Test av Nikon Coolpix P5000

Svein Eriksen

Publisert 10. august 2007

Nikon hadde lenge noen av de beste kompaktkameraene på markedet med sin Coolpix-serie. De siste virkelig avanserte modellene kom imidlertid i 2004 og selv om Nikon har hatt en P-serie for avanserte brukere også etter dette har det vært ganske ordinære modeller. Nikon annonserte en ny toppmodell - P5000 - i februar 2007 og denne er klart et skritt i riktig retning for den som ønsker seg et avansert Nikon kompaktkamera. Nyheter i forhold til tidligere modeller som P3 og P4 er blitssko, mer ergonomisk konstruksjon, kamerahus i magnesium, kontrollhjul og selvfølgelig noen ekstra megapiksler. Dermed har Nikon et kamera som kan konkurrere mot modeller som Canon G7, Ricoh GX100 og Panasonic DMC-LX2.

Les hele testen.

Kompakt kamerahus i metall, god ergonomi og blitssko, men litt for tregt. Les mer her.

Flotte bilder, men standardinnstillinger krever etterbehandling.

Vi ser på likheter og ulikheter hos Canon og Nikons toppmodeller.

Førsteinntrykket av P5000 fra bilder og pressemelding var at et litt kraftig kompaktkamera, men i virkeligheten er det forbausende lite. Det er ikke i ultrakompakt-klassen, men mye mindre enn konkurrenten Canon G7. P5000 har et klistremerke på fronten som forteller at det er en magnesiumkonstruksjon, og kameraet virker da også solid, kanskje med unntak av batteriluken som ikke er helt på høyde med resten. Størrelse er oppgitt til 98 x 65 x 41mm og med batteri, minnekort og nakkerem veier P5000 omtrent 245 gram.

Det er en blank ring rundt objektivet og den må fjernes hvis man skal montere ekstrautstyr. Rett over objektivet er blitsen og øverst midt på kameraet er den optiske søkeren. Hjelpelampen for fokusering i svakt lys er plassert litt under søkeren, og mikrofonen ennå litt lenger ned.

LCD-skjermen er på 2.5 tommer og sitter omtrent på midten med søkeren rett over. Til venstre for skjermen er det fem knapper, mens fireveiskontrolleren sitter på høyre side. Over den er det et gummiert tommelgrep, og øverst kontrollhjulet som brukes for å manøvrere i menyene.

Toppen av kameraet har av/på-knapp, utløser, modushjul og blitssko. Zoombryteren er plassert foran/rundt utløseren. Kontrollrattet bakerst til høyre har vi allerede kommentert siden det vesentlig brukes fra baksiden av kameraet.

Undersiden har luke for batteri og minnekort. Stativfestet i metall, men det er ikke plassert i den optiske aksen, og setter du kamera på stativ sperres luken for batteri og minnekort.

Høyre side har en luke nederst til venstre som skjuler USB og A/V ut. Ved siden av den er det en mindre luke som dekker inngang for batterieliminator. Batteri eliminator er ekstrautstyr. Øverst er feste for nakkestropp og det synes vi er positivt, en god del kompaktkameraer kommer kun med en håndstropp. På venstre side er det kun noen hull der høyttaleren sitter.

Ergonomien er noe av det beste vi har sett på et såpass lite kamera. Håndgrep på høyre side, bruk av gummierte flater for god friksjon, rimelig store knapper og et kontrollhjul for å endre verdier bidrar til dette inntrykket. Utløserknappen er dessuten behagelig vinklet.

Vi må bare innrømme at vi hadde ventet et hakk bedre spesifikasjoner på en toppmodell fra Nikon. 3.5x zoom er ikke spesielt mye, men vi antar det er kamerahusets størrelse som er begrensingen her. Blender 2.7 på vidvinkel er rimelig standard. Blender 5.3 på tele er relativt dårlig. Brennvidden er 7.5 til 26.3mm som tilsvarer 36 til 126mm på et 35mm kamera. 36mm er ganske dårlig vidvinkel, og det er kanskje det mest negativ med zoomområdet, men her deler P5000 skjebne med Canon G7 som også mangler skikkelig vidvinkel. Positivt er selvfølgelig at objektivet har stabilisering og at det trekkes helt inn i kamerahuset.
En særegenhet er at selv med blenderprioritet endres blenderen når man zoomer. Noen ganger er det uunngåelig siden største (og minste) blender varierer gjennom zoomområdet, men har man valgt en blender som finnes i hele området burde det ikke være nødvendig. Og det finnes det en opsjon i menyen (Fixed Aperture) for å beholde blenderen når det er mulig.

