Gigabyte 7A8DW

Magnus Blaker

Publisert 16. juni 2004

Esken kom med en halvkilo tape og etter avdekkingen så den slik ut

Stadig flere blir oppmerksom på fordelene et dual-system gir. Bedre flyt og kraftige multitaskingsegenskaper er egenskaper som frister mange. Mange har riktignok likevel valgt svært kraftige single-systemer til omtrent samme prisen fordi dual-systemer ikke har vært særlig egnet for spill - på AMD-plattformen grunnet dårlige hovedkort, og på Intel-plattformen grunnet svært høye priser.

Denne trenden har forandret seg det siste året ved introduksjonen av Opteron. Med Opteron fikk man muligheten til å bygge et system som gav svært god multitaskingsytelse med to prosessorer, og i tillegg like god ytelse på spill som single-systemer. Samtidig fikk Intel for første gang kraftig konkurranse i den nedre delen av servermarkedet som gjorde at Intels Xeon-plattform har blitt dumpet kraftig i pris. AMD har samtidig svart på dette med å senke sine priser. Dual-systemer fra både AMD og Intel har derfor aldri vært så attraktive for entusiaster som nå.

Takk til Gigabyte som sendte oss kortet til test.

• AMD 8111
• AMD 8131
• AMD 8151 (AGP8X bridge controller)
• HyperTransport @ 800 MHz
• 3 DIMM-slotter, DDR266/333/DDR400
• Støtte for DingelChannel DDR400 REG
• 1 x PCI 33 MHz
• 2 x PCI-X 133/100/66 MHz
• AGP 8X
• 2 IDE-porter ATA33/66/100/133
• 4 S-ATA-kontakter
• 1 Gbit LAN (Broadcom)
• 4 USB 1.1 -porter

Se mer informasjon om kortet hos Gigabyte.

7A8DW er et kort som først og fremst er laget for arbeidsstasjoner, og ikke for folk som bruker PC-ene sine til alt mulig rart. Dette ser man først og fremst ved at PC-en både mangler FireWire, USB2 og lydkort. FireWire kan man klare seg uten, men USB2-støtten og lydkortet er noe man veldig fort begynner å savne. Mangel på USB2 gjør at mulighetene for ekstern backup blir betraktelig redusert.

Kortet baserer seg på AMD-8111 sørsiden. Denne brikken har i følge AMDs whitepapers i utgangspunktet støtte for USB2, men ifølge Gigabyte har AMD fjernet denne støtten. Hvis dette stemmer (vi jobber med å få dette bekreftet), så må det være en av de mer meningsløse trekkene vi har sett på en stund.

Når det gjelder nettverk så finner vi en gigabit-kontroller fra Broadcom. Dette er en produsent som har et svært godt rykte. Undertegnede har brukt en slik kontroller i over et halvt år på et kort fra MSI, og jeg har hatt noe problemer med at kontrolleren mister kontakt med nettet, og dette fikses ikke før man starter maskinen på nytt(reaktivering av nettverk fungerer ikke). Slik var det også på dette hovedkortet, og vi får følelsen av at det her er en liten bug.

Forøvrig er det verdt å nevne at dette kortet ikke har NUMA-støtte, som betyr at hver prosessor har sitt eget minne med egne dedikerte minnekanaler. Det betyr at båndbredden på dette kortet er 6,4 GB/s, mens det med NUMA-støtte kunne hatt 12,8 GB/s. Hvis man skal bruke et Windows-basert system per i dag så vil man uansett ikke merke noen forskjell i ytelse, men Windows 64-bit vil støtte NUMA når det kommer en gang i løpet av året.

Selv om kortet virker stort, så er det fortsatt bare ATX-formfaktor, som betyr at det får plass i de aller fleste kabinetter. Derimot kan man ikke bruke en hvilken som helst strømforsyning, men man må ha en såkalt SSI-strømforsyning som har flere pinner på kontaktene sine enn en vanlig ATX-strømforsyning.

Når det gjelder selve layouten på kortet så bærer den preg av å være presset sammen fra E-ATX til ATX, for det er særdeles trangt på kortet. Dette fører også til at layouten ikke blir helt ideell. Floppykontakten og alle de fire S-ATA-kontaktene har fått plass bak den nederste PCI-sloten, og dette er så langt fra ideelt som man kommer.

