GeForce FX 5900 roundup

Håvard Røste

Publisert 10. oktober 2003

Sjelden har vi sett så hete diskusjoner omkring grafikkbrikker og skjermkort som vi har gjort de siste par-tre månedene. Det hele startet med at Futuremark beskyldte NVIDIA for å jukse i den anerkjente 3DMark03-testen. Kort tid etter ble NVIDIA tatt inn igjen i varmen, men resultatet var svekket tillit til begge partner. Kan man virkelig stole på den type syntetiske tester når grafikkbrikkeprodusentene "jukser" for å oppnå bedre ytelse? Som en tommelfingerregel bør man ikke utelukkende stole på slike tester. Minst like viktig, om ikke viktigere, er ytelsen i virkelige spill. Men også her kan grafikkbrikkeprodusentene jukse, ved å introdusere optimaliseringer rettet direkte mot benchmark-sekvenser i spill. Optimaliseringer som ikke nødvendigvis kommer spillere til gode i virkelige spillsituasjoner.

Ikke nok med Futuremark/NVIDIA-"skandalen", nylig presenterte utviklerne av det kommende Half-Life 2 noen oppsiktsvekkende resultater. ATI-baserte grafikkort kan vise til opptil dobbelt så bra ytelse som NVIDIA i dette spillet. NVIDIA beskyldte Valve for å benytte "feil" sett drivere, men de nyeste (beta) driverne viste seg å senke billedkvaliteten betraktelig. Det skal sies at ATI har en eksklusiv avtale med Valve om å bundle Half-Life 2 med ATI-grafikkort, men det er likevel liten tvil om at NVIDIA har problemer med DirectX 9. Spillutviklere melder om at det brukes mye lenger tid på å utvikle kode for NVIDIA-baserte grafikkort, som trenger endel "spesialtilpasninger". ATI-baserte kort kjører derimot generisk DirectX 9-kode helt fint og mye bedre enn NVIDIA.

Den foreløpig siste ripen i NVIDIA sin lakk var nyheten om at selskapet presset utvikleren av det nyeste Tomb Raider-spillet til å trekke tilbake en patch som muliggjorde benchmarking av spillet. Tomb Raider Angel of Darkness benytter seg nemlig i stor grad av DirectX 9-instruksjoner, som naturligvis fikk NVIDIA-baserte kort til å fremstå i et dårlig lys.

Fra og med denne testen introduserer vi en ny testmetodikk for skjermkort. Vi bruker en kombinasjon av mer uvanlige innebygde tester i virkelige spill, samt Fraps, et program for å måle FPS i Direct X- og OpenGL-applikasjoner. I henhold til ønsker fra leserne legger vi nå større vekt på billedkvalitet. Vi introduserer også DX9-baserte titler, som nevnte Tomb Raider Angel og Darkness, Gunmetal og Aquamark 3. Om kort tid kommer også store titler som Half-Life 2 og Doom III på markedet, og da er det sannsynlig at vi også introduserer disse som en del av vår "testpakke".

Vi satser sterkt på testing av skjermkort utover høsten, og starter nå med tre representanter for NVIDIA GeForce FX 5900. Hvem er best? ABIT, ASUS, eller Gainward?

Takk til ABIT, ASUS og Komplett for utlån av kort til test.

De fleste har vel nå fått med seg at GeForce FX 5900 er basert på NV35-brikken fra NVIDIA. FX 5900 er per dags dato den nest råeste brikken fra NVIDIA, kun med Ultra-utgaven tronende over. Vi kommer tilbake med en test av et par FX 5900 Ultra-baserte kort om kort tid.

NV35 skulle rette opp inntrykket etter NV30 - bedre kjent som GeForce FX 5800 Ultra - som var en total fiasko. Brukbar ytelse til tross, høy varmeutvikling og stiv pris gjorde sitt til at NVIDIA raskt vendte fokus mot NV35. NV35 rettet opp mye av feilene ved NV30, som blant annet en økning fra 128- til 256-biter bred minnebuss og bruk av DDR(1)-minne fremfor DDR2.