På Nikons toppmodell hadde vi forventet å finne alle vanlige funksjoner. Det gjorde vi da også – stort sett. Live histogram finnes imidlertid ikke, og det er en klar ulempe. Manuell fokus mangler også, og for noen kan det være et problem. Sist, men ikke minst mangler mulighet for RAW.

Best Shot Selector (BSS) er en unik Nikon-finesse som andre gjerne kunne kopiert. Det går ut på at kameraet tar opp til 10 bilder kontinuerlig når du holder utløseren nede og velger ut det skarpeste som lagres.

Iso kan stilles fra 64 til 3200, men kun til 2000 med full oppløsning. Autoiso gir maks 800, men på modushjulet på toppen finnes det to innstillinger, ”Antishake” og High Iso som gir opp til iso 1600. Antishake slår i tillegg på bildestabilisator og BSS for å maksimere sjansen for et skarpt bilde. Ulempen ved å tillate opp til Iso 1600 er at bildekvaliteten blir dårlig, så her må man i verste fall velge mellom uskarpe eller dårlige bilder.

Alle de vanlige eksponeringsalternativene er på plass, inklusiv manuell. En særegenhet er at raskeste lukkertid (1/2000 sekund) kun er tilgjengelig ved full vidvinkel og minste blender. I praksis var 1/1000 det raskeste vi fikk i de fleste situasjoner. En annen særegenhet er blender. Det er jo vanlig at største blender varierer med brennvidden på denne kameratypen, men på P5000 varierer også minste fra 7.6 til 7.3. Så på full tele har du kun blendere fra 5.3 til 7.3.

Som nevnt over finnes ikke manuell fokus, men det er likevel en del å velge i. Vanlig autofokus er naturligvis standard, men det finnes også en avart med lengre nærgrense som skal gi raskere fokusering. I tillegg finnes uendelig som innstilling. Autofokusen har ni fokuspunkter i automodus, men man kan også sette fokuspunkt manuelt og da er det 99 punkter å velge mellom.

P5000 har en rekke motivprogram, inklusiv ett med ansiktsgjenkjenning. Vi forstår ikke helt hvorfor dette ikke er en opsjon ved vanlig autofokus. Ricoh R6 som vi testet samtidig med P5000 hadde forøvrig samme begrensing. I tillegg til å bruke motivprogram for å håndtere spesielle situasjoner kan man overstyre kameraets valg med eksponeringskompensasjon, bracketing, blitskompensasjon og mulighet for å sette hvitbalansen manuelt eller til en spesiell type lys.

Lysmåleren er default en matrisemåling (256 punkter), men gjennomsnittsmåling, spotmåling og spotmåling knyttet til autofokuspunkt er også mulig.

Bildeparametere

Bildeparametere kan stilles på flere måter fra menyen. Kontrast, metning og oppskarping kan justeres individuelt, men det finnes også en del ferdigdefinerte innstillinger for portretter, mer farger (vivid), ennå mer farger osv.

Bildene under er et utsnitt av bildet til høyre med forskjellige bildeparametere. Hvor stor effekt de ulike settingene har vil variere fra bilde til bilde. På bildene under er det ikke store forskjellen mellom Normal og Soft, men rødfargen på soft virker nok marginalt dypere og det er litt mer tegning på himmelen. Det skyldes lavere kontrast med Soft. ”Vivid” og ”More Vivid” gir økt kontrast og litt mer lysende farger.

Største bildestørrelse er 10MP og man kan velge lavere oppløsninger i mange trinn helt ned til VGA-størrelse. Komprimering stilles uavhengig av oppløsningen med Fine, Normal og Basic som alternativ. Nikon oppgir at Fine skal ha en komprimering på omtrent 1:4, mens normal skal være 1:8. Det stemmer dårlig med vår erfaring. Bildefilene ble stort sett under 3MB, og testbilder vi tok i parallell med Canon G7 ble så vidt over halvparten så store som fra de fra G7 i beste modus. Nå er ikke store filer noen fordel hvis de ikke gir bedre kvalitet, men vi kunne godt tenkt oss litt lavere komprimering.

Optisk bildestabilisator

P5000 er utstyr med optisk bildestabilisator (Nikon kaller det VR). Vi gjorde ingen omfattende test, men tok en del testbilder og merket en tydelig forbedring av prosenten med skarpe bilder når VR var på. Spesielt i området rundt 1/30 sekund ble resultatet mye bedre ved full tele og uten noen støtte. Hvor effektiv stabilisatoren er vil selvfølgelig variere med lukkertid, brennvidde og fotograf. Under er det et eksempelbilde tatt på full tele og 1/30 sekund lukkertid med VR.

