TestSony SLT-A65

Gavepakken fra Sony

Sony A65 er nesten alt det storebroren er, og koster mye mindre.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Foto: Anton Ligaarden

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.
Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 100

-Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

ISO 200

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 400

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 800

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 1600

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 3200

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 6400

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 12800

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

Vurdering av bildestøy

Sony A65 har vært et kamera det har knyttet seg store forventninger til. Med en oppløsning på hele 24 megapiksler, pakket inn i en APS-C-bildebrikke, er det klart at hver enkelt piksel ikke får særlig god plass. Dette er ofte en kombinasjon som fører til mye støy i bildene. I dette tilfellet synes vi dessverre at Sony A65 presterer for dårlig. Støymessig er den ikke langt unna å være identisk med den beslektede Sony NEX-7. De følger hverandre tett på støykurvene hele veien, noe som ikke er overraskende tatt i betraktning at de har veldig like bildebrikker. Sammenlignet med Samsung NX200 er det tydelig at Sony A65 havner et hestehode bak. Canon 5D Mark II er, sett bort fra NEX-7, det kameraet som er nærmest A65 i antall megapiksler. Det er kameraet som klarer seg desidert best, men det er ingen overraskelse, når vi tenker på fullformatsbrikken den er utstyrt med. Har Sony stappa for mange megapiksler inn i A65 (og NEX-7)?

Sony A65 på ISO 3200.Foto: Anton Ligaarden

Klarer du deg på hverdagslige ISO-nivåer, hvor alt over 1600 reserveres til spesielle anledninger, vil du neppe merke noe særlig med støy. Det er først på ekstremnivåene at forskjellene virkelig blir tydelige.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Vårt eksemplar av Sony SLT-A65 viste seg å ha en gjennomgående varm hvitbalanse. Dette bekreftes av testprogrammet vårt, uten at vi skal lage et stort nummer ut av det. A65 gjør det midt på treet, men vi skulle ønske den var bedre. Sony har riktignok inkludert en veldig smart funksjon: Muligheten til å justere den automatiske hvitbalansen i kamera. Hvis du føler at kameraet ditt gir et konsistent varmere uttrykk enn hva som er realiteten foran øynene dine, kan du justere det ned et lite hakk. Snedig fra Sony.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 / 16000 /

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
Kameraets evne til å gjengi gråtonene, hvit og svart, er faktisk noe av det den gjør best. Vi ser at A65 konsistent leverer gode gråtoner, faktisk er det bare ytelsen ISO 16.000 som skiller seg ut i negativ forstand.


Hudtoner (1-2)
Sony SLT-A65 er dessverre ikke like bra på å gjengi hudtoner som med gråtonene. Vi ser ut fra grafene at kameraet bommer ganske mye gjennom hele ISO-spekteret. Likevel kan vi trekke ut noe positivt fra dette: fargeavviket er like stort uansett ISO-verdi, og gir deg mer forutsigbare forhold å jobbe ut fra. Tar du dessuten bilder i RAW, har du større korrigeringsmuligheter i redigeringsprosessen enn om du kun skyter i JPEG.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Fy søren. A65 er helt rå på å gjengi blått. Se på grafene, fra ISO 100 til 16.000 holder A65 seg så tett opp i mot riktig gjengivelse at det nesten ikke kan gjøres bedre. Både grønt og rødt er den mange hakk dårligere på å gjengi, men det er ikke noe verre enn hudtone-gjengivelsene.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Cyan er en farge som ligger tett opp mot blått, og det er da ingen overraskelse at SLT-A65 også leverer den fargen jevnt over snittet. Gult og magenta sliter den dessverre mer med, men vi lar A65 slippe unna med det. Spesielt én ting kan vi trekke ut fra denne grafen, og det er at A65 har et stort fargerom. Det betyr at du i redigeringsprosessen har et større spekter av farger å jobbe med - og hvem vil vel ikke ha det?

Vurdering av fargegjengivelse
Jevnt over er Sony SLT-A65 noe dårlig på å gjengi farger helt korrekt. Riktignok gjengis gråtonene, hvit og svart godt, for ikke å snakke om kameraets evne til å gjengi blått. På sistnevnte er A65 helt rå. Ellers er fargeavviket for stort til at A65 skiller seg positivt ut. Hvis vi skal trekke noe positivt ut av A65s øvrige fargeavvik, så er det at den har et stort fargerom. Det er spesielt fint for de av dere som er opptatt av små fargenyanser, og som liker å ha med et stort spekter av farger inn i redigeringsprosessen.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Nedenfor ser du resultatene fra målingene av testplansjen ovenfor, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

Ved grafen over ser vi at Sony SLT-A65 klarer seg spesielt fint mellom ISO 100-400. Etter dette snus situasjonen, og A65 går fra topp tre til bunns. Til A65s forsvar er det veldig jevnt mellom fem av seks kameraer hele veien, noe som igjen betyr at man vil se få store forskjeller i praksis. Ved grafen under ser vi at Sony A65 faktisk er bedre enn storebror A77. Om disse forskjellene er knyttet til de to eksakte produksjonsmodellene vi har fått til veie, eller om forskjellene faktisk er sånn, er vanskelig å si. Det er nok neppe noe Sony selv har planlagt. For dem av dere som er opptatt av verdi for pengene, vil A65 her være en potensiell gullgruve. Her kommer enda en overraskelse: Mens vi har vært opptatt med å snakke om at A65 faktisk er bedre enn A77 på dette området, har Sony NEX-7 sneket seg langt over disse, og gjør det mye bedre.

Vurdering av høylys og skygger

Sony A65s evne til å gjengi både lyse og mørke områder er litt verken eller. A65s ytelse på dette området trekker verken ned eller opp, men det er verdt å bemerke at den på enkelte områder er dårligere enn sin storebror Sony A77, mens den generelt er dårligere enn den speilløse varianten Sony NEX-7. Med mindre du er veldig nøye og saumfarende når det gjelder pikselkvaliteten på bildene dine, vil A65 neppe utmerke seg som noe sort får i denne sammenhengen. Det vil riktignok være verdt å passe seg for å ikke gå så alt for høyt opp i ISO-verdi, for da faller A65s evne til å gjengi lyse og mørke områder samtidig drastisk.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Sony SLT-A65 er et kamera som kan gi deg kjempefine bilder, men vi vil ikke anbefale det til typiske pikselkikkere. Er du opptatt av filkvaliteten på pikselnivå, vil du se at Sony A65 ikke bare er fest og moro. De 24 megapikslene er i utgangspunktet en god tanke, som potensielt vil gi en hel mengde med detaljer som mange andre kameraer ikke vil klare. Problemet er bare at vårt testeksemplar sliter med å få ordentlig skarpe bilder på full oppløsning. Hva er da vitsen? Megapikseljaget fører også til at A65s ytelse på høye ISO-verdier blir dårligere enn hva det kunne ha vært, fordi hver enkelt piksel får mindre plass på bildebrikken. Det finnes nok av eksempler på at mange megapiksler ikke byr på hindre, men heller muligheter. Nikons D800 er et godt eksempel på det. Dessverre kan vi ikke putte A65 i samme kategori.