Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestSony SLT-A65

Gavepakken fra Sony

Sony A65 er nesten alt det storebroren er, og koster mye mindre.

Fysisk

Sony SLT-A65 er et spennende kamera. Det har mye å by på og du trenger ikke tømme lommeboka helt for å få fatt i den. Faktisk er den strategisk plassert i et mellomsjikt. Det er ikke et nybegynnerkamera strippet for avanserte funksjoner, men det er heller ikke helt rettet mot entusiaster og profesjonelle fotografer. Ikke at de ikke bruker kameraet.

Det har mange av de samme funksjonene som storebroren, Sony SLT-A77, og byr på hele 24 megapiksler, som kun noen få cropkameraer har per dags dato. Men er det egentlig noen vits med så mange megapiksler? Og bør du kjøpe kameraet? Vi har puttet Sony SLT-A65 under lupen, klar for kamp.

Aller først, noen spesifikasjoner:

Sony SLT-A65 Sony SLT-A77 Canon 650D
Oppløsning24 megapiksler24 megapiksler18 megapiksler
BrikketypeCMOSCMOSCMOS
Brikke- størrelse23.5 x 15.6 mm (APS-C)23.5 x 15.6 mm (APS-C)22.2 x 14.8 mm (APS-C)
Videooppløsning1920 x 10801920 x 10801920 x 1080
Batterikapasitet470 bilder470 bilder440 bilder
RAW-støtteKrysse avKrysse avKrysse av
Pris per 08/11 2012ca kr 6000,-ca kr 8500,-ca kr 5100,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Sony SLT-A65 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

En av de største forskjellene mellom Sony SLT-A65 og dets storebror SLT-A77, er byggekvaliteten. Der A77 er bygget opp av lettmetallslegering og noe plastikk, er A65s eksteriør preget av plastikk. Kamerahuset må kunne sies å være relativt kompakt, men det er ikke mindre enn at undertegnede sitter igjen med følelsen at kamerahuset verken er fugl eller fisk.

På baksiden av kameraet er den sedvanlige skjermen plassert, i likhet med et knippe knapper til høyre. På venstre side er den ensomt plasserte meny-knappen. På toppen av kameraet finner vi blant annet et PASM-hjul, blitssko og innebygget blits, intern mikrofon, og den selvsagte utløseren. Batteriluken er plassert under, og minnekortplassen når vi fra høyre side på kameraet.

Skjerm

Tilbake til toppen

Sony SLT-A65 er utstyrt med en tre tommers vippbar skjerm. Den har en oppløsning på 921.000 bildepunkter, som er det man bør forvente av nyere kameraer. Det er få speilreflekskameraer som har høyere oppløsning, men 921.000 bildepunkter har blitt så vanlig at det er "verken eller". Vippbar skjerm har også blitt mer og mer vanlig, men kombinasjonen av dette og god oppløsning gjør skjermen samlet sett til et pluss for kameraet. Skjermen er også lyssterk og skarp, og fungerer ypperlig i motlys.

Den vippbare skjermen kan tiltes ned og snus 270 grader. Den kan følgelig også vendes slik at skjermen peker inn mot kameraet, dersom du er redd for å få en ripe for mye på skjermen.

Søker

Tilbake til toppen

I Sony SLT-A65 finner vi ikke noen betydelig bule på toppen av kameraet. A65 har ingen optisk søker, men er i stedet utstyrt med en elektronisk søker. OLED-søkeren har en 1.09x forstørrelse, 100% søkerdekning og hele 2,35 millioner bildepunkter. Søkeren er med andre ord helt i toppsjiktet i sin klasse, og den er en fryd å bruke. A65 er dessuten utstyrt med en snedig funksjon: Hvis du putter øyet foran den elektroniske søkeren, slås skjermen av og bildet i den elektroniske søkeren blir aktivt. En annen fordel med den elektroniske søkeren er at all informasjon du får på skjermen, også kommer i søkeren. A65s skjerm er veldig bra, men skulle du bli utsatt for ekstremt hardt motlys, er det flott å ha muligheten til å vurdere bildene dine inne i den elektroniske søkeren. Ikke ideelt, men det fungerer, noe som er det absolutt viktigste.

