Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestSony Cyber-shot DSC-RX1

– Her har bildekvalitet og størrelse vært viktigst

Alt annet har kommet i annen rekke.

Byggekvalitet

Introduksjon

Sony Cyber-shot DSC-RX1 representerer noe ingen andre har turt eller fått til å gjøre, nemlig å lage og markedsføre et kompaktkamera med fullformatbrikke. Entusiastene har i og for seg ventet lenge på noe slikt, men at det skulle komme i 2012 var det nok ikke så mange som hadde ventet, og RX1 dukket opp som julekvelden på kjerringa.

Prisen er naturlig nok drøy. Veldig drøy. Rett nok er RX1 både innovativt og alene på markedet med hva det har å tilby, men er 24 000 blanke kroner likevel litt i overkant, når det også mangler såpass mye som det gjør? Ting som optisk søker (eller elektronisk om du foretrekker det), tommelgrep og til og med ekstern batterilader følger ikke med men er tilgjengelig som ekstrautstyr.

NB!

sitat"Trofaste lesere vil legge merke til at denne testen ikke ser helt ut som andre. Det er fordi vi arbeider med å endre vår testmal for kameraer. Denne testen representerer et trinn i denne prosessen, men ikke hvordan malen til slutt vil bli. Mye arbeid og endringer gjenstår ennå."
Sony Cyber-shot DSC-RX1.Foto: Sony

Her ser du hvordan RX1-spesifikasjonene sammenligner med noen av konkurrentene, i den grad det faktisk finnes reelle konkurrenter da:

Sony RX1 Fujifilm X100S Sigma DP2 Merrill Canon G1 X Leica X2
Oppløsning:24,0 megapiksler16,0 megapiksler15,36 megapiksler14,3 megapiksler16,2 megapiksler
Brikketype:Exmor-R CMOS IIX-Trans CMOSFoveonCMOSCMOS
Brikke- størrelse:Fullformat (855 mm²)APS-C (373 mm²)APS-C (384 mm²)18,7 x 14,0 mm (262 mm²)APS-C (373 mm²)
Brennvidde (tilsvarende):35 mm35 mm45 mm28-112 mm36 mm
Største blender:f/2.0f/2.0f/2.8f/2.8-5.8f/2.8
Optisk zoom:1.0x1.0x1.0x4.0x1.0x
Batterikapasitet:270 bilder330 bilder97 bilder (*)250 bilder450 bilder
RAW-støtte:Krysse avKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Vekt:482 gram445 gram408 gram534 gram370 gram
Pris per dags dato:ca kr 24 000,-ca kr 10 000,-ca kr 7500,-ca kr 4000,-ca kr 14 000,-

NB!
* Sigma DP2 Merrill har temmelig sjaber batterikapasitet, men et ekstra batteri følger med som standard.

Sjekk flere spesifikasjoner på Sony Cyber-shot DSC-RX1 i prisguiden

Sony Cyber-shot DSC-RX1.Foto: Sony

La det være sagt med èn gang: Sony RX1 er ikke bare for spesielt interesserte, det er for spesielt spesielt interesserte. Men er du en av disse er det gode muligheter for at din kjære allerede har en tvangstrøye i bestilling. Her sitter siklerefleksen løst, og horder av ufrelste rister oppgitt på hodet.

Fysisk

24 000 kroner er uten tvil MYE penger for et kompaktkamera, men det er jaggu ganske mye du får for de pengene også. Et 35 mm f/2.0 Carl Zeiss-objektiv er i seg selv ikke billige saker i utgangspunktet, og det billigste fullformatkameraet - uansett type, nisje eller formfaktor - ligger i skrivende stund på rundt 10 000 kroner. 12 000 dersom vi skal holde oss til noenlunde nye modeller. Uansett er ikke prisen på selve kameraet så altfor ille, alt i alt.

Tilleggsutstyret, derimot, er en helt annen sak. Det er for dyrt - ALT for dyrt - og mye av det burde etter vår mening fulgt med når du kjøper selve kameraet.

Uansett, tilleggsutstyr eller ikke, Sony Cyber-shot DSC-RX1 formelig oser av kvalitet. Ingen ting slarker, rasler eller gnisser, og noe nærmere Leica-følelsen uten at det faktisk står Leica på kameraet, har vi aldri vært.

Sony Cyber-shot DSC-RX1.Foto: Sony

Byggekvalitet

Kamera og objektiv har en byggekvalitet som det virkelig svinger av, for det aller meste. De to lukene er litt plastpreget og ser ikke halvparten så solid ut som resten av kameraet, og den lille sprettopp-blitsen er heller ikke helt på høyde. Vi skjønner at de måtte ha litt mer høyde på den enn bare kamerahuset kunne by på, men av størrelseshensyn er den nok blitt hakket for spinkel også.

Her er også egentlig et av hovedpoengene til RX1. Alt ved dette kameraet dreier seg om å stappe en fullformatbrikke inn i en så liten pakke som mulig. Alt annet kommer i andre rekke, selv om Sony tydeligvis har gjort sitt beste også her. Resultatet er et kamera som for det meste er svært solid og vellaget, men ikke uten en og annen svakhet.

Med unntak av luken som dekker batteri og minnekort, og luken som dekker kabelinngangene, er kameraet laget i metall. Det føles solid og godt sammenskrudd, men har en og annen skittsamlende hylle og krinkelkrok.

