Happy Feet

Bodil Faarlund

Publisert 26. april 2007

Lille Mumle har ingen hjertesang slik som alle de andre keiserpingvinen. Sangen hans blir bare heslige skrik, men han er en utmerket stepper. Dette er ikke populært i pingvinkolonien der han bor. Pappa Memphis er flau, de andre pingvinbarna gjør narr av ham og eldrerådet mener at steppingen er naturstridig. Mumle må skjule sitt steppetalent og gjør alt for å lære å synge slik at han kan bli akseptert i flokken, men han kan ikke forandre den han er. Når han skal gi uttrykk for sine innerste følelser er det de glade føttene som tar overhånd.

Når fisken uteblir er det Mumle som får skylden og han utstøtes fra flokken. Vår helt Mumle bruker resten av filmen til å finne årsak til matmangelen, og overbeviser de andre om at det er lov, og kanskje også sunt, å tenke annerledes enn det som er normalen.

Sang- og dansenumrene i "Happy Feet" er friske, funky og godt koreografert. Men de er også alt for mange og lange, særlig i første del av filmen. Det er heller ikke til å komme utenom at det blir noe søkt med pingviner i slike MTV-aktige opptredener. Happy Feet bruker lang tid på å etablere figurene, og også på å fortelle bakgrunnshistorien med sjekking, parring og hekking i isødet, som vi jo kjenner fra før.

Det er masse humor i filmen. Situasjonskomikken er god og ganske alvorlige temaer tas opp med glimt i øyet og en varme som gjør dem spiselige for både store og små. De rappkjefta latinamerikanske Adeleide-pingvinene som blir Mumles følgesvenner er også hylende morsomme.

Pingvinmusikal.

Regissøren Georg Miller ("Mad Max"-trilogien, "Heksene fra Eastwick" og "Heldiggrisen Babe") klarer i "Happy Feet" kunststykket å blande inn svært dystre fremtidsvisjoner om miljøødeleggelse i en ellers så humoristisk barnefilm uten at det blir for platt.

Happy Feet tar opp temaer som overfiske, miljøvern, totalitarisme, religionskritikk, gruppepress, depresjon, kulturkollisjon og annerledeshet på mer eller mindre tydelige måter. Selv om det til tider er alvorlig får det hele selvfølgelig en barnevennlig happy ending.

DVD-utgaven av "Happy Feet" gir oss muligheten til å se filmen på originalspråket, noe vi dessverre ikke fikk på kino. Rollene (og stemmene) i originalversjonen trakteres av et stjernelag av skuespillere, som Elijah Wood, Nicole Kidman og Robin Williams. Vi er ikke like imponert over de norske tolkningene. Blandingen av norske talestemmer og engelske, norske og spanske sanger fungerer ikke knirkefritt. Filmens flyt og kvalitet heves betraktelig i originalversjon.

Bildene er flotte i "Happy Feet", og animasjonene er imponerende. Vi får forrykende spennende actionscener med feilfri timing, hvor noen dog kan være i sterkeste laget for 7-åringen. Det visuelt mest vellykkede og overraskende er allikevel de flotte "naturbildene" av isødet, solnedganger, snøstormer, isfjell og blå havdyp. Det blir jo rent realistisk.

Bildet vises i 16:9 format, eller 2.40:1.

På lydsiden er sangene og musikken det vesentlige siden filmen jo er en musikal. Soundtracket til filmen kan også være verdt å skaffe seg, hvis dette faller i smak. Musikken er en fengende og vellykket blanding av nyere populærmusikk fra flere sjangere og eldre klassikere.

Lyden er i Dolby digital. Vi kunne ønsket oss flere valgmuligheter her.

Happy Feet DVD-en inneholder mye bra ekstramateriale, blant annet to nye ekstra scener, en dansetime med koreografen Savion Glover, en god bak kameraet-dokumentar og en musikkvideo.

Det er også mulighet til å installerer ekstrafunksjoner hvis DVD-en settes i en PC. Når vi endelig får den til å virke, blir vi skuffet for alt vi får opp er en WB-logo og en "tilbake til filmen"-knapp. Dette er meningsløst og unødvendig.

Ekstramaterialer er som vanlig kun på engelsk. Deler av dette, som for eksempel ekstra-scenene, kunne vært fint å ha også i norsk versjon for barnas skyld.

Happy Feet er en morsom, spennende, storslått, alvorlig og tidvis rørende historie om å være annerledes, gå sine egne veier og kjempe for det man tror på. Filmen er best på orginalspråket, og DVD-en inneholder mye bra ekstramateriale.

Pingviner er som alltid søte og intelligente. De kan synge og danse og har et viktig budskap til oss selv om filmen er noe ujevn og ikke alltid like overbevisende.

Se trailer til filmen her.