Dybdeskarphet

Asgeir Enersen

Publisert 21. mai 2007

Dybdeskarphet

Når du skal ta et bilde må du velge et punkt som skal være maksimalt skarpt. Når du fokuserer på dette punktet, vil du som regel se at et område foran og bak dette punktet også ser ganske skarpt ut. Dette området kalles dybdeskarpheten. Størrelsen på dybdeskarpheten er avhengig av flere faktorer: Blenderåpning, brennvidde, avstand til motivet og forstørrelsesgrad. Den er derfor delvis et resultat av valg du gjør, men aldri helt og fullt under din kontroll.

Dybdeskarpheten er viktig å beherske fordi den har stor betydning for hvilket inntrykk et bilde gir. Det er ikke slik at stor skarphetsdybde alltid er ønskelig. Landskapsfotografer vil gjerne ha både forgrunn og bakgrunn så skarpt som mulig. Portrettfotografen på sin side vil kanskje isolere et ansikt fra en forstyrrende bakgrunn ved å gjøre denne minst mulig skarp. Når det kommer til stykket er det selvsagt din kreative visjon for hvert enkelt bilde som avgjør hva som er riktig. Skal du realisere denne visjonen er det viktig at du har størst mulig kunnskap om de faktorene som påvirker det endelige bildet. Det gjelder med andre ord å vite hva du driver med. Det kan du lære her.

Selv om dette er et komplisert tema, kan prinsippene som styrer dybdeskarpheten forenkles til tre grunnleggende huskeregler:

1. Dybdeskarpheten øker med avstanden.
2. Liten blenderåpning gir stor skarphetsdybde. Stor blenderåpning gir liten skarphetsdybde.
3. Kort brennvidde (vidvinkel) gir stor dybdeskarphet. Lang brennvidde (tele) gir liten dybdeskarphet.

Hvis du både husker og bruker disse reglene når du fotograferer, vil du snart se at du har fått kontroll over over ett av fotograferingens viktigste virkemidler. Nedenfor vil jeg forklare prinsippene for skarphetsdybde på et mer grunnleggende nivå.

For å beregne dybdeskarpheten må vi først vite hva som er akseptabel skarphet. Grovt forenklet kan vi si at et bilde er skarpt når det ser skarpt ut for en person med normalt syn som ser bildet på normal betraktningsavstand. På grunn av det menneskelige øyets begrensede evne til å skille små detaljer trenger ikke et bilde være absolutt skarpt for at vi skal se det som skarpt. Dette er grunnlaget for at vi i det hele tatt kan snakke om skarphetsdybde.

Når det kommer til stykket er det opplevelsen av skarphet i sluttproduktet som teller. Ser bildet på veggen skarpt ut for meg? For ett og samme bilde kan svaret være både ja og nei. Det kan se bra ut når du ser det i format 10x15 cm i et album, mens den store forstørrelsen du skulle henge på veggen desverre avslører at skarpheten allikevel ikke var helt på topp. Likevel er det godt mulig at du kan henge opp bildet på stueveggen og stolt vise det til venner. Opplevelsen av skarphet er nemlig også avhengig av betraktningasvtanden. Bildet kan derfor se vidunderlig skarpt ut når du ser det tvers over rommet fra en komfortabel sofa.

Effektiv dybdeskarphet for en gitt kombinasjon av brennvidde, blenderåpning og avstand til motivet vil på grunn av dette være en variabel størrelse avhengig av tiltenkt bruk for bildet. Dette kan være litt vagt og vanskelig å forholde seg til. Jeg skal heretter ta utgangspunkt i følgende forenklede definisjon: Et område er akseptabelt skarpt hvis det ser skarpt ut på vanlig betraktningsavstand ved forstørrelse til 20x25 cm.

Da kan vi begynne...

Dybdeskarpheten er avhengig av avstanden til motivet. Jo større avstand, jo større Dybdeskarphet. Dette er spesielt merkbart ved makrofotografering (nærbilder med stor forstørrelsesgrad). Hvis du for eksempel fotograferer en blomst på meget kort avstand med et 100mm objektiv og blenderåpning f/2,8, er det ikke sikkert du klarer å få akseptabel skarphet på både de nærmeste og de fjerneste kronbladene. Dybdeskarpheten kan altså være så liten som noen få centimeter, eller endog millimeter når du kommer virkelig nært innpå. Hvis du fotograferer et landskap med samme objektive og samme blenderåpning, vil du kunne få alt fra 15 meter til uendelig med god skarphet.