200 ISO, 1/1250 sek, f/8.0.Foto: Are Thunes Samsonsen

Objektivet er i velkjent Carl Zeiss-kvalitet, og er svært godt sammensatt. Ikke antydning til slark eller unøyaktighet i noen av de dreibare ringene, og spesielt blenderringen er imponerende. Den er dønn solid og ditto presis, og utstyrt med klikkstopp for hver tredels blender fra f/2.0 til f/22. Det eneste vi savner her er en låsemulighet som hindrer makroringen i å dreies med mindre man faktisk ønsker å dreie den. Den er ikke direkte løs, og den glir fint og kontant, men det er likevel for lett å stille objektivet på makromodus uten egentlig å mene det, slik det er.

Både stativskrue og tilbehørssko er sentrert henholdsvis under og over objektivet, noe vi setter pris på. På grunn av dette kan du imidlertid i de fleste tilfeller bare glemme å skifte batteri eller minnekort dersom du har en stativplate montert på kameraet. Den vil, med mindre den er veldig liten, delvis dekke luken og være i veien for å åpne den.

Skjerm, søker, batteri og lader

Tilbake til toppen

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Skjerm

Fysisk stikker skjermen litt ut fra kameraet, noe som gjør den utsatt for støt og striper. Den virker imidlertid veldig solid, og vi må nok trykke ganske hardt på den før vi ser noe fargeforandring. Ikke *host* at vi prøver på det, selvsagt. *host*

Skjermen har en ganske stor svart kant rundt bildeområdet, og dette er en smule skuffende, spesielt tatt i betraktning at dette er et kamera der du uten ekstrautstyr ikke har noe annet enn skjermen å komponere bildet på.

Sony Cyber-shot DSC-RX1.Foto: Sony

Når det gjelder selve bildet er skjermen utmerket, og er bedre enn de fleste. Ikke større - 3 tommer er temmlig ordinært i så måte - men oppløpsningen er noe høyere enn de fleste andre plaier å ha, og bildet er krystallklart og fint. Som det helt klart også BØR være på et kamera som dette.

Sony Cyber-shot DSC-RX1 med optisk søker og solblender - begge deler er ekstrautstyr.Foto: Sony

Søker

Tilbake til toppen

Søker? Hvilken søker? Utrolig nok så er enhver form for søker ekstrautstyr. Svinedyrt ekstrautstyr. Du kan velge mellom to ulike typer:

Optisk og passiv søker er ekstrautstyr til 4795 kroner.Foto: Sony
  • FDA-V1K - Optisk søker med 12 mm okularbrennvidede og 0,58x forstørrelse. Den har ingen annen informasjon enn noen rammer i glasset, men er utstyrt med optikk av topp kvalitet. Og pris. I skrivende stund koster den 4795 kroner.
  • FDA-EV1MK - Elektronisk søker med 2 359 000 bildepunkter og 100% dekning. Forstørrelsen er 1.09% og prisen er 3200 kroner i skrivende stund.
FDA-EV1MK er litt billigere - "bare" 3200 kroner - men vil ikke fungere sammen med tommelgrepet TGA-1, siden det dekker de elektroniske kontaktpunktene.Foto: Sony

Mangelen på søker er RX1s kanskje største svakhet. Det er her vi ser hvor mye Sony har måttet ofre for å holde størrelsen nede, og vi undres på om ikke dette er en feilprioritering, i alle fall når vi ser hva Fujifilm har fått til med moderne gjennomsiktssøkere.

Uansett må vi få gi Sony velfortjent og flengende kritikk for prisnivået på de eksterne søkerne som er tilgjengelige. Greit nok at selve kameraet kanskje ikke er fullt så overpriset som det ved første øyeblikk kan se ut til, men å forlange 4795 kroner for en passiv og optisk søker er mildest talt i grøvste laget.

Den elektroniske søkeren er også alt for dyr, men er likevel ikke fullt så hårreisende priset som den optiske. Den burde kostet det halve, men den optiske burde kostet en femdel av det den gjør.

Vi har ikke hatt søkerne tilgjengelige i testperioden, men undertegnede har tidligere fått prøve en preproduksjonsmodell av den optiske, da kameraet ble lansert høsten 2012.

Batteri og lader

Tilbake til toppen

Batteri og ladeløsning er noe av det vi er minst fornøyde med når det gjelder RX1. Batteriet er et NP-BX1 av lithium-ion-typen, med 3.6 volt og 1240 mAh som de vitale mål. Det gir et CIPA-tall på 270 bilder per lading, noe som er ganske dårlig. Joda, en del konkurrenter ligger ikke så langt unna, så sånn sett er ikke Sony ute og kjøre her, men i forhold til hva vi synes kameraet burde kunnet gi på dette området, er det i minste laget.

Et ekstra batteri eller flere er nok dermed en god idè for mange, og det er en fordel at det da kan brukes både med RX1 og RX100, for dem som kjøper seg begge to.

200 ISO, 1/1250 sek, f/8.0.Foto: Are Thunes Samsonsen

Ladeløsningen er imidlertid lite praktisk for dem som har flere batterier, siden det lades i kameraet, via USB. Det følger med en dedikert lader for slikt, med strømplugg i ene enden og USB-plugg i andre, men man kan selvsagt også lade fra en PC eller en ganske vanlig telefonlader. Dette er enkelt og greit dersom man holder seg til det ene batteriet som følger med, men har man behov for flere blir det straks mer upraktisk. Da vil man ikke kunne benytte kameraet ute på tur mens ekstrabatteriet ligger hjemme på lading, med mindre man kjøper en ekstra batterilader av den mer tradisjonelle typen. Dette synes vi strengt tatt burde følge med et så dyrt kamera som dette.