• 0,13 mikrometer prosess
• 135 millioner transistorer
• 400 MHz kjernefrekvens
• 425 MHz DDR minnefrekvens (effektivt 850 "MHz")
• 256-bit minnebuss
• 128 MB DDR(1)-minne
• ~27.2 GB/s minnebåndbredde
• 8 (4) render pipelines *
• 1 (2) texture unit per pipepline *
• 3200 Mpixels/s (8x1), 1600 Mpixels/s (4x2) fillrate *
• 3200 Mtexels/s (4x2) 1600 Mtexels/s (8x1) fillrate *
• Hardware-støtte for DirectX 9
• Pixel Shader versjon: 2.0+
• FSAA-metoder: Supersampling, Ordered grid multi-sampling (OGSS, OGMS)
  
• CineFX 2.0
• Intellisample HCT

*) NV35-brikken er i utgangspunktet designet som en 8x1 løsning. I endel situasjoner prosesseres derimot bare 4 piksler per klokkesyklus, mens antall textures per pipe økes til 2 (4x2 løsning).

Du kan lese mer om Intellisample HCT og CineFX 2.0 i vår test av Creative GeForce FX 5900 Ultra.

Vi dveler ikke mer ved spesifikasjonene nå, men hopper rett på presentasjonen av de ulike kortene. Vi ser først på de tre ulike kortenes egenskaper, før vi kikker nærmere på ytelsen sammenlignet med et par andre skjermkort på markedet.

ABIT introduserte OTES-kjøleløsningen først på sitt Ti4200-kort. "OTES" løsningen trekker luft vekk fra skjermkortet (og fra innsiden av kabinettet), og blåser denne ut bak på kortet. Løsningen gjør sitt til at kortet krever to kortplasser. Til gjengjeld kan dette være med på å senke temperaturen i kabinettet noe, ved at varm luft flyttes på utsiden av kabinettet.

For de som måtte være interessert i dette, kommer kortet i denne esken:

Bundelen er i våre øyne svært bra. Her finner du ingen unødvendige fordyrende "full-versjoner" av spill, som uansett ofte ikke er ekte fullversjoner. Istedenfor har ABIT satset på kvalitetstilbehør som solide S-video og composite TV-kabler og en litt ekstra påkostet strømfordelingskabel for grafikkortet. DVI->VGA-adapter følger også med, og det samme gjør en driver-CD samt en CD med DVD-avspillingsprogramvare. Manual og informasjon om OTES-løsningen ligger også med i pakken.

Kortet har et ganske spesielt utseende, med sine massive kjøleribber og OTES-kjølesystem. Som vi ser er det også påmontert en kjøleribbe på baksiden av kortet.

En lekker detalj ved kortet er at viften er av type LED - dvs. den lyser blått! Dette ser ganske stilig ut om man har et kabinett med sidevindu, men ut over dette er ikke nytteverdien spesielt stor (i den grad det er riktig å snakk om nytteverdi her).

Hva angår støynivået, vil vi si dette er omtrent midt på treet. Støynivået er absolutt levelig, men for de som ønsker et tilnærmet lydløst system blir det nok i overkant mye støy. Når 3D-applikasjoner startes økes viftehastigheten på kortet noe, som fører til et litt høyere støynivå, men ikke mye. Dette er felles for alle GeForce FX 5900-baserte kort.

Varmeutviklingen er milevis unna stekeovnen FX 5800 Ultra. Kortet blir ikke spesielt varmt ved under bruk, noe som nok er takket være OTES-kjølingen.

Når det gjelder overklokking, hadde vi naturlig nok ganske store forhåpninger. ABIT er en velkjent aktør i overklokkingskretser, og med den massive kjøleløsningen burde mulighetene for brukbare overklokkingsresultater absolutt være tilstede. Kortet opererer som standard på 400/850 MHz (GPU/RAM). Vi benyttet det velkjente regedit-trikset (NB: Brukes på eget ansvar) for å få tilgang til å stille klokkefrekvenser via driverne.

