HDTV

Tek.no

Publisert 26. juni 2004

(Red.anm.: Denne artikkelen er utdatert på enkelte områder og mangler dessverre bilder.).

HDTV - hva er det egentlig? I denne artikkelen guider vi deg gjennom dette og andre uttrykk som HTPC, HDDVD, LCD-TV, projektorer og TV. Vi legger vi opp til at du selv kan se noen små klipp, slik at du kan gjøre deg klar for hva som kommer.

Fjernsynet er en av de oppfinnelsene som ikke kan tillegges en bestemt oppfinner. Flere oppdagelser på 1800-tallet ga et grunnlag for utviklingen av TV-en.

I løpet av 1905-1910 ble det lansert 3 systemer som var basert på katodestrålerør, og i 1925 lyktes to forskere, Baird og Jenkins, i å vise elektronisk overførte bilder i gråtoner.

De første TV-sendingene i verden startet i London i 1936, og i 1940 ble de første fargebildene overført i USA.

16-tommers tricolor Cinescope Receiver Model 2. Fargefjernsynsapparat fra 1951

De første fjernsynsoverføringene i Norge ble sendt i 1954, og vi fikk ikke fargefjernsyn før i 1972.

Amerika (NTSC) og Europa (PAL) valgte to ulike systemer for overføring av sendingene. Hvilke av disse som er best er diskuterbart, men den diskusjonen går vi ikke mye nærmere inn på her.

Etter hvert har vi gått fra 4:3-formatet til 16:9-formatet, i første gang når det gjelder DVD. Men fremtiden banker på døren. Derfor er det viktig at dere settes inn i denne fantastiske verdenen.

HDTV er en forkortelse for "Digital høydefinisjons-TV", "High Density Television" eller "High Definition Television".

HDTV er bare en del av begrepet "digital TV" (DTV), en generell betegnelse som dekker de fleste digitale formatene. Det er flere "DTV"-bildestandarder som byr på ulike typer kvaliteter; HDTV med den karakteristiske widescreen (16:9) og med Dolby Digital 5.1.

Dette er en ny standard for å overføre TV-bilder i høyere kvalitet her i Norge. Forskjellen på det litt eldre analoge systemet og dette nye digitale ligger i hvor mye informasjon som sendes, dette betyr bedre bilder og lyd. HDTV kommer i 16:9-formatet og ikke i det tradisjonelle 4:3-formatet.

I Norge og mesteparten av Europa benyttes PAL-systemet som har en maksimal oppløsning på 576 linjer. Hver linje er 720 piksler bred, og skannes horisontalt. HDTV på sitt beste viser 1,080 linjer, med hver linje på 1920 piksler. Mens tradisjonelle TV-er har omtrent 400 000 piksler er HDTV laget for mer enn 2 millioner piksler! Det er en økning på omlag fem ganger!

Sony KV- 34HS510 direct-view CRT tar både 1080i og 720p signaler.

Med det nåværende analoge systemet, blir TV-signalene laget av sammenflettet (interlaced) skanning, som bruker to vekslende horisontale avlesningsfelt (hvert felt på 288 linjer, 288 x 2 = 576). Dette bildet blir betegnet som 576 interlace, eller 576i. I interlace vil parlinjene og oddelinjene vises hver for seg, i motsetning til progressive skanning.

HDTV byr på 540 linjer pr felt, og med tofelts scanning blir det 1080i. HDTV kommer i tillegg med progressiv skanning, der et felt er på 720 linjer: 720p (p=progressiv). Her brukes det en annen teknikk, der alle linjene vil vises samtidig. Dette fjerner linjene slik at bildet blir mye bedre.

For at et TV skal kunne kalles "ekte" HDTV skal den ha innebygget tuner. Hvis ikke blir apparatet betegnet som HDTV-klar/-kapabel.

Slik ser Samsung sin HDTV-tuner ut, SIRT351:

Dette gjelder ikke kabel-TV eller parabolløsninger. Der vil en egen dekoder e.l. være nødvendig for å motta digitale signaler.