Utsnittene vist nedenfor er fra tuppen av odden, det ene fra bildet over og det andre er fra tilsvarende bilde uten VR. Begge utsnitt er i 100% og er gitt en svak oppskarping.

D-Lighting

Mange kameraer har etter hvert fått en del editeringsmuligheter innebygd i kameraet. P5000 har ikke det helt store utvalget, men Nikon har hatt en funksjon som de kaller D-Lighting et par år og den finnes også i P5000. Den prøver å optimalisere kontrasten i et bilde automatisk slik at mørke områder blir lysere og detaljene blir mer synlig. Bildene til høyre viser originalbildet øverst og det manipulerte bildet under. Funksjonen jobber på en kopi av bildet slik at originalen ikke endres.
Bildene finnes i full størrelse i galleriet.
Man skal imidlertid være klar over at D-Lighting jobber på allerede prosesserte og komprimerte JPG-data og det alltid en fare for synlige ”prosesseringsfeil”, men i mange tilfeller kan man få et bra resultat.

Det er selvfølgelig mulig å få til tilsvarende i et bildebehandlingsprogram hvis man foretrekker det. D-Lighting ville vært ennå nyttigere hvis den hadde hatt et RAW-bilde å jobbe med da disse generelt tåler mer manipulasjon enn JPG-bilder, men P5000 har ikke mulighet for RAW. Sony har forøvrig en lignende funksjon i en del av sine nyeste kameraer. Den jobber på RAW-data før JPG-filen genereres, men det betyr jo at man må velge å skru på funksjonen før bildet tas så det er heller ingen ideell løsning.

Ekstrautstyr

P5000 har muligheter for en del ekstrautstyr. Viktigst er nok mulighet for ekstern blits, men det finnes også både vidvinkel- og telekonverter. Begge festes ved hjelp av en adapter. Det finnes også en pakke for digiscoping for den som driver med den slags som inkluderer Nikon teleskop, P5000 og nødvendige overganger. Du kan finne mer informasjon her, men dette er en side utenfor Akam så vi kan ikke garantere at linken vil fungere til evig tid. Nikon har forøvrig en rekke løsninger for dette formålet, og det er ikke bare P5000 som er støttet. Denne siden har en del informasjon.

Makro

Nikon har hatt mange Coolpixer med gode makroegenskaper, det er derfor litt overraskende at Nikon oppgir en nærgrense på fire cm i makromodus mens mange konkurrenter går ned til rundt en cm. Nå er det mange problemer med fokusere nesten helt til frontlinsen, men det er tross alt bedre å ha muligheten enn ikke å ha det.
P5000 fokuserte fint på testtavlen vår ned til omtrent 3.5 cm som er litt nærmere enn det Nikon oppgir. Det gir et minste område på 35x47mm. Bildet har mindre fortegning enn de fleste konkurrentene og bra skarphet. På full tele fokuserer P5000 til rundt 40 cm så makrofunksjonen gir best forstørrelse ved vidvinkel.
Uten makro varierer næregrensen mellom 25 og 65 cm avhengig av brennvidden.

Vi fant en irriterende svakhet med P5000 i makromodus. Selv med senterfokus og et motiv som er vesentlig større enn fokuspunktet greide P5000 å feilfokusere. Bildet til høyre viser oppsett, kameraet på stativ, senterfokus med markering av OK fokus og bruk av selvutløser for å unngå rystelser. Selv om det er litt reflekser i skjermen er det klart at fokuspunktet kun er en brøkdel av hovedmotivet.

Her er bildet som ble tatt og det er tydelig at kameraet har fokusert på bakgrunnen. Bildet av skjermen er forøvrig tatt med Ricoh R6 som greide samme makrobildet uten problemer. Jeg har samme problem med mitt eget Nikon 8800 hvor kameraet ofte feiler på samme måte i tilsvarende situasjoner. Men jeg hadde trodd Nikon skulle ha fikset denne feilen på de tre årene som har gått siden 8800 ble lansert.

Video

Videomodus er middels. Oppløsningen er maks VGA (640x480 punkter), 30 bilder i sekundet og med lyd. Maks filstørrelse er 2GB. Videofunksjonen velges med modusrattet på toppen, mens kvalitet velges i menyen. Det er ikke mulig å bruke den optiske zoomen mens man filmer. Videoene lagres i AVI-format. En litt irriterende feil er at lyden forsvinner litt før videoen slutter. Det er ikke lang tid det er snakk om, men man bør alltid filme et sekund ekstra for å være sikker på at lyden ikke klippes for tidlig.

