Test av Canon A640 og A710IS

Svein Eriksen

Publisert 19. januar 2007

A-serien er Canons rimelige modeller med AA-batterier. Den har alltid ligget litt etter G-, S-, og Ixus-seriene når det gjelder finesser. Canon lanserte disse modellene noen uker før G7 og de siste Ixus-modellene kom med ny Digic III prosessor. A-serien har fortsatt forrige generasjon (Digic II) og mangler dermed blant annet ansiktsgjenkjenning og siste versjon av støyreduksjonen. A-serien leveres heller ikke med li-ion batterier. Om det er en fordel eller ulempe er avhengig av hva man foretrekker.

A640 og A710IS er de to nye toppmodellene i denne serien og oppgraderer henholdsvis A620 og A700. Akam har ikke testet disse, men de største forskjellene er kort fortalt:

• A640: Oppgradert sensor med 10 megapiksler (8 tidligere) og større LCD-skjerm på 2.5 tommer (2 tommer tidligere)
• A710IS: Her er endringene noe større. Viktigst er bildestabilisator, men også antall megapiksler er endret (fra 6 til 7).

Det er selvfølgelig også en rekke andre mindre justeringer på begge modeller, blant annet støttes SDHC-kort med kapasitet på over 2GB.

Størrelse

Begge modeller er middels store kompaktkameraer. A640 er litt bredere, først og fremst for å få plass til fire AA-batterier. A710IS er litt mindre siden det klarer seg med to og ikke har vridbar skjerm. Bruk av AA-batterier gjør at ingen av modellene blir noe typisk lommekamera, men fordelen er at de er store nok til at det er lett å få et godt grep. De går greit ned i en jakkelomme. Vekt er 365 gram for A640 og 265 gram for A710IS, begge deler med SD-kort, rem og batterier (Ni-Mh).

Bildet over viser kameraene ved siden av hverandre og det er lett og se at de er nært beslektet. Plassering av utløser (med zoomknapp rundt), optisk søker, blits og objektiv er veldig likt.

Canon A640: Venstre side er tom bortsett fra hengslet for skjermen som sitter i bakre hjørne. Høyre side domineres av håndgrepet som også inneholder batteriene. Bakerst er luken for tilkopling av batterieliminator, USB og video ut. Denne luken er forøvrig en av de minst solide delene og er ikke hengslet, men henger fast i kamerahuset med to plasttapper.

Canon A710IS: Igjen ligner A710IS mye på A640, men grepet er litt mindre og luken for tilkobling av batterieliminator, USB og video ut har byttet side. Vi likte utformingen av A710IS sin luke litt bedre enn den på A640. Festet for bærestroppen sitter litt lenger nede på A710IS.

Canon A640: Baksiden av A640 domineres av LCD-skjermen på 2.5 tommer. I motsetning til nesten alle konkurrerende modeller kan man vri skjermen i nesten alle retninger. Bildet til høyre viser skjermen vridd inn mot kamerahuset som gir en veldig god beskyttelse ved transport.
Til høyre for skjermen sitter de fleste knappene for styring av kameraet. Øverst er det en bryter hvor man velger mellom opptak og avspilling. Under dette er knapper for eksponeringskompensasjon og utskrift. Fireveiskontrolleren styrer blits og type fokus, så lenge man ikke er i menymodus og brukes til å navigere i menyene når disse er fremme. Midt i fireveiskontrolleren sitter FUNC/SET knappen. Denne gir tilgang til en veldig nyttig meny for styring av viktige bildeparametere. Når man er i en meny brukes den for å bekrefte menyvalg. Nederst er DISP-knappen som bestemmer hva som vises av tilleggsinformasjon på skjermen og helt i høyre hjørne er knappen som aktiverer menyen.

Toppen av kameraet har et hjul som brukes for valg av modus, av/på knapp og utløser med zoombryter.

Canon A710IS: Bortsett fra at skjermen ikke er vridbar og bryteren for valg mellom opptak og avspilling er vridd 90 grader fungerer A710IS akkurat som A640, og vi skal ikke repetere det.

Toppen av A710IS har samme utforming som A640.

Undersiden er også ganske like. Lokk for batterier og SD-kort på høyre side og stativfeste lenger til venstre. Ingen av stativfestene er sentrert i forhold til optisk akse, men A710IS (bildet til høyre) ”utmerker” seg ved å ha stativfestet helt ute til venstre på kameraet. Faktisk så langt ute at det ble litt skjevt når vi satte kameraet på stativet.

Byggekvalitet

Konstruksjonsmessig er det lite som tyder på at dette er modeller fra Canons rimelige serie, men de er da heller ikke veldig billige. Kamerahuset er laget i plast og metall og gir et veldig godt inntrykk.