D-VHS

JVC HM-DH40000 D-VHS/D-Theater VCR

D-VHS/D-Theater VCR er den digitale versjonen av VHS-formatet, og skal være overlegen DVD-kvalitet. Dette er det eneste forhåndsinnspilte mediet i HDTV man får tak i på markedet foreløpig. Innspillingene er som oftest gjort i 1080i oppløsning, men leveres også i 720p.

HDTV leveres i to "formater":

• 720p = 1280 x 720 progressiv
• 1080i = 1920 x 1080 interlaced

Her er noen eksempler på bildeforskjellen:

Vanlig tradisjonelt bilde:

HDTV:

Dette systemet ble allerede prøvd ut av japanerne for ti år siden, da med analogt HDTV. Et japansk TV-team var til og med i Norge og filmet norske fjorder og 17. mai-feiring. Lillehammer-OL i 1994 ble også filmet i HDTV, og ble nedskalert til vanlig TV. Produktet var en unik bildekvalitet som tok pusten fra de fleste. Men det var til liten hjelp siden mottakerne kostet en formue og var veldig overdimensjonert. Europa ville derfor vente til digital-TV var godt utbygd. Så dette er noe kun Japan og USA har kunnet benyttet seg av til nå.

Mange av oss mottar allerede i dag digital-TV via parabol, og utbyggingen av jordbasert digital-TV via sendere på landets fjelltopper er godt i gang. Med digital-TV står man fritt til å sende noen få kanaler i HDTV, eller flere kanaler i vanlig kvalitet. Eller en kombinasjon av disse to da disse omdisponeringene kan gjøres fra time til time. Med andre ord vil dette si: De digitale TV-signalene er bare ulike og skalerbare deler av samme datastrøm fra senderen.

Flere av de dyrere TV-apparatene du får på markedet i dag, er HDTV-skjermer der det vanlige tv-signalet går gjennom "digital behandling". Dette er for å skape et kunstig skarpere og klarere bilde.

En av produsentene som tilbyr dette er Philips. De gjør dette ved å interpolere frem flere billedpunkter både horisontalt og vertikalt. PixelPlus øker oppløsningen i en bredformat TV fra 1024 x 576 punkter til 2048 x 833.

Dette er utrolig behagelig og bildet får en ny betydning. Det blir som det CD-spilleren gjorde for musikk. CD-systemet fjernet skraping og hvesing fra platespilleren, mens digital-TV fjerner skygger, statiske forstyrrelser, "snø" og dårlig bildesignal. Fargene blir klarere, teksten blir skarpere og høykvalitets lyd sørger for en større opplevelse. Kanskje den største forskjellen er når man ser DivX fra PC. Oppfordrer de som ønsker å se på denne teknologien om å oppsøke forhandlere som selger TV for å se denne teknologien selv.

Nedenfor har vi inkludert tre skjermbilder fra et TV-apparat med denne "PixelPlus"-teknologien.

klikk for større bilder

Man vil trenge en HD-dekoderboks, men de man får i dag har ikke kortplasser. Det vil selvfølgelig endre seg når dette blir aktuelt. Vi nevner også at de som har parabol kan vil finne HD testsendinger på Astra 19,2 grader øst. Euro1080 har testsendinger som foreløpig er gratis. Blant andre Canal Digital satser mer og mer på dette området, så vi kan alle glede oss!

Du kan lese mer om HDTV her (engelsk side): What is HDTV?

HD DVD
"High Density DVD" eller "High Definition DVD".

Som nevnt før i tråden har vanlig DVD-film for PAL-systemet som brukes i blant annet Norge, en oppløsning på 720 x 576 punkter. HD DVD leveres gjerne i to kvalitetsvarianter, 720p eller 1080i. Disse har en oppløsning på henholdsvis 1280 x 720 punkter og 1920 x 1080 punkter. På PAL DVD er oppløsningen 1024 x 576 (anamorf).

Og her trenger du mer enn en vanlig DVD-spiller for å spille disse, og du bør sannsynligvis ha ny TV i samme slengen. Dette vil iallfall gjøre at du får utnyttet bildekvaliteten!

Det er en voldsom maktkamp om hvilke systemer som skal benyttes for HD DVD.

Det er nesten umulig å holde seg oppdatert, så her linkes til en side som gjør dette for oss: DVD town.