Alt i alt er søkeren i A65 en fryd å bruke, og den står ikke nevneverdig tilbake for noen optiske søkere.

Her kan du se relativ størrelse sammenlignet med en del andre kameraer:

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Foto: Anton Ligaarden

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Som tidligere nevnt er forskjellene mellom Sony A77 og A65 noen ganger overraskende små. Det er ikke noe unntak her. Sonys filosofi når det gjelder speilrefleksergonomi har tradisjonelt ikke ført til de mest komfortable kameraene, i hvert fall ikke for hånden. Med A77 og A65 er det i ferd med å endre seg. A65 har i likhet med storebroren et gummiert grep på høyre side, som gir et solid grep, hadde det bare ikke vært for at kameraet er for lite for undertegnede. A65 er et lite hakk mindre enn A77, men det får store utslag. Sony SLT-A65 er neppe noe kamera for dem med gigantiske hender, for å si det sånn. Pekefingeren hviler naturlig et lite hakk til venstre for utløseren, men det skal ikke mye fingermagi til for å få tatt et bilde. Kontrollhjulet på høyre side er lett og nå, og sett bort fra at størrelsen til A65 ga oss noen problemer, fungerer betjeningen av kameraet stort sett smertefritt.

A65 er utstyrt med et par færre knapper enn A77. For en som tar bilder daglig og liker at ting er strømlinjeformet, vil kanskje mangelen på knapper irritere. Blant annet er A77 utstyrt med to kontrollhjul, der A65 bare har en, rett ved utløseren. I tillegg vil du nok ofte bruke Fn-knappen, for å få tilgang til flere av de mest essensielle innstillingene. A65 er også utstyrt med en fireveiskontroller, hvor blant annet hvitbalanse, hastighet og autofokusinnstillinger kan settes. Vi syns knappene er litt for små, uten at det er noe stort irritasjonsmoment. Hadde Sony gjort dem større, kunne det godt hende at håndbaken din ville kommet bort i knappene i både tide og utide. Et kinkig dilemma, med andre ord.

Fokus

Tilbake til toppen

Hastigheten og autofokusytelsen til A65 er to veldig gode salgspoeng. A65 ble tatt med opp til Dovrefjell sammen med mitt personlige Canon 5D Mark II, og sjeldent har jeg i så stor grad fått følelsen av at 5D-en må pensjoneres - med tanke på akkurat de to faktorene. Sonys SLT-A-serie, som A65 naturligvis er en del av, bruker alle halvgjennomtrengelig speil. Noe av grunnen til dette er at de får en rask og presis autofokus. Du får akkurat den samme autofokusen i LiveView, siden det som tidligere nevnt er akkurat det samme signalet som sendes dit som til søkeren.

Fokuseringen oppleves som rask og kontant, uten nevneverdig jaging. God autofokus er en av hovedgrunnene til at Sony har valgt å bruke et halvgjennomtrengelig speil i sin ALT-A-serie, og det har de tilsynelatende lykkes godt med, i alle fall på A77. Autofokusen er som nevnt både kjapp og responsiv, og fungerer naturligvis like godt i LiveView som med søkeren, siden det er akkurat det samme signalet som danner søkerbildet uansett.

Autofokussystemet er forøvrig forskjellig fra A65 og A77. Mens A77 har 19 fokuspunkter på sin side, kommer A65 med 15-punktsystemet som vi først så i forgjengeren Sony SLT-A55. Riktignok er ikke autofokussystemene helt ulike. Begge kameraene har mulighet for ansiktsgjenkjenning, som fungerer veldig fint. Denne funksjonen fungerer også under videoopptak, men vær obs på at det kan bli mye jaging etter fokus, som du kanskje ikke tenker så veldig mye over når du filmer, men du verden som det blir synlig på en stor TV i etterkant.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Et av Sony A65s definitive styrker er opptakshastigheten. Sammen med autofokussystemet er det to av kameraets funksjoner som taler for at du skal kjøpe nettopp A65. Kameraet er nemlig lynraskt, og bør være kjapt nok for de fleste.