Ergonomi

Som nevnt over er både A640 og A710IS middels store modeller. Størrelsen og utforming med et grep på høyre side gjør at kameraene ligger godt i hånden. Overflaten er ganske glatt og litt mer ruglete overflate (eller bruk av materiale med større friksjon) ville gitt et ennå sikrere grep. Begge modeller er store nok til at det er plass til å bruke venstre hånd i tillegg hvis man ønsker det.

A640 er utstyrt med en 4x zoom med brennvidde fra 7.3-29.2mm. Det tilsvarer 35-140mm på et 35mm kamera. Blender er 2.8 på full vidvinkel, mens ved maksimal tele er største blender 4.1. Dette er ganske typiske verdier for kameraer i denne klassen.

A710 har et vesentlig mer interessant objektiv med 6x zoom og bildestabilisator. Dette er samme spesifikasjon som i Canons topp kompaktmodell G7. Brennvidden er 5.8-34.8mm som tilsvarer 35-210mm, og blenderen er 2.8-4.8. Ganske bra med tanke på at dette er et objektiv som trekkes helt inn i et relativt kompakt kamerahus.

Ringen rundt objektivet kan fjernes på begge modeller. Da kan man via et adapter sette på vidvinkel- eller telekonverter. Dette er ekstrautstyr som Akam ikke har hatt tilgjengelig for test.

Skal vi si noe negativt må det være at 35mm ikke spesielt mye vidvinkel og mange brukere ville nok hatt mer glede av 28mm vidvinkel enn litt ekstra tele. Vi synes også justeringsmuligheten ved zooming var litt dårlig med litt for få skritt mellom full vidvinkel og maksimal tele.

A640 og A710IS er nesten identiske med tanke på tilgjengelige funksjoner. Unntaket er bildestabilisatoren til A710IS. Vi starter med gjennomgang av felles funksjonalitet.

Både A640 og A710IS imponerer med et ganske komplett sett av funksjoner. Mens kameraer som Fujifilms populære F-serie har liten kontroll over bildeparametere gir Canon-kameraene kontroll over oppskarping, kontrast og fargemetning i flere nivåer. Hvis man vil ha litt mindre kontroll kan man også velge Intense farger, Nøytral farger eller et av mange andre alternativ fra My Colors. Motivprogram er også tilgjengelig hvis man ønsker ennå enklere alternativ.

Oppløsning og komprimering kan justeres individuelt, og ISO kan velges fra 80 til 800. Hvitbalanse står som standard på auto, men man kan også velge en spesiell type lys eller måle et hvitt (nøytralt) område hvis man ikke finner noe som passer.

Blitskompensasjon er tilgjengelig i menyen, mens eksponeringskompensasjon er tilgjengelig på en egen knapp. Lysmåleren er matrisemåling som standard, men gjennomsnittsmåling og punktmåling også kan velges. Histogram er kun tilgjengelig i avspillingsmodus og da kan man også få markert overeksponerte områder i bildet.

Autofokus er standard (som på alle Canons kompaktkameraer) AiAF. Det vil si at kameraet prøver å gjette hvilke målepunkt som er viktigst. Man kan endre dette i menyen til kun å bruke senterpunktet eller ”flexi” som betyr at man kan velge det punktet man ønsker.

Manuell fokus er tilgjengelig, og man får da forstørret senter av bildet. Fokus endres med fireveiskontrolleren og en skala øverst i bildet viser avstanden kameraet er innstilt på. Den lave oppløsningen på skjermen gjør at det er vanskelig å bruke skjermen for å vurdere fokus veldig nøyaktig.

Normalt tar kameraet enkeltbilder, det vil si at man må trykke på nytt for hvert enkelt bilde. Det er også mulig å sette det opp slik at det tas bilder så lenge man holder utløseren nede. Selvutløser er tilgjengelig med to eller ti sekunders forsinkelse.

Modusrattet øverst styrer eksponeringstypen. Man kan velge mellom manuell, blenderprioritering, lukker-prioritering og programstyrt automatikk. I tillegg finnes Canons ”grønne” innstilling hvor kameraet bestemmer alt selv.

Det er også mulig å velge en innstilling for motivprogram (hvilket program velges med fireveiskontrolleren). Tre program er tilgjengelig direkte fra modusrattet, det er portrett, landskap og nattbilder. Bildet til høyre er A710IS, fyrverkeriprogram og håndholdt med IS skrudd på. Eksponeringen kameraet valgte var 2 sekunder og blender 8.0. Iso settes til auto av fyrverkeriprogrammet og Exif-dataene inneholder ikke informasjon om valgt verdi.