Et originalt ekstrabatteri koster rundt 330 kroner og oppover, mens litt svakere versjoner fra tredjepartsprodusenter koster helt ned i 55 kroner stykket, i skrivende stund. Da får man imidlertid 950 mAh, i stedet for 1240 mAh.

Ekstern lader, nærmere bestemt Sony BC-TRX, ligger på rundt 700 kroner.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Praktisk bruk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Ergonomi

Tilbake til toppen

RX1 er ganske lite for fullformatkamera å være, og det merker du på ergonomien. Som sagt er det å få ned størrelsen som synes som det som har vært viktigst for Sony da de konstruerte RX1, og det har ført til enkelte mindre heldige løsninger. Imponerende få, riktignok, men noen.

For eksempel gjør det store objektivet på et relativt lite kamerahus at det ikke er spesielt behagelig å holde enhånds, om du skulle ha behov for det, og balansen blir så-som-så, det gummierte grepet på høyresiden til tross. Dessuten gjør størrelsen at du for å holde kameraet stødig nødvendigvis må dekke over en del knapper og hjul med neven, bare for å få skikkelig grep på sakene. Det øker faren for vådeinnstillinger.

Sony RX1 er litt for krympet til å holde komfortabelt.Foto: Sony

Det hjelper litt å få en kamerarem på, men det er jo litt synd å måtte ty til det, når størrelsen er nettopp litt av poenget med kameraet, som gjør en del mer av seg med en rem påmontert.

Det er heldigvis også andre ting som fungerer, og som fungerer godt. Dreiebryteren rundt utløserknappen er for eksempel fremragende, og gjør det til en smal sak å slå kameraet på i en fei, uten at du tvinges til å skifte grep. Det samme gjelder play-knappen og hjulet like ved siden av den, så du trenger heller ikke skifte grep for å se på bildene dine og veksle mellom dem. Med litt tilvenning er det heller ikke spesielt ukomfortabelt å skifte fokusmodus med venstre tommel, ved hjelp av bryteren på venstre side av kameraet, som er ganske passe riflet for god friksjon.

De ulike ringene på objektivet er også brukervennlige, og lett å kjenne igjen kun ved hjelp av fingertuppene. Spesielt er blenderringen god, littegranne utvidet akkurat i grepsområdet som den er.

AEL-knappen burde vært bedre plassert for dem som liker å bruke den til fokus, og selv om hjulet oppe til høyre ligger godt til for tommelbruk, er eksponeringskompensasjonshjulet øverst i hjørnet en tanke for glatt til å fungere helt, synes vi, rillene på kanten til tross. Da er profileringen på modushjulet bedre, spesielt om du er litt sleip på fingrene, men vi synes hjulet burde vært større både i diameter og høyde, for å gjøre det enklere å bruke når du har hastverk.

Likevel, våre småklager til tross er ergonomien ikke så aller verst på RX1 - med ett unntak: Videoknappen. Hvem i svarte var det som fant på å legge den så langt ute til høyre at man praktisk talt må slippe taket i kameraet for å trykke den inn? Mer om dette i videoseksjonen.

For det meste har Sony gjort en bra jobb i skjæringspunktet mellom liten størrelse og god ergonomi, men vi undres likevel på om ikke litt mindre aggressiv krymping kunne gjort underverker for å forbedre en noe middelmådig ergonomi.

Betjening

Tilbake til toppen

Selv om ergonomien har lidd litt av størrelsesreduksjonen på RX1, så har teamet bak den øvrige betjeningen gjort en stort sett god jobb. Menyene er kanskje litt småtrauste, men de funker helt greit, og gjør jobben.

Hurtigmenyen er god og forholdsvis lett å navigere rundt i, og gir fotografen tilgang til det meste av det mest nødvendige.

I tillegg har Sony kompensert for størrelsen og det relativt beskjedne antallet knapper ved å gi brukeren svært gode muligheter til å gjøre sine egne innstillinger. OK, greit, noen av disse brukerdefinerbare knappene har noen litt merkelige begrensninger på hva slags funksjoner man kan definere, men alt i alt er dette langt mer fleksibilitet enn vi har sett på annet enn systemkameraer. Bra!

Som med videoopptaket, som du kan lese mer om nedenfor, er det imidlertid også her noen skjær i sjøen. Med ujevne mellomrom får vi en bråstopp i hva vi prøver å gjøre, hvor RX1 gir oss beskjed om at akkurat det kan vi ikke gjøre med nåværende innstillinger. Her får man heldigvis beskjed om hva som er galt, slik at man vet hva man må endre på for å få utført ønsket. Likevel, man må finne og endre innstillingen selv. Det ville vært bedre om kameraet sammen med feilmeldingen kunne gitt deg en direkte mulighet til å endre det som er problemet der og da.

Og mens vi er inne på det: Det finnes så vidt vi kan se ikke noen grunn til at kameraet skal nekte å utføre disse ordrene. For eksempel får man ikke "lov" til å aktivere digital zoom eller digitale bildeeffekter dersom kameraet står i RAW- eller RAW+JPG-modus.

