På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
En prosessor i ekstremklassen
Intels nye toppmodell i forbrukersegmentet yter enormt godt.
Innhold
Intel Core i9-9900K
Det føles ikke lenge siden de første «Kaby Lake»-prosessorene kom på markedet, og det er da heller ikke gått mer enn et par år siden Intel så å si var enerådende på prosessormarkedet – i det minste i entusiastklassen.
Så hver gang selskapet leverte en ny toppmodell rettet mot det vanlige forbrukersegmentet visste vi også hva vi kom til å få: De sedvanlige fire kjernene, Hyper-threading (parallellprosessering), et par nye teknologier under panseret og litt bedre ytelse enn forrige generasjon.
Ikke spesielt spennende, med andre ord.
Var det ønske om noe mer enn dette, måtte vi over i HEDT (High-End Desktop)-klassen – altså gå for en «ekstremprosessor» som krevde at du hadde finansene i orden.
Heldigvis kom AMD inn på markedet igjen. Deres Ryzen-prosessor hadde flere kjerner og lavere pris, noe som tvang Intel til å gjøre noe nytt. De siste par årene har vi derfor fått langt mer ytelse for penga, og det vi har på testbenken denne gangen er et veldig godt eksempel på dette.
Core i9-9900K er altså Intels siste toppmodell, og for noen få år siden hadde dette helt klart vært en ekstremprosessor du måtte betalt det hvite ut av øyet for å ha i datamaskinen din.
Husker du den litt over to år gamle Core i7-6950X med ti kjerner og en prislapp som var ubehagelig nærme tyve tusen kroner? Vel, dagens testobjekt er på alle praktiske måter en bedre prosessor. Takk, AMD!
En oppusset Coffee Lake
Intel Core i9-9900K tilhører 9. generasjon Core. Det er dog ikke snakk om noen ny prosessorarkitektur eller noe slikt – i praksis er det en «oppusset» utgave av «Coffee Lake» – Intels første svar på AMD Ryzen.
9. generasjon Core har kodenavnet «Coffee Lake Refresh», og det sier jo sitt. Men der den vanlige Coffee Lake stopper på seks kjerner, har den nye toppmodellen fått ytterligere to.
Core i9-9900K er altså ganske spesiell. Dette er Intels første åttekjernede og i9-merkede prosessor for stasjonære datamaskiner som ikke tilhører ekstremklassen og har tilhørende ekstreme prislapp.
For å se hvordan Intels mest forbrukerrettede prosessorer har utviklet seg, kan vi se på flaggskipene fra de to foregående generasjonene, altså Coffee Lake og Kaby Lake. I tabellen under har vi også tatt med Core i7-9700K, som er «lillebroren» til dagens testobjekt.
Men som nevnt har Core i9-9900K nå en del til felles med de gamle ekstremprosessorene. Vi har derfor også stilt opp den nevnte Core i7-6950X og den eneste andre i9-prosessoren vi har testet, nemlig Core i9-7900X.
