Ikke la deg lure av størrelsen

Innvendig har Sony Nex-5n mye til felles med større kameraer.

Erik FaarlundogAre Thunes Samsonsen

9. september 2011, 06:38

Lagre artikkel

Sony har en unik kombinasjon når de gjelder deres speilløse systemkameraer. Ikke bare har de en bildebrikke som er blant de største i denne typen kameraer, men de har også noen av de minste kameraene i klassen. Til gjengjeld er objektivene til disse kameraene forholdsvis store, så også der skiller de seg ut. Det sier seg selv at da vi fikk muligheten til å være første nordiske publikasjon som fikk teste deres nyeste kamera, Sony Nex-5n, grep vi den (og kameraet) med begge hender.

På grunn av begrenset tid til rådighet, samt at vi ikke hadde tilgang til annen optikk enn kit-objektivet, har vi valgt å publisere denne testen som en sniktitt. Den er imidlertid grundigere enn sniktitter pleier å være, selv om vi på grunn av manglende støtte for kameraets RAW-filer har vært nødt til å vurdere bildekvaliteten basert på JPG-filene fra kameraet.

Er det noe som interesserer deg spesielt kan du hoppe direkte dit ved hjelp av denne inholdsfortegnelsen:

• Kamerahuset
• Ergonomi
• Optikk
• Blits
• Skjerm og søker
• Batteri
• Funksjoner
• Autofokus
• Hurtighet
• Brukervennlighet/betjening
• Bildekvalitet (ISO 100)
• Bildekvalitet (lav ISO)
• Bildekvalitet (høy ISO)
• Konklusjon

Kamerahuset til Sony Nex-5n krever litt ekstra omtale. Dette er nemlig ikke noe vanlig kamerahus – det er ett av de minste husene som antakelig er mulig å lage med så stor bildebrikke. Det er faktisk så lite at objektivfatningen ligger utenpå huset, og stikker opp over. Det er jo slike ting vi ønsker oss i disse kameraene, slik at vi slipper å slepe på et digert speilreflekskamera.

Men å gjøre kamerahuset så lite kommer ikke uten en pris. Det vanlige er jo dårligere ergonomi og færre kontroller, knapper og hjul på kameraet. Det gjelder også for Nex-5n. Men det andre (som vi mener er en funksjon av det lille kamerahuset), er at optikken har blitt stor. Det vanlige kit-objektivet du får med, har omtrent de samme spesifikasjonene som slike objektiver har – 18-55mm f/3.5-5.6. Det har også omtrent samme størrelse som slike objektiver til speilreflekskameraer har, altså vesentlig større enn konkurrentene sine, og da har man ikke oppnådd så mye.

Noe av grunnen er nok at Sony har tatt bort den stabiliserte bildebrikken, og erstattet den med bildestabilisator i objektivene. At objektivfatningen sitter utenpå kameraet og går i ett med objektivet, gjør også at objektivet ser større ut enn det egentlig er.

Vekten på kamerahuset er 270g med batteri og minnekort, men uten objektiv. Med 18-55mm øker vekten til 504g. I diagrammet nedenfor er speilreflekskameraene (Canon EOS 550D, Nikon D7000 og Sony A550) listet uten objektiv, mens hybridkameraene er listet med standard kit-objektiv.