Siste valgmulighet er video. Begge modeller har mulighet for VGA-kvalitet (640x480) og 30 bilder i sekundet, noe som er mer eller mindre standard i dag. Det er ikke mulig å bruke optisk zoom mens man filmer. Digital zoom er mulig, men det gir dårligere kvalitet. Begge modeller har også mulighet for dårligere kvalitet, men litt spesielt er A710Sis QVGA video med 60 bilder per sekund.

Brukergrensesnittet er naturlig nok nesten identisk. Canon kunne kanskje kostet på et par ekstra knapper eller utnyttet fireveiskontrolleren litt bedre for å gi direkte tilgang til flere funksjoner. I hvert fall burde knappen for direkte utskrift vært brukt til noe mer nyttig. Når det er sagt så fungerer menysystemet veldig bra. De viktigste funksjonene ligger på knappen midt i fireveiskontrolleren, mens ting man skrur på sjeldnere ligger i hovedmenyen. Menyen for fargevalg var den enste vi synes ble litt uoversiktlig med så mange valgmuligheter at menyen må scrolle og har ennå et undernivå.

Trykt brukerhåndbok fulgte med, men det var kun en veldig enkel versjon. Fullstendig versjon fantes kun på CD i PDF-format.

Optisk bildestabilisator

Det er på dette området den store forskjellen ligger. A710IS har bildestabilisator, mens A640 mangler. Nå er stabilisator viktigere med 6x zoom enn med 4x så til en viss grad forstår vi Canons valg, men A640 er det dyreste kameraet og vi mistenker Canon for å også tenke litt posisjonering på dette området. En A640 med stabilisering ville ligget fryktelig nærme G7 i funksjonalitet.

Tilbake til A710IS. Som sagt har det stabilisering, og vi kan bekrefte at det virker. Vi greide å håndholde kameraet og få rimelig skarpe resultat på lengre lukkertider med stabilisator på enn uten. Vi har ikke gjort noen formell test av funksjonen og vil derfor ikke si noe mer eksakt om hvor mye hjelp den gir. Man kan velge mellom kontinuerlig stabilisering, kun stabilisering mens bildet tas og panorering. I tillegg kan den skrus av.

Bildene under er utnitt av det over, tatt på maksimal tele og selvfølgelig håndholdt. Det venstre med IS på (kontinuerlig) og det høyre uten stabilisering. Vi tok flere bilder med hver innstilling og tar med disse som representative for effekten av IS.

Makro

Igjen er kameraene veldig like. Begge har en oppgitt nærgrense ved bruk av makro på en centimeter. I praksis kom vi ennå et par millimeter nærmere og fikk fokusbekreftelse, men objektivet begynte da å skygge for belysningen.

A640: Bildet over til venstre er tatt med A640 og motivet omtrent en centimeter fra frontlinsen. Området bildet viser er 2.3x1.7cm. Ved full tele er makronærgrensen 25 cm. Uten makro er nærgrense oppgitt til 45 cm, men kameraet ga fokusbekreftelse på noe kortere avstand.

A710IS har i følge Canon også en cm nærgrense i makromodus. Bildet til høyre er tatt på omtrent denne avstanden. Igjen kom vi litt nærmere, men da med skygger fra objektivet. Området vist på bildet er 2.5x1.8cm. Vi målte nærgrensen for makro ved full tele til ca 50cm. Canon oppgir nærgrensen uten makro til 55cm. Vi kom en god del nærmere ved vidvinkel.

Canon er en av produsentene som fortsatt tilbyr optisk søker på de fleste modellene. Plusspoeng for det selv om søkerene ikke er spesielt bra. De viser ikke 100% av bildet og man får ingen informasjon i søkeren, så det er en fordel å bruke senterpunktet for autofokus. To lysdioder ved siden av søkeren gir litt informasjon om fokus, blitsstatus osv. A640 har markering av senter av søkerene, men det mangler i A710IS.

LCD-skjermen er et område hvor Canon har kuttet litt kostnader. Begge modeller har i følge brukerveiledningen samme spesifikasjoner på skjermen.

Størrelsen på 2.5 tommer kan man ikke klage på, men oppløsningen på 115000 piksler er dårlig på en så stor skjerm. Det var spesielt problematisk når vi prøvde å fokusere manuelt, men det er også synlig når man prøver å vurdere om autofokusen har truffet riktig.

Mens A710IS var best på funksjoner takket være bildestabilisatoren tar A640 det igjen på LCD-skjermen. Den store forskjellen er selvfølgelig at den kan vris i alle retninger. Det er først og fremst viktig når man bruker kameraet i litt sære situasjoner som på stativ, over hodet, nede ved bakken osv, men det kan også være en fordel i vanskelig lys hvor man gi vri den til optimal posisjon i forhold til lyskilder.