Det er en tommelfingerregel som sier at dybdeskarpheten strekker seg dobbelt så langt bak fokusplanet som foran. Det stemmer ganske godt på lange og mellomlange avstander, men ikke på korte avstander. Ved fotografering på korte avstander er dybdeskarpheten tilnærmet like stor foran og bak fokusplanet. Forskjellen øker eksponentielt med avstanden til fokusplanet. Følgende forholdstall gjelder ved brennvidde 50 mm og blenderåpning f/8:

Klikk for å se forskjellen: | | | |

Den andre regelen sier at liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet, mens stor blenderåpning gir liten dybdeskarphet. Dette er en optisk lov som jeg ikke skal forklare her. Det viktige for deg er at du kan kontrollere dybdeskarpheten ved hjelp av blenderåpningen. Blenderåpningen er et viktig og kraftig våpen i ditt kreative arsenal. Men det har også sine klare begrensninger. For eksempel vil valg av blenderåpning direkte påvirke lukkertiden. Hvis du bruker en liten blenderåpning for å oppnå størst mulig dybdeskarphet, vil prisen ofte være en meget lang lukkertid. Største og minste tilgjengelige blenderåpning for hvert objektiv vil også være en begrensning. For eksempel vil største tilgjengelige blenderåpning være relativt liten på mange zoomobjektiver og lange teleobjektiver. (Vanligvis mellom f/4 og f/5,6)

Den tredje huskeregelen sier at kort brennvidde (vidvinkel) gir stor dybdeskarphet, mens lang brennvidde (tele) gir liten dybdeskarphet. Årsaken til dette ligger ikke i bildevinkelen, men i blenderåpningen. En blenderåpning med en gitt diameter, for eksempel 20 millimeter vil gi samme skarphetsdybde for alle brennvidder. Dette kan virke selvmotsigende. Her er forklaringen: Når vi refererer til en bestemt blenderåpning, for eksempel f/5,6 så står ikke tallet 5,6 for en konkret diameter på blenderåpningen men en faktor som brennvidden må deles på for å finne riktig diameter for blenderåpningen. f/5,6 tilsvarer en diameter på 4,3 mm ved 24 mm brennvidde og 35,7 mm ved 200 mm brennvidde. Når jeg skriver f/5,6 betyr dette altså brennvidde dividert med 5,6. Bruken av bokstaven f for å angi brennvidde kommer av det engelske uttrykket for brennvidde - focal length.

Regelen over er gyldig når man sammenligner dybdeskarpheten ved samme motivavstand for alle brennviddene. Hvis du derimot bruker forskjellige brennvidder på forskjellig avstand for å oppnå samme forstørrerlsesgrad vil du se at dybdeskarpheten ofte blir ganske lik med samme blenderfaktor på begge objektivene. Årsaken til dette er at effekten av forskjell i faktisk diameter på blenderåpningen til en viss grad oppveies av effekten av forskjell i avstand. Forskjellen er minst ved de minste blenderfaktorene. Etterhvert som du blender ned vil en lang brennvidde gi relativt mer dybdeskarphet foran motivet, mens en kort brennvidde vil gi mer dybdeskarphet bak motivet.

Eksempel:

Hvis du ønsker å fotografere en 50 cm høy blomsteroppsats slik at den fyller hele bildet må du stå 25 cm unna med et 24mm objektiv og 1,5 meter unna med et 105mm objektiv. Den økte avstanden til teleobjektivet oppveier at vidvinkelobjektivet har en mye mindre diameter på blenderåpningen.

Nå vil du kanskje innvende at den tredje huskeregelen ikke stemmer med det jeg skriver om brennvidder her. Jeg vil si det er en relativ sannhet, som absolutt fortjener sin plass. Den oppleves nemlig som både riktig og nyttig på grunn av måten vi normalt arbeider med forskjellige brennvidder. Noen motiver er naturlige telemotiver, mens andre roper på vidvinkel. Jeg har enda aldri seriøst vurdert 24mm og 400mm opp mot hverandre som alternative brennvidder for samme motiv...

