AMD Athlon 64 3200+

Magnus Blaker

Publisert 4. november 2003

Når sant skal sies så har vi hatt denne prosessoren liggende en stund, men har måtte utsette testen grunnet problemer med et hovedkort som ikke var helt samarbeidsvillig. Et nytt hovedkort kom etter hvert på plass i vår testlab, og endelig kunne vi få testet Athlon 64 3200+ fullt ut.

En TPI-rating (PR-rating) på 3200 høres kanskje ikke særlig imponerende ut, for denne "hastigheten" har AMD hatt på markedet i lenger tid. Det har seg likevel slik at AMD ved overgangen fra Athlon XP til 64 har forandret skalaen slik at den blir litt mer konservativ. Dette betyr rett og slett at man får mer ytelse på samme TPI-rating på en Athlon 64-prosessor i forhold til en Athlon XP.

Dette kan kanskje høres noe merkelig ut med tanke på at AMD hele tiden hardnakket har påstått at TPI-ratingen ikke baserer seg på ytelsen til Pentium 4-prosessorene, men er sammenlignet med en Athlon "Thunderbird". Når man nå har to prosessorer med samme TPI-rating som yter forskjellig kan man jo håpe at AMD snart kan erkjenne at det er Pentium 4 man sammenligner med.

For de av dere som ikke helt vet hva Athlon 64-prosessorene egentlig dreier seg om, anbefaler vi å lese vår test av Athlon 64 FX-51 der vi tar en grundigere gjennomgang av nykommerne. Forskjellen mellom Athlon 64 FX-51 og Athlon 64 3200+ er kort og greit at 3200+ kun har enkle minnekanaler samt at den for øyeblikket er klokket 200 MHz lavere.

Vi anbefaler også de som ikke føler seg helt stødig på begreper i forhold til prosessorer å ta en titt på denne siden.

En stor takk til Komplett.no som sendte oss CPU til test, og til Stargate-Computer for lån av hovedkort.

For øyeblikket er det kun hovedkort basert på VIA sitt K8T800-brikkesett som er godt tilgjengelig for Athlon 64, men det vil neppe ta lang tid før vi ser kort basert på nForce3 (Socket 754) komme på markedet. At nForce3-kortene ikke er kommet på banen enda i større kvantum er ikke noe større savn, siden tester viser at K8T800 rett og slett yter bedre.

Albatron endelig til Norge
Da undertegnede var tilstede på CeBIT-messen i mars hadde jeg en lengre samtale med representanter fra Albatron. For de som ikke vet hva Albatron er, så er det et ganske nytt selskap grunnlagt av de samme som var gründere i Gigabyte. Albatron viste der nede frem en rekke spennende hovedkort og skjermkort, men da jeg spurte om de hadde planer om å selge til Norge var svaret ganske klart nei.

Vi ble derfor ganske positivt overrasket da vi ble kontaktet av Stargate-Computer som kunne melde om at de nå hadde blitt importører av Albatron og lurte på om vi ville teste et Athlon 64-kort.

Albatron K8X800 er altså basert på VIAs K8T800-brikkesett og er et relativt standard ATX-hovedkort på mange måter, men vi biter oss likevel merke ved et par egenskaper.

For det første er kortet utstyrt med VIAs VT1720 Envy 24PT lydbrikke som gir 7.1 surround-lyd. Dette er noe som de fleste ønsker velkommen nå som stadig mer kompliserte surround-anlegg blir utbredt. Denne brikken er langt på vei en direkte konkurrent til NVIDIA SoundStorm.

Det er også plassert en 3Com gigabit nettverkskontroller på kortet. Dette er en ganske spesiell, og ikke minst dyr løsning. De aller fleste produsenter pleier å si seg fornøyd en billig Realtek-løsning. Applaus til Albatron for denne løsningen!

Kortet er også utstyrt med to BIOS-brikker som både øker sikkerheten og muligheten for å teste ut flere forskjellige BIOS-revisjoner på en enkel måte.

Siden kortet bruker VIA VT8237 sørside, så er det også selvsagt S-ATA-støtte på kortet, og man kan koble til to S-ATA-harddisker i tillegg til fire vanlige P-ATA-enheter.

Når det gjelder layout er kortet bra, men har et par feil. Den første er plasseringen av den ekstra 12V-kontakten noe langt unna selve ATX-kontakten, og ledningen må mer eller mindre legges over prosessorkjøleren. Dette er riktignok en løsning vi har sett på de aller fleste AMD64-kort.