Skjermen virket litt mørkere på A640, men også litt mindre plaget av reflekser. Spesielt i motlys så vi forskjell. Ingen av dem var perfekte, men mens det var nesten umulig å komponere bildet på A710IS med en lav vintersol rett imot (så bare et speilbilde av mitt eget ansikt) var det fortsatt mulig å bruke A640-skjermen.

Skjermene fungerte greit i dårlig lys med A640 marginalt bedre.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – Vidvinkel, EV

A640 har litt større blenderåpning ved full tele og forskjellen blir dermed større.

Svakeste lys der man ennå ser nok detaljer – tele, EV

Begge modeller bruker AA-batterier. Mens A640 har fire, greier A710IS seg med to. Til tross for at AA-batterier ikke gir like mye effekt som et Li-Ion-batteri med samme størrelse og vekt synes vi kameraer med standardbatterier er en god løsning. Strømforbruket i de fleste av dagens kameraer er så lavt at et sett med fire alkaliske AA-batterier holder ganske lenge. Så råker du opp for strøm er det bare å finne nærmeste kiosk eller butikk for å få tak i et nytt sett.

Tar du mye bilder vil det likevel raskt lønne seg å investere i et (par) sett med oppladbare batterier. Det gir også bedre batterilevetid. For øyeblikket er det 2500-2700 mah som er beste kapasitet for oppladbare Ni-Mh-batterier. Begge disse Canon-kameraene blir kun levert med et sett alkaliske batterier, så oppladbare må kjøpes i tillegg. Vi brukte først opp de medfølgende batteriene. A710IS greide 130. A640 har hittil gitt 425 bilder og et par videosnutter under til dels kalde forhold. For å få testet litt med oppladbare batterier måtte vi til slutt ta ut de alkaliske, men nå er de på plass igjen og fungerer fortsatt. Vi er imponert, med A640 kan man faktisk greie seg med alkaliske batterier hvis man ikke tar alt for mye bilder.

Grafen under viser batterikapasitet ifølge CIPA-standarden med Canon NB-3AH oppladbare Ni-Mh batterier. Begge modeller gjør det rimelig bra, bedre enn for eksempel Canons eget G7 med Li-Ion-batterier, og bedre enn Fujifilm E-900 som bruker to AA-batterier.

Batterikapasitet - CIPA

Med alkaliske batterier (fortsatt CIPA-standard) er verdiene 280 bilder fra A640 og 100 for A710IS.

Hvis man velger å kun bruke optisk søker får man dramatisk flere bilder på hvert batterisett. Canon oppgir 1200 med alkaliske batterier og 1500 med Ni-Mh for A640 og henholdsvis 500 og 900 for A710IS.

Vi tviler ikke på at CIPA-tallene er korrekte (testene utføres i romtemperatur), men spesielt ved utendørs bruk med et par kuldegrader opplevde vi at batterikapasiteten til A640 var veldig mye bedre enn A710IS. Vi brukte flere sett batterier med kapasiteter fra 1800 til 2700mah og kameraet ga opp ganske raskt når batteriene ble kalde. Når batteriene var varme igjen og vi ladet så vi at det var mye ladning igjen (kjører alltid en utladning før ny ladning). Det virker som spenningen fra to oppladbare AA-batterier rett og slett blir litt for lav i kulde. Man kan omgå problemet ved å holde kameraet og/eller batteriene varme, men det er merkelig at Canon har valgt to batterier i kameraet med bildestabilisator (som nødvendigvis bruker litt ekstra strøm) mens det uten har fått fire.

Forøvrig var det bedre plass til hvert batteri i A710IS. I prinsippet skal AA-batterier ha standardmål, men for å få noen ekstra mah ut av et batteri øker noen produsenter diameteren noe. Våre 2700mah batterier gikk fint inn og ut av A710IS, mens det var vanskelig å få dem ut igjen av A640 som åpenbart har marginalt mindre diameter på batterirommene.

Canon har valgt å sette AiAF som standard autofokusmetode. Det betyr at kameraet selv velger hvilke(t) av ni punkter som brukes. Vi har målt tider med standardoppsett. Resultatet er ganske typisk for denne gruppen kameraer, og A710IS er litt bedre enn A640.

Autofokus, vidvinkel

Ved 100mm tele er resultatene litt dårligere enn ved vidvinkel, men fortsatt litt bedre enn snittet.

Autofokus, tele - 100mm

A640 har 4x zoom og A710 6x zoom, men A710IS er fortsatt et lite hakk bedre. Igjen et relativt typisk resultat, og marginalt bedre enn de fleste av kameraene vi sammenligner med.

