Hvordan rengjøre LCD-skjermer?
Introduksjon
Hvordan skal denne rengjøres?
LCD-skjermene erobrer stadig flere kontorpulter, både på jobben og i hjemmene. Etter som prisene synker og kvaliteten bedres, er det flere og flere som lar seg friste av det sylskarpe bildet og den økte brukbare skrivebordflaten slike skjermer medfører.
Som med mye annen ny teknologi viser det seg etter hvert at det dukker opp noen fundamentale spørsmål om bruken etter hvert.
De fleste av oss har vel opplevd at en besøkende venn eller kollega har vært litt vel nærgående med den nye flatskjermen. Ivrige fingre har en tendens til å lande på skjermflaten når man skal vise frem noe spesielt på skjermbildet. Dette er kanskje et enda større problem for eiere av bærbare PC-er, hvor risikoen for et ublidt møte med feite fingre er enda høyere.
Gammelt mot nytt
Med CRT-skjermer er ikke problemet stort. Det sitter en flott glassplate i front av skjermen, og både fettflekker og støv kan pusses bort med en fille og litt pågangsmot. På LCD-skjermene er det derimot litt verre. De fleste som har vært borti en LCD-skjerm har kanskje lagt merke til at man kan lage "flotte" forvrengninger i bildet ved å legge litt press på et vilkårlig punkt på skjermen. Dette kommer rett og slett av at man dytter krystallaget som står for lysfiltrering ut av plass. Det er altså ingen tykk glassplate å herje med på LCD-skjermer.
Selve LCD-panelet er som regel dekket av en film. Nøyaktig hva denne består av er umulig å få opplyst av produsentene. Dette er industrihemmeligheter, siden filmen, spesielt på TN-baserte skjermer, er med på å bedre både farger og innsynsvinkel. Jeg vil vedde hatten min på at forskjellene mellom de ulike filmene er marginal, men det blir en digresjon.
Unngå ripene
Det som i alle fall er et faktum er at dette er et plaststoff, og på lik linje med andre typer plaststoffer er overflaten sensitiv i forhold til skarpe gjenstander og kjemikalier i tillegg til trykk. Dermed kan man ikke lenger bruke den gamle metoden med å gni til skitten er borte. Glassrens, eller våtservietter/spray med skjermrens inneholder også en del uhumskheter, som jeg personlig holder langt unna mine dyre skjermer.
Jeg har også hørt om tilfeller hvor folk har gått til angrep på skjermflaten sin med en papirkniv for å fjerne matrester. Hvordan matrestene har havnet på skjermflaten i første omgang er vel en historie i seg selv, men metoden for fjerning er høyst tvilsom. Å skrape ting av en tynn plasthinne er å be om riper. Disse ripene vil for alltid være der og irritere, og er man riktig "heldig" forvrenger de fargene med "rett" innsynsvinkel.
Hot & not
Da har vi vært gjennom en liten innledning på hvordan man kan skade en LCD-skjerm. Dermed er det duket for å gå gjennom de vanligste alternativene man står ovenfor når man skal rengjøre en LCD-skjerm:
Vann
Naturens eget løsemiddel er en sikker vinner. Både støv og enkle fettmerker forsvinner stort sett når man vasker forsiktig av en overflate med en fuktig klut. Allikevel er det viktig å huske på at man holder på med elektriske komponenter her, så å overdrive vannet er sjelden lurt. man skal aldri sprute vann direkte på skjermflaten, men heller bruke en fuktig, men ikke dryppende våt klut. Jo mindre vann det er i kluten jo bedre. De tøffe flekkene krever kanskje litt mer fuktighet, men pass nøye på!
Tørrvask
Tørt papir, eller en fille, er en enkel måte å kvitte seg med støv og løs skitt på. Fettflekkene sitter gjerne litt bedre, og det anbefales ikke å legge vekt på eller gni over en flekk slik man pleier på CRT-skjermer. Det er også viktig å være obs på at støv og skitt kan lage riper dersom man tar i for hardt. Det koster da ikke så mye krefter å fukte kluten eller papiret med vann først?
Microfiber
Dette er vel punktet som alene skaper mest diskusjon. Kan man bruke microfiber eller ikke? Ja, det kan man til en viss grad. Det finnes nemlig ulike typer microfiber. En av typene er skurekluter. Disse består av små skarpe plastpartikler som har i oppgave å skrape vekk skitt. De er veldig hardføre, og riper lett opp i ømfientlige materialer, som LCD-skjermene består av. Andre typer microfiber, som rensekluter, man kan få kjøpt hos optikere er finere i konsistensen og fungerer ypperlig.
Microfiber: Kan brukes, men ikke alltid!
Glassrens/skjermrens
Alle typer glassrens og skjermrens inneholder en eller annen form for kjemikalier. Ofte er hovedingrediensen isopropanol. Dette er et relativt kraftig løsemiddel, og bør ikke brukes på så myke plastmaterialer. Generelt skal man ikke påføre noen form for kjemikalier på en LCD-skjerm uten at man vet nøykatig hva virkestoffene er og effekten de har. Mange bruker Jif Universal blandet tynt ut med vann på de vanskeligste fettflekkene, men dette er noe vi råder folk til å være forsiktige med, og bruke som siste utvei.
Min mening
Jeg bruker selv bare vann og papir som ikke loer. På kjøkkenet har jeg Torky, som fuktes lett og brukes til å tørke over skjermen med. Selv på min bærbare PC, som nevøen min bruker som siklepute, blir det stort sett gullende rent.
Ved å huske at LCD-panelet ikke tåler all verden, og ved å følge rådene i denne lille guiden bør man komme helskinnet ut av en vaskejobb, med en ren og fin LCD-skjerm som resultat.