Det stoppet ikke før 480/950 MHz, som absolutt et brukbart resultat. Ved høyere frekvenser enn dette opplevde vi "korrupt" grafikk i spill, eller rett og slett at systemet låste seg under bruk.

Alt i alt er ABIT Siluro FX 5900 OTES et spennende kort, som skiller seg ut i fra mengden med sin spesielle OTES-kjøleløsning med blå LED-vifte. Bundelen holder høy kvalitet, selv om det er tynt med ekstra programvare, i særdeleshet spill.

Beste pris på kortet finner du her.

ABIT er naturligvis ikke den eneste produsenten av grafikkort som leverer GeForce FX 5900 baserte kort. ASUS er en annen, som var tidlig ute med sitt V9950.

Det er liten tvil om hvilket marked ASUS retter seg mot med V9950. Ta bare en titt på bundelen:

Her får du for det første det vanlige: En manual, en installasjonsveiledning, TV-ut kabel (s-video til RCA) og en DVI->VGA adapter. Så langt intet spesielt. Ta derimot en titt på alle CD-ene som følger med. Her får du:

• ASUS XP DVD-avspillingsprogramvare
• CD med drivere
• CD med spillet Black Hawk Down
• CD med spillet Gunmetal
• CD med spillet Battle Engine Aquila
• CD med diverse demoer av spill

Med andre ord er det først og fremst spillere som skal lokkes til kjøp her. Men så kan man også diskutere hvilke andre enn spillere som kjøper et slikt skjermkort i utgangspunktet.

Kortet er utstyrt med en massiv kjøleribbe i kobber, som både dekker selve grafikkbrikken og minnebrikkene. Kjøleren gjør kortet svært tungt, ca 400 gram. Det når likevel ikke opp til massive ABIT FX5900 OTES i vekt, som veide inn rett over halvkiloen.

Strømtilkoplingen er plassert på samme lite gjennomtenkte måte som på ABIT-kortet, dvs. i vinkel opp fra kortet. Bedre er det å plassere denne slik at strømtilkoplingen kan plugges rett inn i kortet - "bakfra", slik som dette.

Støynivået er absolutt godkjent, til tross for at kortet er utstyrt med to vifter. Vi anslår dette kortet til å produsere merkbart noe mindre støy enn ABIT-kortet på forrige side. Som med ABIT-kortet spinner viftene litt raskere og produserer litt med støy ved kjøring 3D-applikasjoner, men ikke mye. De aller fleste vil kunne leve med et slikt støynivå i maskinen sin, med unntak av de som krever tilnærmet lydløse systemer. Slike personer bør heller satse på passiv kjøling av skjermkortet, f.eks. Sapphires "Ultimate Edition" kort.

Varmeutviklingen var klart større enn for ABIT FX5900 OTES, men så har heller ikke dette kortet den samme smarte kjøleløsningen som ABIT-kortet. Kjøleribbene på kortet blir temmelig varme under bruk, som overføres til luften i kabinettet rundt kortet. Likevel er det langt igjen til "verstingen" FX 5800 Ultra når det gjelder varmeproduksjon.

Kortet støtter ikke fullt ut den smarte SmartDoctor-programvaren, som vi nevnte i vår test av ASUS V9560. Det vil si, man kan benytte programvaren til overklokkingsformål, men den støtter ikke i våre øyne det viktigste - viftekontroll og overvåkning.

ASUS V9950 viste seg å være et svært overklokkingsvillig kort. Vi klokket kortet stabilt til 475/1000 MHz (GPU/RAM), opp fra standard 400/850. Definitivt et godkjent resultat, og spesielt godt var resultatet for minnebrikkene.

Beste pris på kortet finner du her.

Gainward er en velkjent traver i skjermkortverdenen. Selskapet er kjent for å produsere en rekke modeller basert på samme grafikkbrikke, i ulike "Golden Sample"-utgaver. Ultra/1200 XP er også som de to andre kortene i testen basert på GeForce FX 5900 Ultra grafikkbrikken, men skiller seg fra de to andre på ett område: Nemlig at det er utstyrt med VIVO-funksjonalitet (video-inn og video-ut).

