har funnet veien hit. Den optiske-stasjonen i testmaskinen er av typen Matshita UJ-840D. Denne støtter brenning av både DVD+RW og DVD-RW, og i tillegg støtter den brenning av DVD+R i Dual Layer og lesing av DVD-RAM.
Siden de fleste av oss er høyrehendte, og mange av de venstrehendte benytter høyrehånden til musbruk (inkludert undertegnede) synes vi det hadde vært bedre å byttet om høyre- og venstresiden med tanke på portplasseringen.
Klikk for større bilde
Fremsiden av maskinen er også fri for tilkoblingsmuligheter. De to høyttalerene sitter skrått på undersiden av fremsiden. I tillegg til dette er det enkelte medieknapper og noen aktivitetslys. Medieknappene kan brukes både i Windows og til å spille av musikk uten å starte opp operativsystemet.
Diodelysene på fremsiden er i tre forskjellige farger: grønt, oransj og blått, og viser følgende status: Om enheten er påskrudd, batterilading, ny e-post og trådløs tilkobling. Disse lysene er også synlige når skjermen er lukket.
På bildet ovenfor ser vi også de to skjermlåsene som er plassert på hver sin side av forsiden på skjermlokket. Man må derfor bruke begge hendene for å åpne opp maskinen ved å dra begge hengslefestene til hver sin side. Denne løsningen er langt fra optimal, men fungerer likevel greit.
Klikk for større bilde
Over tastaturet er det noen flere hurtigknapper. Den ene er til Power4Gear som er strømstyringsprogrammet til Asus. De øvrige knappene er for å starte epostprogrammet etter ditt ønske, nettleser og aktivere/deaktivere pekeflaten. Den siste knappen over tastaturet er av/på-knappen. Mellom tastaturet og hurtigknappene er de siste fire aktivitetslysene. Disse lysene viser harddiskaktivitet, og lock-funksjonene.
Maskinens støynivå kan karakteriseres som irriterende. En konstant forandring i viftehastighet er plagsomt, spesielt når maskinen klarer å endre hastigheten opp til flere ganger i løpet av ti sekunder. Ved vanlig bruk går viften på 2100 RPM, og høres forholdsvis godt. Viften starter raskt og går det meste av tiden, ved hardere bruk varerer viften mellom det lave nivået og det høyeste trinnet. Da høres viften enda bedre, men det er likevel et godt stykke igjen til de maskinene vi så for et års tid siden med skrivebordsprosessorer.
De to innebygde høyttalerene er midt på treet. Det er dog noe uvant å ha høyttalerene plassert på undersiden av maskinen. Det vil dermed være langt tydligere lyd når du har maskinen plassert på et skrivebord enn når du har den i fanget.
Skjermen er ikke så imponerende. Alle fargene er påvirket av det konstante rødskjæret man ser tydlig ved hvite skjermbilder. Fargene er ellers greie, men noe blasse. Innsnsvinkelen er ikke imponerende, og fargene forvrenges raskt. Lysstyrken og kontrasten er midt på treet. Det er også noe lekkasje i baklyset ut mot kantene på skjermen, men det er likevel ikke mer enn det vi har sett på mange andre maskiner dette året.
Varmeutviklingen er moderat. Håndleddsområdene holder seg konstant kjølig, mens tastaturet er jevnt over lunkent. Høyresiden får varmen fra harddisken, den midtre delen fra minnet og venstresiden får fra skjermkortet og prosessoren. Luftinntakene på maskinen er utelukkende plassert på undersiden, noe som gjør det ugunstig å plassere maskinen på fanget eller over en myk overflate. Utluftingen er bak på maskinen noe som er en god plassering.
Asus har foreløpig ikke lagt ut 64-bits drivere til maskinen, men det er mulig å finne mange av driverene hos produsentene av de forskjellige komponentene. Vi brukte Windows XP 64-bit i perioder av testingen, og testet med de programmene vi bruker som finnes i 64-bits-utgaver.
Ytelse
Vi var svært spente på ytelsen til både Turion-prosessoren og GeForce Go 6200-grafikken. Klarer disse komponentene å yte opp mot Pentium M, og de kraftigste grafikkløsningene i forrige generasjon bærbare?
Vi begynner testene med 3Dmark03. Her ser vi at grafikkytelsen legger seg noe bak Mobility Radeon 9700 og X600. Likevel er dette et godt resultat for en lavt priset grafikkløsning som bare har 64 MB dedikert minne. De resterende 192 MB med minne blir tatt fra systemminnet.
I denne testen får vi et noe bedre resultat med GeForce Go 6200 enn Mobility Radeon X600. Storebroren GeForce Go 6600 får et resultat på omtrent det dobbelte.
A6K klarer naturligvis ikke å hamle opp med de langt kraftigere grafikkløsningene Mobility Radeon X700 og GeForce Go 6600. Likevel er resultatet såvidt bedre enn en Tundra 1557 med Mobility Radeon 9700, og 1,5 GHz Pentium M Dothan. Det vil med andre ord gå fint å spille de nyeste og krevende spillene på lavere oppløsning.
Vi ser det samme i Far Cry-testen. Men i forhold til de andre maskinene ser vi at skjermkortet når veggen langt tidligere enn med de andre maskinene hvor prosessoren er flaskehalsen i de lavere oppløsningene. Det vil ikke være noe problem å spille Far Cry med normale kvalitetsinstillinger.
