Storebror vil se mer
Kostnadsfylt EU-direktiv
Allerede i dag sitter landets teleselskaper på sensitiv info om deg, som hvem du ringer, når du ringer og hvor du er når du gjør det.
I Norge lagres informasjon som dette i tre måneder. Hvis EU-kommisjonen får det som den vil, kan informasjon om ditt ringemønster lagres i et helt år.
Som et ledd i kampen mot terrorisme har EU-kommisjonen nemlig utarbeidet et forslag til et nytt lagringsdirektiv. Dette direktivet pålegger alle tilbydere av mobil- og fasttelefoni og internett å lagre brukshistorikken til sine kunder i et helt år.
Informasjon om internettbruk lagres i et halvt år. Dette innebærer informasjon om når du logger av og på internett og hvilke nettsider du besøker. Ved å lagre informasjon om all tele- og internettrafikken din, skal det bli lettere for politiet å finne og avsløre terrorister. Mistenker politiet deg for å medvirke til terrorvirksomhet, vil teleselskapet ditt overlevere informasjonen til politiet.
Den 13. desember skal EU-parlamentet møtes for å enten godkjenne eller forkaste direktivforslaget. Hvis direktivet blir godkjent, er det stor sjanse for at Norge, som er medlem av EØS, også blir nødt til å innrette seg etter de nye reglene.
Dette er imidlertid ingen nyhet i seg selv. Denne saken var oppe i media allerede i fjor. I den anledning uttalte Telenor at en slik omstilling ville få voldsomme praktiske konsekvenser. Operatøren mente at en slik oppramsing av opplysninger ville være altfor omfattende, og at datamengdene ville bli enorme. I følge Computerworld kom Telenor frem til at å lagre internettrafikken til nordmenn i et halvt år ville utgjøre en datamengde på 60 terrabyte, noe som tilsvarer seksti tusen gigabyte. Når det gjaldt teletrafikken, forkortet Telenor regnestykket ned til "usannsynlige datamengder".
Datamengdene de norske operatørene kan komme til å sitte med er likevel bare småplukk sammenliknet med de store utenlandske operatørene, som må samle inn informasjon fra flere titalls millioner abonnenter.
Hvem skal betale?
Å lagre slike datamengder er selvsagt ikke gratis. IKT-Norge anslår kostnadene til å bli på rundt 300 millioner kroner for de norske operatørene. I følge justisminister Knut Storberget kan teleselskapene måtte komme til å finansiere den utvidede datalagringen på egen hånd.
Generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff, mener at å skyve kostnadene over på de enkelte teleselskapene sannsynligvis vil få negative konsekvenser for forbrukerne gjennom økte priser. I et leserbrev til Computerworld beskriver han situasjonen som at forbrukerne betaler for sin egen overvåkning. Han peker også på at utgiftene kan bli uoverkommelige for de små operatørene som til slutt bukker under i konkurransen mot de store aktørene. Hoff mener derfor at det er norske myndigheters ansvar å finansiere det nye direktivet hvis Norge skulle bli inkludert.
Det mener også EU. I direktivet foreslås det nemlig at regjeringen i det enkelte land skal kompensere for utgiftene som følger med den utvidede datalagringen. Uansett hvilket av disse to alternativene som er mest aktuelle, vil Ola og Kari Nordmann sannsynligvis bli nødt til å bidra til potten enten via skatter, eller via høyere telefonregninger.
- Teleoperatørene har ingen nytte av disse dataene og det blir da helt meningsløst at man skal betale for å lagre alle trafikkdata i 12 måneder, skriver Hoff til Computerworld.
Side 1 av 2
Personvernet står i fare
- Kan havne i gale hender
Oppbevaring av data over lengre perioder er ikke bare et spørsmål om kostnader. Personvern er også en viktig side av saken, og grunnlag for bekymring hos Datatilsynet. Informasjonssjef i Datatilsynet, Ove Skåra, frykter at den lagrede informasjonen skal havne i gale hender:
- Databaser med store mengder informasjon vil alltid før eller siden bli misbrukt, sier han til Amobil.no.
Han trekker spesielt frem risikoen for såkalt formålsutglidning, som innebærer at informasjonen blir brukt til andre formål enn det som opprinnelig var meningen:
- Når all denne informasjonen først ligger lagret, er det fare for at noe kan glippe ut av politiets hender både via utro ansatte, kriminelle på innsiden og lekkasjer. Dataene kan slik brukes av for eksempel arbeidsgivere, forsikringsselskaper og skattemyndigheter, forteller han.
- Vil ikke begrense terrorisme
Skåra tror heller ikke at et slikt direktiv vil gjøre det særlig vanskeligere for terrorister å gjennomføre sine aksjoner. Tvert i mot kan EU gjøre seg selv en bjørnetjeneste ved å innføre de nye lagringsreglene.
- Når terroristene vet om det nye direktivet, vil de finne seg andre måter å kommunisere på som går utenfor disse kanalene, og til og med kunne plante falske ledetråder, sier Skåra.
Telenor er også skeptiske til direktivet. Operatørens representant i Brussel, Harriet Berg peker på muligheten for at kriminelle kan lure etterforskere:
- De ber oss lagre data som er lette å forfalske. Det skaper falsk trygghet. Vi er også opptatt av å finne metoder som sikrer politiets behov, men forslaget hindrer ikke smarte telebrukere å unnlate å legge igjen spor, sier hun til Dagbladet.
Om det så skulle skje at EU-direktivet blir godkjent og iverksatt, tror imidlertid ikke Datatilsynet at folk flest vil reagere:
- Det folk ikke ser, reagerer de heller ikke på, sier Skåra. Hvis vi hadde hatt en kopimaskin utenfor hvert postkontor og politiet krevde å få ta kopier av alle brev som gikk ut og inn, ville folk reagert, fordi overvåkningen da ville blitt mye tydeligere, mener han.
Debatten om det nye EU-direktivet er en debatt om både sikkerhet, penger og personvern. Uansett hva utfallet måtte bli, er det alltid noen som ikke er fornøyde, og mener at man burde gjort andre prioriteringer. I alle tilfelle vil de vedtak som blir gjort fremover, få store konsekvenser for forholdet mellom stat og inidivd.
(Kilder: Digi, Computerworld, Datatilsynet, Dagbladet, Forbruker.no)