Det er intet oppsiktsvekkende ved pakkens innhold:

Man får med det man trenger. I likhet med ABIT legger heller ikke Gainward med noen spill i pakken. I grunnen greit nok, da de fleste nok ikke kjøper skjermkort i henhold til hvilken programvare som følger med i pakken. Men til gjengjeld bør produktet bli endel rimeligere som følge av dette, noe som ikke alltid er tilfelle. Som vanlig legger Gainward med et klistremerke til å sette på kabinettet ("case badge"), som er et fint tiltak.

Kortet ser temmelig heftig ut, med sin finish i Ferrari-rød og sine doble vifter. Vi er nok villige til å strekke oss så langt som å si at dette er det kortet med det lekreste utseendet i denne testen. Men dette blir selvsagt helt subjektivt.

Dette kortet er ikke like tungt som de to andre. Vi veide kortet til ca 350 gram. Det er fortsatt ganske tungt til å være et skjermkort, og skyldes den rimelig massive kjøleribben.

I forhold til de to andre kortene er strømtilkoplingen plassert langt smartere på dette kortet. Her slipper man på en måte å vri strømkontakten "rundt" kortet, slik man må på de to ABIT og ASUS-kortene i testen.

I likhet med ABIT FX 5900 har også dette Gainward-kortet blått lys i viftene (led-vifter). Dette ser naturligvis ekstra lekkert ut i tilfeller hvor man har vindu i sidedøren i kabinettet. Bildet til høyre er tatt gjennom sidevinduet i kabinettet.

Ved oppstart av testsystemet la vi merke til noen blå striper vertikalt på skjermen. Idet påloggingsvinduet til Windows skulle vises, ble skjermen helt svart. Samme hva vi foretok oss skjedde dette gang på gang. Med andre skjermkort fungerte systemet helt fint.

Vi merket oss noe kjølepasta som så ut til å flyte utover kortet på undersiden av kjøleribben. Ved demontering av kjøleribben ble vi møtt av et mildt sagt lite pent syn:

Kjølepasta var simpelthen klisset utover på en totalt amatørmessig måte. Rundt selve kjernen var det sølt relativt store menger pasta, og på kjøleribben var pasta klint utenpå et lag med "thermal pads". Rundt omkring minnebrikkene var det også sølt store mengder pasta, og selve minnebrikkene så ikke ut til å ha mye nytte av kjølepastaen. I det hele tatt er det ikke rart at om kortet har tatt skade av dette, siden alle den sølte pastaen trolig "kortslutter" et stort antall ledere på kortet. Vi kan nesten ikke få oss til å tro at Gainward har utsatt kortet for denne torturen, men esken kortet kom i var pakket inn i ubrutt plastikk. Vi håper og tror at dette var et stygt engangstilfelle som ikke vil gjenta seg - men helt sikre er vi ikke.

Vi bestemte oss for å forsøke å redde kortet, og etter en rask omgang med god gammeldags skjermkortvask så det ut som på bildet til høyre. Ikke helt perfekt, men du verden hvor mye bedre. Dessverre hjalp ikke vårt gjenopplivningsforsøk det døyt. Fortsatt var kortet smittet av en tilsynelatende uhelbredelig sykdom med symptomer som blå vertikale striper ved oppstart og svart skjerm idet Windows-desktopen vises.

Finn dagens beste pris på kortet her.

Kort fortalt tester vi skjermkort med en Pentium 4 2.8 GHz prosessor, på et Intel 875P-basert hovedkort med 512 MB minne. Mer utfyllende informasjon om testsystemet og testprogrammene finnes på denne siden.

Siden alle GeForce FX 5900-baserte kort er klokket helt likt, er naturligvis ytelsen også helt identisk. Vi har derfor kun oppgitt "FX 5900" som representant for FX 5900-kortene i denne testen. Vi sammenligner også med GeForce FX 5900 Ultra, og dessuten Radeon 9600 Pro (GeCube Radeon 9600 Pro Extreme Edition, 400/720) og GeForce FX 5600 (POV FX 5600 XP, 325/650).