P5000 har en 2.5 tommers LCD-skjerm med 230 000 piksler. Dette er omtrent det man kan forvente i dag og selv om noen modeller har større skjermer er ikke oppløsningen på disse normalt høyere. Vi sammenlignet skjermen med den på Ricoh R6 som vi testet samtidig, Panasonic TZ3, Canon G7 og Ricoh GX100. P5000-skjermen var bedre enn R6 i kraftig lys, men et hakk dårligere enn skjermene på TZ3, G7 og GX100. I sterkt sollys (motlys var verst) var det så vidt mulig å komponere bilder. Å se detaljer og vurdere fokus var svært vanskelig.
P5000 har optisk søker også, og selv om den verken viser eksponeringsinformasjon, autofokuspunkt eller 100% av bildet (Nikon oppgir 80% både horisontalt og vertikalt) fungerer den greit som nødløsning under vanskelige forhold.

LCD-skjermen skal ifølge Nikon vise 97% av bildet og det er så nær 100% at det ikke betyr noe for vanlige bruk. Man kan selv velge hva som vises av ekstra informasjon på LCD-skjermen. Den har i tillegg til standardinnstilling mulighet for et helt rent søkerbilde, hjelpelinjer eller LCD-skjermen helt av.

P5000 bruker Li-Ion-batteri. Batteri og lader følger med. Det er ingen muligheter for å bruke standard AA-batterier som nødløsning. Kapasiteten er middels så ett ekstra batteri anbefales.

Nikon (eller skal vi heller si brukerne) har vært litt plaget av treg autofokus på en del av sine kompaktkameraer. P5000 retter ikke opp dette inntrykket og autofokus var ekstremt treg i forhold til konkurrentene.

Du kan gjøre noe for å forbedre dette. P5000 har mulighet for kontinuerlig fokus som kan hjelpe i en del sammenhenger. Det er også mulig å begrense fokusområdet (dårligere nærgrense) med et valg i menyen, og det skal hjelpe på hastigheten, men vi målte ikke effekten av dette.

Fokushastigheten som er vist i grafen under er med standardinnstillinger (det gjelder for alle kameraer).

Ved 100mm er situasjonen uendret med P5000 klart dårligst – selv om avstanden til de nest dårligste er noe mindre.

Maksimal tele for P5000 er 126mm så forskjellen til resultatene ved 100mm er som forventet små.

Autofokushastighet er altså et av de største problemene med P5000. Hastighetene over er målt inne, men det gjelder for alle kameraene. Vi testet Ricoh R6 samtidig og testene er utført med noen minutters mellomrom av samme person og under helt identiske forhold. Likevel slår Ricohs lommekamera med større zoomområde P5000 på alle testene.

Vi fant en svakhet med feilfokusering i makromodus, men bortsett fra det var autofokusen presis nok. I svakt lys reduseres fokushastigheten ytterligere, men det gjelder (nesten) alle kameraer. P5000 har en hjelpelampe for fokusering i svakt lys.

Oppstart er ikke akkurat lynkjapp, men siden vi måler tiden til første bilde er tatt blir jo oppstartstiden påvirket av den lange fokuseringstiden. Tiden er forøvrig målt med menyalternativet ”Rask oppstart” satt til på (det er standard). Selv om P5000 var av de tregeste oppfatter vi ikke oppstartstiden som noe stort problem.

Utløserforsinkelse måler vi med kameraet prefokusert. Forsinkelse uten blits var som normalt ganske kort, men målbart. Grafen viser forsinkelse med blits og P5000 var igjen blant de tregeste, men ikke katastrofalt dårlig.

Testene av antall bilder på 10 sekunder målte vi med et Sandisk Ultra II minnekort på 1GB. Det er ikke mye fokusering som skal til for å ta det samme bildet flere ganger på rad, men P5000 sjekker (selvfølgelig) fokus for hvert bilde og det er nok med på begrense hastigheten. Uansett, fire bilder på 10 sekunder er dårligst av kameraene vi sammenligner.
P5000 har også muligheten for å ta bilder kontinuerlig når utløseren holdes nede, men da uten fokusering for hvert bilde. Det hjelper på hastigheten og i beste kvalitet greide P5000 syv bilder på drøye åtte sekunder før bufferen gikk full. Etter det går det flere sekunder mellom hvert bilde. Antall bilder det er plass til i bufferen vil variere avhengig av motiv og bildekvalitet (hvor store bildefilene blir).

Med blits er hastigheten mer på linje med konkurrentene for her er det ladetiden for blitsen som begrenser hastigheten.