Uansett er det viktig at vi kommer inn på siden DVD Forum. DVD Forum er en internasjonal organisasjon som har som hensikt å sette standarder for hva som skal benyttes. Denne organisasjonen består av hardware- og softwareprodusenter og andre som benytter denne teknologien.

Vi tar nå for oss de to viktigste systemene som er oppe til diskusjon i dag: AOD og Blu-ray.

AOD
Advanced Optical Disc er en HDDVD-standard som NEC og Toshiba står bak. Og like før jul 2003 ble denne standarden godkjent av DVD Forum, noe Blue-ray ikke er. Dette gjelder da kun "read-only"-delen av denne teknologien.

Fordelene her er at disse DVD-platene kan produseres på det systemet som benyttes i dag. En single-layer-plate vil romme 15 GB, mens en dual-layer-plate vil romme 30 GB.

Standarden støtter komprimeringsystemet til Windows (WM9) eller H264.

Blu-ray
Den andre av de store standardene er Blu-ray. Her er Sony i spissen med støtte fra Dell, Hp, Hitachi, LG Electronics, Matsushita, Pioneer, Philips, Samsung, Sharp og Thomson. Listen er imponerende lang og ser stadig ut til å vokse.

Ulempen med disse DVD-platene er at man må investere i kostbart nytt teknisk utstyr for produksjon av de, da de skiller seg teknisk fra dagens DVD-standard. En "single-layer"-plate kan romme 23,3 GB, 25 GB eller 27 GB. En "dual-layer"-plate kan romme 46,6 GB, 50 GB eller 54 GB.

Uansett er det litt frem og tilbake her om denne skal bruke komprimeringssystemer, og foreløpige signaler tyder på at de har valgt den utdaterte MPEG2-standaren. Vi venter i spenning på hva som vil skje her.

Link til Blu-ray: Blu-ray.com

Konklusjon
Til syvende og sist handler det om hvilket av disse to systemene som blir valgt av filmindustrien (og da spesielt den amerikanske). For vår del håper vi vel på at det kun blir en standard å forholde seg til, slik at vi slipper å måtte ha to systemer for denne teknologien.

Du kan lese mer om dette ved å trykke på linkene under, her vil dere også finne en rekke tilleggsinformasjon:

• DVD site
• HD-DVD vs. Blu Ray

Det er også utviklet enkelte komprimeringssystemer som skal kunne legges til grunn for at man skal spare plass på de nye DVD-platene. Mer om dette på neste side!

Windows Media High-Definition
Microsoft er ute med en meget spennende løsning, som sørger for å imøtekomme HDTV-standarden med tanke på oppløsning. Denne løsningen er basert på at du har en HTPC tilkoblet din TV/projektor osv, noe som blir mer og mer vanlig fremover. HTPC kommer lengre ned i tråden.

Denne standarden krever litt av utstyret du sitter på og for optimal opplevelse bør du oppfylle disse kravene:

For 720p video:

• Microsoft Windows XP
• Windows Media Player 9
• "2,4 GHz CPU"
• 384 MB minne
• 64 MB grafikkort
• DVD-ROM-leser
• 1024 x 768 skjermoppløsning
• 16-bit lydkort
• Høyttalere

For 1080p video med 5.1 surround sound:

• Microsoft Windows XP
• Windows Media Player 9
• "3,0 GHz CPU"
• 512 MB minne
• 128 MB grafikkort
• 1920 x 1440 skjermoppløsning
• DirectX 9
• DVD-ROM-leser
• 24-bit 96 kHz multikanals lydkort
• 5.1 surround-høyttalere

Her har du en side med noen filmsnutter du kan laste ned: Microsoft Windows Media - High Definition

Vi anbefaler 720p, da fåtallet sitter på skjermer som støtter 1080p. Du vil finne mer informasjon på denne linken: http://www.wmvhd.com.

NB: Kiss har en harddiskbasert mediaavspiller ved navn DP600 som støtter WM9. Det oppgis ikke noen oppløsning, eller om den støtter DRM-systemet som baserer seg fysisk til selve DVD-platen, og/eller oppringt forbindelse for å laste ned lisens. Det antydes likevel at den støtter MPEG4-oppløsninger i opptil 1920 x 1080p (DivX, Xvid).