1600 ISO, 1/20 sek, f/2.0.Foto: Are Thunes Samsonsen

Fokus

Tilbake til toppen

RX1 er av naturlige årsaker ikke et utpreget sports- eller naturfotokamera, men det ER et utpreget gatefotokamera, og må dermed har autofokus som er deretter. Og den er slettes ikke verst. Noe treg er den riktignok, og ikke like god og responsiv som på storebror A99, men så har bildebrikken på disse to kameraene en del forskjeller også. En av disse er at RX1s bildebrikke mangler de fasedetekterende sensorene som A99 sin har. Hvorfor dette er slik vet vi ikke, og vi synes det er noe merkelig, siden vi skulle tro at RX1 ville ha minst like stort behov for slike som A99 har.

Uansett er fokusen bra nok den, når den har nok lys å jobbe med, og vi opplevde få tilfeller av bomfokus, bortsett fra når vi hadde for kort avstand til motivet.

Sony Cyber-shot DSC-RX1.Foto: Sony

Stjerne i margen bør Sony også få for RX1s makromodus. Ved å dreie på en ring på objektivet får du justert tilgjengelig fokusområde fra 30 cm - uendelig, til 20 - 35 cm. Bra! Vi skulle helst hatt en låsebryter på denne ringen, men det er helt klart bedre at man har denne muligheten enn at man ikke har den.

Akkurat som vi så på f.eks Fujifilm X100 har man også mulighet til å få autofokus på RX1 selv om kameraet er satt til manuell fokusering. Trykker man på AEL-knappen med tommelen, vil autofokusen aktiveres og kameraet fokusere. Mange foretrekker denne metoden fremfor den mer vanlige med et halvt trykk på utløserknappen, og Sony skal ha ros for å ha inkludert den her, selv om knappen som en følge av størrelsesbegrensningen ligger litt småkinkig til.

RX1 har tre ulike fokusmodi:

  • AF - Vanlig autofokus. Denne er kontrastbasert og kan aktiveres ved et halvt trykk på utløserknappen. AEL-knappen fungerer som eksponeringslås. Fokusringen på objektivet har ingen effekt.
  • DMF - Direkte manuellfokus. Aktiveres ved et halvt trykk på utløserknappen og fungerer på alle andre måter som vanlig autofokus, bortsett fra at man kan overstyre kameraets fokusering ved å dreie på objektivets fokusring.
  • MF - Manuellfokus. Et halvt trykk på utløserknappen låser eksponering, men har ingen effekt på fokus. Man kan fremdeles få autofokus ved å trykke på AEL-knappen. Ved å dreie på fokusringen vil valgt del av søkerbildet forstørres, og fokuspeaking aktiveres. Dette vil si at høykontrastområder som er i fokus vil fargemerkes på skjermen, en funksjon som er svært nyttig for nøyaktig fokus, men for å utnytte den bør man benytte stativ.
2500 ISO, 1/80 sek, f/4.0.Foto: Are Thunes Samsonsen

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

På serieopptak med prioritet på opptakshastighet klarte RX1 omtrent 5,5 bilder per sekund, noe som famktisk er litt mer enn de lovede 5, men uansett varte det ikke sort lenger enn omtrent to sekunder. Uansett om vi satte det til opptak i RAW, RAW+JPG eller JPG i extra fine, gikk det tomt for damp etter to sekunder. I RAW og RAW+JPG gikk hastigheten deretter ned til omkring ett bilde annen hvert sekund, mens det i JPG klarte å opprettholde et tempo på omkring ett bilde i sekundet.

Selve opptakshastigheten er dermed helt godkjent, og vi har ikke noen problemer med at varigheten ikke var lenger enn to sekunder. De færreste har behov for veldig lange serier med et kamera som dette, vil vi anta. Det som imidlertid er et problem, er at man mens kameraet skriver til kortet ikke får endret innstillinger som f.eks RAW eller JPG-kvalitet. De er rett og slett grået ut i menyene mens kameraet skriver til kortet. Med et raskt SD-kort tar det ikke så lang tid, bare noen sekunder, men med trege minnekort kan dette potensielt bli et problem.

ISO 1250, 1/100 sek, f/3.5.Foto: Are Thunes Samsonsen

Video

Tilbake til toppen

Videokvaliteten er sånn midt på treet, og ikke noe å rope hurra for i seg selv. Da er det en hyggelig bonus at man med datakontaktene i blitsskoen har mulighet til å koble til masse fint ekstrautstyr for videoentusiastene. De ulike valgmulighetene er AVCHD (50i 24M, 50i 17M, 50p 28M, 25p 24M og 25p 17M) eller MP4 (1440 x 1080 12M eller VGA 3M).

Man kan benytte autofokus under filming, ved å trykke på utløserknappen, og det er stillegående og jevnt, men alt annet enn raskt. Man kan også benytte tracking fokus under videoopptak (som ved stillbildeopptak), og kameraet vil da følge et objekt og fokusere på det så lenge det er i bildet. Går det ut av bildet vil det imidlertid oftest slippe taket og ikke klare å plukke objektet opp igjen.