Når det gjelder vridningen av IDE-portene så fungerer dette veldig dårlig på dette kortet, fordi det er langt dypere enn de fleste andre ATX-kort. Dette fører til at det kan bli en utfordring å feste kablene når man har montert kortet i kabinettet fordi det kan være vanskelig å komme til.

Kortet fylt opp med disker, lydkort og kraftigere skjermkort

Når det gjelder strømkontaktene, er disse så perfekt plassert som man kan få dem. De er plassert samlet oppe i det ene hjørnet som eliminerer kabeltrekk over selve kortet fra strømkablene.

Klikk for større versjoner

BIOS-en på kortet er det man kan kalle noe mangelfull, og dette er først og fremst fordi dette er ment som et workstation/server-kort hvor masse innstillingsmuligheter i BIOS ikke nødvendigvis er det viktigste. BIOS-en er av type "Phoenix ServerBIOS" og ligner mer på den typen BIOS som ASUS opererer med enn det Gigabyte bruker på sine vanlige desktop-systemer.

I BIOS finner man verken innstillinger for å stille på HyperTransport-frekvensen, minnetiming eller minnefrekvens, så overklokkingspotensialet for systemet må kunne anses å være relativt lite. Men med et dual-system er uansett ikke overklokking det man tenker på først.

Sammen med hovedkortet følger det en relativt grei bundle med følgende innhold:

• 4 x S-ATA-kabler
• 2 x overganger for S-ATA-strøm for opp til fire enheter
• 1 x Floppy-kabel
• 1 x P-ATA-kabel
• 1 x Driver-CD
• 1 x Manual
• 1 x I/O shield

Kortet tilbyr som sagt ingen muligheter for å stille på timingen på minnet, og man må bare ta til takke med det man får. I vårt tilfelle var dette 2,5-3-3-7.

Som regel ser man at produsentene forsøker å overklokke systemet en smule ved å øke HyperTransport-frekvensen litt over normale spesifikasjoner. På dette kortet er det motsatt, og man har faktisk senket frekvensen med 0,6 MHz. VIA-hovedkortet som vi sammenligner med i denne testen har til sammenligning økt denne frekvensen med 0,5 MHz, og det er derfor en forskjell i CPU-frekvens på ca 11 MHz.

Kortet begynner ikke noe særlig bra, og havner ganske langt bak VIA-kortet. Vi forsøkte å kjøre testen gang etter gang, men fikk samme resultat hver gang. Det er verdt å nevne at dual-systemet fortsatt er raskere enn de vanlige P4-prosessorene.

Også når det gjelder båndbredde blir dette kortet hengende noe bak VIA-kortet. Noe av skylden må nok den noe lavere klokkefrekvens ta, men ikke hele.

Den bufrede testen til Sandra plasserer dette hovedkortet enda lenger ned på stigen, og har faktisk bare Athlon 64-systemet under seg som kun har den halve teoretiske båndbredden.

CPU-testen til Sandra er vel det man kan kalle "overoptimalisert" for HyperThreading, noe som gjør at dual-systemene blir slått av to P4-prosessorer på Floating-Point-testene, men det skal man ikke legge særlig vekt på. På de fire andre testene ser vi at Dual-systemene er totalt overlegne, og gir et langt mer korrekt bilde av virkeligheten. Som vi ser havner VIA-systemet et lite hårstrå foran AMD-systemet, og det kommer først og fremst av forskjellen i klokkefrekvens.

SuperPi utnytter ikke dual-funksjonalitet, og kommer derfor ut med samme resultat som Athlon 64 3200+, som har samme klokkefrekvens. Her slår faktisk AMD-brikkesettet VIA-brikkesettet for første gang.

CPUMark 99 er heller ikke dual-optimalisert, men er svært glad i AMD-arkitektur med korte pipelines. Her havner igjen AMD-kortet noe bak VIA-sitt grunnet litt lavere klokkefrekvens.

Årsaken til at dual-systemene taper kampen i 3DMark 2001SE knepent er først og fremst at de kun bruker DDR333-hastighet og ikke minst den ekstra forsinkelsen man har med REG-minne. Forskjellen mellom AMD- og VIA-brikkesettet her kommer trolig av forskjellen i klokkefrekvens.

I AquaMark ser vi igjen at AMD-brikkesettet får et lite overtak på VIA-brikkesettet, selv om forskjellen er marginal. Årsaken til dette er det vanskelig å si noe om med tanke på at VIA-brikkesettet har høyere klokkefrekvens.

Når dual-systemer får lov til å utnytte begge sine prosessorer til fulle så ser man forskjellen mellom et dual-system og et HyperThreading-system: Forskjellen er enorm!

