Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

2x20 og 1x18

Overblikk

Introduksjon

Med uttrykkene Ultrazoom og Superzoom mener vi kameraer eller objektiv til systemkameraer med minst 10x optisk zoom. Dette er ikke noen offisiell definisjon, og mange vil sikkert bruke uttrykket på kameraer med 7-8x zoom også. De første modellene hadde stort sett 10x-12x zoom, men zoomområdet har blitt stadig større og Olympus har rekorden i øyeblikket med 26x zoom. Kameraer med 10x-12x zoom har nærmest blitt en egen klasse og ligner mer på vanlige kompaktkameraer enn de ”fullvoksne” ultrazoomene vi ser på i denne testen.

Vi valgte i utgangspunktet ut fire modeller Canon SX20 IS, Nikon P90, Panasonic FZ38 og Sony HX1. Nikon ga beskjed om at P90 er på vei ut av markedet så da satt vi igjen med tre kameraer som representerer tre av de største produsentene. De er på ingen måte enerådende i klassen for Nikon P90 selges fortsatt og Canon SX1 IS, Casio EX-FH20, Fujifilm S200 EXR, Olympus SP-590UZ og Pentax X70 er modeller med lignende spesifikasjoner.


Canon SX20 IS – Panasonic FZ38 – Sony HX1

De tre testkameraene er alle oppgraderinger av eksisterende modeller. Canon SX20 IS er fysisk nesten uendret i forhold til Canon SX10 IS som det erstatter. Inni er det ny sensor med de flere piksler og videomodus er forbedret fra VGA til 720p. Panasonic FZ38 er også veldig likt forgjengeren FZ28, men også dette har fått flere piksler og oppgradert elektronikk. Sony HX1 erstatter H50 og er den største oppgraderingen med både kraftigere zoom og ny CMOS-sensor mens antall piksler er uendret.

Les hele testen her.

Fysisk

Tre kameraer bygget over samme lest - med bra byggekvalitet og litt plastfølelse. FZ38 er minst og lettest, men har også mindre grep og ikke fullt så bra ergonomi som SX20 IS og HX1. SX20 IS og HX1 har 20x zoom og FZ38 18x. FZ38 starter på 27mm vidvinkel mens SX20 IS og HX1 har 28mm. FZ38 har best blender på full tele, men også noe mindre tele. HX1 er nest best og SX20 IS har dårligste blender i teleenden. SX20 IS har best batterikapasitet og bruker standard AA-batterier mens konkurrentene bruker Li-Ion batterier. FZ38 er nest best på batterikapasitet og HX1 har lavest kapasitet av de tre, men 390 bilder på en ladning er uansett ganske bra. SX20 IS har størst søker og beste skjermløsning med en 2.5-tommers skjerm som kan vris i alle retninger. HX1 har en 3-tommers skjerm som kan beveges opp og ned og liten søker. FZ38 har 2.7-tommers fast skjerm og liten søker.

I bruk

Alle de tre testkameraene har mulighet for alt fra helmanuell eksponeringskontroll til motivprogram og automatikk hvor kamerane bestemmer alt selv. Det er også gode muligheter for å justere bildeparametre som kontrast, fargemetning osv, men her mangler HX1 litt og har for ekempel ikke valgfri komprimeringsgrad for JPG-bilder. Det er bare FZ38 som støtter RAW-format, mens SX20 IS er eneste som har blitssko.

SX20 IS og FZ38 støtter 720p video mens HX1 har høyere oppløsning (1400x1080) som skaleres til full 1080p ved avspilling. Opptakene gjøres med øtter stereo lyd og den optiske zoomen kan brukes. FZ38 støtter både AVCHD Lite og MJPG, har valgfri bitrate (opp til 17 Mbps for AVCHD), og en egen "Manuell" videomodus gir kontroll over lukkertid og blender. HX1 lagrer til tross for høyere oppløsning kun 12 Mbps i beste kvalitet.

Fokuseringshastighet var ganske bra til å være denne type kameraer. Bilde til bilde hastighet var mer variabel og SX20 IS er litt tregere enn FZ38 og HX1. HX1 har en morsom seriebildemodus som klarer ti bilder på ett sekund, men det klarer kun ti bilder i denne hastigheten så det begrenser bruksområdet en del. Betjening og brukervennlighet var også jevnt bra med litt forskjellige sterke og svake sider.

Bildekvalitet

Mange megapiklser, knøttsmå sensorer og store zoomområder gir ikke det beste utgangspunktet for perfekt bildekvalitet. Vi synes likevel at dagens ultrazoomer klarer seg rimelig bra. Ser du på bildene på PC-skjermen i 100% er det ikke vanskelig å se svakheter for alle tre har artefakter som må stamme fra signalbehandling/støyfjerning selv ved laveste Iso. Ser man imidlertid på bildene i mer normale størrelser er kvaliteten god nok.

Det er vanskelig å gi en klar anbefaling for høyeste "brukbare" Iso for det er mange faktorer involvert, ikke minst den enkeltes krav. Mange vil nok være fornøyd med bildekvaliteten opp til omtrent Iso 400 fra alle tre kameraer. Panasonic er best over Iso 400 og Sony dårligst, men forskjellene er ikke veldig store og høyeste Iso er uansett kun egnet for nødstilfeller.

Generelt vinner FZ38 bildekvalitetstestene med mindre feilbrytning og noe skarpere hjørner enn SX20 IS. FZ38 har også mindre fortegning enn konkurrentene og støtte for RAW-format gir muligheter som SX20 IS og HX1 mangler.

Konklusjon

Canon SX20 IS

Panasonic FZ38

Sony HX1

Bildegallerier