MPEG2
Moving Picture Experts Group ble en standard for å komprimering av audio-visuell informasjon, i digitalt komprimert format på slutten av 80-tallet. Det startet med MPEG1, som var designet for 1,5 Mbit/sek datainformasjon og 352 x 240 oppløsning. Med MPEG1 prøvde man å øke oppløsningen på det visuelle, men møtte problemer. Den klarte kun å komprimere progressivt skannede bilder, og ikke den høyere interlaced-skanningen. Derfor fikk man MPEG2. MPEG2 er ganske lik i overflaten på MPEG1, men forenklet sagt; kan den i tillegg spille interlaced-skannede bilder og "High-Resolution"-bilder.

MPEG2 tar mye prosessorkraft når man komprimerer, og har ingen fordeler over MPEG1 på lavere oppløsninger. Du får kun utnyttet bedre kvalitet ved full oppløsning, noe som fører til store filer (egner seg ikke så bra for distribusjon på nettet).

Standarden ble møtt med motstand i hjemmekinomiljøet. Dolby Digital (AC3) er overlegen i lyd, i forhold til lyddelen til MPEG2 - MPEG2 Audio. Ingen kinoer i verden bruker denne standarden, så kanskje andre standarder er å satse på i fremtiden? Du finner mer om MPEG2 her.

MPEG4
Mange har ventet på en standard for videokoding som kan erstatte det mylderet av formater som eksisterer i dag. MPEG4 var et format som ga god kvalitet, krevde lite båndbredde og var kompatibelt med de fleste plattformer. Men i likhet med MPEG2 har MPEG4 møtt en del problemer.

Det hele startet med at Microsoft fikk del i rettighetene til det første forslaget for en ISO MPEG4-standard. Denne valgte de å holde for seg selv, og utviklet Windows Media v7 Video (senere kodeker er blitt utviklet). Som et direkte svar på denne "lukkingen"av en standard man ønsket "åpen", tok en programmerer på nettet og dekodet kodealgoritmene for å lage sin egen åpne variant: DivX. Det gikk som det måtte gå, den åpne og frie "standarden" ble en suksess.

For Windows-brukere er disse kodekene kjent som .avi og .wmv, lik DivX. Selv om formatene skulle være kompatible er de forskjellig, slik at brukeren må legge inn spesielle kodeker (programmer) for å se innholdet.

MPEG4 gir bedre komprimering av 3D-mesh med overflater, og bedre kvalitet i virtuelle miljøer gjør det svært egnet for 3D-spill. Videokomprimeringen er mer avansert på alt fra mobiltelefon til HDTV (10 kbps - 20 kbps). Lyden er også betraktelig bedre enn med MPEG2 Audio, og med filer like store (eller mindre) enn MP3. Lydkvaliteten overgår MP3, og det skal være "umulig" å høre forskjell på den komprimerte og den originale versjonen. Apple bruker MPEG4-AAC, men det blir nesten ikke brukt i DivX, Xvid eller i MPEG4 generelt. Det er faktisk MP3 og DD (Dolby Digital) som er hyppigst brukt (ved filmer som tar 2 plater som regel). Nok engang blir Dolby Digital (og DTS) foretrukket på DVD-er!

Dette betyr 3D-spill, CD-kvalitet på musikk, interaktivitet, heftig grafikk og mye mer på mobiltelefonen, og enorme muligheter i TV-verdenen.

DivX.com: The Official Site of DivX Video

MPEG4-H.264
Dette er en ny industristandard som kalles MPEG4-H.264/MPEG4-AVC eller MPEG4-part 10. Denne standarden skal oppnå to-tre ganger mer effektivitet, enn de nåværende MPEG-baserte teknologiene. Høyere kvalitet, mer komprimering, lavere bit-rates og nye applikasjoner er noe av kjennetegnene på H.264.

Denne standarden gir forbedret kodeeffektivitet, sammenlignet med andre standarder som MPEG2. Tester har vist mellom 50-70% økning i bit-rate-reduksjon, som gjør det mulig å kostnadseffektivisere bredbånd, kabel og nettverksendinger. Det vil si at det kan sendes samme bildekvalitet, men til halve bit-raten.