Nikon P5000 stiller med gammel USB-standard for overføring av bilder fra kameraet og hastigheten er typisk for USB 1 med knappe 1MB i sekundet.

Vi kan slå fast at P5000 er det tregeste kameraet i denne klassen vi har sett på veldig lenge.

Hurtighet er svakheten til P5000, det er da også den eneste virkelig store ulempen. Kombinasjonen av LCD-skjerm med bra størrelse og oppløsning samt en optisk søker fungerer godt, selv om enkelte kameraer har skjerm som fungerer bedre i sterkt lys.

Ergonomien er veldig bra for et såpass lite kamera. Kontrollhjulet gjør at man ikke må bruke fireveiskontrolleren til alt, og det forenkler en del operasjoner. Menyer og brukergrensesnitt er også OK, men ikke like overbevisende som ergonomien. Det er ikke noe galt, men menyene virker av og til mer kronglete å manøvrere i enn konkurrentenes. Nikon har på sine Coolpix-kameraer valgt å plassere oppsettmenyen som et eget valg på modusrattet. Det betyr bra tilgjengelighet, men også at man ikke kommer tilbake til fotomodus ved å trykke på utløseren.

P5000 har nesten alle funksjoner vi forventer av et avansert kompaktkamera, men mangler histogram ved opptak og støtte for RAW. Noen vil nok også savne mulighet for manuell fokus. P5000 får plusspoeng for blitssko og fordi Nikon leverer ekstrautstyr som vidvinkelconverter og teleconverter.

Brukerveiledning fulgte ikke med vårt testkamera, men vi fant den på nettet i engelsk utgave. Den virket OK - velorganisert og vi fant den informasjonen vi lette etter. Normalt skal det følge med en enkel trykt brukerveiledning for å komme i gang samt full versjon på CD. Norsk kan velges som språk i menyene.

Picture Project, Nikons standard programvare for enklere kameraer følger med, men vi har ikke testet dette.

Bildekvalitet er subjektivt. Ta derfor en kikk i galleriet for å se hva du synes.

Vi har valgt å sammenligne Nikon P5000 med Canon G7 og Panasonic FZ50. Det første er et opplagt valg, mens FZ50 ikke er like klart. Panasonic DMC-LX2 og Ricoh GX100 ville vært vel så interessante, men vi har ikke testdata for disse. FZ50 og DMC-LX2 ble forøvrig lansert samtidig, så sensor og prosessering antar vi er identisk. Og Panasonics toppmodell er uansett et ganske relevant sammenligningsgrunnlag.

Oppløsning

Første bildeserie er utsnitt (i 100%) fra oppløsningstavlen. Vi har ny testtavle i forhold til den som ble brukt i testene av Canon G7 og Panasonic FZ50, derfor litt forskjell på tallene ved siden av linjene. Utsnittene stopper på 2000 linjer (20), noe som var grensen på den gamle testtavlen. Dette holder ikke helt for 10MP kameraer, for selv om ”perfekt” gjengivelse stopper før 2000 ser vi at alle kameraene gjengir noen detaljer også forbi dette punktet.

I den andre raden med bilder viser vi testtavlen ved høyeste ISO med full oppløsning. Det er 2000 for P5000 og 1600 for FZ50. P5000 klarer fortsatt å gjengi strekene, men er plaget av støy. FZ50 har fjernet støyen, men også alle detaljer.

Siden P5000 produserte et såpass bra oppløsningskart tar vi med et ekstra utsnitt som går videre forbi 2000 linjer. Det gamle oppløsningskartet stoppet på 2000 så vi har ikke tilsvarende utsnitt fra Canon G7 og Panasonic FZ50, men sammenligner med speilrefleksen Olympus E-410 selv om det er litt urettferdig mot P5000. Her ser vi at oppløsningskaret er helt rent godt forbi 2000 linjer. Dette betyr at P5000 er bra, men ikke nødvendigvis bedre enn andre 10MP kompaktkameraer på dette området.

Kurven for MTF50 bør være høy til venstre og så bratt ned til Nyquist-frekvensen, deretter flat. P5000 har et OK resultat, bedre enn for eksempel Ricoh R6 som vi nylig testet.

Hovedkort

Vi tar hovedkortbildene på omtrent en meters avstand og utsnittene vises i 100%. Bildene fra Canon G7 og Nikon P5000 er relativt like. G7-bildet virker litt skarpere, men det skyldes at Nikon har litt mindre oppskarping som standard. FZ50-bildet viser omtrent like mye detaljer, men lyssettingen på testrommet er noe endret siden dette bildet ble tatt så mer skygger og reflekser gir det ett litt annet utseende. For P5000 og G7 viser vi bilder ved to forskjellige blendere. I senter er det liten forskjell.