Vi ser at selv med det største objektivet, er Sony Nex-5n det letteste kameraet, og hybridkameraene er gjerne lettere med objektiv enn speilreflekskameraene er uten.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Grepet du får på kameraet er godt. Det er et ordentlig håndgrep på høyre side, og det gjør at kameraet liger godt i hånden. Baksiden av kameraet har knapper og hjul som minner veldig om et kompaktkamera, og avslører at dette er et kamera beregnet på de som beveger seg opp fra kompaktkameraene, heller enn de som vil ha alternativ eller supplement til speilrefleks.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Når man kjøper et systemkamera, kjøper man egentlig mye mer enn bare kameraet. Det blir lett til at du beholder det systemet lenge, og er dermed avhengig av at gode objektiver er tilgjengelig og at det utvikles nye kamerahus. Sony Nex har en stund lidd under dårlig utvalg av objektiver, men de lanserte fire nye sammen med Nex-5n, deriblant et makroobjektiv og et lyssterkt fastobjektiv beregnet på de som vil ha det aller beste. Selv om utvalget fortsatt er noe lavere enn for MicroFourThirds, som Panasonic og Olympus bruker, er ikke lenger objektivutvalget i seg selv noen grunn til å ikke velge Nex-systemet.

Nex-systemets hittil eneste «pannekake-objektiv», Sony SEL-16F28 E 16 mm F2.8 ble lansert i vår og har først nylig dukket opp i norske butikker. Med slike objektiver kan man få svært kompakte systemer med Sonys Nex-kameraer, men på grunn av utvalg og tilgjengelighet ligger dette et lite stykke inn i fremtiden.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Nex-5n har ikke innebygd blits. Derimot følger det med en liten, ekstern blits. Blitsen har ledetall 7, så den er ikke spesielt kraftig. Den kan vippes litt oppover hvis det er behov for det. Det er litt kronglete å montere den, så du har ikke lyst til å ta den av og på hele tiden.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Skjermen er en 7,5 cm vippbar LCD-skjerm med oppløsning på 921 600 punkter (VGA). Den fungerer som skjermer flest, men er nok bedre enn snittet i sterkt lys. Det er ingen innebygd søker, så man må normalt klare seg med skjermen. I sterkt sollys har vi sett i grove trekk hva vi tar bilde av, men det er ikke så lett å se detaljer.

Skjermen kan vippes opp nesten 90 grader. På grunn av et dobbelt ledd har du også mulighet til å vippe den ned ca. 45 grader. Skjermen kan ikke vris til siden, og den kan ikke vendes inn mot kamerahuset, for eksempel for å beskytte den.

Det er mulig å kjøpe en ekstern søker som man setter i tilbehørskoen (der blitsen også kan monteres), men vi har ikke testet den.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Batteriet er et Litium-ion-batteri med betegnelsen NP-FW50 og er samme batteri som forgjengeren brukte. Til tross for flere megapiksler, er batterikapasiteten forbedret en hel del, og kameraet skal klare 430 bilder på en lading. Forgjengeren klarte 330. Det er mye for å være et hybridkamera, men ikke i nærheten av det gode speilreflekskameraer klarer. Det er imidlertid ikke langt opp til Canon EOS 550D, så vi synes ikke dette er så ille.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Nex-5n er ganske godt utstyrt med funksjoner. Det er ikke så mye vi ikke har sett før, men det trenger det heller ikke å være. Her er det du trenger, det du forventer og antakelig litt til.

Her er selvfølgelig de vanlige programautomatikk, blenderprioritet, lukkerprioritet og full manuell eksponering. I tillegg har du «intelligent auto», som styrer det meste for deg. Automatikken ser ut til å fungere utmerket, og i tillegg til vanlig eksponering, kan den optimalisere for størst mulig dynamikkomfang, lyse opp mørke partier i kontrastrike motiver, kompensere for vignettering og fortegning og gjenkjenne ansikter. Med mindre du har personlige ønsker om hvordan du vil bildet skal se ut, vil du trygt kunne overlate det meste til kameraet.

Sony har kanskje den beste panoramafunksjonen av alle i dag. Velg panorama-programmet, trykk ned utløseren og sveip kameraet over det området du vil fotografere. Så settes dette sammen til et panoramabilde eller et 3D-panoramabilde hvis det er det du har valgt. Dette høres ikke så veldig forskjellig ut fra en del andre produsenters løsning, men vi synes at Sony klarer å sy sammen bildene på en konsistent god måte, slik at du vanskelig ser at det er satt sammen av mange bilder.