Når det gjelder teoretisk fillrate, ligger FX 5900 ikke uventet et godt stykke foran både FX 5600 og Radeon 9600 Pro. En slik test kan på ingen måte gi noen "fasit" på ytelsen til et skjermkort, men vil ofte gi en ganske god pekepinn.

Pixelshader 2.0-testen i 3DMark 2003 viser at FX 5600 ligger milevis bak de andre. FX 5900 ligger igjen det lille skrittet bak storebror Ultra.

La oss ta en titt på OpenGL-ytelsen i 3D-animasjonspakken Cinema4D, i form av Cinebench 2003-testen.

Her kommer faktisk Radeon 9600 Pro best ut i "Scene 1" testen, mens 5900 Ultra igjen oppskriftsmessig er et lite steg foran FX 5900. Det er igrunnen ganske bemerkelsesverdig hvor godt Radeon 9600 Pro kommer ut her, siden OpenGL tradisjonelt er et område hvor NVIDIA har vært spesielt sterke.

Neste test ut er Aquamark 3, den oppdaterte versjonen av det meget populære Aquamark 2.1. Denne utgaven benytter en rekke DirectX 9 instruksjoner, og vil gi en pekepinn på ytelsen i kommende DirectX 9-baserte titler.

Det er ingen stor forskjell mellom FX 5900 og FX 5900 Ultra i denne testen - kortene er så godt som jevngode. Radeon 9600 Pro er nok en gang på betryggende avstand av FX 5600, selv om avstanden frem til de langt dyrere FX 5900-kortene er betydelig.

Vi gjør oppmerksom på at Detonator 45.23-driverne har enkelte problemer med å rendre grafikken helt korrekt i Aquamark 3. Med de eldre 44.03-driverne blir alle elementer rendret korrekt ifølge Toms Hardware Guide, men da faller også ytelsen dramatisk.

Gunmetal er et DirectX 9-basert spill, hvor utviklerne også har lansert en benchmark-versjon av spillet. Mer informasjon om testen på siden om hvordan vi tester. Vi tar en titt på ytelsen i 1024x768:

Legg merke til at det benyttes 2x AA her, siden denne testen kun kan benytte enten 2x eller 4x AA (ingen mulighet for 0xAA). Vi kommer forøvrig nærmere tilbake til AA-ytelse senere i testen. De to FX 5900-modellene er ganske overlegne her, mens Radeon 9600 Pro nok en gang legger FX 5600 bak seg.

Man kan teste så mye man bare vil i syntetiske og applikasjonsbaserte tester, men det er likevel ytelsen i virkelige applikasjoner og situasjoner som gjelder. Først ut er velkjente Unreal Tournament 2003:

Det er ikke mye som skiller de ulike kortene i 1024x768. Alle kortene har såpass god ytelsen, at ved denne oppløsningen blir resten av systemet et flaskehals fremfor skjermkortet, og da særlig prosessoren (vi bruker en Pentium 4 2.8 GHz).

Ved 1280x1024 faller FX 5600 og Radeon 9600 Pro noe ifra, mens de to FX 5900-modellene viser tilnærmet samme ytelse som ved 1024x768. Det er med andre ord ingen vits i å bruke noe lavere oppløsning enn 1280x1024 med et av disse kortene, med mindre man skrur på anti-aliasing.

Øker vi oppløsningen til 1600x1200 ser vi at FX 5900 mister noe ytelse i forhold til 1280x1024, men ikke veldig mye. FX 5900 Ultra holder seg på sin side omtrent på samme nivå som ved 1024x768. FX 5600 produserer nå bare omlag halvparten så mange FPS som ved 1024x768, mens Radeon 9600 Pro igjen er et par hakk for vass for FX 5600.

Et svært populært spill for tiden er Battlefield 1942. Vi har benyttet Fraps til å måle ytelsen her.

Alle kortene henger godt med i 1024x768 med maks detaljer. I praksis er det ikke mulig å skille de ulike kortene fra hverandre.

Ved 1280x960 flyter det noe bedre på FX 5900 og FX 5900 Ultra, enn på FX 5600-kortet. Man kan såvidt merke dette i praksis, uten at forskjellen på noen måte er enorm. Radeon 9600 Pro henger god følge med de to vasseste NVIDIA-løsningene.

