JoS MP-300

Magnus Blaker ogØystein W Høie

Publisert 30. mars 2004

JoS MP-300 var spilleren som virkelig skulle tilføre noe nytt til MP3-spiller-markedet ved å tilby en FM-sender. Med en slik funksjon kan man spille av musikk på spilleren og sende musikken trådløst over til en radio i nærheten, som kan spille av musikken gjennom sine høyttalere.

Problemet er at de fleste vestlige land har relativt strenge regler når det gjelder bruk av FM-nettet fordi dette kan gi forstyrrelser for signaler som andre betaler en god del penger for å utnytte. Frykten for forstyrrelser på nettet er for eksempel grunnen til at P4 så langt ikke har fått mulighet til å sende over like store deler av landet etter at de fikk ny konsesjon.

Det har allerede vært en del kontrovers rundt FM-senderen til iPod, og tidligere i år gikk det svenske Post- og teletilsynet ut og stoppet MP-300. Som en konsekvens av dette ble JoS ble nødt til å slippe en "strippet" versjon av denne spilleren uten FM-sender.

Vi takker Jens of Sweden som sendte oss MP3-spilleren til test og til Koss som har stilt hodetelefoner til disposisjon.

• Størrelse: 84 x 35 x 17 mm
• Vekt: 47 gram (uten batteri)
• Batteri: 1 x AA
• Avspillingstid: Maksimalt 26 timer
• Overføringsmetode: USB 1.1
• Overføringshastighet: 6 Mbps
• Frekvensområde: 20 Hz - 20 kHz
• LCD-display: 42 x 12 mm LCD
• Operativsystem: Windows 98-SE/ME/2000/XP, Mac OS 9.04 og Linux
• Radio: Ja
• FM-sender: Nei
• Diktafon: Ja
• Firmwareoppgraderbar: Ja

Les mer om spilleren hos Jens of Sweden.

MP-300 er en overraskende stor spiller, og faktisk en god del større enn forgjengeren MP-100. Noe av grunnen er naturlig nok at denne spilleren drives av ett AA-batteri som tar noe mer plass enn et innebygget batteri.

Batterikapasiteten på spilleren er derimot ganske bra. 26 timers spilletid er rett og slett ganske lenge. Det skal dog sies at iRiver nå har lansert en rekke produkter som de påstår har en batterikapasitet på 50 timer, men disse produktene er enda ikke tilgjengelige.

Overføring av data foregår gjennom den innebygde USB-pluggen. For å være helt ærlige må vi si at vi hadde foretrukket at de hadde fått ned størrelsen på spilleren i stedet for å lage en innebygget plugg, for det er ikke til å komme utenom at denne spilleren vanskelig får plass mellom andre USB-kabeler bak på en PC. Det å la slike spillere henge i USB-porten er vi heller ikke veldig glade i.

Spilleren var som tidligere nevnt i utgangspunktet annonsert med FM-sender, men nå er det kun igjen en FM-mottager. I tillegg er det montert en mikrofon slik at spilleren kan brukes som stemmeopptager, og mulighet for å koble på ekstern lydkilde for opptak av lyd. Lydopptak komprimeres til MP3 i sanntid i opp til 320 kbps.

Bundelen til spilleren er minimalistisk og egentlig ganske skuffende. I pakken vi mottok var det ingen driver-CD, og manualen bestod av et A3-ark brettet til A4-størrelse med kun den absolutt mest nødvendige informasjonen.

En USB-forlengerkabel følger med, og det er i grunn en nødvendighet selv om spilleren har en innebygget USB-plugg. En minijack-to-minijack er også en nødvendighet på en spiller som kan ta opp lyd fra en ekstern lydkilde. Det skal nevnes at man kan kjøpe med tilleggsutstyr til spilleren.

Dette bildet fra produsenten synes vi beskriver ørepropp-løsningen til MP-300 på en svært god måte. Ansiktsuttrykket til denne personen forteller veldig tydelig at han ikke kan forstå at noen vil legge med slikt utstyr på en MP3-spiller. Lyden til proppene er forferdelig dårlig, og at den er kombinert med en halslenke som gjør at spilleren henger og slenger midt på brystet. Det skal kanskje være veldig hipt og kult, men for å være helt ærlig så fungerer det svært dårlig. Skal man ha denne spilleren, kjøp noen skikkelige ørepropper, og ønsker man å ha spilleren på brystet, så kan man bruke den ekstra medfølgende halslenken.

Det Jens Of Sweden er veldig flinke til er å lage innpakninger på spillerne sine som skiller seg ut fra andre. Hvem skulle tro at dette er innpakningen til en MP3-spiller?

Som vi nevnte så følger det ikke med noen driver-CD sammen med denne spilleren - i det minste ikke i den pakken vi mottok. Det legger naturlig nok opp til en enkel installasjon. Når vi plugget inn spilleren i USB-porten kom den nærmest umiddelbart opp som en partisjon i Windows.

Det at spilleren kommer opp som en egen partisjon i Windows gjør det svært enkelt å overføre musikk til spilleren. Vi har veldig sansen for denne måten å overføre filer på fremfor å ha egne overføringsprogrammer. Det at man bruker Windows som overføringssystem gjør også at man kan bruke spilleren som en bærbar lagringsenhet, og i grunn lagre det man måtte ønske på spilleren.

Som vi ser er minnet formatert med standard FAT for maksimal kompatibilitet med operativsystemer. Windows er som normalt ikke enig med produsentene i at størrelsen på minnet, og det kommer som vi har nevnt så mange ganger før at diskprodusentene har valgt å bruke en annen utregningsmåte enn resten av PC-industrien.