Av en eller annen grunn lot ikke Windows XP 64-bit installere 64-bit-utgaven av Far Cry. Men resultater vist på andre nettsteder viser en liten økning i ytelsen. Det som derimot er den største forbedringen i 64-bit-utgaven er grafikken.
Asus A6K legger seg noe bak de andre maskinene i denne oversikten. Det er dog svært lite som skiller A6K fra Cinet- og Acer-maskinene med 1,6 GHz Pentium M-prosessor. Asus V6V og PS Data Tundra 1559X har en kraftigere Pentium M-prosessor, men det er enda mindre som skiller Asus A6K fra disse.
Turion-prosessoren har andre egenskaper enn Pentium M, så vi ser litt andre resultater her. MPEG1-kodingen går noe tregere enn Pentium M på den samme klokkefrekvens. Det samme kan sies om Xvid og DivX. Det er liten forskjell mellom Pentium M 1,6 GHz og Turion MT-30 1,6 GHz, men Pentium M-prosessoren er hakket hvassere. Multimedieprogrammer som kan utnytte SSE3 vil gi andre resultater. Selv om SSE3 opprinnelig ble utviklet av Intel, er det AMD Turion som støtter det, og ikke Pentium M.
Minneytelsen ligger noe bak de nyeste Centrino-maskinene. Minnebåndbredden er på rett over 2000 MB/, dette resultatet kan bedres ved bruk av PC-3200-minne. L2-cache-båndbredden er også lavere enn Pentium M på den samme klokkefrekvensen.
De av dere som har fulgt med på våre tester av prosessorer for stasjonære vet at AMD Athlon 64 har en innebygd minnekontroller i prosessoren som gir en svært lav forsinkelse til minnet. Siden Turion-prosessoren egentlig er en Athlon 64-prosessor ser vi det samme her. Legg spesielt merke til forsinkelsen på de største minne-bolkene. På de laveste minne-bolkene er faktisk Pentium M såvidt raskere.
Turion-prosessoren slår Pentium M på samme klokkefrekvens i Mol Dyn-testen. Det samme kan vi se i Primordia-testen. Disse resultatene er ikke overraskende, da Athlon 64 har vist seg å være rask på flyttallsoperasjoner.
64-bit-ytelsen på både Mol Dyn og Primordia viser hva 64-bit-prosessorer er gode for. I Mol Dyn mer enn halveres tiden, til svært lave 50 sekunder. Dette er langt bedre enn 2,13 GHz Pentium M. Primordia resultatene bedres noe, og havner på 522 sekunder.
Også her legger Asus A6K seg noe bak Centrino-konkurentene. Både på prosessorytelse og minneytelse legger den seg bak konkurrentene. Grafikkytelsen er naturlig nok også lavere enn noen av maskinene på grunn av svakere skjermkort.
Batterilevetiden er mildt sagt skuffende. Under to og en halv time med et batteri på 69 000 mWh er langt lavere enn forventet. Iløpet av testingen har vi vært i kontakt med både Asus og AMD angående dette problemet. Vi fikk utlevert nye drivere og et program for å kvalifisere maskinen som et Turion-system. Kvalifiseringsprogrammet vi mottok klarte 12 av de 13 testene. Den testen som A6K ikke klarte var 800 MHz P-State. Både C1, C2 og C3 blir gjenkjent og fungerer fungerer som de skal. C1, C2 og C3 er de tre frekvensene prosessoren kan operere på for å spare strøm ved lav prosessorbruk.
Oppladningstiden på 144 minutter er over gjennomsnittet, men likevel tar det lengre tid å lade opp maskinen enn det det tar å lade den ut.
Konklusjon
Etter å ha kjørt igjennom vår vanlige liste av testprogrammer sitter vi igjen med litt blandede følelser. Flyttallstestene i Sciencemark viser AMDs styrke. Her yter nemlig Turion-prosessoren på 1,6 GHz bedre enn tilsvarende klokkede Pentium M-prosessorer. I Windows XP 64-bit ble resultatene enda bedre i Sciencemark. Mol Dyn-testresultatene mer enn halvveres, og vi oppnår et resultat langt lavere enn noen andre bærbare maskiner vi har testet.
I de øvrige ytelsestestene legger Turion-prosessoren seg litt bak Pentium M-prosessoren med tilsvarende klokkefrekvens. Den gjennomsnittlige ytelsen er likevel god, og bør tilfredsstille de fleste.
Den største svakheten med denne maskinen er likevel batterilevetiden. Under to og en halv time er rett og slett for svakt for en maskin i denne klassen. Om det er prosessoren, brikkesettet eller strømsparingsmulighetene som har skylden vites ikke, og vi ønsker ikke å spekulere i dette før vi har testet flere Turion-maskiner.
Asus A6K er en solid maskin med mange gode egenskaper. Det innebygde webkameraet kan være et nyttig verktøy (eller skal vi si leketøy?) sammen med den innebygde mikrofonen. Tilkoblingsmulighetene er gode, og det er bare Bluetooth, DVI og Expresscard som mangler.
Skjermen på testeksemplaret er ikke imponerende, men den er heller ikke av den reflektive typen som maskinen vil bli solgt med her i landet. Støynivået er på sin side svært varierende. Under vanlig bruk hører man viften greit, og den øker tempoet under hard bruk. Dessverre varierer hastigheten på viften svært ofte, noe som er langt mer irriterende enn jevn viftesus.
+ Solid konstruksjon
+ Gode tilkoblingsmuligheter
+ Innebygget webkamera
- Svak batterilevetid
- Irriterende viftestøy
- Savner Expresscard, Bluetooth og DVI
- Svak skjerm