Dette er den beste dronen vi noen gang har fløyet

DJIs heteste utfordrer er her – men det koster å være kar!

Torstein Norum Bugge

Lagre artikkel

Det er ikke mange år siden droner var en fjern ting for de fleste av oss, men i dag er de stadig mer i søkelyset. Både politiet, filmindustrien, entusiaster, eiendomsmeglere og – ikke minst – den jevne nordmann har begynt å ta i bruk de flygende dingsene.

Den klare markedslederen innen forbrukerdroner er i dag kinesiske DJI med deres toppmodell Phantom 4, men de er i ferd med å få hard konkurranse fra en rekke konkurrenter.

Fremst blant disse står kanskje amerikanske 3DR, som så langt har kun én drone i sitt utvalg: Solo. Mer trenger de heller ikke, for Solo er fullstendig modulær. Det betyr at både tredjepartsprodusenter og Solo selv produserer alternative deler, og at du skal kunne bytte ut delene etter eget ønske.

• Det er også mulig å gjøre det fra bunnen av: Det er faktisk ikke så vanskelig å bygge en drone helt selv »

Skjønt, utviklingen har ennå ikke kommet dit at det er så fryktelig mye å velge i. Men enda viktigere enn å kunne bytte ut deler er tanken om at dronen er en langtidsinvestering. Den dagen 3DR lanserer en Solo 2.0 vil det nemlig ikke være slik at du trenger å kjøpe en helt ny drone – du oppgraderer enkelt og greit den du har med de delene du trenger. Og programvaren? Jo, den får du gratis og enkelt «over the air».

Selve filosofien rundt det hele skal vi komme tilbake til senere. Aller først skal vi ta en grundig titt på selve dronen, som vi har vært så heldige å få låne et par ukers tid fra 3DR.

Undertegnede har allerede fått en sniktitt på Solo, og kunne allerede da konstatere at det var en solid bygget sak vi hadde fått i hende. Det står sterkt i kontrast til to tidligere samletester vi har gjennomført, der et par av dronene hadde så laber byggekvalitet at de knakk for et godt ord.

• DUELL: To knallgode droner til under tusenlappen »

I så henseende er Solo et mye mer tillitsvekkende produkt – noe vi egentlig også forventer i denne prisklassen. Kvalitetsinntrykket starter godt allerede ved innpakningen. Eksemplaret vi fikk i hende kom nemlig levert med en god del ekstrautstyr, hvorav den dedikerte ryggsekken nok er det mest interessante.

Ryggsekken har et robust ytre i syntetisk stoff og gummierte overflater, med et skjelett av hardpakket, svart isopor på innsiden. På utsiden finner vi også to håndtak, knotter for å legge fre seg sekken og – selvfølgelig – reimer til å bære beholderen som, ja, en ryggsekk.

Isoporen rommer dronen selv, kontrolleren, ladere og gimbal-en, og har også en rekke hendige rom til ekstra batterier, propeller og annet ekstrautstyr.

Med unntak av de tre første koster alt det andre ekstra kronasjer, og så må du selvfølgelig ha et kamera i tillegg (noe vi kommer tilbake til). Dette blir fort dyrt, så hovedmålet med testen blir å se hvor mye penger du faktisk må legge ned i moroa – og om det er verdt det.

• OBS: Se også nederst på denne siden for flere bilder av designet!

Men tilbake til selve Solo. Dronen skiller seg på flere måter ut fra mengden, med et avlangt design. Propellene er selvfølgelig plassert i et kvadrat, men springer ut fra en kropp som er langt fra kvadratisk.

Designet preges også av rette flater som brytes elegant mot bølgende linjer ut mot armene, og sammen med en veksling mellom matte og blanke overflater skaper det et helhetlig og harmonisk design.

Det står også i sterk kontrast til markedsleder DJIs designfilosofi, som er langt rundere, blankere og – i undertegnedes øyne – mindre tiltalende. 3DR har også valgt å gi Solo fire solide og stabile bein, og ikke to «håndtak» som på DJis Phantom-serie.