Hva man skal med den malplasserte videoknappen vi nevnte i avsnittet om betjening har vi litt problemer med å skjønne. Ikke bare sitter den dønn upraktisk plassert, men man får ikke brukt den til å starte videoopptaket med, med mindre kameraet allerede er i videomodus. Er det i et annet modus får man denne meldingen:

Så hvorfor ikke bare bruke den vanlige utløserknappen, som sitter betydelig med praktisk plassert, til å starte videoopptaket med når kameraet er på forhånd satt i videomodus? Det ville vært betydelig enklere enn med dagens løsning, som i videomodus gir denne meldingen ved trykk på utløserknappen:

Et annet problem har vi påpekt i testingen av andre kameraer fra Sony, og også det har med implementasjonen av video å gjøre. Enkelt sagt må du velge om kameraet skal vise video i AVCHD, video i MP4, eller stillbilder, og kameraet vil da totalt ignorere alt annet enn det du har valgt. Har du f.eks nettopp tatt opp en video, som du så sletter, vil du få beskjeden "Deleting images". Nok til å gi enhver hobbyfotograf hjerteklapp, spesielt siden du deretter får meldingen "No images in this view" dersom du trykker på visningsknappen. Men neida, bildene dine er ikke slettet, det er bare det at du må skifte til bildevisning før kameraet "vet" at bildene er der - selv når du setter inn et nytt kort. Dersom du overlever hjerteinfaktet, da, selvsagt.

Dette kunne Sony gjort betydelig mer smidig, må det være lov å påstå! Andre produsenter klarer det, så det er ingen grunn til at ikke Sony skal kunne gjøre dette mer brukervennlig.

Optikk

Optikk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

På papiret

Tilbake til toppen

35 mm er klassisk gatefotobrennvidde, og Carl Zeiss er sannsynligvis det mest kjente optikknavnet gjennom tidende, ikke uten grunn. De er kjent for å lage bra saker, om vi skal si det forsiktig.

35 mm er moderat vidvinkel, og med en blender på f/2.0 er lysstyrken bra, om ikke direkte grensesprengende. Et stort pluss i margen for makrofunksjonen, som endrer fokusområdet fra 30 cm til uendelig, til 20 til 35 cm. Ikke noe å bruke til vanlig, men greit å ha når du trenger det, altså.

Optisk er objektivet konstruert av 8 elementer i 7 grupper, og hele 3 av disse elementene er av asfærisk type. Optikken har Carl Zeiss' T*-belegg, og objektivet tar vanlige skrufiltre med 49 mm diameter.

Skarphet

Tilbake til toppen

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten. Dette gjelder imidlertid ikke RX1, som er utstyrt med en fullformatbrikke.

Nedenfor ser du noen eksempelbilder som illustrerer RX1s skarphet og detaljgjengivelse i senter og hjørnet av bildeflaten.

Full åpning: f/2.0

Utsnitt fra senter, f/2.0.Foto: Akam.no

Senterskarpheten på f/2.0 er imponerende, selv om kontrasten er litt så-som-så. Noen detaljer er litt diffuse i kantene, men alt i alt er detaljrikdommen svært bra i forhold til blenderen.

Utsnitt fra hjørne, f/2.0.Foto: Akam.no

Hjørneskarpheten er mindre imponerende. Selv om noen detaljer beholdes, er det også mye som forsvinner.

f/2.8

Utsnitt fra senter, f/2.8.Foto: Akam.no

På f/2.8 er senterskarpheten helt og holdent akseptabel, for å si det forsiktig. Kontrasten kunne vært noe bedre, men hva skarpheten angår er dette bedre enn vi har noen som helst rett til å forvente på en blender som f/2.8.

Utsnitt fra hjørne, f/2.8.Foto: Akam.no

Vi ser betydelige forbedringer også i hjørnet på f/2.8. her er kontrasten bedre enn på f/2.0, og vi ser mye mer detaljer. En god del av detaljtapet skyldes nok for øvrig vignettering som du kan lese mer om nedenfor.

f/4.0

Utsnitt fra senter, f/4.0.Foto: Akam.no
Utsnitt fra hjørne, f/4.0.Foto: Akam.no

På f/4.0 er senterskarpheten helt på høyden, tilsynelatende, og hjørneskarpheten er ytterligere forbedret.

f/5.6

Utsnitt fra senter, f/5.6.Foto: Akam.no
Utsnitt fra hjørne, f/5.6.Foto: Akam.no

Senterskarpheten er fremdeles bra på f/5.6 - noe annet ville vært overraskende - og hjørneskarpheten forbedres stadig.

f/8.0

Utsnitt fra senter, f/8.0.Foto: Akam.no
Utsnitt fra hjørne, f/8.0.Foto: Akam.no

På f/8.0 er hjørneskarpheten på sitt beste, og senterskarpheten er fremdeles god.

f/11

Utsnitt fra senter, f/11.Foto: Akam.no
Utsnitt fra hjørne, f/11.Foto: Akam.no

På f/11 begynner diffraksjonen å slå inn, og selv om hjørneskarpheten fremdeles er bra, er den ikke like god som på f/8. Også senterskarpheten begynner å lide her, men er ennå ganske bra.

f/16

Utsnitt fra senter, f/16.Foto: Akam.no
Utsnitt fra hjørne, f/16.Foto: Akam.no

f/16 viser større tegn til diffraksjonsuskarphet, både i senter og hjørnene, men holder seg likevel imponerende bra, alt tatt i betraktning.

f/22

Utsnitt fra hjørne, f/22.Foto: Akam.no
Utsnitt fra hjørne, f/22.Foto: Akam.no

f/22 er den minste blenderverdien RX1 har å by på, og vi skjønner hvorfor. Diffraksjonsuskarpheten har virkelig fått fotfeste her, og detaljene er ganske så uklare. Det ligger et slør over hele bildet, og selv om en god del detaljer fremdeles er synlige, er det også mye som forsvinner og glir inn i hverandre i tåka.