Kameraet har tre hastighetsmoduser: "Lo", "Hi" og "Continuous Advance Priority AE" (heretter kalt "Hi-2"). De har en opptakshastighet på henholdsvis tre, åtte og ti bilder i sekundet. Sistnevnte modus finner du via PASM-hjulet. En nedtur ved A65 er at du ikke får se en livestrøm av hva søkeren ser mens du tar bilder. I stedet stopper den opp og viser bildet du nettopp tok. Dette gjør det vanskelig å fange akkurat det riktige øyeblikket, for du har i realiteten ingen oversikt om hvor motivet er plassert innenfor rammen. Hvis du bare tar bilder av statiske eller svært trege motiver har dette ingenting å si, men det er vel verdt å være obs på problemet dersom du tar mye sportsbilder.

Forgjengeren til A65, Sony SLT-A55 hadde et lite buffer som bildeprosessoren brukte enormt lang tid på å tømme. Nå er hastigheten langt på vei forbedret, men bufferen er fortsatt en flaskehals. Et godt tips er å forsikre deg om at minnekortet du bruker til A65 er raskt nok til å ikke være en sinke, slik at bufferen blir eneste køpunkt i kameraet.

Vi testen hastigheten til A65 på de to raskeste hastighetsmodusene. Gjentatte tester viser at kameraet både på "Hi" og "Hi-2" forsvarer Sonys lovnader om hastighet på henholdsvis åtte og ti bilder i sekundet. På "Hi" klarer kameraet å ta 18 bilder på full hastighet i JPEG, 14 i RAW, og det samme i RAW/JPEG. "Hi-2" gir 11 bilder i JPEG, og faktisk enda flere i RAW, med sine 14. På RAW+JPEG synker det såvidt, ned til 13. Med fullt buffer bruker kameraet mellom 10-14 sekunder på å kvitte seg med alt.

Foto: Anton Ligaarden

Menyer

Tilbake til toppen

Oppsettsmenyen i Sony A65 er enkel og selvforklarende. Den er intuitiv fordi den har en logisk oppdeling etter kategori. Vi finner totalt syv kategorier med alt fra bildeinnstillinger til objektivkorrigering og dato/tid-innstilling. Sony har basert seg på en meny som beveger seg mot høyre, heller enn nedover. Ved siden av ikonet til hver kategori blir det angitt om denne kategorien har flere sider enn det som vises på skjermen, og hvis du vil se mer, blar du bare lenger til høyre. Alt i alt en god menyløsning som gjør det lett å få oversikt.

De fleste innstillinger som man ofte har bruk for å endre på, har man direkte tilgang til via fireveiskontrolleren. Dette gjør at du sjelden trenger å gå inn i oppsettsmenyen. Flott jobbet av Sony.

Batteri

Tilbake til toppen

Batteriet i Sonys A65 klarer i følge de offisielle CIPA-tallene å levere fra seg 470 bilder før det tar kvelden. Vær obs på at dette inkluderer både mye blits og LiveView-bruk, noe som tilsier at det burde være muligheter for å ta langt flere bilder om du unngår å bruke skjerm og blits. Batteriet i A65 er det samme som i den flere hakk dyrere storebroren A77, og gir dermed noenlunde lik ytelse.

En batterikapasitet på 470 bilder er etter vårt skjønn helt midt på treet. Det er verdt å påpeke at A65 riktignok er bedre enn bådeSamsung NX200 og Canon EOS 650D, samtSony NEX-7. Du klarer kanskje akkurat en dag med fotografering før batteriet takker for seg, men vi ville nok kjøpt et ekstrabatteri hvis vi ofte skulle ut på dagsturer.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Sony SLT-A65 er i bunn og i grunn et temmelig rett fram kamera uten for mye dilldall. Likevel har det et par interessante funksjoner som vi skal se litt nærmere på i neste avsnitt. Først, det selvsagte. Kameraet filmer selvsagt i full-HD i filformatene AVCHD eller MP4. AVCHD har den beste kvaliteten og dobbelt så høy bitrate som MP4-opptakene - på det meste. Faktisk kan man i AVCHD ta opp 1080 60p, som er ganske imponerende. Filmfunksjonen fungerer bra, og Sonys egen autofokus jobber godt under opptakene, og selv om undertegnede er sterk motstander av autofokus til filming, kan det også være et godt verktøy for de som vil gjøre noe enklest mulig og slippe å tenke på ekstra tekniske ting. At A65 har en elektronisk søker, gjør at du bruke søkeren til filming. Dette gir kroppen et ekstra kontaktpunkt mot kameraet - og vips har du stødigere videobilder.