Autofokus, tele – maks tele

Vi testet autofokus uten hjelpelampe i svakt lyst og målte når kameraene ga opp å fokusere. Begge greide seg eksakt likt ved vidvinkel. Selv om de her er litt dårligere enn mange av de vi sammenligner med er dette et helt OK resultat. EV 1.5 er et ganske lite lys, mye mørkere enn et vanlig opplyst rom.

Autofokus i svakt lys - vidvinkel, EV

Ved tele er A640 et hakk bedre, ikke uventet siden det har mindre zoom og litt større blenderåpning ved full tele.

Autofokus i svakt lys - tele, EV

I svakt lys ble autofokusen tregere. Skal du ta bilder under virkelig mørke forhold må kameraene (gjelder begge) over på manuell eller lukkerprioritet automatikk for å få lukkertider lengre enn et sekund.

Både A640 og A710IS ga ganske typiske oppstartstider. Alle kameraer hvor objektivet ligger inne i kamerahuset når det er av bruker litt tid på å starte. A710IS var raskest til tross for et det har større zoomområde.

Oppstartstid

Utløserforsinkelse er tiden det tar for kameraet å reagere på at utløseren trykkes ned når fokusering allerede er gjort. Uten blits er tiden så kort at den er mindre enn feilmarginen i testen. Med blits gir de fleste modeller noe lengre forsinkelse. A710IS er marginalt raskere, og begge har ganske typiske verdier.

Utløserforsinkelse med blits

Vi gjør en del tester som påvirkes av hvor raskt kameraene kan lagre bildene til SD-kortet. Begge kameraer ble testet med et Sandisk Ultra II 1GB kort.

Alle tester er gjort med kameraene satt i enkeltbildemodus. Det betyr at utløserne må trykkes ned på nytt for hvert bilde. Mange modeller reagerer ikke på nytt trykk før kameraet er ferdig med å jobbe (lagre forrige bilde). Det gjør det vanskelig å få tatt bilder i rask rekkefølge fordi man risikerer at neste trykk ikke blir registrert av kameraet. Heldigvis gjelder det ikke A640 og A710IS. Begge oppfatter neste trykk og tar bildet så raskt det er klart. Så selv om seks bilder på ti sekunder ikke er noe ekstremt bra resultat virker kameraene i praksis mer raskere enn mange andre modeller med omtrent samme ytelse.

Antall bilder på 10 sekunder - uten blits

Med blits ser vi at A710IS sliter med kun to AA-batterier. De klarer rett og slett ikke å levere nok effekt til å lade blitsen like raskt som modeller med fire batterier eller Li-Ion-batterier. Vi ser at Fujifilm E-900 har samme problem.

Antall bilder på 10 sekunder - med blits

Canon har fått taket på filoverføring. Vi ser at de tre Canon-modellene i diagrammet ligger et godt hakk foran de andre modellene med USB2. Nå er ikke dette noen veldig viktig egenskap, det spiller sjelden noen stor rolle om en filoverføring tar to eller tre minutter. Vi lurte litt på hvorfor A640 var raskere enn A710IS. begge ble testet med det samme Sandisk Ultra II kortet. For å sjekke satte vi kortet med bilder fra A640 inn i A710IS – og fikk da samme resultat som for A640. Årsaken er sannsynligvis at A640s større filer er litt raskere å overføre siden det blir mindre overhead med bytting av filer. G7 er ennå litt raskere, men det sitter en nyere generasjon elektronikk i dette kameraet så det er vankelig å sammenligne direkte.

Filoverføringshastighet i MB/s

Vi nevnte god ergonomi lenger oppe på siden, mye takket være passe store kameraer med godt grep for høyre hånd. Det Canon har spart litt på er knapper og kommandohjul (som mangler). Det gjør at man må litt oftere inn i menyene enn ønskelig, men til gjengjeld er menyene godt organisert.

Siden brukergrensesnitt er tilnærmet identisk sier vi ikke noe om de ulike modellene, men konstaterer at begge gjør et meget bra inntrykk. Vi brukte engelske menyer, men en rekke språk er tilgjengelige, inklusiv norsk. Canon leverer også med en relativt omfattende programvarepakke.

Selv om ingen av modellene har blitssko har Canon en blits (HF-DC1) som kan festes på siden av kameraet med en skinne som festes i stativfestet, og som nevnt under optikkpunket finnes det forsatslinser for både tele og vidvinkel.

Se i galleriene til A640 og A710IS for å se hva du synes.

