Laptopen blir som ny for 800 kroner

Enkle triks kan redde selv en gammel laptop.

Jørgen Elton Nilsen

10. mai 2012, 20:00

Lagre artikkel

Har den bærbare PC-en din blitt for treg for deg, er det ikke bare-bare å spandere på seg en ny. Heldigvis finnes det to enkle triks som kan gi den gamle maskinen nytt liv igjen, uten at du trenger å selge skjortesamlinga.

Det er nemlig to problemer som er flaskehalsen i nesten alle eldre bærbare PC-er: For lite minne og for treg harddisk. Og det koster lite å fikse dem.

Mer minne vil alene sørge for at maskinen reagerer raskere og la deg jobbe med flere programmer samtidig. Setter du inn en SSD vil du merke enda større forskjell, maskinen vil bli langt mer responsiv og generelt sett forbedre brukeropplevelsen betraktelig.

Dette er et tema vi har tatt opp tidligere, men det er et enda mer aktuelt tema i dag. Bare det siste halvåret har SSD-prisene sunket drastisk.

Grunnen til at minnet – også kalt RAM (Random Access Memory) – er så viktig for datamaskinens ytelse er grunnleggende. Prosessoren kan nemlig ikke jobbe med store datamengder om gangen, og må derfor ha et sted å hente data fra og skrive data til. I forhold til hvor kjapt en prosessor jobber er harddisken ufattelig treg.

Arbeidsminnet ligger derfor der som en slags lese/skrivebuffer mellom prosessor og disk. Hvis datamaskinen har lite minne vil operativsystemet i stedet bruke harddisken som reserveminne.

Det merkes ved at disken jobber ekstra hardt og PC-en blir langt mindre responsiv – noe du tydelig hører som unormalt mye knitring fra maskinen. Hører du dette ofte er det et soleklart tegn på at du vil nyte godt av mer minne. Andre klare tegn kan være at programmer starter langt tregere enn de gjorde før, eller at de i ny og ne låser seg noen sekunder.

Uavhengig av hvor mye minne du har i dag bør du komme deg opp til 4 GB når du først gjør en oppgradering. Dette kan du få for så lite som 250 kroner, og du vil ha mer enn nok trekkraft til normalt bruk.

Har du et 64-bits operativsystem – det vil si Windows 7 64-bit, Windows 8 64-bit eller Mac OS 10.6 og nyere – kan du oppgradere til hele 8 GB minne eller mer. Da har du nok minne til å jobbe med mange tunge programmer og spill samtidig.

Oppgradering av minnebanken er det rimeligste du kan gjøre for å øke ytelsen. Har du litt mer penger å rutte med, er det én oppgradering som garantert vil gi deg den største økningen i ytelse, en SSD – Solid State Drive.

SSD er et alternativ til den gode, gamle harddisken. Inni vanlige harddisker er det en eller flere roterende plater, og data skrives til og leses fra disse platene via en mekanisk arm. Se for deg en gammel platespiller, så er du ikke så altfor langt unna. SSD-er består ene og alene av elektronikk, noe som er både mer driftssikkert og langt raskere.

SSD-er er en noe dyrere investering, men den er til gjengjeld den beste oppgraderingen du kan gjøre. Har du plass til to lagringsmedier i din bærbare maskin, eller om du har en ekstern harddisk, holder det ofte med en enhet på 40 GB til 60 GB, og du vil øyeblikkelig få nyte den høye ytelsen en SSD gir. En sekundær harddisk kan ta seg av de større filene, som film og musikk. SSD-er på 40 GB til 60 GB koster fra 550 – 700 kroner.

Over tid kan det nok bli litt snaut med 60 GB, spesielt når du senere installerer flere programmer og spill som tar mye plass. Vi vil derfor anbefale at når du først gjør denne investeringen bør du satse på 120 – 160 GB, et valg som koster deg mellom 850 og 1200 kroner. En SSD kan du tross alt bare ta ut igjen og putte i en eventuelt ny maskin om 2 – 3 år, noe som vil gjøre kostnaden mer rettferdig.