I 1600x1200 blir det noe større skille mellom kortene. Med FX 5600 flyter det her rett og slett for dårlig for å få en god spillopplevelse. Radeon 9600 Pro er også grenseland her - vi foretrekker heller 1280x960 med dette kortet. De to FX 5900-modellene klarer seg derimot bra, og produserer tilsvarende gode flyt som ved 1024x768. Vær oppmerksom på at slik måling med Fraps ikke kan sees på som noen 100% "vitenskapelig" målemetode, og at enkelte noe merkelige "avvik" kan forekomme.

En annen populære spilltittel er Splinter Cell:

Vi ser at FX 5600 sliter allerede ved 1024x768. Nå skal det legges til at denne testen representerer et slags "worst-case" scenario i Splinter Cell, slik at man typisk vil oppleve noe bedre ytelse enn vist her. Igjen er Radeon 9600 Pro betydelig råere enn FX 5600, mens det ikke er mye som skiller FX 5900 fra storebror Ultra.

1280x1024 betyr mer press på skjermkortet, og ditto lavere antall FPS. Ellers er det forsåvidt ingen overraskelser.

Ved 1600x1200 punkters oppløsning viser FX 5900 Ultra betydelig bedre ytelse enn FX 5900, som faktisk nesten blir tatt igjen av betydelig rimeligere Radeon 9600 Pro.

Vi tar også med noen resultater fra mye omtalte Tomb Raider - Angel of Darkness. Dette spillet er et av de første på markedet som utpreget benytter seg av DirectX 9-instruksjoner (Pixelshader 2.0). Vi husker at utvikleren av dette spillet nylig måtte trekke tilbake en patch som inneholdt mulighet for benchmarking av spillet, etter press fra NVIDIA. Vel, det har ikke hindret oss i å ta i bruk denne patchen for å benchmarke spillet.

Er dette grunnen til at NVIDIA ba Eidos om å trekke tilbake den mye omtalte patchen? FX 5600 blir direkte slaktet her, mens Radeon 9600 Pro "tar rotta" på selveste GeForce FX 5900 Ultra! Ikke nok med det, men billedkvaliteten er langt bedre på Radeon 9600 Pro. NVIDIA-kortene produserer et svært utvasket og "diffust" bilde i dette spillet. Dette kan selvsagt endres i forbindelse med senere driverutgivelser, men er uansett ingen fordel for NVIDIA. Mer informasjon om testinnstillinger finnes på vår side om testoppsettet.

Vi tar en nærmere titt på ytelsen ved bruk av anti-aliasing (AA) og anisotropic filtering (AF).

Begge FX 5900-utgavene tilbyr god ytelse til og med 4xAA/8xAF. FX 5600 får på sin side pusteproblemer allerede ved 4xAA. Radeon 9600 Pro kommer nok en gang bedre ut enn FX 5600, med unntak av ved 8xAF. Forskjellen mellom FX 5900 og 5900 Ultra er minimal hele veien. (Radeon 9600 Pro støtter ikke 8xAA, derfor mangler resultatet fra den testen.)

God ytelse, både med bruk av AA/AF og uten, spiller liten rolle hvis billedkvaliteten er under pari. Generelt sett kan vi si at alle moderne grafikkløsninger som Radeon 9x00-serien og GeForce FX-serien, alle tilbyr tilsvarende billedkvalitet både i 2D og 3D-modus. Det er dog mulig å se forskjell mellom løsninger fra ATI og NVIDIA, spesielt når det gjelder 3D-kvaliteten. Forskjellen er dog ikke veldig stor, og i "kampens hete" er det lite trolig at du legger merke til dette. Enkelte er svært entusiastiske og predikerer om at ATI er totalt overlegen NVIDIA på billedkvalitet og kan entusiastisk fortelle at forskjellen er som dag og natt. Slike utsagn bør nok tas med en aldri så liten klype salt. Det vil også være avhengig av hva slags type spill man spiller. Spiller du raske FPS-spill som Unreal Tournament er det lite trolig at du får mye tid til å beundre omgivelsene rundt deg, mens en runde i et Cessna småfly i MS Flight Sim 2004 nok innbyr til muligheter for noe større naturopplevelser.