Videofunksjonen er forbedret, og nå kan du ta opp video i full HD, med opp 50 bilder pr. sekund progressivt (1080/50p). Bildestabilisatoren i objektivet brukes ikke, men en elektronisk bildestabilisator som kompenserer for rystelser fra bilde til bilde benyttes i stedet. Det gjør at du får stabile videosekvenser. Særlig tydelig er det på tele der du lett får små rystelser på kameraet.

Ønsker du et litt spesielt preg på bildene dine, kan du velge ulike effektfiltre. I noen tilfeller vil du framheve visse egenskaper ved bildet, og da kan disse være nyttige. Andre ganger vil du bare leke deg, og det er det heller ikke noe i veien for.

Sony har hatt bildestabilisator på bildebrikken i sine systemkameraer. Fordelen med det er at du får stabilisering uavhengig av hvilket objektiv du bruker, og du trenger ikke betale for stabilisator hver gang du kjøper et nytt objektiv. Ulempen er at du ikke får stabilisert søkerbilde eller stabilisering for autofokusen. Når Sony lanserer et hybridkamera uten speil, der du ville fått stabilisert søkerbilde også med stabilisator på bildebrikken, og autofokusen også ville vært hjulpet, har Sony plutselig valgt å flytte bildestabilisatoren ut i objektivet. Vi forstår ikke helt logikken, hvis det ikke er så enkelt at Sony på den måten kunne lage et mindre kamerahus, og skilte med at de har det minste huset. Objektivene blir større, du må betale mer for objektivene og det er ikke alle objektiver som kommer med bildestabilisator. Derfor ser vi ikke dette som noen fordel over hodet. Gi oss stabilisatoren tilbake i kamerahuset, Sony. Den marginalt bedre stabiliseringen man kan få i objektivet er ikke verdt ulempene i et slikt kamera.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Autofokusen har blitt rask. Ikke fullt så rask som på Olympus E-P3, men sammenliknbar, og vi tviler sterkt på at du vil irritere deg over det. Ved videoopptak aktiveres auomatisk kontinuerlig fokus, slik at kameraet forsøker å holde hovedmotiv i fokus hele tiden. Det fungerer ikke helt perfekt, men like bra som noen slik fokus vi har sett tidligere.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

I følge Sony skal Nex-5n være godt for 10 bilder i sekundet på full pupp, uansett om man tar JPG eller RAW. Med JPG skal det kunne ta 10 bilder i serie i det tempoet før det gir opp. Det fikk vi ikke til i vår test, men vi fikk puffet det opp til rundt seks bilder på litt over et halvt sekund med JPG, vel og merke med fokus og eksponering låst etter første bilde. Lysmåling og eksponering forsinker det hele til rundt fire bilder per sekund dersom det skal gjøres for hvert enkelt bilde.

Dette er en helt OK måte å gjøre det på, synes vi, så lenge man har begge muligheter. Har man behov for virkelig høyt opptakstempo, er det ofte overflødig å måle lys og fokusere på hver eneste bilde i serien.

Som diagrammet viser gikk tempoet et godt hakk ned etter de første bildene, og på 10 sekunder klarte Nex-5n 18 bilder i JPG.

Med RAW var resultatet mye det samme som med JPG, og også her måtte Nex-5n gi opp etter 6 bilder på full fres, noe som er akkurat som lovet. På 10 sekunder klarte kameraet 9 bilder, slik at det etter de seks første bildene brukte 9,5 sekunder på de neste tre.