Hjørnet av hovedkort viser litt større forskjeller. Nikon gir et bra bilde allerede med F3.5, mens Canon G7 har litt dårligere hjørneskarphet ved full blender (F3.2). Nedblendet til F5.6 er imidlertid G7 minst like bra som P5000. FZ50 er rimelig bra, spesielt med tanke på at det har 12x zoom.

Utsnittene fra Rådhuset i Oslo er tatt fra bildene over. Ingen av kameraene har helt kontinuerlig zoom og det var ikke mulig å få til eksakt samme utsnitt. Bildene er likevel like nok til å se at det ikke er store forskjeller. Siste bilde er fra Ricoh R6, men med tre megapiksler lavere oppløsning virker det naturlig nok litt mindre detaljert.

Støy er målt med Imatest. I grafene under representerer gult luminansstøy, mens de tre andre linjene er fargestøy. For P5000 er ”Low Iso” 64, mens det er 80 for Canon G7. Selv om kurvene har litt form (G7 øker støyreduksjonen mellom ISO 200 og 400) ligger verdiene relativt nært hverandre til og med ISO 800. Kurvene stopper ved ISO 1600 selv om Nikon går til 2000 i full oppløsning og 3200 med halvert oppløsning.

Under viser vi noen utsnitt fra hovedkortet ved ulike ISO-verdier. Vi har valgt å sammenligne med FZ50 her, og bildene er ment å demonstrere effekten av høy ISO i vesentlig mørkere omgivelser enn bildene fra Rådhuset. Her ser vi hvordan Nikon og Panasonic har valgt ulike strategier for støyfjerning. Spesielt ved ISO 1600 er forskjellen stor. Panasonic-bildet har lite støy, men masse detaljer er borte. P5000 har mer støy, men har også beholdt mye mer detaljer. Ved å etterprosessere P5000-bildet kan man fjerne mer støy, noe som vil gi et bilde som ligner mer på FZ50-bildet, men man kan aldri gå i motsatt retning – detaljer FZ50 har fjernet kan aldri gjenskapes. Nederste rad er fra Fujifilm s6500fd og viser hvor mye bedre dette kameraet klarer høy ISO. Ved 1600 gir s6500fd klart det beste bildet med minst støy og mest detaljer til tross for (eller på grunn av) kun 6 megapiksler.

Bildene under er tatt fra de samme Rådhusseriene som vi viste bilder fra lenger opp på siden. Her ser vi på detaljer ved ulik ISO på et utebilde med mye lys. Siden P5000 stopper på 1/1000 sekund og blender 7.1 ved middels brennvidder går vi kun opp til ISO 400. Bilder ved ISO800 og oppover ble overeksponerte. Både P5000 og G7 beholder bra med detaljer opp til ISO 400 uten at støyen er alt for plagsom.

Under er det et en ISO-serie som går opp til ISO 800, og det er klart at fra ISO 400 til 800 forringes bildekvaliteten vesentlig.

Eksponering og dynamisk omfang

Imatestresultatene viser et dynamisk omfang som ligger ganske nærme snittet. Grafen under viser Nikon P5000 og snittet av kameraene, mens under er tilsvarende graf for Canon G7.

Men testresultater er en ting og vanlig bruk en annen. Vi synes P5000 gjorde en meget bra jobb når det gjelder eksponering og prosessering av bildene. Utbrente høylys var et problem i noen bilder, men i mindre grad enn hos mange av konkurrentene. Vi testet P5000 sammen med Ricoh R6 og P5000 hadde riktigere eksponering under vanskelige lysforhold. Vi tok også en del bilder parallelt med Nikon P5000 og Canon G7, og her var forskjellen hårfine. Neste side en del av disse bildene.

Farger/Hvitbalanse
Grafen under er Imatestresultatet for Nikon P5000. Ideell plassering markeres med en firkant, mens faktisk målt verdi er en sirkel. Ideelt skulle disse ligge oppå hverandre.

Manuell wb

Auto Wb

Grafene under viser hvitbalansefeilen sammenlignet med andre kameraer. Den øverste viser med manuelt satt hvitbalanse, mens den andre viser med automatisk hvitbalanse. For de fleste brukere er nok den siste den mest interessante, men husk at dataene her er basert på et enkelt testresultat slik at de nødvendigvis (sannsynligvis) vil variere når lysforholdene blir endret.

Inntrykket vi sitter igjen med etter å ha brukt P5000 i noen uker er at hvitbalansen fungerte bra.