Kanskje viktigere er det at batteriet er plassert på toppen av dronen – et svært bevisst designvalg, ifølge 3DR. De aller fleste andre produsenter har nemlig batterier som skyves inn i en luke midt i dronen, men det samsvarer dårlig med Solos modulære designfilosofi som tilsier at du skal kunne oppgradere de fysiske bitene av dronen.

Ved å ha batteriet øverst kan tredjepartsprodusenter dermed med enkelhet konstruere nye rammer, nye deler og ekstrautstyr som kan monteres på undersiden av dronen. Her finner vi nemlig fester og tilkoblingsmuligheter for det som etterhvert måtte komme av tredjepartsdeler, samt gimbal-er og dertil kameraer.

Byggekvaliteten er som nevnt tillitsvekkende, noe spesielt vekten understreker. Med batteri montert er det en nokså tung sak, men det oser samtidig kvalitet. Ingenting knirker eller gir etter, og vi forestiller oss at dronen skal tåle relativt mye bank før den tar kvelden.

Førsteinntrykket er altså at Solo er et både svært solid, tiltalende og ikke minst gjennomført produkt – både konstruksjons- og idémessig. At produsenter spiller på lag med forbrukerne er alltid gledelig, og 3DR legger alt til rette for at du både skal kunne vedlikeholde og oppgradere dronen etter eget forgodtbefinnende.

Slikt er et klart pluss i vår bok, ettersom droner nærmest uunngåelig vil måtte tåle både krasjlandinger, trær som bare «plutselig var der», overraskende regnskyll og – ikke minst – generell slitasje.

Da er det betryggende å vite at det lar seg fikse relativt billig og enkelt på stuebordet hjemme, og at du – i verste fall – ikke må vente i ukesvis på at dronen skal sendes fram og tilbake til en reparasjonssentral hundrevis av kilometer unna.

Men så var det dette med å komme i gang da. For å fly Solo er det en rekke forutsetninger som skal være på plass, og av disse er det kun én som kommer som en standard del av pakken: kontrolleren. For å få noe særlig glede ut av dronen trenger du også som minimum et kompatibelt kamera, en gimbal (feste for kameraet) og en smarttelefon (eller et nettbrett).

På kamerasiden er ikke utvalget direkte enormt. Du må benytte et actionkamera, og da helst en GoPro av nyere slag. Mer spesifikt en Hero 4 Black/Silver eller en Hero 3+ Black.

Alternativt er det også støtte for det kuriøse ha-på-kameraet Sony QX1, som Sony har spesialtilpasset for Solo og for anledningen døpt om til Sony R10C. Med dette APS-C-kameraet kan du bruke optikk med Sonys E- og A-fatning, zoome og i det hele tatt få langt bedre kontroll over bildene dine enn ellers.

Klart enklest (og billigst) er det imidlertid å bruke en GoPro. Vi har vanligvis en del GoPro-er liggende på kontoret, men nå om sommeren var flere forsvunnet på ferie med journalister. Alternativet vi måtte bruke i testen var derfor en GoPro Hero 3+ Silver, som ikke i utgangspunktet har full støtte fra 3DR. Storebror Hero 3+ Black har imidlertid støtte, så vi satset alle kortene våre på at problemene ikke ville bli alt for store. Denne selvforskyldte utfordringen kan du lese mer om på neste side.

Nuvel. I tillegg til et kamera trenger du også en gimbal, og denne kjøper du fortrinnsvis fra 3DR selv. Gimbal-en er kameraets feste til dronen, og fungerer som stabilisator i alle retninger. Du kan også rotere kameraet trinnløst 90 grader opp og ned mens du flyr. Men kanskje aller viktigst, så er gimbal-en kameraets livsnerve og kommunikasjonskanal mot både kontroller, drone og skjerm.

Det siste bringer oss over på smarttelefonen, som via en app er et helt nødvendig verktøy for å utnytte Solos funksjonalitet. Du bør ha en relativt ny telefon, og fortrinnsvis fra eple-leiren.

Android-telefoner fungerer også, men da får du ikke full funksjonalitet ut av appen. Nettbrett fungerer så klart også, men begrenses til iPad Mini-størrelse takket være den medfølgende holderen. Kanskje like greit, siden større brett fort blir tunge å holde over lengre tid.