En gitt kombinasjon av blenderåpning og brennvidde vil gi samme skarphetsdybde for alle sensor- og filmformater. Hvis du fotograferer et motiv på 10 meters avstand med 200mm brennvidde og blender f/2,8 vil dybdeskarpheten strekke seg like mange meter og centimeter foran og bak motivet enten du bruker et kamera med aps-c sensor (Ca. 18x24mm) eller et kamera med sensor i tradisjonelt småbildeformat (24 x 36mm). Men bildene vil likevel se ganske forskjellige ut. Det skyldes at forskjellen i sensorstørrelse vil gi forskjellig bildevinkel (forstørrelsesgrad) med samme brennvidde. For å oppnå samme bildeutsnitt og perspektiv på samme avstand må du bruke 200mm med aps-c formatet og 300mm med tradisjonelt 35 mm småbildeformat. Når brennvidden endres, endres også dybdeskarpheten. For å oppnå samme dybdeskarphet må den lengre brennvidden blendes ned til en mindre blenderåpning. Ved fotografering med samme bildevinkel og blenderåpning vil et kamera med liten sensor gi større dybdeskarphet enn et kamera med stor sensor.

Den avstanden du må fokusere på for å oppnå den største mulige dybdeskarpheten for en gitt kombinasjon av brennvidde og blenderåpning kalles hyperfokalavstanden. Dersom du forkuserer på hyperfokalavstanden vil dybdeskarpheten strekke seg fra halvparten av denne avstanden og helt frem til uendelig. Denne teknikken kan gjøre det mulig å få både forgrunn og bakgrunn gjengitt med akseptabel skarphet. Et typisk motiv for denne teknikken kan for eksempel være et epletre i blomst 3 meter unna mot en bakgrunn av fjell og fjord. Fokusér på treet og fjellene i bakgrunnen blir uskarpe. Fokuser på uendelig og fjellene blir skarpe mens epletreet blir uskarpt. Løsningen? Legg fokus et stykke ned i fjæresteinene. Det vil gi brukbar skarphet fra epleblomst til fjelltopp. Hvor skarpt det blir vil selvsagt avhenge av blenderåpning og avstand. Hyperfokalavstanden for et 50mm objektiv ved blenderåpning f/16 er ca. 5 meter. Bildet vil da bli skarpt fra ca. 3 meter til uendelig.

Etter å ha lest denne artikkelen bør du ha lært nok teori til å ta opplyste kreative valg angående skarphetsdybde. Det du ikke har lært enda er å beregne skarphetsdybde og hyperfokalavstand. Det er ganske komplisert, og heldigvis helt unødvendig i de fleste situasjoner. Det finnes nemlig en rekke forskjellige hjelpemidler som gjør livet lettere ute i felten:

Det viktigste av alle hjelpemidler for å vurdere skarphetsdybden er nedblendingsknappen. De fleste speilreflekskameraer har en, de færreste fotografer vet at de har den og enda færre bruker den. På alle speilreflekskameraer står blenderen på største åpning helt til du trykker på utløseren. Først da blendes objektivet ned til den valgte blenderåpningen. Dette gir deg et lysest mulig søkerbilde når du komponerer bildet. Stor fordel! Prisen du betaler for dette lyset er at søkerbildet alltid viser den skarphetsdybden du får ved største blenderåpning, og ikke den du får ved den blenderåpningen du har stilt inn. Nedblendingsknappen blender ned objektivet til den valgte blenderåpningen slik at du kan se den reelle skarphetsdybden du vil få. Søkerbildet blir mørkere når du blender ned, og ved små blenderåpninger og/eller dårlige lysforhold kan det være ganske vanskelig å se noe som helst i søkeren. Likevel er dette en meget nyttig funksjon som du fortest mulig bør venne deg til å bruke.

Et alternativ til nedblendingsknappen er rett og slett å ta noen prøveeksponeringer og vurdere resultatet på den innebygde skjermen. Ofte vil dette bildet være mer enn godt nok vurderingsgrunnlag, men du kan også oppleve å bli lurt. Oppløsningen på disse skjermene er fremdeles for dårlig til at du kan stole helt og fullt på det du ser der.