Den andre er langt mer graverende, og det er plasseringen av floppykontakten helt nederst på kortet ved siden av den nederste PCI-slotten. Hovedproblemet er at dette er langt unna normal plassering av diskettstasjon kabinetter at man vil få problem med å rekke fram med en standard floppykabel. For det andre vil kabelen som regel bli liggende over hele kortet, og det er ikke bra for luftsirkulasjonen. For det tredje kan dette medføre problemer i forhold til eventuelle PCI-kort.

Når det gjelder BIOS-en så er den god og relativt oversiktlig. Man kan et øyeblikk bli lurt til å tro at man kan forandre på multiplikatoren, men det er dessverre ikke mulig fordi alle Athlon 64-prosessorer er multiplikatorlåste.

Som nevnt så har ikke VIA K8T800 AGP/PCI-lås, og man får i BIOS fint oversikt over frekvensen på AGP/PCI-bussen når man stiller FSB. Man bør normalt sett ikke presse AGP-frekvensen høyere enn 71 MHz siden dette kan medføre fare for både harddisker og PCI-kort.

Kjøleribben på nordsiden av kortet er vakkert utført i kobber, og kan minne om kjøleløsninger man ser fra f.eks. Zalman.

Albatron-kortet klokker faktisk ned prosessoren som standard, noe som er ganske unormalt av hovedkortprodusenter å gjøre. Som regel er produsentene interessert i å sette frekvensen så nært opptil standard frekvens som mulig, og gjerne litt over for å kunne vise at man har god ytelse. 5 MHz høres kanskje ikke så mye ut, men det er likevel nok til at det kan slå ut på ytelsen.

Athlon 64 ved siden av Opteron

Som vi har nevnt så har Athlon 64 kun enkle minnekanaler, mens Opteron og Athlon 64-FX har doble. Dette resulterer i at Athlon 64 ikke trenger så mange pinner på selve prosessoren og er utstyrt med 754 pinner i stedet for 940 som Opteron og Athlon 64-FX har. Det kan også nevnes at Athlon 64-FX i løpet av de første månedene i 2004 vil til å komme i en ny versjon med 939 pinner.

Vi har under testing kjørt minnet på DDR400-hastighet med minneinnstillingene 6-3-3-2. Vi forsøkte også med 6-2-2-2, men ved disse innstillingene var ikke systemet helt stabilt over tid.

Før Athlon 64 var kommet på markedet ble det spekulert i om man ville se den første prosessoren som hadde en minnelatency på 50 ns. Ved minneinnstillingene 6-3-3-2 målte vi utrolige 46,37 ns latency til minnet, som er nesten halvparten av hva en Athlon XP 3200+ og Pentium 4 3,2 GHz kan vise til. Dette sier svært mye om hvor ekstremt effektivt en integrert minnekontroller i selve CPU-en er i forhold til en på hovedkortet.

Når det gjelder rå minnebåndbredde har ikke Athlon 64 3200+ noe særlig å stille opp med sammenlignet med Athlon 64 FX og ikke minst Pentium 4-prosessorene. Dette kommer primært av at Athlon 64 kun har én minnekanal, mens de andre har doble minnekanaler. Ytelsen er likevel bedre enn hva en Athlon XP 3200+ klarer på et nForce2-kort, til tross for at nForce2 har doble minnekanaler. Igjen så viser dette hvor effektivt det er å ha minnekontrolleren integrert på selve brikken i stedet for at trafikken må gå en lang omvei om nordsiden av brikkesettet.

Vi ser den samme tendensen i SiSoft Sandra som vi så i Membench - en enkelt minnekanal kan ikke konkurrere med doble. Spørsmålet er uansett om dette virkelig har noe å si i de fleste applikasjoner.

Opteron 246 kjører på samme klokkefrekvens som Athlon 64 3200+, og oppnår i CPU-delen til Sandra faktisk noe dårligere resultater enn Athlon 64 3200+. Dette kommer blant annet av at Opteron-systemene er avhengig av registrert minne, noe som gir en liten ytelsesstraff.

Sammenligner man AMD-prosessorene mot Pentium 4-prosessorene ser man at det er rått parti. Dette kommer hovedsakelig av at SiSoft Sandra er optimalisert for flere prosessorer og ikke minst Hyper-Threading.

Som vi ser så kommer Opteron 246 og Athlon 64 3200+ helt likt ut i CPUMark 99. Pentium 4-prosessorene har tradisjonelt aldri kommet spesielt godt ut av tester basert på kontorapplikasjoner. Årsaken til dette er først og fremst Pentium 4 sin lange pipeline som egner seg langt bedre til vedvarende og forutsigbare operasjoner som f.eks. komprimering og encoding.

