Facebook må svare om dop-annonser
Sett av tusenvis av EU-borgere.
19 medlemmer av den amerikanske kongressen har bedt om svar fra Meta-sjef Mark Zuckerberg etter at det er funnet 450 tilfeller av annonser for narkotika på tjenestene Facebook og Instagram.
Det melder Engadget. Funnet er gjort av Tech Transparency Project (TTP), som har talt opp de ulike annonsene der bilder av pulver, piller og medisinglass skal ha vært avbildet i kjøpte annonser på tjenesten.
– Meta ser ut til å ha fortsatt å ikke ta ansvar, og bryte sine egne regler, står det i brevet fra de 19 kongressrepresentantene som krever svar.
Legemidler og narkotika
TTP har postet daglige utdrag fra funnene sine som X-poster de siste dagene.
Blant postene de har vist frem er betalte annonser for MDMA, kokain og andre narkotikum.
Ved siden av annonser for narkotika har prosjektet også funnet smertestillende og reseptbelagte medisiner i annonser, slik som Xanax.
Annonsene retter seg heller ikke bare mot amerikanske borgere. Blant annet viser TTP frem annonsetall som sier at enkelte er sett av titusenvis av EU-borgere.
Etter at vi først publiserte saken sendte også en leser inn flere bilder av annonser vedkommende hadde fått opp på søstertjenesten Instagram - av det som tilsynelatende er norsk narkotikasalg i full åpenhet. Kontoene eksisterer fortsatt.
Mer alvorlig enn brukerinnhold
Brevet fra kongressen peker på at dette ikke «bare» er brukerskapt innhold på det mørke nettet.
I stedet er dette godkjente og betalte annonser som Facebook og Meta tjener penger på.
I tillegg til bilder av ulovlige varer har annonsene også inneholdt beskrivelser av varene.
Meta har tidligere svart på anklagene ved å si at de avviser hundretusenvis av annonser for å bryte med reglene deres om narkotika, noe de også henviser til overfor Engadget. De sier imidlertid at de kommer til å svare på brevet fra kongressrepresentantene.
Annonseskurr også i Norge
Her på berget har kryptosvindel-annonsene som misbruker kjendisansikter uten godkjenning ført til en del skriverier. Blant annet i Nettavisen.
En typisk slik annonse har et kjent norsk ansikt omgitt av det som likner på grafikk og tekst fra et kjent medie. Og gjerne en oppsiktsvekkende påstand - som før eller siden ender i det som i praksis er svindel med kryptovaluta.
Igjen er dette annonser som er merket som sponset, altså innhold som Meta tjener penger på.
Nettavisen og Faktisk.no har forsøkt å henvende seg til Meta uten å få svar om annonsene her på berget.