Vi presenterer noen skjermbilder fra Unreal Tournament 2003, slik at folk selv får avgjøre om billedkvaliteten er tilstrekkelig eller ikke. Merk at JPG-kompresjonen vil medføre noe svakere billedkvalitet enn "originalen". Vi sammenligner for ordens skyld med billedkvaliteten til Radeon 9600 Pro, selv om dette ikke er noen direkte sammenligningstest mellom NVIDIA- og ATI-kort.

Studerer man stillbildene nøye, kan man ane en liten fordel i favør ATI, både ved bruk av AA og AF. Noen oppsiktsvekkende stor forskjell i billedkvaliteten er det derimot ikke snakk om i dette tilfellet.

Vi gjør oppmerksom på at skjermbildene ikke er tatt på helt nøyaktig samme "sted" i spillet, slik at bildene kan variere noe som følge av dette. Det bør også nevnes at bilder som tas på denne måten, ved hjelp av "screen capture", ikke alltid er 100% identisk hva man virkelig ser på skjermen. Dette gjelder spesielt ved sammenligning av skjermbilder hvor Anti-Aliasing benyttes.

Vi tar også en rask titt på ytelsen i overklokket tilstand, i UT2003 og i Tomb Raider AOD:

De lilla grafene representerer kortene i overklokket tilstand, mens den blå er kortene på "standard-hastighet". Som vi ser er det mulig å presse litt ekstra ytelse ut av kortene - men ikke voldsomt mye. ASUS-kortet kunne overklokkes helt til 1 GHz effektiv minnefrekvens (500 MHz DDR), noe som er svært bra. ABIT-kortet klarte på sin side 5 MHz høyere kjernefrekvens enn ASUS V9950 stabilt.

Med et NVIDIA GeForce FX 5900-basert kort i maskinen din kjører du dagens spilltitler glatt. Det skulle da også bare mangle - disse kortene koster tross alt fra litt under 3000 kroner og oppover.

For morgendagens titler er vi derimot mer i tvil. Tidlige tester med spillet Half-Life 2 viser at ATI er milevis foran NVIDIA på ytelsesfronten. Våre tester i DX9-baserte Tomb Raider AOD viser det samme. Et Radeon 9600 Pro-basert kort yter faktisk bedre enn NVIDIAs toppmodell FX 5900 Ultra i våre tester. I tillegg er billedkvaliteten som det samme ATI-kortet presterer langt bedre i dette spillet.

Om man skal skulle mellom et av disse kortene, ABIT FX 5900 OTES, ASUS V9950 og Gainward Ultra/1200 XP, ville det ikke vært et lett valg. Trolig hadde vi styrt unna Gainward-kortet, i frykt for at noe likende vi opplevde med vårt testkort skulle skje igjen. Kortet var så overklisset og tilgriset med kjølepasta at det ikke fungerte som det skulle. ASUS tilbyr en svært stor bundle med en rekke spilltitler, og er i tillegg temmelig støysvakt. ABIT tilbyr på sin side et ganske rått utseende på kortet, med blått LED-lys og en heftig kjøleløsning som også potensielt senker temperaturen i kabinettet. Om bundelen er spesielt viktig for deg ville vi valgt ASUS. Ellers, gå for ABIT-kortet. Prismessig er de forholdsvis like, med ABIT som det såvidt dyreste kortet, tre-fire hundrelapper over ASUS V9950.

Ellers kan vi si at NV38 er rett rundt hjørnet. Det samme er forøvrig også NV36 som erstatter FX 5600. Vi anser det i bunn og grunn som et lite smart valg å kjøpe et FX 5900-basert kort i disse dager - om du da ikke får det til "røverpris".

Vi kommer sterkere tilbake med flere skjermkorttester ut over høsten.

ABIT Siluro FX 5900 OTES

ASUS V9950