I kurvene ovenfor har vi målt gjennomsnittlig MTF50 i flere områder av bildeflaten, henholdsvis i senter, rundt senter (Ptwy) og i hjørnene. Totalt måler vi på 118 forskjellige punkter i bildeflaten, på hvert bilde. Tallene er angitt i linjebredder per bildehøyde, og teoretisk maksimum vil være det samme som antall piksler i høyden på bildet, i dette tilfellet 4000.

Det beste vi målte var 3008, men det var på ett enkelt punkt og dermed ikke veldig representativt.

Skarpheten er generelt bra, men synker markert ved f/16 og f/22 over det hele. Senterskarpheten er god, men hjørneskarpheten er noe skuffende. Er hjørneskarpheten kritisk viktig for deg, er det f/5.6-8.0 som gjelder.

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske ulikheter, men det finnes flere slike som er viktige for et kameras bildekvalitet.

Optiske effekter

Tilbake til toppen

RX1 har innebygget mulighet for korrigering av fargefeilbrytning, fortegning og vignettering, men alle disse kan slås av uavhengig av hevrandre, om man skulle ønske det. Under testen hadde vi alle disse avslått, for å undersøke kameraets basiskvalitet.

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken, og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel. Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer med fastmontert optikk har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.

Vi så svært lite tendenser til fargefeilbrytning i RX1, selv i de mest ekstreme tilfellene hvor vi gikk inn for å fremprovosere denne effekten.

Fortegning

Tønnefortegning, simulert for illustrasjonsformål.Foto: Wikipedia

Vi målte en tønnefortegning på ca 2.2% på RX1, uansett blender, noe som må sies å være bra.

I likhet med fargefeilbrytning er også fortegning forholdsvis enkelt å korrigere for i etterkant, og flere bildebehandlingsprogrammer kan tilby mulighet for å legge inn forhåndsmålte profiler fra ulike objektiver og korrigere for fortegning automatisk basert på dem. Mange kameraer har også slik funksjonalitet innebygget.

Vignettering

Nedenfor ser du utsnitt fra øverste venstre hjørne av testbildene våre, tatt på ulike blendere. Det viser en merkbar vignettering på f/2.0, men den er mer eller mindre borte innen du kommer til f/2.8.

Utsnitt fra hjørnet viser tendenser til vignettering.Foto: Akam.no

Vignettering er også kjent som lysavfall i hjørnene, og skyldes at objektivet slipper gjennom litt mindre lys i hjørnene enn i midten. Også denne effekten kan lett korrigeres digitalt, både i kameraet og etter at bildet er tatt, uten at det i særlig grad vi gå ut over bildets tekniske kvalitet. Faktisk er det i mange tilfeller en effekt som fotografer ønsker å beholde, og ikke ukjente Ansel Adams pleide faktisk å legge den til eller forsterke den i mørkerommet sitt, da han kopierte negativene sine.

Oppsummering: Optikk

Tilbake til toppen

Sony har gjennom sitt samarbeid med Carl Zeiss tilgang på noe av det beste som finnes innen optikk, og det merkes på RX1. Objektivet er skreddersydd til kameraet, og tilbyr imponerende god optisk ytelse over det hele. Vel, nesten over det hele, i alle fall.

Detaljgjengivelsen ved f/22 er ikke spesielt imponerende, men det er det så avgjort ved f/2.0, i det minste i sentrum av bildet. Ved f/2.8 er bildekvaliteten god, uansett hvor i bildet vi ser, og vi liker måten Sony har prioritert på her. Et objektiv på 35 mm og største blender på f/2.0 er et godt kompromiss mellom størrelse og lysstyrke, og for den typiske RX1-bruker er bildekvaliteten ved full åpning betydelig viktigere enn ved minste blender.

Vignetteringen er merkbare på full åpning, men reduseres raskt ved nedblending. Fortegning er til stede, men ikke mye, og det som er er under kontroll. Fargefeilbrytning så vi svært lite til.

Optikken i RX1 er så avgjort god, om enn ikke HELT i toppklasse. Til det har nok størrelsen vært for viktig i utviklingen av optikk og kamera, men det tatt i betraktning er det klart at optikken er en av de mest veldesignede bestanddelene av Sony RX1.

Bildekvalitet

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

På moderate ISO-verdier er detaljgjengivelsen på Sony RX1 utmerket. Den er helt på høyde med kjente fullformatstorheter som Canon EOS 5D Mark III, Nikon D600 og Canon EOS 6D, bare for å nevne noen. Problemet er at disse er storheter på mer enn en måte; ingen av dem kan tilby den kompaktheten som RX1 representerer.

Linjer per bildehøyde, ganger 100.

På sitt beste er detaljgjengivelsen på RX1 bedre enn på noe som helst annet kompakt- (eller semikompakt-)kamera vi kjenner til, og det hevder seg greit i kampen mot andre i samme prisklasse, selv om disse utstyres med det beste som finnes av optikk.