Vi vet ikke hvorfor Nex-5n ikke klarte det tempoet Sony lover, men hastighetsmessig er det likevel godkjent, isolert sett. Det er selvsagt ikke heldig at et kamera ikke holder det det lover, men der vi mest av alt ønsker en forbedring i opptakshastigheten i Nex-5n er ikke selve tempoet, men kondisjonen. Full pupp kan ikke opprettholdes særlig lenge, og kameraet går raskt tom for damp. Minne er billig - SVÆRT billig - og vi skulle ønske at Sony hadde gitt Nex-5n en betydelig større buffer, slik at det kan holde fullt tempo lengre enn et drøyt halvsekund.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Her vil det være mange synspunkter alt etter hva du er vant til fra før, og hvordan du foretrekker å kontrollere et kamera. Fra en erfaren speilrefleksbrukers ståsted, er brukergrensesnittet noe i nærheten av håpløst. Du må inn i menyene, nesten uansett hva du skal gjøre, og her har vi ikke hurtigmenyer for ofte brukte funksjoner. Du må inn i undermenyer eller lete etter funksjoner på obskure steder. Det ser ut som Sony prøver seg på øvelsen «hvor få knapper kan vi klare oss med», og de gjør det ganske bra. Alle funksjoner og innstillinger gjøres ved hjelp av tre knapper og ett hjul. Funksjonen til knappene endrer seg med hvilken funksjon du har valgt. Det er i og for seg bra, men gjør det vanskelig å huske hvor du finner ulike funksjoner.

En av knappene henter opp en hjelpeside, som beskriver hvordan du finner en del funksjoner. Disse beskrivelsene er til dels feil, og gjør at du bruker mye tid på å lete deg bort.

Når du blar deg gjennom menyene, og stopper opp et lite sekund på et menyvalg, popper det opp et vindu som forklarer hva dette menyvalget gjør. Det er en fin funksjon som gir deg mer informasjon enn en kort menylinje kan. Problemet er at vinduet dekker for menyvalget og verdien den er stilt til, og føles derfor som den kommer i veien. Olympus har tilsvarende system, men har plassert vinduet slik at det ikke dekker vesentlig informasjon.

Og mens vi er i gang med å irritere oss over menyer – når du er inne på ett spesielt menyvalg, og har alternativene du kan velge blant, og ombestemmer deg, og ikke vil endre på dette valget, kan du ikke komme tilbake til menyen du var i. Du går helt ut av menyen, så du må inn på hovedmenyen, og deretter i undermenyen igjen for å fortsette.

Vi forstår at mange brukere vil ha få knapper og menyer med mye hjelp, og hadde menyene vært laget slik at det ble lett for disse brukerne, hadde vi kjøpt Sonys tankegang uten videre. Men vi ser ikke at menyene er spesielt brukervennlige for noen grupper. Når undertegnede som har hatt som jobb å knote seg gjennom kameramenyer av alle slag på kameraer av alle merker og i alle prisklasser i nærmere sju år, sliter med å finne fram, bør enten jeg finne på noe annet å gjøre, eller Sony bør gå tilbake til tegnebordet og finne en bedre løsning. Den berøringssensitive skjermen som Nex-5n er utstyrt med er i og for seg grei nok i responsen, men gjør det selvsagt ikke noe enklere å finne frem.

Dersom du nesten utelukkende bruker full automatikk, og dermed slipper å plages med menyer og manglende knapper, har kameraet et godt håndgrep, det er egen knapp for videoopptak, de litt store objektivene gjør at du får et godt grep om kameraet og den vippbare skjermen hjelper deg i vanskelige vinkler og dårlige lysforhold.

Selv i full automatikk, kan du endre visse innstillinger selv. Det er det få kameraer som lar deg gjøre, og vi setter pris på det. Du kan justere litt på dybdeskarphet, og en del fargeinnstillinger i tillegg til effektfiltre. Vi synes kanskje at det kunne vært to autofunksjoner, der en lar deg gjøre visse tilpasninger, mens den andre styrer alt selv.