Kromatisk Aberrasjon

P5000 har liten feilbrytning. Vi tok flere hundre bilder i testperioden og bildet til høyre med en lyktestolpe og morgensol nesten rett imot var et av de få som ga synlig CA. Merk at utsnittet til høyre er vist i 200% for å gjøre effekten mer synlig.

Blits

Den innebygde blitsen fungerte greit, men som på nesten alle kompaktkameraer er den plassert nær objektivet og det betyr røde øyne i noen situasjoner. Antirødeøynefunksjon finnes, men den store fordelen med P5000 er mulighet for å bruke Nikons eksterne blitser.

Vignettering

Objektivet ga lite vignettering, et meget bra resultat.

Oppsummering bildekvalitet

P5000 gjør det bra på bildekvalitet. Styrken er bra eksponering, bra farger, lite kromatisk aberrasjon, lite vignettering, lite fortegning og bra hjørneskarphet. Maksimal ISO er 3200 med halvert oppløsning, og 2000 ved full oppløsning. Begge deler virker ganske meningsløst og P5000 gir virkelig bra bildekvalitet først og fremst ved lav ISO. Middels ISO er brukbar, men allerede ved 200 ser man tydelig at detaljnivået er redusert.

Med standard innstillinger gjøres det en relativt beskjeden oppskarping i kameraet. Det betyr at bildene kan/bør etterbehandles, og det er vi ikke sikre på at kundegruppen som kjøper P5000 ønsker å drive med. Det er fullt mulig å endre bildeparametrene til å gi skarpere bilder rett fra kameraet, men de som ønsker hardere prosessering i kameraet er gjerne de som ikke vet hvordan det gjøres (eller at det er mulig). Så dette er ingen kritikk av P5000 som sådan, men det hadde kanskje vært mer fornuftig å endre standardoppsettet noe.

Canons toppmodell av kompaktkameraer heter G7 og ble lansert høsten 2007. Et halvt år senere lanserte Nikon sin nye toppmodell P5000 og for mange vil disse kameraene være hovedkonkurrenter. Testen av dette kan du finne her, og denne siden er ingen ny test av G7, heller ikke en G7 mot P5000 test. Det vi ønsker å gjøre er å peke på likheter og ulikheter mellom de to modellene.

For selv om spesifikasjonene ved første øyekast ser ganske like ut oppfatter vi at Canon og Nikon har gjort en del designvalg som gjør at kameraene retter seg mot litt ulike grupper, selv om det selvfølgelig også er en del overlapp.

Vi starter med likheter. Begge kameraene har 10MP 1/1.8 tommers sensor, 2.5 tommers LCD-skjerm, optisk søker, bildestabilisator, blitssko og full manuell kontroll. Også utseendemessig er det likheter med sort kamerahus i metall.

Side ved side som på bildet over er det imidlertid veldig tydelig at G7 er vesentlig større og tyngre enn Nikon P5000. Nikons valg har gitt et solid kamera som til tross for god ergonomi og mange avansert funksjoner er lite nok til at det kan være med nesten overalt uten at det merkes. G7 virker ennå mer solid, og objektivet blir nødvendigvis større med større zoomområde og bedre blender. Resultatet er imidlertid et kamera som er mye tyngre (rundt 50%) å drasse på.

Inntrykket av ergonomi og menysystem er til en viss grad subjektivt og kommentarene må nødvendigvis være basert på mine inntrykk. Både Canon og Nikon har lykkes bra. P5000 har et vesentlig større grep enn G7 og det er en fordel, men G7 er et større kamera og det kompenserer litt for størrelsen av grepet. Nikon har et kontrollhjul øverst på høyre siden, mens Canon har plassert sitt rundt fireveiskontrolleren. Personlig liker jeg Nikons løsning bedre, men utformingen av hjulet på G7 gjør at det fungerer rimelig bra, bedre enn for eksempel på Sony H7/H9 som har en lignende løsning. Canon har ISO på et eget ratt og det gir vi flere plusspoeng for. P5000s utløserknapp er litt vinklet og mer behagelig i bruk enn den på G7. Generelt synes jeg G7 har noe bedre brukergrensesnitt med bedre menyer og litt raskere operasjon, men forskjellen er ikke enorm. Dessuten, menysystem og knapper er noe man stort sett venner seg til etter en stunds bruk. For meg ville ergonomi og menyer ikke vært en viktig faktor hvis jeg skulle valgt mellom G7 og P5000.

Optikk

G7 har 6x zoom mens P5000 har 3.5x. Trenger du 6x er valget klart. Hvis ikke kan P5000s mindre størrelse være en fordel, men det går også litt på bekostning av lysstyrke. Ved full tele er største blender 4.7 for G7 og 5.3 for P5000.

