Sony Cybershot DSC-T700
Bildekvalitet
Oppløsning
Til å utfordre
Sony Cyber-shot T700
, har vi tatt med noen gamle, men gode travere som
Canon Ixus 860 IS
,
Fujufilm F50fd
og
Panasonic Lumix Fx100
, pluss noen av litt nyere årgang som
Panasonic Lumix Fx500
og ikke minst moteløven
Casio Ex-S10
. Sistnevnte går rett inn i ringen som delt favoritt i kategorien livsstilskamera, med snaue én-millimeter slankere midje enn T700. Bortsett fra Canons modell ligger alle på mellom 10 og 12 megapiksler, men med litt optiske ulikheter.
Som eneste modell med foldeobjektiv blir det interessant å se hvordan T700 farer mot disse kameraene.
Med sine 12 megapiksler og skarpe optiske egenskaper har både Panasonic Fx100 og Fujifilm f50fd vist seg vanskelige å slå på oppløsning i tidligere tester. Ikke uventet står de seg også denne gang med bedre oppløsning og renere filer enn de andre. Også Panasonic Fx500, på 10 megapiksler, viser bedre oppløsning, mens Canon Ixus 860 så vidt må se seg slått av Casio og Sony. Sony skiller linjene muligens en tanke bedre enn Casio ned mot 24-tallet på plansjen.
Skarphet
Skarphet handler om kameraets evne til å gjengi detaljer, og overgangene mellom dem. I begge tilfeller vil mindre og tettere detaljer kreve mer av kameraet. Resultatene påvirkes blant annet av objektivkvalitet, sensortype og prosessering internt i kamera. Derfor måles kameraene under identiske lysforhold.
Ser vi på resultatkurven for MTF50 (corr) er tallet justert (i rødt) for mer realistisk oppskarping. Imatest måler antall horisontale linjer per tomme for utskrift med en viss detaljrikdom. De fleste fotoskrivere klarer for eksempel ikke å gjengi mer enn ca 150 linjer. I våre tester bruker vi 100 linjer per tomme som standard og refererer i kvalitetsskalaen til største utskriftsmulighet i den kvaliteten.
Detaljmessig ligger T700 også her på en snau tredje sisteplass, over Casio og rett under Panasonic Fx500 med mulighet for brukbare utskrifter i ca A2-størrelse.
Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 100 linjer per tomme.
Så ser vi på det såkalte ”10-90% rise distance” diagrammet. Her har Imatest analysert kantgjengivelsen, det vil si lengden på overgangen mellom det som på vår testplansje er skarpt adskilte hvite og sorte flater, gjengitt med det aktuelle kameraet. Jo kortere stigningsavstand fra sort til hvitt, desto skarpere gjengivelse. Rangeringen blir omtrent den samme her og.
Spesielt interesserte kan lese mer om detaljemåling på Imatests
egne sider.
Hovedkortet
I neste bildeserie vises hovedkortet i sin helhet i kolonnen til venstre. Her får vi et mer realistisk blikk på kameraets egenskaper i forhold til skarphet og oppløsning. Trykk på bildet for å se det i 100% størrelse. I midten og til høyre ser vi 100% utsnitt av hovedkortets senter og nedre, venstre hjørne, som illustrerer både skarphet og detaljgjengivelse. Bildene er tatt ved ISO 100 og ca midt i zoomfeltet.
Gjengivelsen av hovedkortet fra T700 var såpass blass, at vi justerte midttonene litt for å gjøre detaljgjengivelsen litt mer sammenlignbar med de andre utsnittene. Ved ISO 100 ser vi at detaljgjengivelsen fra T700 er omtrent på linje med Casio Ex-S10. Bildet kan virke en grad sløvere, men dette skyldes nok heller mer intern oppskarping hos Casio. T700 er ikke langt unna Panasonic Fx500 heller. I gjengivelsen av hjørnet av hovedkortet må derimot T700 se seg slått - så vidt av Casio, og med ganske god margin av Panasonic Fx500 selv om vi synes kornetheten ødelegger litt for dette kameraet. Fx100 og Fujifilm F50fd står i en klasse for seg selv, mens Canons 8 megapiksel-sensor nok også ligger en tanke kvassere an enn vår utfordrer her.
De følgende utsnittene viser hovedkortet fotografert ved ISO 400, 800 og 1600. Casio klarer seg litt bedre enn T700 på høyere ISO-verdier, særlig på 800 og 1600. Resultatet fra T700 ser jevnere ut, men dette tyder heller på et kraftigere støyfilter, for detaljene forsvinner.
Utsnittene fra rådhuset er tatt ved omtrent samme tidspunkt på dagen, men da gråværet kom med september, har det vært vanskelig å få fotografert under like kraftige lysforhold, som for eksempel da vi testet
Canon Ixus 860 IS
og
Panasonic Lumix Fx500
. T700 ville nok ytt noe bedre med sterkere sol, omtrent som
Casio Ex-S10
tipper vi. Gjengivelsen i hjørnet skjemmes uansett av lilla fargestikk i mursteinen, men også med fargebånd i den kontrastfulle overgangen til den lyse himmelen bak.
I utsnittet av balkongen ser vi de samme fargestikkene, selv om detaljgjengivelsen ikke er så aller verst.
Sony T700 vs Casio Ex-S10
Vi tar med et par utsnitt til, tatt med Sony T700 og Casio Fx-10, for å se det som er de tydeligste designkameraene i dette panelet, opp mot hverandre. Her leverer T700 tydelig bedre detaljgjengivelse. Men det kan man jo kanskje forvente av et kamera som ligger 1000 kroner over i pris.
Fargegjengivelse
I test av automatisk hvitballanse gjør T700 det bra. Kameraet kan ikke stilles til manuell hvitballanse.
I figuren under ser vi avviket. Firkantene representerer idealet, sirklene kameraets gjengivelse. Med idealkameraet skal disse overlappe.
Bildestøy
I denne grafen ser vi resultatet fra test av bildestøy ved ulike ISO-verdier. Den gule linjen representerer luminansstøy, mens de andre fargene representerer kameraets fargefrekvenser RGB = Rødt, Grønt, Blått. Den bølgende, blå kurven gjenspeiler trolig de lilla fargestikkene vi så i rådhusbildene.
Eksponering og dynamisk omfang
Vi tester dynamisk omfang ved å fotografere, og måle, hvor mange gråvalører på en 41-trinns graderingsplansje kameraet klarer å gjengi i ett bilde. Her gjør T700 det over gjennomsnittet bra.
Kromatisk feilbrytning
Kromatisk feilbrytning skyldes en ujevn brytning av lysets bølgelengder i linsen, der lilla ofte er vanskeligst å kontrollere. Dette oppstår gjerne ved vidvinkel, der lysets brytningsvinkel er på sitt mest ekstreme. Sony T700 sliter litt, selv med en nokså beskjeden vidvinkel på 35 mm.
Ser vi på utsnittet av lykten og husfasaden hentet helt til i venstre i bildet er det igjen de blå-lilla fargestikkene som er mest fremtredende.