Har du alt dette på plass er du på god vei til å kunne fly doningen – noe vi går mer gjennom på neste side.

8

Meget bra

3DR Solo

Sammenlign

annonse

Fordeler

• +
  Lett og fin å styre
• +
  Mengder av funksjonalitet
• +
  «Smart shots» er en god ting
• +
  Modulær og lett å oppgradere/reparere
• +
  Superfin og intuitiv app
• +
  Innebygde opplæringsvideoer
• +
  Mengder av hjelpemidler og sikkerhetsnett
• +
  Dedikerte nødknapper

Ting å tenke på

• —
  Ganske dyr
• —
  Krever en relativt ny GoPro
• —
  Tredjepartsutstyr og oppgraderinger er så langt fraværende
• —
  Fungerer kun optimalt med en iOS-enhet
• —
  Glossy skjerm på kontrolleren

Når du skal fly en doning til godt over 10 000 kroner lønner det seg å vite hva du driver med. Undertegnede hadde derfor i to omganger fått en praktisk innføring i hvordan det hele fungerte, og også overvært et foredrag fra en 3DR-representant på TU-kontoret før dronen ble med hjem til leiligheten.

For de som ikke har muligheten til slikt har 3DR også bakt inn en egen «Learn to fly»-seksjon i appen sin.

Her ligger det til enhver tid en haug videoer som gir en innføring i de forskjellige funksjonene til dronen, fra nybegynnerstadiet til mer avansert flyvning. Etter å ha tittet kjapt på disse tok vi like godt med oss hele sulamitten ut for å prøvekjøre, med tanken om «learning by doing» som motto!

Sammen med sekken var 3DR generøse nok til å utstyre oss med to ekstra batterier, i tillegg til det som opprinnelig fulgte med dronen. Med en oppgitt flyvetid på 20 minutter er ekstra batterier nærmest som en nødvendighet å regne. Vi oppdaget dessuten ganske fort at disse 20 minuttene fort ble både 15 og 10 om du presset dronen litt.

Det er i utgangspunktet ikke spesielt vanskelig å komme i gang med å fly, men det kan ta litt tid om du ikke har gjort det før. Gimbal og bein må i utgangspunktet monteres, noe vi slapp siden vi fikk en fiks ferdig testenhet.

Med dette på plass må imidlertid flere andre ting også gjøres. De fire propellene må skrus fast på motorene, en skumgummi-beskytter fjernes fra gimbal-en og kamera dyttes på plass.

Til slutt kan du poppe på plass batteriet, hvor du også finner strømknappen. Trykk på denne, så lyser LED-diodene rett under opp og viser status og gjenværende batteri.

Med dronen i gang må kontrolleren skrus på. Ved å holde strømknappen inne i et par sekunder kjennes en kraftig vibrasjon, og så går resten av seg selv. Det kan imidlertid ta opptil to minutter før kontrolleren har skrudd seg på, funnet Solo og skaffet seg nok satellitter til at den tillater noen form for flygning.

I mellomtiden kan du imidlertid koble telefonen til dronen. Dette gjøres ved å gå inn i Wi-Fi-innstillingene, og koble til Solo-nettverket som dukker opp. Deretter går du inn i appen ved samme navn som dronen selv, og sjekker at det står «Connected». Nederst i venstre hjørne er det en spill-av-knapp som heter «Fly Solo», og hvis alt da er klart skal du kunne trykke på denne og være «good to go».

Man kan også kalibrere dronen i appen, men i utgangspunktet skal ikke dette være nødvendig å gjøre ved første gangs bruk.

Med alt på plass er det bare å holde inne startknappen på kontrolleren et par sekunder. Da starter motorene, men dronen letter ikke. For å lette gjentar du knappetrykket, eller rett og slett drar den venstre spaken oppover. Dersom du velger det førstnevnte vil dronen fly rett opp til en forhåndsdefinert høyde, og holde posisjonen til du gjør noe mer.