Vi ser igjen den samme tendensen i Cinebench 2003: Mens forskjellen med og uten HyperThreading er ca 18% med P4-prosessorer, blir forskjellen rundt 85% med to fysiske prosessorer. Det skal samtidig nevnes at Cinebench 2003 er en test som passer P4-arkitekturen svært bra fordi man her praktisk talt har eliminert branch-prediction problemet fordi den er "forutsigbar", og da blir det klokkefrekvensen som avgjør. Forskjellen mellom AMD og VIA-systemet er praktisk talt ingen.

I ScienceMark viser igjen dual-systemene at når de får utfolde seg fritt, er det ingenting som kan måle seg med dem. Igjen så ser vi at differansen mellom AMD- og VIA-systemet kun avgjøres av forskjellen i klokkefrekvens.

I Winstone-testene så får vi igjen påpekt det som er VIA sitt store problem: Harddiskytelsen. Winstone-testene er i stor grad avhengig av harddiskytelse, og blir svært krøplet når ytelsen der ikke er like god som man skulle ønske. Derfor stikker AMD-brikkesettet av med en totalt overlegen seier. Som vi har nevnt tidligere er dette problemet noe som i seg selv bør være grunn nok til å styre unna VIA-baserte hovedkort. Vi venter spent på oppdaterte drivere fra VIA som kan løse dette problemet.

3D-modeleringsmotoren Kribi, som i utgangspunktet ble laget for å være så optimalisert mot P4 som mulig, viser igjen at dual-systemer er i en klasse for seg når den får applikasjoner som er optimalisert for dual-systemer.

Lame gir ingen overraskelser, og AMD-systemet kommer likt ut med VIA-systemet, og single-systemet på samme klokkefrekvens. En dual-optimalisert LAME-versjon er noe vi savner.

Heller ikke Virtual Dub gir oss noen store overraskelser. Dual-systemene kommer et sekund foran single-sytemet med samme klokkefrekvens trolig grunnet høyere minnebåndbredde.

I Comanche 4 så ser vi igjen at klokkefrekvensen gjør at VIA-systemet får et lite overtak på AMD-brikkesettet. Samtidig gir høyere latency at single-systemet på lik klokkefrekvens ligger et lite hårstrå foran der igjen.

I UT2003 havner igjen AMD-brikkesettet litt lenger bak, litt mer i tråd med det vi så fra de syntetiske minnetestene.

Når det gjelder ytelsesforskjellen mellom AMD- og VIA-brikkesett på dual Opteron-plattformen, er det svært lite å melde hjem om. Det eneste er naturlig nok det velkjente problemet med harddiskytelsen. Undertegnede har det siste halve året bannet jevnt og trutt ved høy harddisklast fordi systemet har en tendens til å praktisk talt låse seg, selv om CPU-forbruket ikke er mer enn 10-15%. Dette fører naturlig nok til at multitaskingsytelsen blir håpløs, selv med et dual-system. Dette er et problem som definitivt ikke AMD-brikkesettet har.

Når det gjelder dette hovedkortet konkret, sitter vi med litt blandede følelser: Den totale følelsen med å bruke dette i forhold til et VIA-basert kort er ubeskrivelig mye bedre fordi låsingen ved høy last på harddisker er borte. På en annen side så virker det litt meningsløst at et kort som først og fremst er laget for arbeidsstasjoner (det finnes en egen variant for servere), verken støtter USB2 eller har integrert lydkrets. Følelsen av å sitte med et serverkort med AGP er påtrengende, og på den måten bommer kortet en smule på sin målgruppe.

Konklusjonen må være at dette er et kort som peiler seg inn mot det profesjonelle miljøet med 3D-rendering der hvor man har behov for både høy 3D-ytelse og CPU-ytelse, men bommer stort på entusiastene. Etter hvert som nForce3 Pro 250-kortene for dual-Opteron dukker opp vil vi kanskje se kort som dekker begge disse målgruppene.

Les også

Anklager Asus for juks

Mange PCIe-kort fra Gigabyte

DFI K8M800-MLV

AMD64-brikkesett fra ServerWorks

Åtteveis Opteron-servere på vei

4-veis Opteron-server fra Verari

Flere bilder av IWILL ZMAXdp

Dual Opteron på nForce3 fra IWILL

Gigabyte lanserer Gigatrend

Dynamisk overklokking fra Gigabyte