Ubuntu 11.04
Introduksjon og installasjon
Etter seks måneder i utvikling er endelig Ubuntu 11.04 klar for nedlasting. I motsetting til tidligere Ubuntu-utgivelser hvor det stort sett var nyere programvare vi hadde å se frem til, har Canonical denne gangen klart å inkludere ett helt eget brukergrensesnitt som lover å skille Ubuntu ut fra mengden av eksisterende Linux-distribusjoner.
Hvor godt Unity – navnet på det nye brukergrensesnittet – fungerer i praksis blir spennende å se, spesielt siden det har gått på bekostning av Gnome 3-integrasjon.
Installasjon
For de som allerede har lest om eller installert Ubuntu selv, er ikke selve installasjonsprosessen noe annerledes enn i tidligere utgaver.
Om du ikke har installert Ubuntu tidligere kan du godt prøve Ubuntu uten en installasjon. Ubuntu, samt de fleste andre Linux-distribusjoner, har nemlig muligheten til å kjøre rett fra CD/DVD eller USB. .ISO filen du laster ned fra Ubuntus hjemmesider kan du med andre ord brenne på en CD/DVD og bruke for å teste distribusjonen UTEN å installere det.
Skulle du ønske å bruke en minnepenn, eller en annen form for USB-basert lagring, kan du laste ned verktøyet unetbootin som kan laste ned Ubuntu, og en drøss med andre Linux-distribusjoner, for deg og legge dette inn på en USB-enhet for deg. Dette krever selvfølgelig at PC-en din støtter oppstart fra USB-enheter.
Skulle du likevel bestemme deg for å installere Ubuntu, er dette også lekende lett. Ubuntu har en veldig god veiviser som leder deg gjennom innstillingene som må settes. Spesielt partisjoneringsverktøyet må dras frem her som ett utrolig godt verktøy. Du trenger ikke lenger å være data-nerd for å kunne installere Ubuntu ved siden av Windows, da verktøyet gjør det så lett som å dra på en slider for å bestemme lagringskapasiteten Ubuntu og Windows skal ta på harddisken.
Flere av valgene du må gjøre under installasjonen gjør du også mens systemet i seg selv blir installert slik at du sparer tid. Ikke det at det er så fryktelig mye tid å spare da en Ubuntu-installasjon gjerne tar mindre enn ti minutter å gjennomføre.
I bruk
Unity
Vi starter med det mest spennende, nemlig Unity – Ubuntus nye brukergrensesnitt. Det er veldig klart at Canonical her har lånt mye fra både Windows og Mac OS X. Her kan du dra vinduer mot toppen eller ut til sidene for at vinduet automatisk skal fylle halve eller hele skjermen, akkurat som i Windows Vista/7. Og på venstre-siden har vi en dock, ikke helt ulikt Mac OS X.
For å åpne en meny trykker vi på ikonet helt øverst venstre. Her kan vi blant annet søke etter programvare du vil starte eller laste ned, eller få opp en liste med alle programmer, eller alle programmene innenfor en kategori. Du kan også dra programikoner herfra til docken slik at du alltid har disse lett tilgjengelig.
Unity er også satt opp med tastatursnarveier. Hvis du eksempelvis holder Windows-knappen nede på tastaturet, vil det dukke opp tall på programmene du har på docken, ved å trykke på ett tall på tastaturet, vil starte programmet representert av samme tall. Hvis du derimot bare trykker på Windows-knappen, vil du få opp Unity-dash, hvor du da kan søke etter programmer eller filer du har installert på maskinen din, du kan da også bruke piltastene for å navigere i listen som genereres etter ett søk.
En annen ting som minner mye om Mac OS X er at program-menyene nå er globale. Det vil si at menyen til det aktive programmet nå er en del av Ubuntus/Unitys egen toppmeny som gjør at programmene i seg selv bruker litt mindre plass, og at du har ett sentralt sted å se etter for menyene dine, selv om menyen er skjult med mindre du har musen over topp-menyen.