Funksjoner

P5000 har BSS (Best Shot Selector) som kan være en fordel, men bortsett fra det er det vanskelig å finne noe P5000 har som G7 ikke har. P5000 mangler manuell fokus og histogram mens G7 har disse funksjonene. Nikon går opp til ISO3200, men kvaliteten er så dårlig at vi ikke kan se at det er noen fordel.
Begge har bildestabilisator, begge mangler RAW og G7 har bedre makrofunksjon.

Skjerm og søker

Begge er utstyrt med 2.5 tommers LCD skjerm med rimelig bra oppløsning, selv om P5000 har 230000 punkter mot G7 sine 207000 punkter. Til tross for det oppfatter jeg G7-skjermen som bedre i sterkt sollys og for meg er det mye viktigere enn forskjellen i oppløsning. Begge har forøvrig optisk søker som ikke er spesielt bra, men kan brukes om en nødløsning

Hastighet

Dette er den store forskjellen på G7 og P5000. Mens G7 har bra autofokushastighet og bilde til bilde hastighet for et kompaktkamera er P5000 ulidelig treg. Du må være veldig sikker på at dette ikke blir noe problem ør du kjøper P5000.

Bildekvalitet

G7 var et av kameraene vi sammenlignet med på siden om bildekvalitet. Vi skal ikke si så mye om det, men tok en del bilder i parallell med G7 og P5000. Canon gir skarpere bilder med standard innstillinger, men P5000-bildene kan etterbehandles for å gi et resultat som ligger nært G7 i oppløsning og skarphet. Du kan også velge å skru opp oppskarpingen i P5000 (eller ned i G7) hvis du ønsker det. Når det gjelder eksponering så var den ikke identisk, men på noen bilder foretrakk vi P5000 og på andre G7, så ikke noen klar fordel til et av kameraene her.

Vi har laget et subgalleri til P5000-galleriet med noen bilder tatt under helt identiske forhold. Bildene er tatt med standardinnstillinger. Noen av bildene er vist under i lite format.

Canon G7

Nikon P5000

Canon G7 – 35 mm

Nikon P5000 – 36mm

Canon G7

Nikon P5000

Nikon er en av de store kameraprodusentene og det er alltid spennende å se hva de har fått til når en ny toppmodell lanseres. P5000 har et helt nytt design i forhold til tidligere modeller i P-serien og minner litt om noen av Nikons modeller fra noen år tilbake. Blitssko er igjen på plass og kamerahuset er i metall.

Vi synes Nikon har lykkes godt med ergonomien. Godt håndgrep, gummierte flater for god friksjon og et eget ratt for å bevege seg i menyene sørger for det.

Objektivets spesifikasjoner er ikke like imponerende. 3.5x zoom, 36mm som beste vidvinkel og bare blender 5.3 ved full tele er i beste fall middels.

Det meste av funksjoner er på plass. P5000 tilbyr alt fra full automatikk til full manuell kontroll. Vi savnet histogram ved opptak og RAW filformat, men ellers er P5000 ganske komplett utstyrt med overstyringsmulighet for eksponering og blits, optisk bildestabilisator og mulighet for både forsatslinser og ekstern blits.

Det største negative punktet med P5000 er hastighet. Verst er autofokusen som er mye tregere enn det vi forventer i dag. Også forsinkelsen mellom to bilder er ganske lang, og til sammen gjør disse faktorene at P5000 et av de kameraene du kan finne i dag som er minst egnet til å ta bilder av bevegelige motiv.

Bildekvaliteten er vi derimot fornøyd med - ved lave Iso-verdier. P5000 eksponerer bra, gjengir farger bra og har relativt lite vignettering og fortegning. P5000 tilbyr Iso-verdier fra 64 til 2000 i full oppløsning og 3200 med halvert oppløsning. Nikon kunne spart seg de høyeste ISO-verdiene, men P5000 er ikke dårligere enn andre kompaktkameraer (med unntak av noen modeller fra Fujifilm) på høy Iso. Standardinnstillingene til P5000 gir litt softe bilder godt egnet til etterbehandling, men de som bare vil bruke bildene rett fra kameraet bør skru opp oppskarpingen litt.

Til slutt må vi bare gjenta, prøv kameraet i butikken før du kjøper. Nikon P5000 har mange gode egenskaper, men autofokushastighet er så dårlig at du bør teste kameraet selv for å forsikre deg om at det ikke blir et problem.

Les også

Vi tester Canon Powershot S5 IS