Utsnitt fra senter, f/5.6.Foto: Akam.no

Bildestøy

Tilbake til toppen

Litt av poenget med en så stor bildebrikke som dette er at hver enkelt piksel blir større og fanger dermed opp mer lys, noe som resulterer i mindre bildestøy. Jo mindre lys som treffer hver enkelt piksel jo større del av signalet derfra vil være en følge av feil og støy, og jo mindre rent bilde vil man ende opp med. For å sette ting litt i perspektiv kan vi si at Canon PowerShot G15 bare har halvparten så mange megapiksler som RX1, men på grunn av at brikken også er mye mye mindre, har G15 omkring ti ganger så mange piksler per kvadratmillimeter som RX1 har. Dette er grunnen til at mange betaler mange tusen kroner ekstra for å få størst mulig bildebrikke.

Takket være den store bildebrikken har RX1 utmerket bildekvalitet også ved ganske høye ISO-verdier, for å si det mildt. Faktisk er det vanskelig å uttrykke hvor bra dette egentlig er, uten å ty til ord som mamma sier vi ikke få sette på trykk. Joda, selvfølgelig er ikke bildekvaliteten ved 25600 ISO i nærheten av den kameraet svinger opp med på moderate verdier, men det er brukbare filer det viser oss, og bare det er ganske så imponerende. Se selv:

1600 ISO

1600 ISO, jpg rett fra kamera.
1600 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

3200 ISO

3200 ISO, jpg rett fra kamera.
3200 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

6400 ISO

6400 ISO, jpg rett fra kamera.
6400 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

12800 ISO

12800 ISO, jpg rett fra kamera.
12800 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

25600 ISO

25600 ISO, jpg rett fra kamera.
25600 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.3, standard støyreduksjon og oppskarping.

Likevel, en del detaljer går jo tapt ved de mest ekstreme ISO-verdiene, så til vanlig bruk vil vi anbefale at man holder seg til 6400 eller lavere. Det bør ikke by på noe problem i de fleste situasjoner, spesielt tatt i betraktning hvor bra dette objektivet er på full åpning. Med f/2.0 og ISO 6400 er det mye man kan få gjort i dårlig lys.

For øvrig må vi påpeke at man ikke får beste JPG-kvalitet ut av RX1 når man skyter RAW+JPG, som vi har gjort. Da er Fine beste JPG-kvalitet man kan få. Skal du ha Extra Fine på JPG-filene dine, får du ikke RAW samtidig, noe vi vurderer som ikke verdt det. En god RAW-fil vil uansett være et bedre utgangspunkt for best mulig bildekvalitet.

Eksponering og hvitbalanse

Tilbake til toppen

Vi målte RX1s eksponeringsnøyaktighet både fra JPG-filer rett fra kameraet og fra RAW-filer konvertert til TIFF gjennom Adobe Camera RAW 7.3. JPG-filene var som oftest ikke mange prosentene unna helt riktig eksponering. Faktisk var eksponeringsfeilen nesten uten unntak under en tidels EV og dermed godt innenfor det som er akseptabelt. RAW-filene hadde litt større usikkerhet, men oftest innenfor ca en tredels EV, også det fullt ut akseptabelt. Eneste punkt der avviket var større var på kameraets høyeste ISO-verdi, noe som er helt normalt.

Hvitbalanse er ikke fryktelig viktig når man fotograferer i RAW, som vi vil oppfordre til. Som bildene ovenfor viser får man betydelig bedre bildekvalitet ut av disse filene, og i tillegg kan slike ting som hvitbalansen stilles inn i etterkant, uten at det påvirker bildekvaliteten i negativ retning.

Når det er sagt, så målte vi nøyaktigheten til kameraets autohvitbalanse og fant at det for det meste bommet med mellom 250 og 400 Kelvin, med groveste bom på høy ISO. Dette er helt normale verdier og verken spesielt godt eller dårlig.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

De fleste kameraer i dag takler sRGB uten større problemer. De fleste takler også det større AdobeRGB-fargerommet, men det innebærer i det minste en noe større utfordring enn sRGB, så vi måler derfor fargegjengivelse fra RAW-filer konvertert til TIF-filer med Adobe Camera RAW, med standardinnstillinger. I dette tilfellet ble Adobe Camera RAW 7.3 brukt.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Sony RX1 fargegjengivelse, RAW, AdobeRGB, ISO 100.

Ved første øyekast kan det se ut til at RX1 har veldig feil fargegjengivelse, på grunn av de lange linjene. Dette er nødvendigvis ikke tilfelle, siden man også må se på retningen linjene har. At så godt som alle de lange linjene her stråler ut fra diagrammets sentrum er et godt tegn, fordi det sier at kameraet i stor grad faktisk evner å utnytte AdobeRGB-fargerommet.

Lange linjer blir først et problem når retningen på dem også blir feil, og den kombinasjonen er det lite av på RX1. Vi ser noen tendenser til svakt fargestikk i gråtonene, i retning gulorange, men det er lite. Hudfarger (1 og 2) er litt feil, men heller ikke det er i spesielt alvorluig grad.

Dynamikkomfang

Tilbake til toppen

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Tidligere målte vi dynamikkomfanget ved to forskjellige grader av støytoleranse, men dette var unødvendig kompliserende og arbeidskrevende. Vi måler i stedet nå på kun en verdi, midt mellom de to vi brukte før. Dette gir en verdi for dynamikkomfang som skal være mer i tråd med hvordan andre sider måler slikt, og vil forhåpentligvis fremdeles gi et godt sammenligningsgrunnlag for oss, mellom de ulike kameraene.