Solo kan stilles inn til mange moduser, men med mindre du er svært bevandret i dronenes verden vil du nok holde deg til den som ganske enkelt kalles «Fly». Her får du all den hjelp elektronikken kan tilby, blant annet:

• GPS-lås: Dronen låses til en posisjon i luften når du slipper spakene, og korrigerer for vind.
• Høyemåler: Dronen låses til en gitt høyde når du slipper spakene, og korrigerer for vind.
• Tilpasset manøvrering: Akselerasjon og styring tilpasses i forhold til høyde og fart, og dronen vil være myk og komfortabel å kontrollere.
• Sikkerhet: Automatiske sikkerhetsfunksjoner, blant annet automatisk vend-hjem-og-land-funksjon når dronen når 10 prosent strøm.

I tillegg kommer altså både automatisk ta av- og lande-funksjon via den tidligere nevnte knappen. Det skal godt gjøres å krasje med alt dette aktivert, men om du allikevel skulle få panikk og miste kontrollen så finnes det en knapp for dette også: «Return Home».

Trykker du på denne, så vil dronen «spole» bakover i ruten du har kjørt den og lande ved deg. Ifølge 3DR er dette bedre enn at dronen skal rett tilbake til deg med minste motstands vei, ettersom den godt kan befinne seg bak et hus, et tre eller en klippe på det tidspunktet.

Ved siden av panikknappen finner du også en pauseknapp, som fungerer som en slags nødbrems. Dronen fryser i luften, og holder posisjonen til du ber den om å gjøre noe annet. Pauseknappen fungerer uansett hvilken modus du befinner deg i, og uansett hva dronen gjør – og vi kan skrive under på at den er nyttig, for hvis ikke ville testproduktet befunnet seg i et tre akkurat nå. Neida. Joda.

Går du utenfor komfortsonen er det flust av moduser å velge mellom, men det fordrer også at du vet hva du gjør. Den mest avanserte heter «Acro», og setter i praksis alle hjelpemidlene ut av spill. Samtidig får du en mye mer sportslig drone, og muligheten til å blant annet gjøre saltoer og andre spektakulære triks. En noe mindre krevende modus heter «Sport», og gir deg automatisk høyderegulering som hjelp, mens «Drift» lar deg fly Solo som om den skulle være et fly, og ikke en drone.

Ved siden av disse finnes også «Stabilize» og «Fly: Manual», som begge to glimrer med fravær av GPS-låsen. Stabilize fjerner også den tilpassede manøvreringen, noe den andre har.

Vi prøvde ut et par av modusene, men holdt oss stort sett til den normale «Fly»-modusen. For alle vanlige hensyn er dette det enkleste og beste, og gir også best bildemateriale om det først og fremst er dét du er ute etter.

Skjønt, hvis det er veldig vindstille kan det faktisk være bedre å bruke den manuelle modusen, ettersom GPS-en hele tiden forsøker å korrigere Solo. Denne korreksjonen skjer innenfor en nøyaktighet på ca. én meter i alle retninger, og når det ikke er noe vind vil det altså være enklere å styre Solo slik du vil om du ikke hele tiden må kjempe mot elektronikk som er usikker på hva den vil.

I vanlig modus er Solo svært enkel å fly. Dronen gjør det du vil, når den vil, og det er svært liten forsinkelse i signalet. Selv her kan du presse Solo til å fly både ganske fort og gjøre til dels ville manøvere, og det er null problem å både bryte det nye droneregelverket og fly alt for høyt på ganske få sekunder.

Er du blant de som har et sterkt ønske om å maltraktere naboen eller bilen hans har du også funnet riktig produkt. For alle oss andre gjelder det naturligvis å holde oss i skinnet, og bruke dronen slik den er tenkt: til å filme med.

Til formålet hadde vi som nevnt en GoPro Hero 3+ Silver, som etter litt om og men hadde funnet seg til rette i gimbal-en under dronen og også fått kontakt med vår iPhone 6.

Dermed fikk vi en klar og jevn videofeed i sanntid fra Solo, men med en liten hake: vi kunne ikke hverken filme eller ta bilder samtidig som feeden var aktiv. Etter et dypdykk i den allvitende webben kom det for dagen at dette var et helt vanlig problem med denne GoPro-en, siden den som nevnt ikke er offisielt støttet.