Personlig synes jeg Unity fungerer utmerket, etter en kort tilvenningsperiode, og er både intuitivt og enkelt å bruke. Selvfølgelig, skulle du heller ønske å bruke det tradisjonelle Gnome-skrivebordet kan du gjøre dette ved å logge ut og velge Gnome-Fallback som sesjon før du logger inn igjen. Det skal dog sies at fra og med neste Ubuntu utgivelse, versjon 11.10, så er det kun Unity som blir tilgjengelig, så er nok like greit å lære seg å bruke Unity med en gang.
Ubuntu One
Ubuntu One er navnet på Ubuntus egenutviklede Cloud-løsning. Her kan du synkronisere filer, kontakter, bokmerker og notater Ubuntu One, og derfra til alle dine Windows-, Linux-, Android- og Ios-enheter.
Filsynkroniseringen fungerer her ganske likt Dropbox med ett unntak. Ubuntu One tillater deg nemlig å streame MP3-filene dine til dine Android- og/eller Ios-enheter, slik at du alltid har musikkbiblioteket ditt med deg.
Kontakter kan også synkroniseres fra/til mobile enheter i tillegg til fra Facebook. Notater synkroniseres fra/til web, hvor Tomboy er mottakssentralen for notater på skrivebordet. Dine bokmerker i Firefox kan også synkroniseres.
Som standard får du 2 GB gratis når du blir medlem av Ubuntu One. For å benytte deg av mobilsynkronisering koster det 3,99 USD i måneden, eller 39,99 USD i året.
For mer lagringsplass må du legge ut 2,99 USD ekstra for hver 20 GB økning du trenger, eventuelt 29,99 USD ekstra hvis du forhåndsbestiller for ett år.
I vår testing fungerte Ubuntu One upåklagelig, det eneste vi har å utsette på tjenesten er at støtten for Windows fortsatt er i beta-stadiet, og at Mac OS X-støtten er ingensteds å se. Vi skulle gjerne også likt muligheten for å synkronisere kalenderne våre.
Varslingsområdet
Øverst til høyre på skjermen din har du ett område hvor du gjerne finner klokka og nettverksinformasjon, samt annen informasjon. Her har Canonical gjort ett sjakktrekk ved å integrere en rekke programmer. Hvis du eksempelvis trykker på lydikonet vil du vanligvis kun ha mulighet til å justere lydvolumet og kanskje starte konfigurasjonsverktøyet for lydkortet. I Ubuntu får du også muligheten til å sette sangen som spilles på pause, spille av forrige eller neste sang og velge ny playlist UTEN å måtte starte Banshee – Ubuntus mediaspiller.
På samme måte vil du kunne se hvor mange mail, lynmeldinger eller nye statusoppdateringer på facebook/twitter du har mottatt rett fra e-postikonet i varslingsområdet, og ved hjelp av samme meny starte programvare som lar deg lese disse meldingene. Du kan også poste nye Facebook- eller Twitter-oppdateringer, sette statusen din i lynmeldingstjenesten og legge til og se kalenderhendelser. Disse funksjonene gjør det utrolig enkelt å holde seg oppdatert på ting som hele tiden er i bevegelse, og er blitt en av de nyvinningene man har lett for å savne i Windows og Mac OS X.
Software Center
Akkurat som Mac OS X og kommende Windows 8 – hvis ryktene stemmer – har Ubuntu en app store kalt Software Center. Her kan du se installert programvare og programvare tilgjengelig for installasjon. Som i Mac App Store, har du mulighet til å anmelde programmene du laster ned. Utifra din bruk av Software Center, vil du også få anbefalinger på hva du kanskje vil laste ned neste gang du er ute etter ny programvare
Det er også tilgjengelig programvare for kjøp i Ubuntus programvarebutikk, men foreløpig ikke så fryktelig mange. I skrivende stund er det tretten programmer tilgjengelig for salg – inklusiv Crossover (kommersiell utgave av Wine), World of Goo, Uplink og Darwinia for dere som er interessert i spill – men vi antar dette antallet vil øke drastisk med en gang Canonical åpner for at hvem som helst kan legge ut kommersiell programvare i Software Center, noe som enda ikke er gjort.
