Bli med bak kamera...
Torsdag 28. februar
Folk flest assosierer nok det norske forsvaret med indre Troms og aktivitet enda lenger inn i skogene. Det var også inntrykket jeg hadde før jeg selv tok på meg en grønn uniform. Strengt tatt var det også inntrykket jeg fikk etter å ha tatt den på og løpt noen turer i skogen. I indre Troms.
Men det tok ikke lang tid før jeg innså at det tross alt er mer de ca. 23 000 uniformerte nordmennene driver med. Bortsett fra å bruke opp en betydelig del av statsbudsjettet driver de faktisk med vedlikehold og bevaring av norske kulturminner. Selv er jeg stasjonert i et av dem, Akershus festning, men det dere nå skal få være med på er Christian Radich.
Seilskipet Christian Radich ble ferdigstilt i 1937 og strekker seg over 73 meter (240 fot) fra spiss til spiss. Under og i tre seildekte master finner vi elever fra befalskolen for sjøforsvaret. De er her for å lære seg å bemanne en båt, rett og slett være sjøfolk.
I tolv uker er de på sjøen og menig Dammyr har vært så heldig å få være med på en av dem. Som en del av et rekrutteringsprosjekt har fire utvalgte ungdommer fått lov til å bli med kadettene i en uke. Undertegnede skal i lag med en medsammensvoren fra Forsvarets Mediesenter dekke ungdommenes opphold om bord og forhåpentligvis lage et stykke videomateriale som vil gjøre sitt bidrag til fortsatt interesse for utdanning i forsvaret.
Så da tenkte jeg å gi lesere av Akam et aldri så lite innblikk i turen, hva vi driver med og valg vi tar. Og om dere er riktig heldige, så kanskje vi viser dere det endelige resultatet også.
Som den utstyrsfriken jeg er holder jeg fast på at turen starter på utstyrsrommet. Ergo er turen allerede godt i gang, selv om avreise til Tenerife ikke er før på søndag. Sekken derimot den, nei forresten ikke den heller. Men kamerabaggen og utstyrskofferten – det er pakka. Her følger en liten gjennomgang av pakklista.
Vi reiser med to kamerasett for å gjøre opptak av båten og de ombord både under kontrollerte og litt mindre kontrollerte former. Jeg måtte nemlig ha skrevet svært mange tester på Akam.no for å dekke tapet av et digibeta-kamera på vei ned til fiskene fra en av de førti meter høye mastene. Derfor har vi i tillegg med et langt lettere og ikke minst billigere ”action-kamera” i form av et Sony HVR-V1.
Utstyrskofferten er pakket med:
- 2 lamper (utelys og innelys)
- Reflektor
- Diffusjonspapir
- 4 batterier
- Lader
- 2 ”mygger”
- Shoutgun-mikrofon med vindhette
- En liten monitor
- Beskyttelsestrekk til kamera
- Litt ekstra kabler (XLR til og BNC til monitor)
- 10 taper
- Linserens
Det lille kameraet har fått med seg litt det også:
- 4 batterier
- Lader
- Regntrekk
- Liten lampe
- 10 taper
I tillegg har vi med en haug med AA-batterier (til mikrofoner og monitor), festeteip og et ettbeinsstativ som jeg fant ut at også kan brukes som bom på shoutgun-mikrofonen. Da sparer vi litt plass. Ja, for ikke å glemme trebeinsstativet til det store kameraet. Det ble visst en del det.
Vi har holdt oss unna alt som heter stor produksjon, ergo ingen steadycams, dollyer, 24” LCD-monitorer eller lamper som tapper Radich for strøm. Det blir rett og slett litt for overkill på en slik produksjon. I blant er det greit å være litt mer fleksible om noe skulle skje. Selvsagt kan man ta med kameraet og la det fancy utstyret stå om en havgud plutselig skulle stige opp av det blå, men forestill dere Ringenes Herre med tjue plutselige sekunder filmet med et handycam uten lamper. Det funker dårlig.
Hovedkameraet vårt er et Sony DVW-790WSP, et skulderkamera basert på Digibeta. Med 90Mb/s får du med mye bildeinformasjon og det ser unektelig bra ut i ettertid. Dette er naturlig nok også en følge av kameraets store bildebrikker og gode objektiv.
Det var egentlig alt for denne gang. Spørsmål eller kommentarer til turen kan dere som alltid stille i forumtråden til artikkelen, så skal jeg prøve å svare så godt det lar seg gjøre.