For testens del var det heller uproblematisk, ettersom feeden ga oss de mulighetene vi trengte. For å ha noe videomateriale til testen måtte imidlertid GoPro-en settes i opptak manuelt, og deretter kobles til dronen. Feeden uteble, men opptak ble det da – noe du kan se på siste side.

Du kan selvfølgelig filme helt på egen hånd med Solo, men det finnes også hjelpemidler som kan gjøre opptakene dine enda bedre. Disse har 3DR døpt «Smart shots», og gitt en prominent plassering i appen. La oss bare kalle det «smarte opptak», for enkelhets skyld. Ved å trykke på et grønt ikon som svever i utkanten av videofeeden så får du opp oversikten, og på iOS kan du velge mellom hele seks stykker:

• Selfie – dronen flyr ut og opp i en forhåndsdefinert høyde og avstand, med kameraet rettet mot ett punkt – gjerne piloten selv.
• Cable Cam – dronen flyr i en virtuell line forbi ett eller flere punkter, og tilpasser kameraet mot punktet eller ettersom piloten ønsker
• Orbit – dronen flyr i ring rundt et punkt, med kameraet rettet mot punktet.
• Follow – dronen følger etter et objekt, og kameraet kan enten låses mot punktet eller beveges fritt.
• Pano – dronen tar seriebilder eller mange bilder over lengre tid, som kan sys sammen i ettertid til enten et panorama eller en timelapse-video.
• Zipline – uendelig Cable Cam, med mulighet til å legge inn «Orbit».

Med en Android-telefon går du glipp av de to siste, og får dessuten færre og mindre avanserte muligheter i de første fire. Derfor benyttet vi en iPhone 6 til testen, men etter et par uker med mysing på en liten skjerm er det helt klart at en iPad Mini av et eller annet slag ville vært å foretrekke. Da får du passe stor skjerm, og produktet kan fortsatt festes i den medfølgende holderen på kontrolleren.

Vi prøvde ut alle de smarte opptakene i testperioden, og lot oss flere ganger imponere over hvor godt og intuitivt det hele fungerte. Bare få Solo i luften, trykk på ett av opptaksikonene og velg kjør – så er du i gang. 3DR har lagt opp det hele som om du spoler i en film, slik at du kan «spole» både fremover og bakover, pause og spille av. Du kan også lagre bestemte opptak til senere bruk, som vil bli å finne i en meny under de smarte opptakene.

For å ta et eksempel: hvis du velger Orbit plasserer du ganske enkelt dronen der du ønsker at den skal starte, la oss si 10 meter opp og 10 meter bort, velg deg selv som sentrum og trykk spill av. Da vil Solo sirkle rundt med låst kamera mot deg, mens du selv kan regulere avstand, høyde og hastighet ved hjelp av spakene og skyvebrytere i appen.

Alternativt kan du få Solo til å sirkle rundt hva som helst annet, eksempelvis en fjelltopp venninna di er i ferd med å bestige. Dette åpner for svært kule effekter, hvor du kan sirkle tett innpå venninna i dét dronen passerer, og deretter suse utover igjen for å få et oversiktsbilde i dét hun når toppen. For å nevne noe.

Cable Cam, og spesielt kanskje Zipline, er imidlertid det kanskje mest spennende smarte opptaket. Her kan du forhåndsdefinere en rute ved å fly Solo til punkter, og trykke på A-knappen på kontrolleren.

Da lagrer Solo GPS-posisjonen og høyden for hvert punkt, og det er ingen begrensning i mengden punkter. Med Zipline kan du dessuten legge inn Orbit mellom to punkter, slik at du får en filmatisk effekt.

Kameraet kan styres fritt mellom punktene, eller låses til gitte punkter. Når du har arbeidet ut en rute trykker du ganske enkelt på B-knappen for å velge sluttpunkt. Hvis du så trykker på spill av, så vil dronen følge akkurat samme rute og vri kameraet dit du har forhåndsdefinert. Resultatet kan bli riktig så spektakulært, men krever både øvelse og mye planlegging. Men skal du først bruke Solo til filmproduksjon er dette langt enklere enn å skulle gjøre det hele manuelt.