Denne tabellen viser forskjellene for en 90 minutters DVD-kvalitetsfilm:

Neste tabell viser de forskjellige egenskapene:

Les mer om H.264

Diverse kodeker og avspillere
En kodek er et program man komprimerer og dekomprimerer med (video i dette tilfellet). Det er flere typer på markedet i dag, som f.eks. Xvid, MJPEG, Sorenson, Cinepak, AVI og DivX. I tillegg er noen kodeker formater; MPEG og ASF (streaming). Det er så mange kodeker, at det å holde seg oppdatert er vanskelig. Det skjer i tillegg nye oppdateringer relativt ofte.

Avspillere
Det er forskjellige avspillere for disse formatene/kodekene; Windows Media Player, DivX Player, Quicktime, RealPlayer, osv. Her er det også hele tiden oppdateringer, og smak og behag hvilket som passer nettopp deg!

HTPC står for Home Theatre Personal Computer, og som navnet tyder på er dette ditt ankerpunkt for den optimale opplevelsen av lyd og bilde i stua, eventuelt andre rom. Dette betyr at man har samlet DVD og CD i en boks som kan spille av samtlige formater, man vil i tillegg få muligheten til å ta opp det man ønsker på en enkel og grei måte.

Eksempel på en HTPC: Accent HT-200

En HTPC er i utgangspunktet bygd opp som en vanlig PC, med de komponenter dere møter der. Men jeg påpeker at mens man kan ha et monster av en bråkete maskin på gutterommet, stiller situasjonen seg helt annerledes i stua. Konevennlighet er noe dere bør lære dere i ung alder, da kommer design og lydstøy i fokus!

Det som skiller en HTPC fra dagens PC er at man må ha et TV-kort i den, og helst en fjernkontroll. Man bør også vektlegge at man i det minste oppfyller kravene som er beskrevet under Windows Media High-Definition. Mange kommer sikkert til å benytte denne til spill etc., så kraft er ingen skam på denne fronten.

Det påpekes også at det er viktig med masse lagringsplass.

En annen viktig sak her er at filmbransjen sikkert ikke har bestemt seg for DVD-formatet de skal benytte, så det blir ikke vektlagt DVD-brenner/DVD-lesere i denne guiden.

Skal du velge HTPC bør du absolutt få med deg denne innføringen i form av film:

Media Center PC Demo og her: Windows XP Media Center Edition 2004

Alle som har lyst til å se film eller bilde er avhengig av å ha ett eller annet du kan se dette på. De fleste som leser dette sitter antagelig på en CRT- eller LCD-monitor. Vi skal guide deg gjennom slik at du lett får en oversikt på hvilke muligheter som er der ute. De som er virkelig interessert, bør også søke informasjon andre steder for å finne den optimale løsningen til sitt bruk.

Projektor
De fleste i dag kjenner til projektor og hvilke muligheter disse kan by på. Felles for de alle er at de trenger et lerret eller vegg (for de som ikke er så kravstore) slik at bildet kan projekseres på denne. I dag kommer projektorer hovedsakelig med teknologiene CRT, DLP og LCD. Det finnes også andre teknologier som vi ikke kommer til å ta for oss her.

Felles for de alle er at de lager noe støy og ingen har innebygde TV-tunere. Dette betyr at du er avhengig av en DVD-spiller, HTPC eller noe annet for å bruke disse.

CRT

Barco Cine8 CRT

Barco Cine8 er i dag en av de beste av samtlige projektorer. Den er overlegen på bildekvalitet, dette er også projektoren for den mest avanserte bruker/entusiast. Men denne er likevel den minst aktuelle for bruk i vanlig hjemmekino.

Videoprojektoren benytter tre katodestrålerør, som hver sender ut en av de tre fargene som danner et bilde (rødt, grønt og blått). Et sett med linser fokuserer lyset fra katodestrålerørene på lerretet, og vi får gjengitt et fargebilde.