| Intel Core i9-9900K | Intel Core i7-9700K | Intel Core i7-8700K | Intel Core i7-7700K | Intel Core i7-6950X | Intel Core i9-7900X | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Kodenavn | Coffee Lake Refresh | Coffee Lake Refresh | Coffee Lake | Kaby Lake | Broadwell-E | Skylake-X |
| Sokkel* | LGA1151 | LGA1151 | LGA1151 | LGA1151 | LGA2011-v3 | LGA2066 |
| Teknologi | 14nm++ | 14nm++ | 14nm++ | 14nm+ | 14nm | 14nm |
| Standardfrekvens | 3,6 GHz | 3,6 GHz | 3,7 GHz | 4,3 GHz | 3,0 GHz | 3,3 GHz |
| Turbofrekvens | 5,0 GHz | 4,9 GHz | 4,7 GHz | 4,5 GHz | 4,0 GHz | 4,5 GHz |
| Antall kjerner / tråder | 8 / 16 | 8 / 8 | 6 / 12 | 4 / 8 | 10 / 20 | 10 / 20 |
| Integrert grafikk | HD Graphics 630 | HD Graphics 630 | HD Graphics 630 | HD Graphics 630 | ||
| L3-Cache | 16 MB | 12 MB | 12 MB | 8 MB | 25 MB | 13,75 MB |
| Offisiell RAM-støtte | 2666 MHz | 2666 MHz | 2666 MHz | 2400 MHz | 2400 MHz | 2666 MHz |
| TDP | 95 W | 95 W | 95 W | 91 W | 140 W | 140 W |
*Selv om Coffee Lake / -Refresh benytter seg av LGA 1151 – den samme sokkelen som Kaby Lake og Skylake – kan ikke prosessorene benyttes på eldre hovedkort med Intels 100- eller 200-serie-brikkesett. Kun hovedkort med Z370- og Z390-brikkesettet kan benyttes med Coffee Lake.
Jevnt over best, men...
Testresultatene våre, som du selv kan studere i detalj over de neste sidene, levner oss ingen tvil. Intel Core i9-9900K er en meget potent prosessor som i flere disipliner deler ut dugelig med dask til de fleste CPU-er vi kjenner til.
CPU-musklene vi disponerer minner oss i hovedsak om den tikjernede Core i9-7900X som kostet ti høvdinger da vi testet den for femten måneder siden. Den nye Core i9-9900K gir oss noe i nærheten av samme flerkjernet ytelse til litt over halve prisen. Og den er kjappere under enkeltkjernet og blandet bruk.
I tillegg skal det nevnes at prosessoren også har integrert grafikkdel, noe vi hverken finner på Intels ekstremprosessorer eller de beste CPU-ene fra AMD. For mange vil likevel ikke dette ha avgjørende betydning, ettersom de fleste som plukker en prosessor i denne ytelsesklassen uansett ønsker å pare den med et dedikert grafikkort.
Om alt dette betyr at prosessoren bør være på «må ha»-lista di er vi dog ikke så sikre på. For spill er det stadig slik at du heller vil putte litt ekstra penger i et bra grafikkort fremfor å blakke deg på den aller grommeste CPU-en i butikken.
I de aller mest kjerne- og trådsultne applikasjonene er det dessuten fremdeles AMDs Threadrippere som dominerer. Tolvkjernede Ryzen Threadripper 1920X er faktisk også en drøy tusenlapp rimeligere enn Core i9-9900K.
Husk bare at hovedkort for Threadripper-plattformen ikke er spesielt rimelige de heller, så det er ikke sikkert det er noe å spare her når alt legges sammen.
Og så er det slik at full belastning av en åttekjernet prosessor over tid ikke er noe som skjer så ofte i daglig, vanlig drift. Derfor kommer også Core i9-9900K bedre ut i tester med blandet bruk.
Konklusjon
Intel Core i9-9900K er den heftigste prosessoren vi kjenner til som er ment for det generelle forbrukermarkedet. For få år siden måtte du tatt steget over i ekstremklassen og betalt det tredobbelte for ytelse av dette kaliberet.
Dette er prosessoren for deg som ønsker den aller beste allrounderen i sin klasse og er villig til å betale for det. Husk å ta med en god kjøleløsning i regnestykket – både prosessoren og ørene dine fortjener såpass, spesielt dersom du går med overklokkingsplaner.
Betyr det at vi anbefaler Core i9-9900K til de fleste? Niks. Intel markedsfører til dels denne som «verdens beste gamingprosessor», men den kjøper vi ikke. For de aller fleste spill vil du ikke merke forskjell på om du har denne, en av lillebrødrene Core i7-9700K eller Core i5-9600K, toppmodeller fra eldre generasjoner eller for den saks skyld en nyere AMD-prosessor.