Til tross for at Athlon 64 kun har én minnekanal klarer den fint å vinne mot en Opteron 246 på samme klokkefrekvens som har doble minnekanaler. Dette kan den gjøre primært grunnet mer aggressive minneinnstillinger. Som vi ser slår prosessoren også P4 3,2 GHz. Legg også merke til den store avstanden ned til XP 3200+.

Vi gjør oppmerksom på at vi i enkelte tidligere CPU-tester har blandet resultatene for Raytracing og Shading (C4D) for P4-prosessorene. Dette har ført til noen misforståelser, men er nå oppklart.

Som vi ser så er AMD-prosessorene ganske overlegne i Cinema 4D, men P4-prosessorene klarer likevel å gå seirende ut av Raytracing-delen ved bruk av Hyper-Threading. En Hyper-Threading-lignende teknologi er forøvrig trolig den aller største mangelen til dagens "Hammer"-prosessorer.

I CPU-renderingen til Cinebench 2003 er det absolutt ingen tvil: P4 er overlegen, og med Hyper-Threading øker ledelsen enda mer.

Kribibench er en test som i utgangspunktet er laget for å utnytte P4-prosessorene optimalt, noe man ser ganske tydelig. P4 3,2 GHz slår til og med Athlon 64 FX-51.

ScienceMark er tydelig svært interessert i høy FPU-ytelse samtidig med relativt høy klokkefrekvens, for Athlon 64 klarer ikke her å slå XP-versjonen som har 200 MHz mer å gå på. Athlon 64 FX-51 prosessoren er derimot best av alle i denne testen.

I Super Pi tar Athlon 64 igjen innersvingen på Athlon XP 3200+, men må likevel se seg slått av P4 3,2. Vi nevner for kuriositetens skyld at med et annet hovedkort hvor frekvensen på prosessoren ble satt til nøyaktig 2000 MHz, så klokket også Athlon 64-prosessoren inn på 43 sekunder. Dessverre har ikke Super Pi mer nøyaktig utregning enn på hele sekunder.

Vi nevner først at Athlon 64 FX-51 i denne testen benyttet en patch som gjør at Windows Media Encoder korrekt gjenkjenner en del egenskaper ved prosessoren. Siden vi i etterkant har hatt noe problemer med denne patchen har vi besluttet å ikke skal bruke den i våre tester, selv om den trolig gir et mer korrekt bilde av ytelsen. På en annen side kan man si at det er skummelt at en optimalisering på en relativt liten del som WME kan gi så store utslag.

Athlon 64-systemet klarer rett og slett ikke å være helt på høyden med XP-prosessoren i Business-testen, men stikker av med seieren CCW-testen, mye takket være SSE2-støtte. Som alltid er P4-systemene underlegne i de typiske office-applikasjonene (Business) på samme måte som vi så i CPUMark 99, men de gjør det svært bra i de tyngre programmene ("Multimedia"-testen).

MP3-encoding er noe som Pentium 4 tradisjonelt har vært sterk på. Denne typen encoding er samtidig er svært sensitiv for klokkefrekvens og gjør at Athlon 64 kommer heller dårlig ut av denne testen.

DivX-encoding er på mange måter likt MP3-encoding, men forskjellen er at DivX er mer avhengig av minneytelse fordi det er snakk om langt større datamengder. Athlon 64 3200+ kommer som vi ser likt ut med XP 3200+, men havner bak Opteron 246 grunnet noe dårligere båndbredde.

Ytelsen i AquaMark er full på høyde med Opteron 246 som har doble minnekanaler, og slår også XP 3200+. I den høye oppløsningen er det skjermkortet som setter den største begrensningen, mens det er i de lavere oppløsningene man kan skille prosessorene fra hverandre. Det er faktisk bare FX-51 som er raskere enn Athlon 64 3200+ her.

Comanche er svært CPU og minnebegrenset, men som vi ser så begynner skjermkortet også å legge noen begrensinger i den høyeste oppløsningen. Forskjellene mellom Athlon 64, Opteron 246 og P4 3,2 er svært marginale.

Unreal Tournament 2003 er et spill der AMD tradisjonelt har gjort det svært bra, og som vi ser kommer Athlon 64 3200+ svært bra ut, bare slått av FX-51.