Nex-5n er utstyrt med noe så sjelden som en standard mini-USB-kontakt. Det betyr at du kan koble kameraet til en PC, TV eller annen enhet uten å være avhengig av spesialkabel. Det er noe vi har etterlyst flere ganger, og ber alle andre følge Sonys eksempel her. Vi kunne selvfølgelig ønsket oss at man kunne lade kameraet også gjennom denne kabelen, men det kan vi klare oss uten til neste modell kommer.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Som nevnt hadde vi ikke annen optikk å teste Nex-5n med enn kit-objektivet, og siden kameraet er såpass nytt var det heller ikke mulig å se på RAW-filene. Vi har derfor vært nødt til å holde oss til JPG-filene, både hva angår Nex-5n og sammenligningskameraene, men det er likevel en smule rått parti når man tenker på at vi p bildene fra sammenligningskameraene nedenfor har benyttet det beste vi kunne få fatt i av fastoptikk, for å hindre at optikken skulle bli en flaskehals i bildekvaliteten. Denne muligheten hadde vi ikke med Nex-5n, som dermed stiller med handicap.

100 ISO

På 100 ISO er likevel bildekvaliteten bra. det ser ut til at Samsung NX100 er en tanke skarpere, men dette kan like gjerne skyldes kameraets prosessering som utgangspunktet. Sony ser ut til å ha bedre dynamikk her, men ser en smule sløret ut, kanskje på grunn av optikken. Hva fargene angår synes vi begge kameraene er like langt fra det ideelle, ett sted i midten.

200 ISO

Mye det samme inntrykket regjerer på 200 ISO, og bildekvaliteten på Sony Nex-5n er slettes ikke ille, selv om sammenligningskameraene vel må sies å være et hakk hvassere i detaljgjengivelsen.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

400 ISO

På 400 ISO begynner feltet å samles, og forskjellene er mindre. Samsung NX100 begynner å slite med bildestøy allerede, mens Sony Nex-5n ser ut til å holde fortet på en god måte. Det er ennå ikke tegn til noe som skulle tilsi at Nex-5n med sammenlignbar optikk ikke skulle kunne hevde seg i toppen her, snarere tvert imot.

800 ISO

På 800 ISO har nå Samsung sluppet feltet i en sky av bildestøy, og Nex-5n begynner å hevde seg. Verken Sony eller Fujifilm sliter nevneverdig med bildestøy, men vi ser tydelig at støyfjerningen har vært nødt til å gjøre jobben sin. Spesielt begynner Olympus her å få det tungt. Fremdeles ser Sony Nex-5n litt småsløret ut, men dynamikken er fremdeles på topp.

1600 ISO

På 1600 ISO ser Samsung NX100 direkte grisete ut, og dette er på feil side av ubrukelig. Olympus E-PL2 ser heller ikke bra ut, men er ikke verre enn at det fremdeles kan kalle brukbart, for visse verdier av brukbart. Vi ser tegn til støy i bildene fra Fujifilm X100, men ikke alvorlig, mens Sony Nex-5n klarer brasene bemerkelsesverdig bra, og beholder stort sett samme dynamikken som før. Støyfjerningen tar litt mer detaljer enn før også her, men 1600 ISO ser imponerende brukbart ut. Det er her Sony viser at de virkelig KAN dette med bildebrikker!

3200 ISO

På 3200 ISO har Samsung NX100 for lengt gitt opp og blitt til en surrealistisk spesialeffekt, med Olympus E-PL2 hakk i hæl. X100 ser fremdeles brukbart ut, mens Sony Nex-5n fortsetter å imponere. Det er ingen tvil om at dette er god bildekvalitet i forhold til ISO-verdien, selv om det er tydelig at støyfjerningen til en viss grad også spiser detaljer, spesielt med tanke på at Sony sannsynligvis er noe begrenset av optikken. Imponerende, er det trygt å si!