For ihuga gamere anbefaler vi derfor heller å jenke seg litt på prosessoren og heller plukke et bedre grafikkort.
Med litt mer fokus på flerkjerneytelse må vi også trekke fram AMDs Ryzen-toppmodell 2700X. Core i9-9900K er riktignok jevnt over kjappere, men Ryzen-prosessoren er desto rimeligere – eller gir deg «mer ytelse for pengene» må vi kunne si.
For akkurat nå er nemlig Intels nye topprosessor svært vanskelig å få tak i, med stort sett tomme butikkhyller selv tre uker etter slippdato. Dette har fått folk til å betale overpris for å sikre seg et eksemplar.
Vi kan forstå det. For en del mennesker spiller noen tusenlapper til eller fra ingen rolle så lenge man ender opp med noe som akkurat der og da kan betraktes som det heftigste på markedet i sin klasse.
Det er nettopp denne posisjonen Intel nok en gang har tatt med Core i9-9900K.
Har AMD planer om å svare på dette?
Vi har ennå ikke sett noen Ryzen 7 2800X >>>
Byr på «allround ekstremytelse» til noe i nærheten av normalpris.
Ytelse: prosessering
For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.
Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.
Vi har også begynt å teste prosessorene med V-Ray Benchmark, og har fått ettertestet dette med et knippe utvalgte prosessorer.
For de andre testene nevner vi for ordens skyld at alle resultatene for Intel Core i7-6950X og Core i9-7900X er med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påslått.
Vi kan også legge til at Intel Core i7-8700K, i5-8600K og i3-8350K er testet uten «MultiCore Enhancement» (MCE) eller lignende teknologi. Det samme gjelder for dagens testobjekt.
Vi starter som vanlig med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard).
Her vil både prosessorteknologi, SMT/Hyper-threading og flere kjerner være viktig.
Ryzens to «AES Units» og mange kjerner fører til at AMD feier alt annet av banen i denne testen. Av Intels prosessorer er det fremdeles Core i9-7900X med ti kjerner som ligger best an på vår liste.
Men rett bak finner vi nykommeren Core i9-9900K.
Så tar vi Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære PC-er. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.
Her er det godt å ha mange kjerner, men det er ikke avgjørende – en høy klokkefrekvens er også viktig. Dette gjør at Core i9-9900K deler ut dask og fik til alle andre prosessorer vi har kjørt dette programmet på, inkludert den nesten dobbelt så dyre tikjerneren Core i9-7900X.
Cinebench er et annet program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.
Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire, åtte eller seksten.
Med samtlige kjerner og tråder i sving blir de fleste prosessorene med flere kjerner for sterke, men det viktige for Intel her er nok at den nye toppmodellen rykker forbi Ryzen 7 2700X – som riktignok er en betraktelig rimeligere prosessor, men likevel kan sies å kjempe i samme liga.
Ytelsen med én kjerne er også et par hakk bedre enn alt annet vi har sett.
Vi har også tatt med Geekbench 3. Dette er nok en test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.
Her har vi dessverre ikke med resultater fra Haswell-E og Broadwell-E, ettersom dette programmet fikk problemer under Windows 10 på vår testrigg. Men her ser vi uansett de samme resultatene som i forrige test.
Blender er en test der gratisprogrammet Blender brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.
Dette er også en disiplin der mange kjerner er viktig, men programmet bruker ikke alle kjernene hele tiden, og da blir høy klokkefrekvens desto mer viktig. Core i9-9900K har begge deler og gjør det klart best i denne disiplinen.
Det siste testløpet vårt er med V-Ray Benchmark. Renderingsmotoren V-Ray kan mer eller mindre betraktes som en industristandard og brukes i alt fra film til arkitektur.
Her er det en tydeligere forskjell ned til de dyrere prosessorene med flere kjerner og prosesstråder, men igjen er det altså AMD Ryzen 7 2700X Intel vil til livs.