VIA K8T800-brikkesettet har dessverre ikke AGP/PCI-lås, noe som betyr at mulighetene for å overklokke FSB er noe begrenset. Det er heller ikke mulig å stille multiplikator på Athlon 64, så overklokkingsresultatene man oppnår med denne prosessoren behøver ikke nødvendigvis å vise overklokkingspotensialet til prosessoren, men toleransen for resten av komponentene i maskinen.

Den høyeste stabile frekvensen vi oppnådde med denne kombinasjonen av hovedkort og prosessor var 2245 MHz, noe som er en overklokking på i overkant av 12%.

Vi overklokket også prosessoren til en FSB på 220,5 MHz, som gir omtrent den samme klokkefrekvensen som Athlon 64 FX-51 (5 MHz ekstra) , for å se den reelle forskjellen mellom doble og enkle minnekanaler på denne prosessoren.

I CPUMark ser vi at Athlon 64 og Athlon 64 FX på tilsvarende klokkefrekvens gir helt lik ytelse.

I 3DMark har minnebåndbredden noe mer å si, og selv med noe høyere klokkefrekvens klarer ikke en Athlon 64 å oppnå like bra resultater som FX-prosessoren. Når vi klokker prosessoren enda 40 MHz,så stikker den av med en knepen seier.

* Athlon 64 scorer bedre her med oppgradering fra Microsoft

Tradisjonene tro er P4-prosessorene noe bedre i de forutsigbare operasjonene som f.eks. encoding, mens AMD er er bedre i spill og i kontorapplikasjoner.

Styrkeforholdet mellom Athlon 64 3200+ og P4 3,2 GHz er relativt jevnt totalt sett, og man kan uten tvil si at AMD-prosessoren fortjener sin PR-rating på 3200+. Spørsmålet er uansett om ratingen fortsatt er litt for optimistisk med tanke på at "Prescott" snart kommer på banen og vi får da bare håpe at AMD igjen justerer sin PR-rating.

AMD Athlon 64 er rett og slett en svært bra prosessor. Mange har mer eller mindre sett på den som en nedskalert versjon av Athlon 64-FX, og det er den også langt på vei. Nedskalert er likevel ikke alltid en uting. Fordelen med Athlon 64 FX framfor Athlon 64 er først og fremst at den har doble minnekanaler, men med den integrerte minnekontrolleren har denne prosessoren stort sett ikke behov for all denne båndbredden. I tillegg krever FX-prosessorene registrerte minnemoduler, noe som for det første er svært dyrt og for det andre tregere enn de gode vanlige minnemodulene man kan få for Athlon 64.

En annen fordel med Athlon 64 er selvfølgelig det faktum at den støtter 64-bit-applikasjoner. Vi har i våre tidligere tester av Hammer-prosessorer sett litt på den potensielle ytelsesforbedringen man kan vente seg ved overgangen til 64-bit programvare, og denne ligger typisk på 1-20%. Ved å kjøpe en dyr prosessor nå så får man på en måte en "gratis" hardware-oppgradering om noen måneder, eller umiddelbart hvis man velger en Linux-løsning.

Athlon 64 og Opteron

Under testingen av dette kortet støtte vi på noe problemer med hovedkort (som vi kommer tilbake til i en senere artikkel), men Albatron-kortet vi brukte i denne testen virket helt som man kan forvente av nyere hovedkort. Det er rett og slett godt å se at man på det lille norske markedet nå også begynner å få litt valgfrihet på hovedkort. Ikke noe vondt sagt om verken ASUS, MSI eller ABIT, men større utvalg er sjelden en ulempe.

Det bør også nevnes at Athlon 64 i utgangspunktet støtter en teknologi som kalles Cool'n'Quiet som setter ned hastigheten på prosessoren og viften for å spare strøm og ikke minst utvikle mindre støy. Denne teknologien er riktignok enda ikke helt 100% klar, og vil ikke være et krav fra AMD sin side ovenfor hovedkortprodusentene før i februar.

Les også

AMD røper nye prosessorer

Opteron 250 tidlig neste år?

Athlon 64 3400+ i løpet av desember?

Intel Pentium 4 3,2 GHz

Athlon 64 FX Socket 940 ut 2004?

Dual Opteron 246

AMD64 vs Apple G5

Pentium 6 10 GHz i 2007?

Dell vil ikke satse på AMD64

Slik bruker du Cool'n'Quiet på Athlon 64

Opteron 146 vs 246

AMD fortsetter 32-bit i 2004

Albatron med Athlon 64-kort

Hack Athlon XP "Thorton" til "Barton"

SuSE Linux 9.0 for AMD64

Athlon 64 uten 64-bit støtte

Nytt om Athlon 64 FX 939-pinner