Ønsker du høyere kapasitet må du opp til 240 GB, enheter som typisk koster mellom 1800 kroner og 3000 kroner. Er du rikmann kan du gå opp til enheter på 480 GB – 520 GB, men da snakker vi raskt om en kostnad på 4500 kroner.

Så, hvor mye raskere blir egentlig maskinen ved å bytte minne og SSD? Bli med til neste side, så viser vi deg de drastiske forskjellene »

Sett i forhold til de fleste komponenter i en moderne PC er harddisken ufattelig treg. Alt annet i datamaskinen skjer i elektriske kretser, som stadig har blitt mindre og kjappere.

En SSD er basert på flashminneteknologi og er helt uten bevegelige deler, og den kan dermed holde følge med resten av maskinen langt bedre enn den tradisjonelle harddisken.

Den er spesielt der disken må lese og skrive mange små filer en SSD gjør det godt. Og det gjør operativsystemet ditt ganske mye, noe som er grunnen til du med en SSD merker en enorm forskjell under daglig bruk. Maskinen vil starte mye raskere, programmer starter med en gang, menyer reagerer øyeblikkelig og mye mer.

Hvor mye du vil tjene på å sette inn en SSD og mer minne avhenger av hvor skrøpelig maskinen din er fra før. I dag bruker den kanskje flere minutter på å starte opp, og starter du et tungt program som Photoshop kan maskinen bli umåtelig treg.

Men er maskinen din mindre enn 4 – 5 år gammel, kan dette kortes ned betraktelig. Med en SSD innabords vil oppstartstiden til Windows 7 kunne kuttes ned til godt under et minutt fra du trykker på knappen, til alt er ferdig lastet.

For å vise deg hvor mye du kan tjene har vi dratt frem en vel brukt traver på kontoret, en Dell Latitude E6400. Maskinen har vært i bruk i nesten tre år uten at vi har formatert vekk operativsystemet eller gitt den ny maskinvare.

Med med årene har den blitt veldig treg, mye takket være en seig harddisk og lite minne. Vi kjørte noen raske tester, før vi puttet inn 8 GB minne og en moderne SSD – en Patriot Wildfire 120 GB.

Vi målte hvor lang tid maskinen brukte på å starte, fra vi trykket på knappen til alt var ferdig lastet. Videre målte vi tiden det tok å starte Internet Explorer med én fane aktiv, åpne et 30-siders tekstdokument i Open Office og åpne den siste ligningsrapporten i Adobe Reader.

Testen viser at vi får en drastisk forbedring i ytelse. Maskinen som før brukte over to og et halvt minutt på å starte, bruker nå bare 42 sekunder. Oppstarten skjer med andre ord langt mer enn tre ganger så raskt.

Det tar heller ikke lang tid å åpne et tekstdokument eller en PDF-fil. Men det er viktig å tenke over at når man går fra over 10 sekunder til godt under halvparten, er forskjellen definitivt merkbar. Det å åpne en PDF-fil går tross alt fra å være noe du venter på at skal skje, til å bli noe som øyeblikkelig spretter opp på skjermen.

For nettleseren sin del var forskjellen langt mer betydelig. Med bare én fane liggende klar for åpning tok det før hele 12,8 sekunder – nå tar det under fire sekunder.

Om du tror det er vanskelig å oppgradere din bærbare maskin med mer minne og ny SSD kan vi med en gang fortelle deg at det er det ikke. Flere og flere produsenter av bærbare maskiner legger faktisk opp til at du selv kan gjøre dette enkelt, uten at det påvirker garantien.

• Slik bytter du til SSD
• Slik bytter du minne

Det er kke veldig vanskelig å bytte hverken SSD eller minne, men husk at du alltid kan få et verksted til å gjøre denne jobben for deg. Det koster imidlertid mye mer enn om du gjør dette hjemme.