Tilbake til innholdsfortegnelsen

6400 ISO

På 6400 er både Samsung og Olympus ubrukelige, og har vært det en stund. Fujifilm X100 viser tegn til problemer og mister i overkant mye detaljer i støyen og fjerningen av den. Sony Nex-5n mister også en del detaljgjengivelse på grunn av den høye ISO-verdien, men klarer likevel å redde seg sånn noenlunde inn og beholde førsteplassen.

12800 ISO

På ISO 12800 er det bare Sony og Fujifilm som holder tritt, skjønt det kan man vel egentlig ikke kalle det, så stor som forskjellen er her. Joda, Nex-5n sliter alvorlig med støyen her, og det merkes godt, men Fujifilm har her gitt fullstendig tapt. Det vil si, vi ser enkelte detaljer klarere på bildet fra X100 enn på bildet fra Nex-5n, men det er av rent vitenskaplig interesse. Det er ingen tvil om at det kan være mulig å redde et bilde tatt med ISO 12800 med Nex-5n, mens det absolutt ikke synes like sannsynlig med X100. Til det er skygger og farger for langt ute på tyttebærtur.

25600 ISO

For å finne noe å sammenligne med på ISO 25600 måtte vi ty til Nikon D7000, som tidligere har imponert oss stort på alle måter, mens kanskje spesielt på grunn av sinn fremragende bildekvalitet, selv ved høy ISO. Selv om Sony Nex-5n her må se seg slått av Nikons bidrag, som jo var rått parti, er det tydelig at Sony med Nex-5n har levert et kamera som virkelig presterer på bildekvalitetsfronten, spesielt ved høy ISO.

Bildekvaliteten Sony Nex-5n leverte fra seg var imponerende, og vi synes Sony har gjort riktig valg ved å begrense oppløsningen til 16 megapiksler og ikke dytte den helt opp til 24, som på Nex-7. Detaljgjengivelsen på lav ISO var helt på det jevne, men jo høyere opp i ISO vi kom, jo mer imponerte ble vi. Resultatet er en god balansegang mellom oppløsning og bildestøy, som skal kunne holde plenty for de fleste med noenlunde normale behov.

Det ville selvsagt vært interessant å sett på målinger av MTF50, bildestøy, dynamikkomfang og utnyttelse av pikslene, men alt dette er vi avhengige av RAW-støtte i Photoshop for å gjøre, og det må dermed vente til neste gang.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

Sony Nex-5n er helt klart et interessant kamera, men det representerer ennå en del kompromisser man må ta hensyn til. For eksempel er utvalget av små objektiver ennå temmelig begrenset, og for de fleste brukerne vil objektivet være større enn selve kameraet, noe som i beste fall kan være upraktisk.

Upraktiske er også menyer og betjening for øvrig, men dersom du ikke skal endre innstillinger særlig ofte og bare benytter kameraet på samme innstillingene hele tiden - for eksempel på automatikk - vil dette neppe være noe problem.

Rent fysisk er det imidlertid også en del praktiske løsninger å finne på Nex-5n. Et godt eksempel på dette er skjermen, som siden den kan vippes både opp og ned kan være praktisk ved makrrofotografering eller når du skal fotografere over hodene på folkemengden, bare for å nevne noe.

Tilbehørsskoen vil vi også kalle praktisk, for her kan du sette alt fra en elektronisk søker eller blits, til en bedre mikrofon for videoopptak.

Batterikapasiteten er også godkjent, og selv om kameraet er lite virker det også temmelig solid, men det som virkelig imponerte med Nex-5n var bildekvaliteten ved høy ISO. På dette området kan Nex-5n utkonkurrere det meste annet av samme type, og en del andre også. Det finnes kameraer som slår det også her, men ingen av dem kan så vidt vi vet hevde seg i samme vektklasse.

Alt i alt er Sony Nex-5n en svært kompetent allrounder, hvis man bare er klar over dets pussigheter og svakheter. Det er områder der vi skulle ønske at Sony hadde gjort ting på en annen måte, men i det store og hele har de gjort en god jobb med Nex-5n.