Foto: Anton Ligaarden

Noen andre morsomme funksjoner i A65 er blant annet den innebyggete GPS-en. Den kan bidra med stedsinfo i EXIF-dataen til filene, både i bilde- og filmfiler. Det kan ta noe tid før GPS-en kobler seg opp mot en satellitt, men vi opplever at den er stabil og presis, stort sett. Sony A65 har også en funksjon som kalles for "Handheld Twilight mode" som gjør dette: Kameraet tar flere bilder av det samme motivet på høy hastighet, og prosesserer sammen filene til å bli et bilde, som har lavere støy enn hva som er vanlig for et høy-ISO-bilde. Det fungerer godt, selv om pikselskarpheten ikke er helt på topp.

En tredje funksjon er panorama-modusen. Denne har vi sett i mange andre kameraer, og trenger kanskje ingen nærmere introduksjon. I stedet for å ta flere bilder fra side til side, sveiper du bare kameraet over det samme området, og kameraet syr dette sammen til et stort panoramabilde. Det fungerer egentlig veldig godt, og det er vanskelig å finne merke av denne sammensveisingen.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Foto: Anton Ligaarden

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen.
Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 100

-Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

ISO 200

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 400

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 800

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 1600

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 3200

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 6400

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

ISO 12800

- Samsung NX200

- Canon EOS 5D Mark II

- Canon EOS 650D

- Sony NEX-7

Vurdering av bildestøy

Sony A65 har vært et kamera det har knyttet seg store forventninger til. Med en oppløsning på hele 24 megapiksler, pakket inn i en APS-C-bildebrikke, er det klart at hver enkelt piksel ikke får særlig god plass. Dette er ofte en kombinasjon som fører til mye støy i bildene. I dette tilfellet synes vi dessverre at Sony A65 presterer for dårlig. Støymessig er den ikke langt unna å være identisk med den beslektede Sony NEX-7. De følger hverandre tett på støykurvene hele veien, noe som ikke er overraskende tatt i betraktning at de har veldig like bildebrikker. Sammenlignet med Samsung NX200 er det tydelig at Sony A65 havner et hestehode bak. Canon 5D Mark II er, sett bort fra NEX-7, det kameraet som er nærmest A65 i antall megapiksler. Det er kameraet som klarer seg desidert best, men det er ingen overraskelse, når vi tenker på fullformatsbrikken den er utstyrt med. Har Sony stappa for mange megapiksler inn i A65 (og NEX-7)?

Sony A65 på ISO 3200.Foto: Anton Ligaarden

Klarer du deg på hverdagslige ISO-nivåer, hvor alt over 1600 reserveres til spesielle anledninger, vil du neppe merke noe særlig med støy. Det er først på ekstremnivåene at forskjellene virkelig blir tydelige.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Vårt eksemplar av Sony SLT-A65 viste seg å ha en gjennomgående varm hvitbalanse. Dette bekreftes av testprogrammet vårt, uten at vi skal lage et stort nummer ut av det. A65 gjør det midt på treet, men vi skulle ønske den var bedre. Sony har riktignok inkludert en veldig smart funksjon: Muligheten til å justere den automatiske hvitbalansen i kamera. Hvis du føler at kameraet ditt gir et konsistent varmere uttrykk enn hva som er realiteten foran øynene dine, kan du justere det ned et lite hakk. Snedig fra Sony.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 / 16000 /

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
Kameraets evne til å gjengi gråtonene, hvit og svart, er faktisk noe av det den gjør best. Vi ser at A65 konsistent leverer gode gråtoner, faktisk er det bare ytelsen ISO 16.000 som skiller seg ut i negativ forstand.