Før du kjøper en ny SSD må du finne ut hva som passer til din bærbare maskin. Først av alt finnes det to overføringsstandarder, men for å gjøre det enkelt er den nyeste av dem bakoverkompatibel med den forrige. I dag er det slik at SSD-er av den nye standarden, SATA 6 Gbit/s, ikke koster skremmende mye mer enn forgjengeren SATA 3 Gbit/s – men de er langt raskere.

Om du da har SATA 3 Gbit/s maskinen vil du ikke få all den ytelsen en moderne SSD-en kan levere, men du vil presse grensesnittet til det ytterste. Om du på et senere tidspunkt bytter maskin kan du bare ta med deg SSD-en videre til en ny maskin og utnytte alt den har å by på. Vi anbefaler derfor at du like gjerne kjøper en SATA 6 Gbit/s SSD når du først gjør det.

Noe du imidlertid må passe på er høyden til SSD-en. Så godt som alle SSD-er på markedet i dag er rundt 9,5 mm høye, foruten Intels X25-M. For noen bærbare er dette for mye, de kan maksimalt svelge en enhet på 7 mm. Sjekk derfor manualen før du gjør et kjøp.

Disse SSD-ene anbefaler vi:
Her finner du vår SSD-anbefaling.

Når du har kjøpt en ny SSD står du foran to veivalg. Du kan klone oppsettet ditt og forsettet med det samme innholdet og de samme programmene på maskinen som før, eller få en fersk start.

Hvis du sjelden reinstallerer og rydder på harddisken vil et harddiskbytte være en glimrende mulighet til en ny og ren installasjon. Da blir du kvitt gamle og uvirksomme programmer samt weventuelle uhumskheter som har slått seg ned i operativsystemet.

Fremgangsmåten er ganske enkel – først overfører du alle personlige filer til en trygg, midlertidig plass. Dette kan være nettlagring, en minnepinne, ekstern harddisk, annen PC, eller det kan brennes til DVD. Dette er uansett noe du bør sikkerhetskopiere på jevnlig basis, så har du ikke noen rutiner der fra før kan du se på dette som god trening.

Bruker du Windows og vil ta vare på gamle innstillinger og e-post kan du i tillegg bruke migrasjonsverktøyet som går under det elegante navnet "Veiviser for overføring av filer og innstillinger" i XP eller "Windows enkel overføring" i Vista og 7.

Hvis du mot formodning ikke ønsker en fersk start, selges en rekke SSD-er som oppstartssett. Her følger det med både programmer, verktøy og harddiskrammer som lar deg gjøre overgangen fra harddisk til SSD så smertefri som mulig. Både Samsung og Kingston fører slike sett.

Når du har fått kjøpt inn den SSD-en er det bare å ta frem en liten skrutrekker og begynne monteringsarbeidet.

Steg 1: Snu laptopen rundt, og let deg frem til dekslene som beskytter harddisken. Noen bærbare har et eget rom, mens andre har ett deksel for hele baksiden. Hva du finner bak hvert deksel er merket med små symboler. Merket med tre sirkler betyr lagringsmedium, det er den du leter etter.

Steg 2: Skru ut de skruene som holder igjen dekselet. Her kan det være både én og fem skruer som også kan ligge skjult bak batteriet. Det kan også være noen klips som holder igjen dekselet, men det skal være relativt enkelt å vippe ut.

Steg 3: I vårt tilfelle finner vi harddisken sammen med minnemodulene. Harddisken er igjen festet i en liten ramme som holdes på plass av et par skruer. Skru ut disse, og vipp ut harddisken. Noen ganger kobles den da fri av seg selv, mens andre bærbare maskiner har en kabel som blir med.

Steg 4: Før du monterer den nye SSD-en din i maskinen, må du flytte den lille rammen som holder harddisken fast over til SSD-en. Ofte er denne laget slik at du bare kan montere den én vei, men av og til må du passe på dette selv.