En slik teknikk har et høyt krav til lysstyrke, som gjør slik at bilderørene blir drevet hardt. Dette går igjen utover levetiden, i tillegg blir rørene varme, som ofte fører til væskekjøling. Projektoren er utstyrt med en vifte i tillegg som fører til noe støy. Men sammenlignet med DLP/LCD, er det en god del mindre. Størrelsen på disse projektorene er ganske stor i forhold til DLP/LCD, som gir større vifter (lavere omdreininger). Det finnes CRT-projektorer uten vifte, men de er ikke så lyssterke. Levetid på bilderørene er ca 9000-10000 timer ved moderat bruk av lysstyrke og kontrast. Negativt er også at lysstyrken blir nesten halvert etter ca 1000 timers bruk. Skal man bytte billedrør koster det en liten formue; fra ca. 2000 til godt over 10000 per stk.

Fordeler:

• Man kan velge oppløsning
• Overlegen kontrast i forhold til DLP/LCD
• Den er uslåelig på bildekvalitet og fargegjengivelse
• Relativ stillegående

Ulemper:

• Den er ganske stor og tung
• Dyr (billigste koster ca 40 000 og oppover)
• Strengere krav til mørklegging av rom, da denne er noe mer lyssvak
• Kompliserte justeringsmuligheter av bilde, justeringer må gjøres etter å ha endret billedstørrelse o.l.
• Kort levetid på billedrør, som fører til kostbare utskiftninger

DLP

Infocus X1 DLP-projektor.

Dette er det nyeste av projektor-teknologien. DLP (Digital Light Processing) er utviklet av Texas Instruments (link) og blir regnet for den beste innen digitale projektorer.

DLP-brikken er ganske liten, legg merke til den blanke midten. Det består av flere tusen små speil.

På DLP-brikken befinner det seg enormt mange små speil, som reflekterer lyset til en linse, som igjen projekterer lyset til lerretet. Speilene beveger seg individuelt i form av vridninger, slik at lyset blir slått av/på mot linsen. Lyset blir skapt av en kraftig lyspære, og dette blir gjengitt i gråtoner (1024 for å være nøyaktig). Fargene kommer av et fargehjul (blå, rød og grønn) som sitter mellom brikken og lyspæren. På dyrere DLP-projektorer sitter det 3 slike brikker og en prisme for å skape farger.

Oppløsninger på DLP baserte projektorer:

• 800 x 600 (4:3) og 800 x 450 (16:9)
• 1024 x 768 (4:3) og 1024 x 576 (16:9)
• 854 x 480 (16:9) og 640 x 480 (4:3)
• 1024 x 576 (16:9) og 768 x 576 (4:3)- Matterhorn
• 1280 x 720 (16:9) og 960 x 720 (4:3)- HD2, HD2.

Fordeler:

• Pris (billigste koster rundt 10 000)
• Meget bra kontrastforhold.
• Bra bilde.
• Meget bra på å gjengi sort.

Ulemper:

• "Regnbueeffekten" - fargeforstyrrelse i form av fargeskygge på teksting, ved bevegelser i bildet o.l. men varierer fra person til person (ikke på projektorer med 3 DLP-brikker)
• Noe støy fra viften, gjelder ikke alle modeller
• Ikke helt flimmerfritt bilde da de som regel ikke har innebygde de-interlacer Flimmerfritt ved kobling mot progressive kilder, og da spesielt HTPC som kan skalere bildet til ønsket oppløsning. (Resize-filteret til FDDSHOW er populært)
• Annet: Samsung har kommet med en DLP-projektor som har en egen DSP som korrigerer hver pixel fortløpende for fargefeil, DLP-kretsen produserer faktisk så mange feil at man ikke kan få korrekt fargetemperatur på DLP uten denne DSP-en. Den overgår faktisk de beste CRT-projektorene i bildekvalitet ifølge Joe Kane (DVD-guru i USA)

LCD

Denne typen er den mest solgte på markedet. En vennlig pris på rundt 10 000 må man ut med for en egnet projektor til hjemmekino.

Epson Projektor EMP-S1 800x600 LCD

LCD-projektorer har normalt sett tre stk LCD-glasspanel (rød, grønn, blå). Panelene blir belyst av en kraftig lyspære (metallhalid-lampe), der hver av panelene har tusenvis av små deler som åpner og lukker seg. Dette gjør slik at lys blir sluppet igjennom, og hver slik del kalles en pixel. Dette sendes gjennom en linse, og danner et bilde på lerretet.