Hudtoner (1-2)
Sony SLT-A65 er dessverre ikke like bra på å gjengi hudtoner som med gråtonene. Vi ser ut fra grafene at kameraet bommer ganske mye gjennom hele ISO-spekteret. Likevel kan vi trekke ut noe positivt fra dette: fargeavviket er like stort uansett ISO-verdi, og gir deg mer forutsigbare forhold å jobbe ut fra. Tar du dessuten bilder i RAW, har du større korrigeringsmuligheter i redigeringsprosessen enn om du kun skyter i JPEG.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Fy søren. A65 er helt rå på å gjengi blått. Se på grafene, fra ISO 100 til 16.000 holder A65 seg så tett opp i mot riktig gjengivelse at det nesten ikke kan gjøres bedre. Både grønt og rødt er den mange hakk dårligere på å gjengi, men det er ikke noe verre enn hudtone-gjengivelsene.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Cyan er en farge som ligger tett opp mot blått, og det er da ingen overraskelse at SLT-A65 også leverer den fargen jevnt over snittet. Gult og magenta sliter den dessverre mer med, men vi lar A65 slippe unna med det. Spesielt én ting kan vi trekke ut fra denne grafen, og det er at A65 har et stort fargerom. Det betyr at du i redigeringsprosessen har et større spekter av farger å jobbe med - og hvem vil vel ikke ha det?

Vurdering av fargegjengivelse
Jevnt over er Sony SLT-A65 noe dårlig på å gjengi farger helt korrekt. Riktignok gjengis gråtonene, hvit og svart godt, for ikke å snakke om kameraets evne til å gjengi blått. På sistnevnte er A65 helt rå. Ellers er fargeavviket for stort til at A65 skiller seg positivt ut. Hvis vi skal trekke noe positivt ut av A65s øvrige fargeavvik, så er det at den har et stort fargerom. Det er spesielt fint for de av dere som er opptatt av små fargenyanser, og som liker å ha med et stort spekter av farger inn i redigeringsprosessen.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Nedenfor ser du resultatene fra målingene av testplansjen ovenfor, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

Ved grafen over ser vi at Sony SLT-A65 klarer seg spesielt fint mellom ISO 100-400. Etter dette snus situasjonen, og A65 går fra topp tre til bunns. Til A65s forsvar er det veldig jevnt mellom fem av seks kameraer hele veien, noe som igjen betyr at man vil se få store forskjeller i praksis. Ved grafen under ser vi at Sony A65 faktisk er bedre enn storebror A77. Om disse forskjellene er knyttet til de to eksakte produksjonsmodellene vi har fått til veie, eller om forskjellene faktisk er sånn, er vanskelig å si. Det er nok neppe noe Sony selv har planlagt. For dem av dere som er opptatt av verdi for pengene, vil A65 her være en potensiell gullgruve. Her kommer enda en overraskelse: Mens vi har vært opptatt med å snakke om at A65 faktisk er bedre enn A77 på dette området, har Sony NEX-7 sneket seg langt over disse, og gjør det mye bedre.

Vurdering av høylys og skygger

Sony A65s evne til å gjengi både lyse og mørke områder er litt verken eller. A65s ytelse på dette området trekker verken ned eller opp, men det er verdt å bemerke at den på enkelte områder er dårligere enn sin storebror Sony A77, mens den generelt er dårligere enn den speilløse varianten Sony NEX-7. Med mindre du er veldig nøye og saumfarende når det gjelder pikselkvaliteten på bildene dine, vil A65 neppe utmerke seg som noe sort får i denne sammenhengen. Det vil riktignok være verdt å passe seg for å ikke gå så alt for høyt opp i ISO-verdi, for da faller A65s evne til å gjengi lyse og mørke områder samtidig drastisk.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Sony SLT-A65 er et kamera som kan gi deg kjempefine bilder, men vi vil ikke anbefale det til typiske pikselkikkere. Er du opptatt av filkvaliteten på pikselnivå, vil du se at Sony A65 ikke bare er fest og moro. De 24 megapikslene er i utgangspunktet en god tanke, som potensielt vil gi en hel mengde med detaljer som mange andre kameraer ikke vil klare. Problemet er bare at vårt testeksemplar sliter med å få ordentlig skarpe bilder på full oppløsning. Hva er da vitsen? Megapikseljaget fører også til at A65s ytelse på høye ISO-verdier blir dårligere enn hva det kunne ha vært, fordi hver enkelt piksel får mindre plass på bildebrikken. Det finnes nok av eksempler på at mange megapiksler ikke byr på hindre, men heller muligheter. Nikons D800 er et godt eksempel på det. Dessverre kan vi ikke putte A65 i samme kategori.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Sony A65 er et type kamera vi gjerne vil like, fordi det rett og slett er litt underdog. Billigere enn sin storebror Sony SLT-A77 og Sony NEX-7. Og det er mye med dette kameraet som gjør at vi liker det, men det er også noen problemer som vi ikke helt skjønner at er der.

