Test av Apple Airport Express

Knut Paulsen

Publisert 15. september 2004

Det er ikke bare musikkavspillingen som setter Airport Express i særklasse. Enheten kan fungere som en basestasjon, aksesspunkt, bro, repeater og/eller printerserver i tillegg. Som om ikke det er nok finnes det mange avanserte konfigurasjonsmuligheter vi skal komme nærmere inn på i denne testen.

Trykk på bildet!

Utseendet er også noe helt unikt med. Enheten og strømkontakten er i den samme boksen, noe som gjør at den tar litt plass i støpselet, men ikke så mye mer enn de vanlige strømadapterene som følger med andre trådløse basestasjoner. Problemet blir nok heller at det vil være enda flere ledninger som kobles til den. Tre forskjellige kabler kan kobles på samtidig, som også kan gå i helt forskjellige retninger.

Trykk på bildet for større utgave!

Tidligere er vi vant med webbaserte-grensesnitt for å konfigurere trådløse basestasjoner, det er ikke tilfelle med Airport Express. Det følger med to konfigurasjonsprogrammer, hvorav det ene benyttes til å sette opp det mest essensielle, og det andre for å kunne endre alt av konfigurasjonsmuligheter.

Trykk på bildet!

For å sette opp Airport Express brukte vi først det enkle konfigurasjonsprogrammet. Her kunne vi velge om enheten skulle kobles til et eksisterende trådløst nettverk eller til et nytt. I første omgang satte vi opp et nytt trådløst nettverk koblet til et allerede eksisterende nettverk. Irriterende nok møtte vi på et par problemer med dette oppsettet da Airport Express likevel ville bruke sin egen innebygde router selv om vi sa at det var på lokalnettet. For å fikse på dette måtte vi inn i det andre konfigurasjonsprogrammet og deaktivere DHCP-serveren. Dette er ikke det mest logiske vi har vært med om, men det var også noe av det eneste som vi ikke skjønte umiddelbart.

Trykk på bildet!

Som skrevet tidligere kan denne enheten fungere på mange forskjellige måter. Routerdelen fungerer forsåvidt godt, men hastigheten er ikke så mye å skryte av, og det er heller ikke mulig med kablede klienter koblet på. Ellers har man de fleste funksjoner som en kan forvente av en router. Det er ingen logg for sikkerhetshendelser, og vi fikk lett tilgang til konfigurasjonssidene og avspilling av musikk når enheten sto i routermodus.

Som et aksesspunkt finnes det også svært mange konfigurasjonsmuligheter. Av kryptering er både 64- og 128-bit WEP-kryptering støttet, samt den kraftigere WPA-TKIP. Vi setter også pris på muligheten til å bruke en ekstern autentiseringsserver i form av RADIUS. Ikke nok med det, men det er også mulig å justere sendestyrken, meget bra!

Trykk på bildet!

Enheten har også støtte for WDS, som står for Wireless Distribution System. Dette er et system som brukes til å lage bridger og repeatere i trådløse nett med andre enheter som støtter det samme systemet. Svært mange andre enheter støtter nå dette. Vi testet dette systemet opp mot WL-330 fra Asus, Belkin 7130 aksesspunkt og SparkLAN WX-6800 uten noen form for problemer.

Trykk på bildet!

For de som allerede har et trådløst nettverk og vil bruke Airport Express til å spille av musikk via det trådløse nettet fungerer også det uten WDS-systemet.

Printerserveren fungerer også helt uten problemer med både Windows- og Apple-baserte maskiner. I Windows settes det opp med en helt standard TCP-IP port, mens i OSX settes det opp vha Rendevoux-systemet.

Musikkavspillingsdelen er nok en av de største grunnene til at folk vurderer å kjøpe denne enheten, merk at en da må bruke programmet iTunes for å kunne spille av musikken. Konfigurasjonen er latterlig enkel, hvor man bare velger mellom om musikken skal spilles av lokalt eller på en bestemt Airport Express, på bildet under har vi valgt at den skal spille av til enheten "knut".

Trykk på bildet!

Vi hadde problemer med den vanlige WEP-krypteringen og HEX-koder. Vi måtte dermed benytte oss av ASCII-koder istedet, noe som fungerte bra. Ytelsen er noe varierende, men med det Broadcom-baserte Dell-kortet oppnådde vi svært gode hastigheter. WPA-TKIP er en annen historie dessverre, ytelsen faller kraftig og vi klarer ikke mer enn 16 Mbps uansett klientkort.

Kompatibiliteten er forholdsvis god, men vi klarte ikke å koble opp våre klientkort ved bruk av HEX-baserte koder (0-9 og a-f, 10 tegn i 64 bit-WEP og 26 i 128 bit-WEP). Ellers var ytelsen med disse klientkortene som forventet.

Rekkevidden er god og vi oppnådde hastigheter mellom 13 og 16 Mbps med de klientkortene vi hadde tilgjengelig. Dette resultatet ligger over gjennomsnittet, og ikke langt bak de beste vi har testet tidligere som brukte kraftige radioer på 84mW (19 dBm).

Siden denne enheten også kan fungere som en router har vi testet routingytelsen. Den var dessverre svært begrenset i forhold til det vi har sett det siste året fra andre enheter. Bare 7 Mbps klarte vi å oppnå, merk at dette likevel holder for de aller fleste internettlinjer som er tilgjengelig her i landet foreløpig.

Apple var en av de aller første leverandørene som kom med trådløst nettverk for massemarkedet i den opprinnelige Airport-enheten. De var også en av de første som kom med et 802.11g-system i form av Airport Extreme. Igjen er Apple først ute med et spennende produkt med mange interessante funksjoner som også stort sett fungerer bra.

Det er ikke bare størrelsen på denne basestasjonen som er liten, de har til og med fått plass til strømomformeren i selve enheten slik at det ikke blir en kloss ekstra. Lydavspillingen fungerer meget bra og lyden er god. Man er dessverre nødt til å bruke iTunes til å spille av musikken som skal gå via Airport Express, men det er mange som foretrekker denne musikkavspilleren ovenfor Winamp og Media Player til IBM-kompatible maskiner. iTunes er også førstevalget til de fleste med Apple sine egne maskiner.

Den trådløse støtten er meget god og tar det meste man håper å finne. WEP- og WPA-kryptering, RADIUS-autentisering, MAC-filtrering, WDS (bridging og repeating) og justering av sendestyrke er lett konfigurerbart i den medfølgende programvaren. Vi hadde problemer ved bruk av WEP-HEX-kryptering som bare benytter seg av tall og tegnene a-f. Vi hadde derimot ingen problemer ved bruk av WEP-ASCII som gir deg muligheten til å bruke langt flere tegn i koden.

Apple følte også at de måtte gå ende et steg videre slik at denne boksen skulle klare alt det vi krevende brukere ønsker, derfor la de inn routerstøtte også. Hvor praktisk det er å bare ha en liten boks som skriveren, stereo-anlegget og internettilkoblingen er koblet til med! Problemet med å bruke Airport Express som router er at man ikke har en egen kablet nettverksport for lokalnettet, slik at alle maskiner må være koblet på trådløst, eller via en bridge.

Konfigurasjonen gikk forholdsvis greit, men vi hadde noen krangler med enheten med å få den til å ikke fungere som en router i et eksisterende nettverk. Det fungerte ypperlig etter at vi deaktiverte DHCP-serveren. Ikke det mest logiske vi har vært med om, men det fungerer likevel fint.

Vi anbefaler Apple Airport Express