A- og B-knappene fungerer dessuten som hendige og programmerbare snarveistaster til diverse funksjoner – enten de smarte opptakene eller til de tidligere nevnte flymodiene.

Ellers forelsket vi oss også i både Selfie- og Follow-opptakene, som burde være nokså innlysende. Skjønt, om et bilde hundre meter unna med hovedpersonen som en liten prikk i horisonten kan telle som Selfie er vel diskuterbart. Follow-opptaket fungerer godt, og dronen holder seg på trygg avstand fra både deg og hva enn annet du måtte finne på å låse den til.

Dessverre fikk vi ikke noe opptak av akkurat Follow, på grunn av den lite samarbeidsvillige GoPro-en. I videoen på siste side kan du for imidlertid se de tre andre nevnte opptakene i aksjon, i hver sin korte snutt.

Videokvaliteten vil naturlig nok avhenge av GoPro-modellen din, og vår modell er nok ikke den beste. Den ga oss heller ingen kontrollmuligheter i appen, noe 3DR bedyrer at de øvrige skal. Da skal du kunne stille blant annet eksponeringskompensasjon, oppløsning og mengden bilder per sekund, samt velge opptaksmodi – for eksempel nattmodus.

8

Meget bra

3DR Solo

Sammenlign

annonse

Fordeler

• +
  Lett og fin å styre
• +
  Mengder av funksjonalitet
• +
  «Smart shots» er en god ting
• +
  Modulær og lett å oppgradere/reparere
• +
  Superfin og intuitiv app
• +
  Innebygde opplæringsvideoer
• +
  Mengder av hjelpemidler og sikkerhetsnett
• +
  Dedikerte nødknapper

Ting å tenke på

• —
  Ganske dyr
• —
  Krever en relativt ny GoPro
• —
  Tredjepartsutstyr og oppgraderinger er så langt fraværende
• —
  Fungerer kun optimalt med en iOS-enhet
• —
  Glossy skjerm på kontrolleren

Vi liker å si at droner er i vinden for tiden, men med det sagt så er det også en annen viktig ting å huske på: det er ikke for alle. Nær sagt alle trenger en mobiltelefon, men ikke alle trenger en drone. Så hva er det egentlig 3DR tror de har å komme med som konkurrentene ikke kan tilby? Jo, først og fremst et modulært design og åpen kildekode.

Dette er det ingen konkurrenter i samme størrelses- og prisklasse som sysler med. De har valgt den mer tradisjonelle veien, forbrukeren sitter med svært lite makt over produktet de faktisk har betalt i dyre dommer for. Samtidig selger de produktene sine billigere, og kan designe hver enkelt drone mer fritt siden de slipper å ta hensyn til modulariteten.

Men 3DR har et poeng – en drone er utsatt for mye mer herjing enn annen elektronikk, og å kunne reparere Solo selv er derfor et stort pluss. For ikke å snakke om mulighetene for å oppgradere produktet senere. Av samme grunn har også 3DR ambisjon om at lanseringen av nye droner skal følge en toårssykus, slik at man i mellomtiden skal kunne fokusere fullt og helt på oppgraderinger og tilpasninger til det eksisterende produktet.

Er du datakyndig vil du nok også kunne sette pris på at programvaren lar seg tilpasse etter eget ønske. For de aller fleste er det imidlertid mer enn nok funksjonalitet her allerede, hvilket jo også er 3DRs andre store salgspunkt.

Ved hjelp av de tidligere nevnte «Smart shots» kan man utrette svært mye artig uten å egentlig kunne så veldig mye. Etter å ha satt seg litt inn i funksjonene fortoner det seg mest av alt som pek og klikk, og stort sett gjør dronen jobben akkurat som forventet. I videoen under kan du se flere eksempler på det:

3DR har som tidligere nevnt lagt inn en ren armé av hjelpemidler i Solo, og i vanlig «Fly»-modus skal det godt gjøres å krasje doningen. Dette er det imidlertid flere andre som også har, deriblant konkurrenten DJI.