Byr på «allround ekstremytelse» til noe i nærheten av normalpris.
Ytelse: spill
Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.
Våre testspill er Deus Ex: Mankind Divided, Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.
Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 3840 x 2160 piksler.
Vi har også hatt noen henvendelser om å teste med WQHD-oppløsning, som er 2560 x 1440 piksler. Vi har ikke hatt tid og mulighet til å etterteste dette på samtlige prosessorer, men det har blitt kjørt på noen utvalgte plattformer.
Vi har som vanlig også med syntetiske tester i form av VRMark og 3DMark. Sistnevnte testsuite har også fått en nykommer i form av 3DMark Time Spy Extreme, som ifølge utviklerne i Futuremark er verdens første spillbenchmark med både DirectX 12 og 4K-oppløsning.
Videre skal Extreme-utgaven være tre ganger så belastende for CPU-en som den vanlige Time Spy, og lar samtidig prosessorene utnytte mer avanserte instruksjonssett som AVX2. Det skal også være lagt opp til å i større grad utnytte det fulle potensialet i prosessorer med åtte eller flere kjerner.
Vi kan derfor se en klarere forskjell mellom prosessorene med dette testløpet.
For å illustrere dette bedre, har vi skilt ut nettopp Time Spy Extreme-resultatene i en egen graf og notert oss både totalsum og ren CPU-score. Også her har vi tatt oss bryet med å etterteste med en del aktuelle prosessorer, men ikke alle er med.
Det skal nevnes at Threadripper-tallene for Deus Ex: Mankind Divided med Full HD-oppløsning er med disse prosessorene i «spillkompatibilitetsmodus» der i praksis halve prosessoren er avslått.
Egentlig er vi ikke overrasket over at Intel Core i9-9900K hverken gjør det betraktelig bedre eller dårligere enn de fleste andre prosessorer på denne lista – prosessorytelse har som kjent langt mindre å si enn hvilket grafikkort som benyttes.
Faktisk havner prosessoren litt langt nede under flere 4K-målinger, uten at vi er sikre på hvorfor.
Samtidig skal det nevnes at spillene her ikke er aller siste skrik, og at Nvidia GeForce GTX 1080 heller ikke er det nyeste grafikkortet vi kjenner til. Likevel bør det gi et signal om at de aller fleste spill kjører like godt på svakere prosessorer.
3DMark legger mer vekt på prosessorens ytelse og antall kjerner enn de fleste spill, og derfor har prosessorene med mange kjerner og tråder også tradisjonelt havnet høyest opp på lista.
Core i9-9900K er ikke noe unntak, og holder seg derfor gjennomgående i toppen av listene.
Også i VRMark er har vi tatt resultatene for Threadripper-prosessorene i spillkompatibilitetsmodus.
Byr på «allround ekstremytelse» til noe i nærheten av normalpris.
Ytelse: minne
Coffee Lake-plattformen har kun støtte for to (dual channel) minnekanaler, og standardhastigheten på minnet er 2666 MHz.
Det samme gjelder for Coffee Lake Refresh, så vi forventer ikke noen store forandringer her.
Våre målinger gjør vi med programmet AIDA64.
AMD Ryzen Threadripper, Intel Skylake-X, Broadwell-E, Kaby Lake, Skylake, «gamle» AMD Ryzen og Coffee Lake benytter alle DDR4-RAM.
Coffee Lake i7/i5, Kaby Lake-X, Skylake-X og Threadripper benytter seg av 2666 MHz som standardhastighet, så vi har derfor benyttet oss av dette for disse plattformene.
De andre, inkludert Coffe Lake i3, har altså fått minnet kjørt på 2400 MHz. Haswell-plattformen, representert ved Core i7-4790K og i5-4690, benytter seg av DDR3-minne. Her har vi derfor brukt Corsair Vengeance LP DDR3 med minnefrekvens på 1600 MHz.