Dynamikkomfang med medium støytoleranse.Foto: Akam.no

De resultatene RX1 her kan fremvise er absolutt bra - akkurat som ventet av et fullformatkamera i denne prisklassen.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Alt tatt i betraktning er bildekvaliteten på RX1 fortreffelig, og helt på høyde med systemkameraer i samme prisklasse. Selv på maksimal ISO-verdi er det brukbare bilder å få, og med unntak av den vignetteringen vi så på forrige side har vi lite konkret å klage på her, og mye å rose Sony for.

Det er tydelig at Sonys førsteprioritet har vært bildekvaliteten, med liten størrelse på en god andreplass, og alt annet på en fjern tredje, og det ser vi tydelig igjen i flere aspekter av kameraet, ikke minst bildekvaliteten.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Sony Cyber-shot DSC-RX1 er ikke et kamera for alle. Det er ikke engang et kamera for spesielt mange. Akkurat som en Bugatti Veyron er noe mange drømmer om, få har råd til, og enda færre har behov for, er RX1 i en så smal nisje at faren for papirkutt er overhengende.

Som tidligere nevnt er det bildekvalitet som har vært Sonys førsteprioritet her, med liten størrelse som en god nummer to. Andre ting er samlet på en småfjern tredjeplass, og dette bærer også RX1 klare preg av. Det er uovertruffent på det det er laget for å gjøre, men forholdsvis mangelfullt på andre områder.

Bildekvaliteten er rett frem fabelaktig, og noe vi ikke hadde drømt om å se i noe kompaktkamera noensinne. Skal du slå dette må du satse på noen av de dyreste speilrefleksmodellene som er å få, og da kommer det en hel del andre faktorer på kjøpet, både positive og negative.

Selv om vi alt i alt likte RX1 ganske så godt, så er det klart rom for forbedring. En raskere autofokus med fasedeteksjon er noe vi gjerne ser i en RX2 om noen år, og det samme gjelder en bedre ergonomi med mer fornuftig plassering og bruk av knappene. Den idiotiske delingen mellom visning av video og bilder har vi også påpekt før, og dette er fremdeles et område Sony må skjerpe seg på. Denne løsningen i 2013 blir rett og slett for dumt.

Lading i kameraet kan være praktisk for noen, men upraktisk for andre, og vi hadde helst sett at en ekstern lader fulgte med, uansett. Det samme gjelder en eller annen form for søker. Prisen på kameraet er så sin sak, men selv om den er høy KAN den forsvares. Det synes vi ikke om ekstrautstyret. Søkere, solblender og tommelgrep er alle svimlende høyt priset, og det synes vi er unødvendig. En enkel søker burde fulgt med, og så kunne man heller hatt mer avanserte og bedre søkere som ekstrautstyr - til en fornuftig pris.

Vi valgte til slutt å gi RX1 en anbefaling, rett og slett fordi det for enkelte fotografer ikke vil være noen vei utenom. På mange vis er dette et fabelaktig kamera, og fortjener en anbefaling. Vi vil imidlertid være klar på at vi slettes ikke anbefaler det til ALLE. Som alltid må vi be potensielle kjøpere om å selv sette seg inn i sine behov, budsjett og valgmuligheter, før kjøp.

Passer for:

  • Brukere som trenger kombinasjonen liten størrelse og best mulig bildekvalitet.
  • Brukere som klarer seg med en enkelt brennvidde.
  • Brukere som ikke tenker så mye på budsjettet.

Passer ikke for:

  • Brukere som trenger ulike brennvidder.
  • Brukere som må ha rask autofokus.
  • Brukere som har begrenset budsjett.
  • Brukere som har et uavklart forhold til sine utstyrsbehov.
Sony Cyber-shot DSC-RX1 får en anbefaling fra Akam.Foto: Sony / Akam

Alternativer

RX1 holder ikke til i en nisje med mange produkter. Faktisk ingen andre enn RX1, om vi skal være pinlig presise, men noen alternativer vil vi likevel foreslå:

  • Fujifilm X100S: Ennå ikke på markedet, men rett rundt svingen. Lovende brikketeknologi og en videreutvikling av legendariske X100 gjør at dette nok er et svært aktuelt alternativ til RX1 for mange, spesielt med tanke på at tilsvarende brennvidde og største blender er den samme, men prisen er godt under det halve. Og det med innebygget søker.
  • Fujifilm X-E1: Litt større enn X100S og RX1, men med god bildekvalitet, elektronisk søker og tilgang på svært god optikk. Uten objektiv må du ut med rundt 7500 kroner i skrivende stund. Da har du råd til et objektiv eller to før du er på nivå med RX1 i utlegg.
  • Leica X2: Leicas alternativ er også dyrt, men ikke like dyrt som RX1. Med ekstern søker kommer det på litt over det halve av tilsvarende for RX1. Brennvidden er noe videre og lysstyrken bare halvparten så bra, men for noen vil likevel Leica X2 være verdt å vurdere.
  • Olympus OM-D E-M5: Et kompakt og svært godt systemkamera som i skrivende stund koster rundt 7000 kroner uten optikk, men med en god innebygget elektronisk søker. For det et RX1 koster, får du dette og en pen samlig kvalitetsglass i tillegg.

Les også: Årets fotoprodukt 2012

Foto: Sony
Les også
Hvilket kompaktkamera bør du gi bort til jul?
Les også
Potensiell fulltreffer fra Sony
Les også
Sony pusser opp RX-familien
annonse