Canon har valgt to ulike sensorer for A640 og A710IS. Mens A640 har ti megapiksler og bruker en 1/1.8” sensor har A710IS syv megapiksler og en noe mindre 1/2.5” sensor. Begge sensorer er imidlertid siste generasjon og høyeste oppløsning i sin størrelse, og ser man på pikselstørrelsen er den omtrent lik. Siden elektronikken naturlig nok kommer fra Canon regnet vi med at bildekvaliteten skulle være relativt lik når man ser bort fra oppløsningen selv om objektivet også påvirker resultatet.

Siden det er tre megapiksler forskjell i oppløsning har vi valgt å sammenligne med kameraer fra begge kategorier oppløsning slik at en del av sammenligningene denne gangen inneholder to serier. Vi har valgt Sony R1 og Fujifilm E-900 i gruppen med 9-10 megapiksler og Panasonic FX07 og Fujifilm F30 i gruppen med 6-7 megapiksler.

Oppløsning

Alle utsnittene er 100%. Forskjellen i antall megapiksler gjør at A640 selvfølgelig slår A710IS i denne testen. Mer interessant er det å se på resultatene inne hver rad. I A640-raden er Sony R1 best, men det er da heller ikke noe kompakt kamera, og det har en sensor (og objektiv) som er mye større. Sammenlignet med Fujifilm E900 er forskjellen mye mindre. E900 har 9 megapiksler, men har likevel minst like høy oppløsning som A640. Vi tok ikke med Canon G7 her, men A640 gir omtrent samme oppløsning som dette kameraet. Totalt sett et bra resultat.

I A710IS-raden gjør Fujifilm F30 det (som vanlig) veldig bra. Med en megapiksel mindre enn A710IS er oppløsningen likevel noe bedre. Men det betyr ikke at A710IS er dårlig til tross for en antydning til moire. Kameraet har tross alt 6x zoom men F30 har 3x og Fujifilm gjør det normalt veldig bra i denne testen.

Hovedkortseriene viser at Sony R1 er et hakk bedre enn resten. Igjen er det ikke veldig stor forskjell mellom A640 og E900, men Fujifilm oppskarper bildet noe mer i kameraet. I 6-7 megapikselraden er det ingen store forskjeller, men litt forskjellig oppskarping gir bildene gjør at spesielt F30-bildet virker litt skarpere, men ikke vesentlig mer detaljert.

Hjørnet av hovedkortet viser litt større forskjeller. A640 skiller seg ut med litt dårligere hjørneskarphet enn A710IS, men husk at dette er 100% utsnitt helt i nedre venstre hjørne av bildet så dette er ikke noe stort minus.

Vi fortsetter med Rådhuset. I tillegg til de to kameraene fra Canon hadde vi med et Fujifilm F20 og et Nikon 8800. Nesten mer interessant enn bildekvaliteten er hvordan kameraene valgte eksponering og hvitbalanse. Lyset kom fra en ganske lav vintersol, men det var et tynt skylag som solskiven så vidt kunne skimtes gjennom. Lyset var ganske stabilt og bildene er tatt så raskt som jeg rakk å bytte kameraer på stativet. I praksis noen få minutter mellom første og siste eksponering.

Kameraene fra Canon valgte ikke uventet nesten identisk eksponering, mens Nikon 8800 og Fujifilm F20 litt mer overraskende også var ganske like. Øverst ser vi Canon representert ved A640 og nederst Nikon/Fujifilm representert ved 8800.

Utsnittene fra hjørnet sier ikke så veldig mye. Alle kameraer gjengir mursteinen tydelig. Litt oppskarping av bildene fra spesielt A640, men også A710IS ville gjort at de lignet mer på Nikon 8800 og Fujifilm F20-bildene.

Støy

Forskjellen på 7 og 10 megapiksler er såpass stor at vi har valgt å kjøre to serier også med ISO-sammenligninger. Vi har byttet ut Sony R1 med Panasonic FZ50 i sammenligningen med A640. Vi har sett flere ganger at R1 er helt overlegen ved høy ISO og du kan se det for eksempel i denne testen. Sammenlignet med FZ50 har A640 klart mer støy ved høyere ISO-verdier. Til gjengjeld er ikke A640-bildene ødelagt av støyreduksjon slik som FZ50-bildene ved ISO 400 og 800.
E900 har Fujifilms Super CCD sensor, og selv om 9 megapikselsensoren ikke hare like bra støyegenskaper som varianten med 6 megapiksler er den noe lavere støy ved ISO 400 og 800. Sammenlignet med A710IS lenger ned på siden er forskjellene små. Vi sjekket støy i luminanskanalen og verdiene for de to Canon-kamerane er veldig like, men med en liten fordel til A710IS.

Sammenligner man med bildene fra G7 ser vi at Canons nye prosessor (Digic III) har litt kraftigere støyreduksjon enn versjonen som sitter i A640, eksemplet under er ISO 400, mens Canon G7-testen finner du her. Vi har også tatt med Sony R1.