For den nye Ryzen-serien (2xxx) har den offisielle minnehastigheten økt til 2933 MHz, så disse prosessorene er også testet med RAM på denne hastigheten.
De fire AMD-prosessorene med minnehastigheten på 2933 MHz legger seg på topp blant prosessorene med kun to minnekanaler, mens i9-9900K legger seg mellom disse og andre CPU-er som kjører minnet på 2666 MHz.
Merk for øvrig det tydelige skillet ned til plattformen som bruker DDR3 og opp til plattformene med fire minnekanaler.
Vi minner også om at minnebåndbredde i praksis sjelden er avgjørende for ytelsen, i hvert fall når vi snakker om relativt normale dataprogrammer og -bruk.
Responstiden er ifølge AIDA64 meget god.
Strømforbruk
Vi pleier ikke å ha faste tester av strømforbruket. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.
Et kraftig grafikkort vil som regel være den største strømtyven i et vanlig oppsett.
Likevel gjort noen uhøytidlige målinger med programmet AIDA64 og en enkel måler som ser hvor mye hele systemet trekker.
Intel Core i9-9900K har en oppgitt TDP på 95 watt, men kan trekke adskillig mer dersom den har god nok kjøling. Under kjøring av testprogrammet Cinebench med samtlige kjerner i sving dro hele riggen omtrent 180 watt – uten dedikert grafikk.
Det er naturlig nok ikke kun prosessoren som står for disse tallene, men den tar en god jafs. Ifølge programmet AIDA64 drar den rundt 130 watt.
For å få det maksimale ut av prosessoren, er det altså en god idé å ha en skikkelig kjøler.
Byr på «allround ekstremytelse» til noe i nærheten av normalpris.
Overklokking
Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder.
Alle Intels X- og K-merkede prosessorer kan overklokkes, men kun i tandem med hovedkort som bruker selskapets Z-brikkesett.
I de fleste tilfeller betyr dette at du må plukke blant de dyrere komponentene for å få en overklokkbar Intel-PC, mens det hos konkurrenten AMD er mulig å overklokke alle Ryzen-prosessorer.
Overklokking gjøres alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.
De overklokkbare prosessorene er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).
Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Hvis vi tar Core i9-9900K som eksempel, vet vi at den har en grunnfrekvens på 3,6 GHz – i hvert fall på papiret. Med en standardfrekvens på 100 MHz fra hovedkortet, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 36 når prosessoren jobber.
Regnestykket er da 100 MHz x 36 = 3600 MHz = 3,6 GHz.
Å øke hovedkortets grunnfrekvens er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men prosessorens multiplikator er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 45, vil prosessoren kjøre på 4,5 GHz i stedet.
God turbo
Intel-prosessorene har de siste årene vært ganske overklokkingsvillige, og vi har gjerne havnet på rundt 5,0 GHz. Men mye av det CPU-ene har vært i stand til å gi ekstra, tar nå Intel selv ut i form av en høyere turbofrekvens.
For Core i9-9900K er det slik at den – dersom strømforbruk og varmeutvikling er innen gitte grenser – kan klokke seg opp fra 3,6 til 5,0 GHz uten at du trenger å gjøre noe. Det er en økning på nesten 39 prosent.
Med alle krefter i sving er det ikke like heftig, men på vårt testoppsett gikk prosessoren villig opp til 4,7 GHz på samtlige kjerner når turboen slo inn. Det betyr at vi fremdeles når en tretti prosents økning med alle åtte kjerner.
Dette krever riktignok anstendig kjøling, for 95 watt TDP er mer å se på som et papirtall. Ifølge programmet AIDA64 snakker vi om rundt 130 watt med hard belastning på samtlige kjerner, og da klarte vi oss med det lukkede vannkjølingssettet Cooler Master MasterLiquid 240. Vi leste da av en CPU-temperatur midt på 60-tallet.
