Twinmos MMD318

Ingebjørn Bleie

Publisert 22. august 2005

Mange av MP3-spillerne vi tester er dyre, fancy og preget av en evig iver etter å være foran alle andre i utviklingen. I utgangspunktet representerer da Twinmos' produkter et alternativ, noe for dem som "bare vil høre på musikk", eller "ikke er så opptatt av alt det tekniske" ved spilleren.

Andre spillere fra selskapet har før fått litt pepper, både av testere og kundeerfaringer. Er dette bare jåleri fra technofeinschmeckere, eller er billigproduktene noe også folk flest bør styre unna?

Takk til Komplett.no som lånte oss spilleren til test.

• Kapasitet: 128 - 1024 MB
• Formater: MP3, VBR og WMA
• Størrelse: 58,2 x 39,4 x 10,8 mm
• Vekt: 31 gram med batteri
• Batteri: Innebygd
• Avspillingstid: Ca 6 timer
• Overføringsmetode: USB 2.0
• Display: OLED
• EQ: 5 forhåndsdefinerte
• Radio: Nei
• Opptak: Ja (diktafon med innebygd mikrofon)
• Annet: Nei
  

Vi starter med et par tips til designerne hos Twinmos:

- Når et produkt har et navn som "MMD318S", er ikke dette nødvendigvis noe man bør blåse opp på fremsiden av produktet.
- Regnbuelogo (slik som duen på visakortet) og speilflater får ikke nødvendigvis et produkt til å se mer eksklusivt ut. Men det kan litt bli sett på som et desperat forsøk på å få til nettopp dette.

MMD318 er en av de tynneste spillerne på markedet, men batteritiden er relativt svak.

MMD318 kommer i børstet metall, med knapper, flater og sider som skinner sølvaktig. Selve aluminiumsskallet har vi ikke noe å si på, det virker solid og står godt mot riping. Resten er imidlertid trist.

Knappene slarker og gir tidvis manglende respons (mer om dette senere), speilflaten rundt skjermen blir fettete for et godt ord, og baksiden er skjemmet av mye tekst som forklarer hva hver av de syv knappene gjør.

Vi mener man har spilt designmessig fallitt når man må ha så nøye forklaring på selve spilleren. Twinmos kan alltids få honnør for å prøve noe annet enn joystick/jog-hjul, men syv knapper, og det uten at noen av dem er dedikerte hold- eller volum-knapper, er vèl mye.

En irriterende pinne med ring stikker ut på toppen, for å feste en halssnor i, noe de fleste produsenter løser mer elegant med et lite hull i selve spilleren.

Spilleren er liten og lett, men ikke imponerende med tanke på den lave batterilevetiden, som er en tredjedel av nylige testede Zen Nano.

Pakkens innhold

Ørepluggene trekker opp, alt det andre trekker ned.

MMD318 kommer i en plasteske som må fullstendig destrueres for å åpnes. Det følger med en grundig manual på typisk begredelig asia-engelsk ("Please make sure to return the menu to main menu after setting up your language. Thus, it will be work after next power on, otherwise, the setting function will not be available").

De medfølgende ørepluggene har overraskende god lyd i sett i forhold til kvaliteten på resten av pakken, men blir meget ukomfortable å gå med særlig lenge.

Den medfølgende kabelen er et av de mer galante eksempler vi har sett på å skyte seg selv i foten: Den er helt på størrelse med en vanlig USB-kabel, og spilleren har ingen ekstrafunksjoner eller programvare som skulle tilsi noen spesialtilkobling. Likevel er inngangen i spilleren av en helt egen type, noe som gjør deg helt avhengig av akkurat denne kabelen. Hvorfor man på et så enkelt produkt ikke klarer å holde seg til standardkomponenter forstår vi bare ikke.

Menyer og display
MMD318 har OLED-display, og er dermed lyssterk og lettlest i alt fra stummende mørke til sterkt sollys. OLED gir også mulighet for farger, uten at det blir gjort særlig bruk av her. Det ligger noen fargestriper øverst på skjermen, men vi fant ikke et eneste menyvalg der disse hadde en praktisk funksjon. Det hadde vært naturlig å for eksempel skille tekst og ikoner med ulike farger.