A710IS sammenligner vi med Panasonic FX07 og Fujifilm S6500 (som bruker samme sensor som F20/F30). Igjen ser vi at Panasonic sliter med at støyreduksjonen ødelegger en del ved ISO 400 og 800. S6500 bruker Fujifilms kanskje mest vellykkede sensor og er vesentlig bedre enn A710IS ved de to høyeste ISO-verdiene.

Bildene under viser hovedkortet ved ISO 80/100, 400 og 800 fra A640, A710IS og Fujifilm S6500. Hvor grensen går for hvor høy ISO man vil bruke vil selvfølgelig variere med hvor stort bildet skal gjengis, egne kvalitetskrav og hvor desperat man er. Igjen er dette utsnitt i 100% og Canon-kamerane er klart dårligere en S6500fd, men er likevel brukbare til en del formål opp til ISO 400. Allerede ved ISO200 er det en del støy, spesielt i mørke områder av bildene.

Fargegjengivelse

Her viser vi et fargekart tatt med standardinnstillinger. Resultatene fra de to Canon-kameraene er bra og som forventet relativt like. Vi har tatt med kameraer fra Fujifilm og Panasonic for sammenligning. Både A640 og A710IS har mange muligheter for å konfigurere fargegjengivelsen. Det finnes ferdige oppsett for både mer nøytrale farger og kraftigere farger samt mulighet for å justere parametere som metning og kontrast individuelt.

Bildene under viser fargekartet med noen alternativ innstillinger i menyen ”My colors”. Utsnittene er fra A710IS. A640 tilbyr samme alternativer.

Røde øyne

Både Canon A640 og A710IS har blits som sitter nærme objektivet, og det betyr røde øyne. Begge kameraer har mulighet for antirødeøynefunksjon. Vi så røde øyene på mange av blitsbildene.

Kromatisk aberrasjon

Bildene til høyre er vist i 200% for å vise effekten av feilbrytning. Som vanlig er det et utsnitt fra bildet av Stortinget.

Canon A640: Det øverste bildet er fra A640 og det er en svak rødlig effekt i områdene med høyest kontrast. Du må lage veldig store bilder før dette synlig.

A710IS er muligens ennå et lite hakk bedre. CA er nesten ikke synlig. Det er litt overraskende siden objektivet har IS, større zoomområde og det er samme generasjon av Canons elektronikk som i A640.

Fujifilm F20: Bildet fra F20 er tatt samtidig med Canon-bildene. Vi har sett i tidligere tester at kameraer fra Fujifilm har slitt litt med kromatisk aberrasjon. Denne gangen hadde vi med et F20 for å sammenligne og som bildet viser er det en kraftig blålilla skjær i områdene med høyest kontrast.

Vignettering og blitsspredning.

Canon A640: Ved full vidvinkel og største blender er det mulig å se vignettering. Ikke noe stort problem, men litt overraskende på et objektiv med kun 35mm vidvinkel og 4x zoom. Blits og full vidvinkel ga noe ujevn belysning med mørkere hjørner, men dette er ikke synlig på bilder uten store lyse flater ut mot hjørnene.

A710IS: Det var litt mindre vignettering med A710IS, og blitsdekningen var også et lite hakk bedre.

Eksponering

Vi skal ikke si all verden om eksponering. Canon kompaktkameraer har lenge vært bra på dette området og det gjelder også A640 og A710IS. Begge håndterte vanlige situasjoner bra. Alle kompaktkameraer med liten sensor har større problemer med motiver med høy kontrast enn speilreflekskameraer har. Det gjelder også disse modellene og det er ikke vanskelig å provosere frem utbrente høylys, men vi synes Canon er av de bedre produsentene på dette området. Bildet under er fra A640, men A710IS ga omtrent samme resultat. Det er flere ”identiske” bilder i galleriene.

Canon A640

Oppsummering bildekvalitet

Alle modeller har sterke og svake sider, det gjelder også A640 og A710IS. Til tross for at antall megapiksler økes uten å øke størrelsen av bildebrikkene er bildekvaliteten ved høyere ISO minst like god som tidligere versjoner. Ser vi på støynivåene til Canon A95 som er forgjengeren til A640 (to generasjoner unna) har antall megapiksler blitt doblet mens støynivåene faktisk er litt lavere. Tilsvarende hadde Canon S80 åtte megapiksler og samme sensorstørrelse. Dette testet vi for et år siden og med A640s to ekstra megapiksler er det bare små forskjeller i støynivåer. Så til tross for megapikselracet går det faktisk litt fremover, men det er langt igjen til Fujifilm sensor med 6 megapiksler så dette er ikke Canon-kameraenes sterkeste side. Når vi ser på eksponering og bildekvalitet ved lav ISO er imidlertid kvaliteten veldig bra.