Noen objektiver har en skala for dybdeskarphet inngravert i forbindelse med avstandsmarkeringene på fokusringen. Denne skalaen gir deg raskt en omtrentlig angivelse av dybdeskarpheten ved forskjellige blenderåpninger, og kan også brukes til å finne hyperfokalavstanden. Bare vri fokusringen slik at uendelighetsmerket kommer rett overfor markeringen for fjerneste skarpe avstand for den aktuelle blenderåpningen. Nærgrensen for dybdeskarpheten leser du enkelt av i andre enden av skalaen. Tidligere fantes slike skalaer på nesten alle objektiver. På moderne zoomobjektiver er de sørgelig fraværende. Skalaene ville rett og slett bli for kompliserte, og sikkert skape mer forvirring enn nytte.

Det finnes bøker fulle av tabeller over dybdeskarphet for alle tenkelige kombinasjoner av brennvidde, blenderåpning, fokusavstand og sensor-/filmstørrelse. Det finnes egne regnestaver for dybdeskarphet og det finnes programvare for de fleste plattformer, inkludert håndholdte enheter. Søk rundt på nett til du finer det som passer for deg.

Online beregningsprogram for skarphetsdybde: http://www.photozone.de/3Technology/demos/depth.htm
Beregningsprogram for Pocket PC: http://home.comcast.net/~jonsachs/#DOF%201.0
Beregningsprogram for Palm OS: http://www.tucows.com/preview/33671

Her er en utfordring til kameraprodusentene: Når kommer det første kameraet som automatisk beregner og viser skarphetsdybden ved et gitt sett med innstillinger? Eller enda bedre: Kanskje vi kunne få en ny type skarphetsdybde-styrt eksponeringsautomatikk? Still inn ønsket skarphetsdybde og la kameraet velge passende blenderåpning og lukkertid!

I skarpt sollys kan du oppleve at det blir umulig å bruke de største blenderåpningene og fremdeles få en riktig eksponering. Dette begrenser mulighetene til å oppnå virkelig liten dybdeskarphet. Løsningen kan være å bruke et nøytralt gråfilter. Disse begrenser lysmengden som når frem til objektivet uten å påvirke fargene. På denne måten kan du simulere mindre intenst dagslys og bruke en større blenderåpning.

De fleste objektiver er mindre skarpe ved de minste blenderåpningene. Dette skyldes et fenomen som kalles difraksjon. Derfor kan du faktisk oppleve at den reelle dybdeskarpheten blir uforandret eller til og med mindre ved bruk av de minste blenderåpningene, for eksempel f/22 og f/32.

Hvis fotograferingssituasjonen tillater det bør du alltid bruke stativ. Et stødig kamera betyr mer enn noe annet for bildets totale skarphet, og dermed også for dybdeskarpheten. Med kameraet trygt plassert på et stativ kan du bruke små blenderåpninger uten å bekymre deg for at lange eksponeringstider skal forårsake bevegelsesuskarphet. Hvis du ikke har anledning til å bruke et tradisjonelt trebensstativ kan du kanskje ha nytte av et ettbensstativ. Disse er lettere både å bære og å håndtere i hektiske situasjoner.

Hvis du ønsker å ha kontroll over dybdeskarpheten bør du ungå å bruke programstyrt eksponeringsautomatikk. Kameraet vet ikke hva du vil. Det baserer sine eksponeringsvalg på generelle kriterier som ofte passer dårlig med det du ønsker å oppnå. Dessuten virker det sløvende å la kameraet styre allt. Bruk heller blenderprioritert eksponeringsautomatikk. Da har du full kontroll med valg av blenderåpning, mens kameraet stiller inn eksponeringstiden like nøyaktig som ved programautomatikk. (Husk å holde øye med eksponeringstiden, så den ikke blir for lang. Spesielt hvis du ikke bruker stativ!) Et annet godt alternativ er å bruke et motivprogram, hvis kameraet har dette. Et motivprogram for portretter vil normalt gi ganske stor blenderåpning, mens et landskapsprogram vil forsøke å maksimere dybdeskarpheten ved å velge en mindre blenderåpning.

Prøv alltid å tenke på dybdeskarpheten når du vurderer et motiv - før du tenker på eksponering og fokus. Når du vurderer et bilde, prøv å se hvilken effekt større eller mindre dybdeskarphet ville hatt for bildets uttrykk. Ta alternative eksponeringer og vurder dem opp mot hverandre. Bruk manuell eksponeringsinntilling når du har tid. La det bli en vane å bruke nedblendingsknappen. Den bør sitte i fingrene.