Ved å overklokke til 5,1 GHz – eller mer nøyaktig 5,14 GHz – økte spenningen inn i prosessoren til 1,41 volt og prosessoren dro til seg litt mer enn 200 watt. Noe særlig mer enn dette er det ikke realistisk å holde kontroll på med vanlig luft- eller vannkjøling – hos oss steg i hvert fall temperaturen til nitti grader celsius.
På papiret tilsvarer denne overklokkingen nærmere 43 prosent, men i realiteten snakker vi om mer i nærheten av tretten prosent når vi regner med den vanlige turboen. Eller, hvis du kjører med «autooverklokking» påslått – kun fire prosent.
Med denne prosessoren har altså Intel gått ganske nærme grensene til det som er er mulig å klemme ut av den uten å bli for kreativ når det gjelder kjøling.
Resultater
Det vi ser er derfor at overklokkingen, som for oss i praksis er å gå fra 4,7 GHz til 5,1 GHz, ikke gir all verden av løft. Det kan likevel være nok til å dytte den opp en plass eller to på lista – eller sørge for et enda litt større forsprang i de tilfellene den allerede er kjappest.
Også i spill går det an å hente ut noen ekstra FPS i visse oppløsninger, men forskjellen vil ikke være merkbar.
Med en god kjøler ville vi ganske enkelt nøyd oss med å ha hovedkortets autooverklokking påslått (5,0 GHz) og ikke tenkt noe mer på det. Med en dårlig kjøler ville vi latt prosessoren gå på standardhastigheten – den er fremdeles svært kjapp.
Byr på «allround ekstremytelse» til noe i nærheten av normalpris.
Testoppsett
Sammen med Coffee Lake Refresh har Intel også dyttet ut det nye Z390-brikkesettet, og heldigvis kunne MSI bistå med et eksemplar av sitt ikke uefne MPG Z390 Gaming Pro Carbon.
Men det betyr ikke at du egentlig trenger å kjøpe et nytt hovedkort, ettersom hovedkort med Z370-brikkesettet også kan benyttes – i hvert fall etter en liten BIOS-oppdatering.
Forskjellen på disse to er i hovedsak er det at Z390 er bygd på 14 nm produksjonsprosess, og har integrert støtte for USB 3.1 Gen 2 og innebygd logikk for trådløse nettverk. Mer om dette finner du i vår lille guide til brikkesett for Coffee Lake.
Når det gjelder MSI-hovedkortet, har dette flere fine egenskaper – og da tenker vi ikke på at det kan lyse opp i alle regnbuens farger. Vi har spesielt sansen for den innebygde «M.2 Shield Frozr» som både pynter opp, beskytter og kjøler en kjapp M.2-SSD dersom du skulle velge å installere en slik.
At det støtter DDR4-hastigheter opp til 4400 MHz er heller ikke dumt.
Vi har dog kun kjørt minnet på den høyeste offisielle hastigheten, altså 2666 MHz. For dette har vi brukt et par fargerike minnemoduler fra G.Skill: Trident Z RGB, totalt 16 GB.
Men for deg som har raskere RAM, er det som regel mulig å presse ut enda litt mer ytelse ved å kjøre minnet på enda høyere frekvenser.
Operativsystemet Windows 10 la vi på en Samsung 950 Pro, og selv om prosessoren vi har testet klarer seg med sin egen integrerte grafikkløsning, vil nok de fleste ønske seg litt mer grafikkmuskler i sin PC.
Derfor har vi også brukt et GeForce GTX 1080 fra Nvidia når vi har testet spill- og grafikkytelse. Spilltestene kan du lese mer om hvis du leser om vårt oppsett for testing av grafikkort.
Selve prosessoren har vi holdt så kjølig som en Cooler Master MasterLiquid 240 på standard hastighet kan klare å holde den.
Byr på «allround ekstremytelse» til noe i nærheten av normalpris.