Kameraer i denne klassen er ofte optimalisert for å produsere bilder som ikke trenger etterbehandling og ble litt overrasket over at spesielt A640 har relativt lav oppskarping i kameraet. Dette er ikke et negativt punkt, men verd å merke seg hvis man aldri vil etterbehandle bilder. Oppskarpingen kan økes hvis man ønsker det.

Skarphet, eksponering og fargegjengivelse er områder hvor begge modeller gjør det svært likt og bra. Makroegenskapene er også gode med kort nærgrense, men litt fortegning ved korteste fokusavstand. A640 og A710IS er altså kameraer som ikke er sensasjonelt bra på noe område, men som jevnt over scorer høyt.

Det er kanskje dumt å spekulere i hva Canon kunne (les burde) gjort annerledes, men denne gangen er det vanskelig å la være.

Her har vi to kameraer som begge får en anbefaling. Hadde de beste egenskapene til disse kameraene vært samlet i en modell ville det utvilsomt vært et av de beste kompakt-kameraene på markedet. Hvis vi tar utgangspunkt i A710IS er det de to ekstra batteriene og LCD-skjermen fra A640 som vi ville hatt med. Syv eller ti megapiksler spiller liten rolle for de fleste.

Årsaken til at Canon har spredd finessene på to modeller er ikke tekniske, men heter sannsynligvis G7. Det ville nok blitt svært vanskelig å selge mange G7 hvis et kamera i A-serien var like bra på nesten alle områder.

Er du ikke avhengig av å finne en modell i lommeformat gir kameraer i denne størrelsen bedre ergonomi og ikke minst mye for pengene. Men du må altså velge hvilke finesser som er viktigst. A640 med vridbar skjerm eller A710IS med litt mer zoom og bildestabilisator. Vi har ikke noe fasitsvar, men likte A640 litt bedre fordi skjermen var en anelse bedre til tross for samme størrelse og oppløsning. Kamerahuset ga også et litt bedre inntrykk og batterikapasiteten er selvfølgelig bedre, men så var det bildestabilisatoren da...

Etter å ha brukt begge modeller i noen uker sjekket jeg antall bilder med hvert kamera og det var ikke noen tvil hvilket som var brukt mest. Jeg hadde tatt flere bilder med A710IS enn med A640, vesentlig på grunn av bildestabilisatoren som var veldig nyttig både på konsert, i familieselskap og på nyttårsaften med fyrverkeri. Selv utendørs på en litt grå vinterdag var stabilisering en stor fordel.

Prismessig var det i begynnelsen av januar 2007 noe forskjell (priser fra prisguiden). A640 kostet rundt 2800 kroner og det var 400 mer enn A710IS. Canons toppmodell G7 var ennå en drøy tusenlapp dyrere. Det G7 tilbyr er bedre LCD-skjerm, ennå bedre byggekvalitet, blitssko og siste generasjon av Canons elektronikk. For mer infoformasjon om G7 kan du lese testen her.

Canon A640 skiller seg først og fremst fra andre kompaktkameraer, både Canons og andre produsenters ved at skjermen kan vris i nesten alle retninger. Hvis du liker å ”leke” med kameraet og ta bilder i alle mulige posisjoner er det en fantastisk nyttig finesse. I tillegg er det et velbygget, ganske brukervennlig og gir god bildekvalitet. Største savnet er høyere oppløsning på LCD-skjermen og selvfølgelig bildestabilisering. Hvis du ikke trenger 10 megapiksler så finnes det også en sølvfarget variant av dette kameraet med 8 megapiksler og blank finish og noe lavere pris. Det heter A630 og gir ennå bedre pris/ytelse.

A710IS er første A-serie kamera med bildestabilisering og sammen med 6x zoom gjør disse finessene A710IS til et meget interessant kamera. Bildekvaliteten er veldig lik A640s hvis man ser bort fra antall megapiksler.

Verdien av A640s tre ekstra megapiksler kan diskuteres. For de aller fleste brukere av disse kameraene er syv megapiksler mer enn nok, men det er klart at de gangene man vil beskjære kraftig og fortsatt ha nok piksler igjen til en kopi med god kvalitet er det en fordel at originalen har så mange piksler som mulig. Med A710IS er det forøvrig mulig å zoome mer takket være 2x ekstra optisk zoom i forhold til A640. Det mer enn kompenserer for forskjellen i oppløsning, men selvføglelig kun i de situasjoner hvor man vet ønsket utsnitt når bildet blir tatt.