Menyene i seg selv er greie nok, og følger et ganske selvforklarende system der ikoner og forklarende tekst gjør at man sjelden er i tvil om hva man velger.

Som de fleste spillere av denne typen: Ikoner (som her er ganske gode og forklarende) understøttet av tekst.

Merkelig nok skrur skjermen seg aldri av under avspilling. Vi kjenner ikke til hvor mye batteri en slik OLED-skjerm sluker, men antar man kunne ha spart en del på at den skrudde seg av etter en stund. Imidlertid finnes en skjermsparer, med to fyrer som slåss i karatestil...

Mortal Kombat X...

Overføring og navigering
MMD318 har som seg hør og bør USB 2.0, slik at det går kjapt å fylle opp spilleren. Å bla i mappene fungerer noenlunde. Man ser to mapper om gangen, og når man går inn i en mappe ser man en og en fil etter filnavn. Dette er standard prosedyre for små MP3-spillere, men MMD318 har en relativt stor skjerm, og kunne ha utnyttet denne på en langt bedre måte.

Skjermen er klar og god, men utnytter ikke OLED-teknologien på noen måte. Man kan slette filer og mapper direkte på spilleren.

Programvare
Det følger ingen programvare med MMD318. All filbehandling skjer via Windows-utforskeren. Man kan også slette filer og mapper direkte på spilleren.

Avspilling
Det er når det kommer til praktisk bruk at MMD318 virkelig er rene sorgen. Det virker som om firmwaren ("operativsystemet" til spilleren) er heklet sammen av noen førsteårs informatikkstudenter med strykkarakterer.

Et eksempel: Enter-knappen vil under avspilling gi deg en meny der du kan justere volum med frem/tilbake-knappene. Men om du blar fremover i filene med fremover-knappen, fungerer også Enter som fremover. Og samme når du blar bakover. Først en liten stund etter at en sang har begynt, blir Enter omgjort til Volum. Stort sett. Det er nemlig ikke alltid den merker at du trykker.

Når man tar opp, gir både Enter, Rec og Play-knappen deg en pause i opptaket, mens man må gå ut igjen på menyen for å stoppe det.

Mye info, men irriterende og funksjonsløse farger .

Spilleren reagerer også tregt når man skifter sang, og ganske tydelige skurrelyder høres når man trykker Play.

Spilleren ligger derimot greit i hånden, og kunne ha vært grei å styre fra nedi lomma, hadde ikke knappe-oppsettet og -bruken vært så forvirrende.

Det blir for mye fomling med knappene.

Lydkvalitet
På dette punktet skal vi ikke svartmale. MMD318 leverer grei lydkvalitet, selv om susing er merkbar på dårlige øreplugger. Men man kan ikke sammenligne med den klare, fine lyden fra langt dyrere harddiskbaserte spillere, men i sin prisklasse må dette absolutt kalles godkjent.

Med flat equalizer er lyden litt kjedelig og tam, men om man skrur over til Rock, så får man straks litt mer bass og driv over det.

Diktafon
Diktafonen gjør jobben for enkle lydopptak, uten at den kan brukes til for eksempel å ta opp forelesninger, og lignende. Et eksempel kan høres her.

Opptakene til MMD318

MMD318 fra Twinmos stryker etter vår mening på omtrent alle punkter. Spilleren har dårlig byggekvalitet, middels menysystem, elendig filnavigering, spesialkabel for overføring og attpåtil dårlig batterilevetid. Forskjellen i pris opp til langt bedre alternativer kan ikke rettferdiggjøre alt dette.

Det eneste positive vi kan si er at lydkvaliteten er sånn passe, med god styrke, og at man ikke trenger spesialprogramvare for å overføre filer. Dette siste poenget blir imidlertid litt punktert av at man trenger en spesialkabel. Det beste ved hele spilleren er egentlig skjermspareren med de to morsomme karateslåsskjempene.

+ Svært liten
+ Karate-skjermsparer
+ Billig

- Fryktelig upraktisk knappeoppsett
- Dårlig byggekvalitet
- Lite tiltalende design
- Tilsynelatende uferdig firmware