Zepto Hydra A17

Publisert 3. desember 2008

Innhold

Introduksjon

Zepto Hydra A17 er et monster av en bærbar, som er basert på Clevos M571TU.

Under panseret finner vi Intels PM45-brikkesett, med en ICH9M-sørbro. Videre har den det nåværende kraftigste skjermkortet for bærbare, Geforce 9800M GTX, med hele 1 GB minne. Vår testmodell er i tillegg utstyrt med en Core 2 Duo P9500-prosessor på 2,53 GHz, 4 GB DDR3, en 250 GB SATA-disk og 4 GB Intel Turbo Memory 2.

Maskinen har også fingeravtrykksleser, minnekortleser, innebygget subwoofer og 2 megapixel webkamera. Skjermen er en blank 17-tommer LCD med en oppløsning på hele 1920 x 1200 punkter, som kan brukes til å vise full-HD-filmer fra det innebygde Blu-ray-drevet.

Spesifikasjonene ser lovende ut, men hvordan klarer maskinen seg i praksis?

Takk til Zepto for utlån av testmaskin.

I bruk

Selve kabinettet virker i det hele tatt ganske solid. Knirking forekommer bare ved nokså høyt trykk helt ute i kantene. Skjermlokket er bare middels stivt, men bøying fremtvinger ikke noen særlige endringer i bildet.

Lukkemekanismen innebærer en manuell svitsj på éne siden, både for å åpne og lukke. Den klipser bare automatisk fast på ene siden. Om man er litt kjapp og bare lukker lokket nedtil blir det altså liggende delvis løst.

Maskinen er såpass stor at det også er funnet plass til et talltastatur på høyresiden. Tastene er behagelige, men den øvre høyre siden av bokstavtastaturet sitter løst, og derfor bråker blant annet tilbaketasten mer enn resten.

Overflaten til pekeflaten er noe ruere enn vanlig, men ellers fungerer den som vi er vant med. Musetastene er litt tunge, men avgir til gjengjeld en behagelig, dempet lyd. Mellom tastene finner vi plass til den valgfrie fingeravtrykksleseren. Rundt hele tastaturet og touchpaden finner vi en rutete designbord.

Over tastaturet finner vi også tre hurtigtaster for nettleser, e-postleser og vifte-/strømstyring. Viftestyringen skifter mellom normal og stille-modus, men det er vanskelig å forstå logikken bak denne. Strømstyringsegenskapene i Windows endres ikke ved å trykke på denne knappen. I halvparten av tilfellene slo stillemodusen faktisk på en ekstra vifte, som bråkte mer enn de andre. Viftene styres uansett automatisk etter temperatur, så denne endte vi opp med ikke å bruke.

Tilkoblinger

Håpløst nok befinner de aller fleste tilkoblingene seg på høyre side, og mange av dem langt fremme. Lengst til venstre finner vi en ExpressCard-slot og en 7-i-1-minnekortleser. Deretter har vi 2 USB, mini-firewire, modem, nettverk og en CATV-inngang til et TV-kort, som Zepto etter det vi kan se ikke tilbyr gjennom konfiguratoren. Helt ytterst ser vi den høyre høyttaleren.

Spesielt er nettverksporten dårlig plassert, da denne vil være i veien for musbruk.

På baksiden finner vi to store vifteutblåsninger og en HDMI-utgang som bærer både bilde og, avhengig av konfigurasjon, sekskanals lyd. Videre har vi DVI, kombinert eSATA / 2xUSB og til slutt strømtilkoblingen.

På venstre side er det bare DVD-brenner/Blu-ray-leser som holder hus, med unntak av det lille hullet for Kensington-låsen.

Portene har dårlig støtte rundt, og USB-plugger sitter svært løst. Det virker ikke solid, men vi kan ikke si å ha opplevd at det fører til noen store problemer.

Alle portene til lydkortet finner vi dessverre midt foran.

Høyttalerne er sammen med den innebygde subwooferen nokså kraftig, og bedre enn høyttalere på bærbare flest. Det går fint an å bruke, men lyden er litt slitsom i lengden, og de fleste vil nok foretrekke å bruke et hodesett eller egne høyttalere når det lar seg gjøre.

Driverpakken som følger med er helt grei. Den består for det meste av drivere som vi kjenner fra andre bærbare modeller, med unntak av den som styrer funksjons- og hurtigtastene. Denne er bare en helt enkel sak som sørger for at knappene virker. Den tilbyr ingen omprogrammering eller valg, og indikatorene som vises på skjermen når man justerer volum eller lysstyrke er ikke akkurat lekre, men gjør jobben.

Skjerm, temperatur og støynivå

Skjermen er av den blanke sorten. Det går fint an å sjekke hårsveisen i speilbildet fra skjermen når den er av. Oppløsningen på 1920 x 1200 punkter er bedre enn mange bordskjermer i 22-tommersklassen, og utgjør flere punkter enn en full-HD-video viser. Den burde med andre ord holde for de aller fleste.

Vi opplever at bildet er noe krystallisert og uklart, men skjermen har et jevnt baklys og fargene er greie nok, om enn noe blasse. Lysstyrken er heller ikke noe særlig å skryte av. Skjermen er en B17OUW01 fra AUO, og er av en eldre type. Den har kun ett CCFL-rør i motsetning til de to som ofte finnes i nyere CCFL-baserte skjermer, noe som er en av grunnene til den lave lysstyrken.