Det eneste vi savner i Software Center (utenom mer kommersiell programvare) er muligheten til å oppdatere programmer. Alle programmer du installerer på Ubuntu blir riktignok oppdatert av systemets dedikerte oppdateringsbehandler, men det hadde vært fint å ha alt relatert til installasjon av programvare på en plass.
Installert programvare
Så kommer vi til programvaren som er installert i Ubuntu som standard. Her er det egentlig lite å utsette. Banshee er en knall mediaspiller og takler alt du måtte kaste på den etter å installert gstreamer-codecene, både musikk OG video. Banshee har og masse tilleggsmoduler som er lett å laste ned for utvidet funksjonalitet, og kan synkronisere filer til din iPod eller mobiltelefon.
Firefox 4.0 er også ett godt hakk bedre enn 3.x serien og gjør nettleseren mer konkuransedyktig med de andre der ute, hvis du fortsatt ikke lar deg imponere kan du fortsatt laste ned Chrome fra Software Center.
Vi har også Gwibber for å skrive/lese oppdateringer til Facebook eller Twitter. Dessverre støtter den langt ifra alle funksjonene til facebook, dog fungerer den utmerket som en Twitter-klient. Det er også dette programmet som er integrert i varslingsområdet.
Shotwell har fått oppgaven i å være Ubuntus bilde- og videohåndterer og denne gjør jobben på en utmerket måte. Det skal sies at Apples iPhoto er ett bedre verktøy, men Shotwell kommer dit sakte men sikkert. Vi har også Libre Office – tidligere Open Office – som fyller behovet ditt for tekst- presentasjon- og regnearkproduksjon, med mindre du er en superbruker av dette.
Alt-i-alt er det utrolig lite å utsette på Ubuntu 11.04 som en helhetlig pakke, og det er utrolig at alt dette har fått plass på 700 MB, når konkurrentene leverer ut sine operativsystem på DVD-er, uten å tilby like mye innhold i standardinstallasjonen.
Stabilitet
Det ikke vanskelig å fortstå at det er noen småproblemer med Unity, som så vidt ble ferdig før Ubuntu skulle være klar for nedlasting. Vi kunne f.eks. ikke bruke Ubuntu med de proprietære skjermkortdriverne til AMD, da fikk vi kun bruke det klassiske Gnome-skrivebordet. Unity fungerer utmerket med de åpne driverne som benyttes som standard, men disse driverne er langt ifra like gode i spill som de proprietære driverne.
Heldigvis finnes Unity 2D – en utgave av brukergrensesnittet som ikke trenger 3D-akselerasjon – men å starte dette istedenfor klassisk Gnome er ikke automatisk eller veldig brukervennlig, og vil sannsynligvis ikke bli det før Ubuntu 11.10 og vi mener dette kunne vært bedre.
Ellers har vi lite å utsette på Ubuntu 11.04 når det gjelder stabilitet, her fungerte alt som forventet i den uken vi testet det.
Konklusjon
Ubuntu 11.04 er en sterk utgivelse fra Canonical, som de siste årene har kunne slå seg på brystet og sagt at de utvikler den beste Linux-distribusjonen. Om dette stemmer er selvfølgelig helt subjektivt, men det er ingen som kan si at Ubuntu ikke scorer høyt.
Med ett helt nytt og egentuviklet grensesnitt skiller Ubuntu seg helt klart ut fra de tusenvis av Linux-distribusjonene som er der ute, og med tjenester som Ubuntu One og Software Center (når denne for alvor begynner å tilby kommersielle programmer) kan Ubuntu fort bli ett må-ha operativsystem.
Hva er dine erfaringer eller tanker rundt Ubuntu 11.04? Del dem i forumet!
Ubuntu 11.04 kan lastes ned her.