Sony SLT-A65 har mange megapiksler. 24 i tallet. Vi syns det er for mye. Det er temmelig mye for et crop-kamera, og det er mye for et fullformatskamera, selv om blant annet Nikon D800 viser at det kan fungere smertefritt. Mange megapiksler fører til store filer som øker arbeidsmengden. Dette kan man fint leve med dersom alle megapikslene fører til et veldig godt detaljnivå i bildene. Med Sony A65 mener vi at dette ikke er tilfelle. Hvis du ikke er av typen som trenger å zoome inn til full størrelse for å se om bildet ditt er skarpt, vil Sony A65 passe deg godt. Nå er det negative tatt. Dette kameraet har mye vi fryder oss over.

Søkeren i A65 er kanskje den beste elektroniske søkeren på markedet. Den er helt i toppsjiktet, den er skarp og den er lys. Søkeren har få eller ingen av barnesykdommene vi tradisjonelt har forbundet med elektroniske søkere, som dårlig oppdateringsfrekvens, og lignende. Det eneste vi ikke liker med den er at den viser hvert bilde du har tatt med en gang. Dermed har du ingen livestrøm som viser hva objektivet egentlig ser. Ergo, tar du bilder av bevegelige objekter og vil fange det kritiske øyeblikket, er A65 dårlig egnet.

Det er naturlig å sammenligne A65 med A77 og NEX-7. Førstnevnte er flere hakk billigere priset enn de to sistnevnte, til tross for at den har mange av de samme funksjonene. Bildebrikkene er mer eller mindre tilsvarende, men A65 er stort sett, med i hvert fall ett unntak, et lite hestehode bak storebrødrene.

Valuta for pengene

Sony A65 er etter vår mening et kamera som gir deg mye fotoglede for pengene. Det er priset fornuftig, og har mange av de samme funksjonene som storebror Sony SLT-A77, og er som testen vår viser faktisk bedre på enkelte områder, selv om den gjennomgående er litt mindre hvass i kantene.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som liker sportsfotografering.
  • Brukere som trenger god autofokus.
  • Brukere som vil ha en god elektronisk søker.

Passer ikke for:

  • Brukere som trenger god ytelse på høy ISO.
  • Brukere som krever høyest mulig filkvalitet.
  • Brukere som har store hender.
Foto: Anton Ligaarden

Alternativer

  • Sony NEX-7: Dette kameraet er i prisklassen over A65, har like mange megapiksler og er hakket bedre på det meste.
  • Sony SLT-A77: Dette kameraet er A65s storebror, og er i likhet med NEX-7 litt dyrere, og litt bedre på det meste.
  • Canon 650D: 650D er Canons nyeste APS-C-speilreflekskamera. 18 megapiksler, litt rimeligere og jevnt over mer støyfrie bilder.
  • Samsung NX200: NX200 er noe rimeligere enn A65. Hvis du klarer deg uten søker, får du et kamera hvor noen unødvendige megapiksler er kuttet bort, til fordel for bedre lavlysegenskaper.
  • Nikon D5200: Dette er Nikons nyeste speilreflekskamera. I likhet med A65 har det 24 megapiksler, og er hakket dyrere enn A65.
  • Nikon D7000: D7000 er cirka likt priset som D5200, men har 16 megapiksler, er noe større og har antakeligvis den beste byggekvaliteten av denne gruppen med kameraer.
annonse