Steg 5: Med rammen montert rundt SSD-en er det bare å montere den tilbake i den bærbare maskinen. Koble til kontakten, som bare passer én vei, og skru den fast. Pass litt ekstra på at ingen kabler kommer i klem eller ligger i strekk.

Steg 6: Med SSD-en montert er det bare å skru dekselet tilbake på plass, og starte opp maskinen.

Steg 7: Ved første oppstart må du inn i maskinens BIOS. Om du skal installere operativsystemet på nytt er det veldig viktig at du finner deg frem til det som heter «SATA Mode» og setter denne til «AHCI», først da vil SSD-en fungere optimalt. Lagre innstillingene og start maskinen på nytt, så kan du fortsette installeringen som normalt.

Vi anbefaler at du gjør en fersk installering av operativsystemet, men ser at ikke alle vil ønske å gjøre dette. OBS: Om du velger å bare klone den gamle harddisken over på en ny SSD er det imidlertid veldig viktig at du ikke endrer på «SATA Mode». Gjør du det blir det ekisterende oppsettet ødelagt, og det er særs vanskelig å rette opp i dette.

Finn de beste SSD-prisene:
Se SSD-er i prisguiden.

Disse SSD-ene anbefaler vi:
Se redaksjonens stalltips.

Desto flere programmer og filer du har oppe, jo mer minne trenger PC-en. Mer minne er derfor først og fremst interessant for de som kjører tunge programmer og store filer.

Oppgaven med å finne riktig minne kan være litt komplisert, du vil bli møtt av mange tall og forkortelser som det ikke alltid er enkelt å ha et forhold til. Heldigvis trenger du ikke å vite hva noe av dette betyr, du må bare sørge for at det tallene for minnemodulene du kjøper samsvarer med det som passer i maskinen din.

For å finne hvilket type minne som passer i din bærbare maskin finnes det flere metoder. Den beste og enkleste metoden er å bruke minneprodusentenes egne minnevelgere på nett.

Minnevelgerne du finner på hjemmesiden til de store minneprodusentene er ofte godt oppdatert og vil i de fleste tilfeller fortelle deg hva du trenger. En god slik velger finner du blant annet på Corsairs faktasider. Her velger du hvilken bærbare maskin du har og modulen forteller deg hvilket minne som passer i din maskin. I dette tilfellet er det også lagt vekt på nøyaktig hvilket Corsair-minne som passer, men du er på ingen måte bundet til hvem som har produsert minnet. Så lenge spesifikasjonene samsvarer er du i stor grad på trygg grunn, selv om enkelte maskiner kan være litt kresne.

Du kan også sjekke manualen og finne produktspesifikasjonene, bruke et program som SIW eller CPU-Z, skru opp maskinen og se hva som står i fra før eller bruke minneprodusentenes egne minnevelgere på nett.

Steg 1: Med minnet i hus er det bare å snu maskinen rundt og finne dekselet på baksiden som har et lite symbol for en minnemodul på seg. Skru ut de skruene som holder det fast, og jekk plasten vekk. Minnet er ofte lett tilgjengelig, i verste fall er det bare gjemt bak et lite plastark.

Steg 2: Minnemodulen eller modulene holdes igjen av små metallklips på sidene. Dytt disse ut, og modulen skal raskt sprette opp. Da kan du bare trekke den ut og legge den til side.

Steg 3: En ny minnemodul monterer du på samme måte som du tok den ut, bare motsatt. Et lite hakk nederst på minnet sørger for at det bare passer én vei. Det kan være litt trangt å sette det inn, men du skal ikke bruke makt. Dytt minnet inn og press det ned, så skal metallfestene sprette på plass.

Steg 4: Stort mer jobb er det ikke. Skru på plass dekselet som dekker minnet, og du kan starte maskinen med en gang. Lykke til!

Finn de beste minne-prisene:
Se minnemoduler i prisguiden.

• Les også: Spar tusenvis på ny Mac
• Les også: Derfor blir SSD-en tregere hver dag