Til hjemmekinobruk bør du velge en LCD-projektor med et 16:9 LCD-panel. Disse finnes i flere oppløsninger hvor WVGA (wide VGA) med sine 854 x 484 pixler er den minste oppløsningen og WXGA (wide XGA) med sine 1366 x 768 pixler er den høyeste oppløsningen i salg nå. Vær oppmerksom på at WVGA ikke har nok oppløsning til å vise hele PAL-oppløsningen (575 linjer).

Fordeler:

• Enkel å justere
• Flimmerfritt bilde (100%)
• Lav vekt
• Pris

Ulemper:

• Kontrastsvak, dårligere gjengivelse av sort
• Noe viftestøy, men det varierer på hver projektor
• Rutenettet er mer synlig enn hos DLP. Et vesentlig problem ved korte avstander på projektorer med 800 x 600 oppløsning. Her kommer fordelen av å ha 1280 x 720 (mindre ruter = mindre synlig) inn, selv om PAL-bilder ikke gir 1:1 mapping

LCD TV

Sharp AQUOS LC-37HV LCD

LCD-TV er basert på samme teknologi som en LCD-skjerm (se her for mer info). Det som skiller disse to, er størrelsen og at LCD-TV er i widescreen (16:9). Mange henger seg opp i oppløsningen på LCD-TV. Hvordan kan den være så liten når skjermen er så stor? Ser man på LCD-TV vil man oppdage at denne oppløsningen er stort sett: 1280 x 768. Billige og/eller små LCD-TV bruker oftest 640x480.

Vanlig DVD-film for PAL-systemet som brukes i blant annet Norge, har en oppløsning på 720 x 576 punkter. Og TV-bilder har ennå mindre oppløsning enn dette igjen.

Ved Widescreen anamorf strekkes DVD ut til 1024x576. TV-bilder har mindre oppløsning, 720x576.

I Amerika har HDTV kommet mye lengre enn det har her til lands. LCD-TV-er er produsert for et optimalt bilde for å støtte HDTV. Og når dette kommer, vil LCD-TV være på sin rette plass.

Dette betyr at LCD-skjermer er optimalisert for film fra DVD og andre 16:9 kilder, nettopp på grunn av formatet. Men mens vi venter på utviklingen finnes det forskjellig programvare som skal gjøre din opplevelse bedre. Mer om dette under avsnittet "LCD-monitor som TV".

Fordeler:

• God levetid, forventet er 60000 timer.
• Strømforbruk
• Design

Ulemper:

• Kontrastforhold
• En del etterslep forekommer ved kjappe endringer i bildet, i forhold til plasma og CRT
• Relativt høyt prisnivå

LCD-monitor som TV

Samsung LCD SyncMaster 213t

Vanlige LCD-monitorer på 17" og 19" har i dag 1280 x 1024 oppløsning og er dermed i 5:4 format, og er derfor ikke optimalisert for TV. De større eksemplarene fra 20" og oppover har derimot 1600 x 1200, og er derfor i 4:3 format og vil egne seg bedre til "TV-bruk".

Uansett er det i dag to måter å se TV på din monitor.

Du kan ha en TV-tuner som gjør dette for deg, eller ha støtte for dette via skjermkort. Sistnevnte handler om enten et rent TV-kort (PCI-kort) eller et AIW(all-in-wonder)-kort som støtter TV inn.

Mange sitter i dag foran skjermen og tenker lite på oppløsningen på skjermen, i forhold til filmens oppløsning. Derfor er film og TV meget bra på monitoren din, men her er det også avhengig av hvilken programvare du benytter.

Det er lite man kan gjøre for at skjermen skal bli optimal, men vi skal se nærmere på noen enkelte programmer som kan gjøre dette bedre:

CyberLink PowerDVD - Software DVD Player
Denne har nå kommet i versjon 5 og får mye skryt verden over. Dessverre er ikke denne den beste på markedet.

DVD Software - InterVideo
Denne er også kommet i versjon 5 og er meget bra.