Under lett bruk er maskinen nokså stille. Men under belastning er støynivået akkurat som man forventer med såpass kraftig maskinvare. Det var irriterende å holde på med andre ting mens denne kjørte ytelsestester i bakgrunnen. Den ene av viftene har også en frekvens som gjør lyden mer gjennomtrengende enn ellers.

Varmen transporteres vekk av to vifter som henter luft fra undersiden av maskinen og ut bak. Det varmeste punktet på oversiden er høyre håndleddsstøtte, som mange gjerne ikke bruker under spilling. Om du foretrekker piltastene til styring i spill er det best at du bytter til WASD, siden venstresiden er betydelig kaldere.

Oversiden av maskinen kommer greit ut, med noe lavere temperaturer enn Kunshan-maskinen og den forrige Zepto-maskinen vi testet. Undersiden kommer tilsvarende dårlig ut. Det skal likevel nevnes at målingene er gjort på det varmeste punktet som var ganske midt på undersiden, og at det var større forskjell mellom de varme og kalde punktene på undersiden enn det som er vanlig.

Ytelse

Hydras Geforce 9800 GTX er det kraftigste enkle skjermkortet til bærbare PC-er, men vi ser at det ikke utgjør noen reell forskjell til 8800 GTX-kortet i Kunshan M860, som faktisk havner noen poeng foran.

Det samme bildet bekreftes av Far Cry-testene, der Hydra og Kunshan får tilnærmet identiske resultater. Forskjellen til 8600M og 8700M-kortene er derimot betydelig.

På lav kvalitet i Crysis er ytelsen betydelig bedre enn det 8600M GT klarer. Igjen ser vi at Kunshan-maskinen et et ørlite hakk foran Hydra.

Så snart vi setter opp grafikkinnstillingene ser vi at de to toppkortene drar forbi 8600M GT med en faktor på 3-4 ganger. Crysis spillbart på disse innstillingene er slett ikke verst for en bærbar.

Resultatene fra enkoding-testen vil neppe overraske noen. Her er det små forskjeller fra de andre Core 2 Duo-maskinene vi har testet.

Det er knapt noe som skiller de to toppmaskinene fra hverandre i den første Sciencemark-testen.

For en gangs skyld drar Hydra foran Kunshan på noe, nemlig L2-båndbredden, men også her er det svært små forskjeller.

Litt frem og tilbake blir det også på minneforsinkelsen. Dette er nok ikke mer enn det som faller under feilmarginene for testen.

I PCmark 05 har Hydra bedre diskytelse takket være en Samsung-disk med 7200 RPM. I motsetning til alle andre tester viser PCmark en forskjell mellom grafikkytelsen på de to maskinene.

Igjen viser de to maskinene hvor like de er. Batterilevetiden er fint lite å rope hurra for, men det er som forventet med rett under to timer.

Konklusjon

Ved første øyekast ser maskinen ganske lekker ut designmessig. Overflatene er blanke og fine, og det eneste vi egentlig har å utsette på utseendet er de litt for fremtredende høyttalerne på siden av maskinen, og de uunngåelige fettflekkene.

Dette er ikke akkurat maskinen du tar med deg på forelesninger, møter eller på reise. Vekten på 4,2 kg gjør at det egentlig bare er aktuelt å flytte maskinen korte avstander. Når man derimot tar den høye ytelsen inn i betraktningen blir bruksområdet noe klarere. Dette kan fint være en praktisk erstatning for en stasjonær maskin.

Hydra A17 er utvilsomt velutstyrt, med gode spesifikasjoner, Blu-ray, 450 Mbps trådløst nettverk, 2 megapixel webkamera og mulighet for Bluetooth. Tilkoblingsmulighetene er også gode. Den har HDMI med sekskanals lyd, DVI, eSATA, mini-firewire, 4 USB-porter, Expresscard-slot og minnekortleser.

Kvalitetsfølelsen er det derimot så som så med. Det gjelder spesielt det løse tastaturet og de løse USB-portene. Vi er heller ikke store tilhengere av den manuelle skjermhengselen som er valgt. Skjermen er skuffende tross den høye oppløsningen, og batteritiden på 114 minutter er også lav, som forventet.

Med samme konfigurasjon som vår testmodell koster maskinen rett i underkant av 29000 norske kroner uten operativsystem. Den er dermed langt fra noen billig erstatning for en stasjonær. Vi har vanskelig for å forstå de ekstreme prishoppene maskinen gjør med økte spesifikasjoner. Endring fra 1 til 4 GB minne øker prisen med rundt 5500 kroner alene.

Maskinen kan også konfigureres med en Core 2 Extreme X9100 på 3,06 GHz, 8 GB DDR3-minne og en SSD på 250 GB, men dette innebærer mer enn en dobling av prisen, noe vi har vanskelig for å se for oss at særlig mange ønsker.

Prisnivået tatt i betraktning er det vanskelig å anbefale denne til noen. Ytelsen er god, men det er jevnt over lite som skiller fra den mye billigere 15-tommeren Kunshan M860 som vi testet tidligere i år.