Når vi snakker om spillere med en kapasitet på under 1 GB så blir ikke overføringshastigheten like spennende som når det er mangfoldige gigabyte som skal overføres. Det er likevel klart at det er kjedelig å overføre data, og jo fortere det går, jo bedre er det.

JoS reklamerer med at hastigheten er på rundt 6 Mbps, noe som skulle gi omtrent 750 kB/s. Vi målte den gjennomsnittlige overføringshastigheten til å være 636 kB/s. Det er altså en manko på ca 100 kB/s. Denne forskjellen i hastighet utgir ca 1 minutt ved en fullstendig oppfylling av minnet.

Spilleren har en rekke knapper, både ved siden av displayet, på begge sider av spilleren og på toppen. Displayet er liggende, i motsetning til spilleren som virker designet for å være på høykant, og dette skaper en logisk brist når man skal holde spilleren. Det blir vanskelig å finne en god måte holde spilleren på, og man blir derfor ikke like fort familiær med plasseringen og funksjonene til knappene.

Legg merke til knappen på toppen av spilleren (helt til høyre på bildet over). Dette er en bryter hvor du velger om du skal høre på MP3, radio eller ha spilleren på "hold", dvs. låse knappene. Posisjonene er følgende: "MP3" - "Hold" - "Radio". Problemet er at når man skal dytte denne over fra MP3 til Hold når man legger spilleren i lommen, så er det veldig enkelt å dytte den rett over på "Radio", og da kutter avspillingen av sangen man hører på, og spilleren skifter modus. Da må man dra den tilbake, vente på at spilleren finner frem alle sanger igjen, og så sette på sangen igjen. Dette er en irriterende egenskap som man enkelt kunne ha unngått.

Displayet er ikke det vi liker å kalle fullpixel, men en kombinasjon av et pixelbasert display, og noen mer faste ikoner. Som vi kan se av bildet over er det den høyre delen av displayet som er pixelbasert. Dette gjør at plassutnyttelsen på displayet blir noe dårligere enn man kunne ønske i forhold til at hele displayet er pixelbasert.

Menyikonene har JoS klart å lage skremmende lite informative. Heldigvis har man teksten som kan rettlede.

Ikonene i EQ-innstillingene er betraktelig bedre. Vi er dog ikke like imponerte over kvaliteten på EQ-innstillingene. Gode hodetelefoner gjør uansett predefinerte EQ-innstillinger overflødig.

Det er like spennende hver gang å se at produsenter ikke er enig med seg selv om hvor stor kapasitet de har. MP-300 oppgir selv at den har 9 MB mindre minne enn det som er oppgitt i spesifikasjonene ;-)

Spilleren har som nevnt opptaksfunksjon for både radio, mikrofon og ekstern lydavspiller. Her er et par eksempler på radio og ekstern enhet. Radio har vi ikke tatt med fordi dette naturlig nok varierer veldig med opptaksforholdene, og blir ideelt sett like bra som med kabel.

• Mikrofon
• Fra CD

Som man hører er kvaliteten på opptakene fra ekstern kilde meget bra, men også mikrofonen er fullt brukbar som diktafon. Det å kunne komprimere lyden til MP3 gjør at man kan ta opp relativt store mengder med stemmeopptak.

Når det gjelder lydkvaliteten på spilleren på avspilling av musikk, er den midt på treet. Det er på ingen måte noen ulyder som kommer fra spilleren, men vi kunne tenke oss en noe mer avansert EQ-funksjon enn den som eksisterer. Forskjellen mellom de forskjellige forhåndsdefinerte valgene er veldig liten, og kombinert med de dårlige øreproppene som følger med spilleren blir det et dårlig resultat.

Hvis man koster på seg noen skikkelige hodetelefoner blir lydkvaliteten som vanlig en helt annen. Som på stort sett alle nyere MP3-spillere blir det da kvaliteten på MP3-musikken i kombinasjon med kvaliteten på hodetelefonene som blir tonegivende for hvor god lydkvalitet man får. Det er jo et velkjent faktum at man med gode hodetelefoner ikke har behov for å stille på lyden utover "flate" EQ-valg.

Etter å ha lest denne testen bør det neppe komme som noen stor overraskelse på deg at vi har vanskeligheter med å anbefale JoS MP-300. Det virker som om mye av gimikken til denne spilleren var en FM-sender, og når den ble fjernet så forsvant mye av poenget med hele spilleren. Spilleren er stor, ikke spesielt brukervennlig og har en del merkelige løsninger.

Fordelen med spilleren er først og fremst at den har enkel installasjon og relativt god batterikapasitet. At spilleren har sanntids MP3-encoding trekker selvsagt også opp. Om man liker designet eller ikke blir en subjektiv sak, men det forsvarer på ingen måten en pris på rundt 2000 kroner for 256 MB-versjonen. Til sammenligning kan man få en 1,5 GB MuVo2-spiller til hundrelappen mer, og vi er ikke i tvil om at det er et bedre kjøp, selv om den ikke har like mange funksjoner.

JoS MP-300 er ikke et dårlig produkt, men det er bare ikke bra nok på noen måter til å kunne forsvare å bruke så mye penger på den. Markedet hadde ikke lidd et stort tap om JoS hadde valgt å trekke denne spilleren fra markedet når de måtte fjerne FM-sender-funksjonaliteten fra den, for uten denne er den bare "nok en MP3-spiller".

Les også

iRiver iFP-390T

MPIO utvider sortimentet

Creative med ny MP3-spiller