For ATI Radeon-brukere: Den beste DVD-softwaren du faktisk kan bruke er den som følger med skjermkortet ditt: ATI MultiMedia Center 8.6

Øvrig software som anbefales for de som skal se TV:

DScaler - About er også en meget bra software, her finner du info.

CRT-TV

Loewe Aconda 32 CRT-TV

CRT-TV er det mest vanlige i dag, og har vært det de siste 60 årene. Et CRT-TV er bygd opp rundt elektronkanonprinsippet. Ved hjelp av varme, blir elektroner skutt mot fosforpunkter i skjermen. Når dette skjer, lyser disse punktene opp (3 typer fosfor blir brukt: rød, grønn og blå). Justering av strømmen av elektroner, gjør at det blir generert forskjellige farger i bildet. Det finnes mange typer bilderør i dag, men baseres på samme prinsipp som for 60-70 år siden. De siste årene har bilderørene blitt flatere, mørkere og man har begynt å tette linjene i røret tettere i sammen. I tillegg blir det brukt digital filtrering og liknende som er en god forbedring. Negativt med denne teknologien er begrensning i størrelse på 40". Det mest vanlige i dag av formater er 16:9.

Plasma-TV

Pioneer PDP-434HDE

Teknologien bak plasma TV-apparater er bygd opp rundt prinsippet om at når et atom blir tilført energi, gir det fra seg energien som et foton. I en plasmaskjerm er det laget mange små beholdere som innholder gassatomer. Disse beholderne er gjennomsiktig på den ene siden og har et fluoriserende fosforbelegg på den andre siden. Disse "beholderne" inneholder elektroder som tilfører energi til gassatomene. Når gassatomene blir tilført energi, gir de fra seg ultrafiolett stråling (elektromagnetisk). Denne strålingen treffer fosforbelegget som igjen gir fra seg synlig lys. En pixel har tre punkter (rød, grønn og blå).

Bilder av plasmaceller:

Oppløsninger:

Fosforbelegget har derimot en svakhet. Ujevne bilder (4:3-bilder) sliter skjevt på belegget. Slik at hele "skjermen" ikke er i bruk. Dette kan føre til ujevne bilder, men kan reduseres ved justeringer, samt at produsentene jobber for en bedre løsning. Levetiden på plasma er ganske bra. Man kan se 7 timer TV pr dag i 12 år, før bildekvaliteten halveres. I forhold til vanlige bilderør, blir ikke plasma påvirket av magnetiske avbøyninger. Avbøyningsfeil kommer i form av f.eks. høyttalere som står nært TV-apparatet. Levetiden er av produsentene beregnet til ca 60 000 timer. Dette gjelder fosforbelegget i apparatet som avgir bilde.

De største skjermene er rundt 71", men det er uvisst når disse kommer på markedet. Prisen har falt betraktelig på plasmaskjermene, og koster nå ned mot 20 000 for en 42".

Fordeler:

• Levetid.
• Design
• Suveren bildekvalitet
• Monteringsmuligheter

Ulemper:

• Prisen, selv om den er bedret seg betraktelig
• Innbrenningsproblemer (slitt fosforbelegg), men dette blir også jobbet med

Projeksjons-TV

JVC AV-56WP74 RPTV

Projeksjons-TV er rett og slett en projektor montert i et kabinett. Speil projekserer lysstrålen gjennom en grå eller hvit akrylplate. Derfor navnet projektor-TV. Det er flere typer teknikk disse apparatene er bygd på: LCD, DLP eller LCOS. Det vanligste formatet i dag er 16:9, med størrelser fra 40" til over 60". Oppløsningen pleier å være: 1280 x 720 og 854 x 480.

Fordeler:

• Stort bilde
• God bildekvalitet kontra pris
• Relativ billig

Ulemper

• Plasskrevende, stor og tung

Oppsummering

Dette er ment som en guide rettet mot den allmenne bruker. Derfor har vi ikke gått så veldig i dybden på det tekniske. Vi håper du har lært noe nytt om HDTV og de ulike teknologiene som er knyttet til dette.

Husk at bildet er bare halve opplevelsen når du ser på film. Lyd er minst like viktig.

Ikke glem å diskutere lyd og bilde på forumet!