De har dessuten lagt inn noen andre hjelpemidler, og en av de største nyhetene i Phantom 4-generasjonen er det såkalte «Obstacle Sensing System» – altså at dronen automatisk holder seg unna hindringer.

Dette oppnår DJI ved hjelp av kameraer i front og under, men 3DR var veldig interesserte i å presisere at dette var noe de hadde bevisst valgt å ikke implementere i Solo.

De mener nemlig at det ikke fungerer godt nok, og gir en «falsk trygghetsfølelse». Med andre ord: teknologien er ikke klar enda, ifølge Eric Davis, en representant fra 3DR vi hadde på besøk tidligere i år. Det åpner samtidig for at det kan bli implementert i fremtiden, gjennom nye deler og ny programvare.

Så, hva synes vi egentlig om Solo – sånn totalt sett? Jovisst er det et superartig og ikke minst utrolig godt produkt, men det er også dyrt. Skal du kjøpe drone i denne kategorien i Norge i dag, er det stort sett kun DJI som blir alternativet. DJIs utgående generasjon, Phantom 3, begynner å bli farlig billig, og selv den toppspekkede utgaven er et par kroner billigere enn Solo. Og da slipper du å kjøpe kamera og gimbal – det følger med, og kan attpåtil filme i 4K!

Du får ikke like mye funksjonalitet i appen, og mulighetene for å kunne oppgradere eller reparere dronen senere kan du se langt etter. Men det er muligens også noe mange er villige til å ofre når de ser på regnestykket.

Skal du ha både Solo, gimbal og en GoPro Hero 4 så må du i skrivende stund ut med minst 16 785 kroner. Da får du ingen ekstra batterier, og heller ingen ryggsekk – noe som ville tippet prisen godt over 20-tallet. For samme utstyr koster nevnte Phantom 3 Professional akkurat nå 9 999 kroner, mens Phantom 4 koster fra 15 944 kroner.

3DRs ekstrautstyr er dog noe billigere enn DJIs, slik at prisen på Phantom 4 og Solo jevnes noe ut om du skal ha «full pakke». En GoPro kan som kjent brukes til mer enn bare drone-filming, så slik sett får du også mer funksjonalitet for pengene hos Solo. For ikke å snakke om at alt kan byttes ut, selvsagt.

Men hva blir dommen? Det er i det hele tatt svært vanskelig å gi en definitiv karakter her, siden testing av så dyre droner strengt tatt er nybrottsarbeid her på huset. Vi kommer imidlertid tilbake med flere tester snart, og først i køen står DJIs Phantom 4. Da vil det bli enklere å karaktersette begge dronene, og om nødvendig vil denne saken oppdateres med både ny karakter og en notis.

Men frem til da: 3DR Solo er et svært gjennomført produkt vi absolutt vil anbefale til entusiaster og droneelskere landet rundt. Bare husk på at prisen enn så lenge er ganske stiv, og at tilbudet av tredjepartsdeler så langt er så godt som inteteksisterende.

I tillegg er dette et nokså ungt marked, og utviklingen kan gå svært fort. Skjønt, 3DR lover jo at du skal kunne oppgradere Solo i lang tid fremover, så frykten er kanskje mindre berettighet her enn den ville vært i andre tilfeller.

Lurer du på hva som er lov og ikke lov når du skal fly drone?
GUIDE: Dette er de nye reglene som gjelder for droner »

8

Meget bra

3DR Solo

Sammenlign

annonse

Fordeler

• +
  Lett og fin å styre
• +
  Mengder av funksjonalitet
• +
  «Smart shots» er en god ting
• +
  Modulær og lett å oppgradere/reparere
• +
  Superfin og intuitiv app
• +
  Innebygde opplæringsvideoer
• +
  Mengder av hjelpemidler og sikkerhetsnett
• +
  Dedikerte nødknapper

Ting å tenke på

• —
  Ganske dyr
• —
  Krever en relativt ny GoPro
• —
  Tredjepartsutstyr og oppgraderinger er så langt fraværende
• —
  Fungerer kun optimalt med en iOS-enhet
• —
  Glossy skjerm på kontrolleren