På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Den eneste mobilen som holder alt den lover
Vi har testet OnePlus 8 Pro.
Innhold
OnePlus’ historie som mobilprodusent følges av ordene «billig og bra», men i de siste par generasjonene har de sløyfet billigstempelet og gått i konkurranse med giganter som Apple, Samsung og Huawei om å være best - nær uavhengig av pris. OnePlus 8 Pro er det så langt siste eksempelet på det. Selv med all verdens valutabevegelser kan ikke en telefon til 12.000 kroner beskrives som spesielt billig.
For å illustrere - til denne prisen får du også Apples iPhone 11 Pro eller Samsungs Galaxy S20 Plus. Huaweis P40 Pro ligger og i samme nabolaget.
Det hører med til saken at OnePlus 8 Pro ikke kommer helt alene. I denne generasjonen som i de to foregående kommer det også en «ikke-Pro»-modell. Denne våren betyr det OnePlus 8 med litt svakere skjerm og batteri i tillegg til endringer i kameraoppsettet og en prislapp på 8500 kroner.
OnePlus 8 Pro er stabil, lynrask og god.
Fordeler
- +Meget god skjerm
- +Feilfri ytelse
- +Gode kamera
- +Lynrask lading inkludert
- +Har Google-tjenester
- +5G inkludert
- +Fysisk lydbryter
- +Kan lade svært raskt trådløst
- +Ålreit batteritid også med 120 Hz
- +Vannsikret (IP68)
Ting å tenke på
- —Kamera ikke fullt på høyde med de beste
- —Pop-opp-kamera erstattet av hull i skjermen
Vi må snakke om designen
Fjorårets to Pro-modeller fra OnePlus skilte seg tydelig ut fra flokken. Heldekkende skjermer med motorisert frontkamera og 90 hertz skjermoppdatering var en kombo du ikke fikk andre steder. Valgte du McLaren-utgaven av talatuten fikk du også futuristisk, om enn litt eh, gamer-estetisk design på baksiden. OnePlus 7 Pro og 7T Pro var designsluggere, rett og slett.
Og ikke alt handler om smak - fravær av hull i skjermen er en objektivt bra ting for brukeropplevelsen. Du får mer uavbrutt skjermplass til både Netflix og til e-boken eller Instagram. Menyer i apper må ikke tegnes opp spesifikt for å unngå deler av skjermen. Slike ting.
Den nye OnePlus-generasjonen hopper over disse fordelene.
Den går til det som mer eller mindre er konvensjonelt i dag; hull midt i skjermen i ett av hjørnene på telefonen. Samsung startet denne trenden og både Huawei og Motorola har fulgt opp med sine varianter.
Hullet gjør at OnePlus 8 Pro ikke har bevegelige deler. Pop-opp-kameraet er vekke. Som en slags bestikkelse for at Pro-serien nå er like anonym forfra som en S10, en S20 eller en Huawei P40 - har OnePlus denne gangen sertifisert mobilen som vannsikret etter IP68-standarden. Det også heidundrandes anonymt; alle andre telefoner OnePlus 8 Pro konkurrerer med har enten IP67 eller IP68.
Det er jo ikke negativt at telefonen tåler mer. Men argumentet tidligere har alltid vært at OnePlusene tåler uvær - selskapet ønsket bare ikke kostnadene ved å sertifisere dem. I år koster Pro-modellen 12.000 kroner, skiller seg ikke ut lenger - og har tatt denne kostnaden.
Det begynner ikke så bra som det burde, dette her.
Åh, ja - den svære kamerabulen midt på baksiden er fantasiløs den også. Den er lik den du fant i OnePlus 7(T) Pro, bare større. I det minste er den ikke en variant av en keramisk koketopp oppe i et hjørne, som hos Huawei og Samsung. Jeg skal innrømme at jeg hadde håpet Apples «gammeldagse platekomfyr» på baksiden av iPhone 11 Pro ikke ble toneangivende. Ja ja, det gjenstår vel uansett litt på oppturkontoen før 2020 innfrir.
Vanvittig god skjerm
Heldigvis tar inntrykket av OnePlusen seg fort opp. Selskapet har vært tidligst ute med å ha høy oppdateringsfrekvens på skjermene sine. Dette markedsføres mye for gamere, men det forbedrer opplevelsen ved all skjermbruk - spesielt den som foregår over tid eller involverer mye bevegelse.
Det er mer behagelig for øynene å bruke en skjerm som flimrer mindre, rett og slett. Hvis du husker tilbake til da TV-ene gikk fra 60 til 100 hertz rundt årtusenskiftet er dette samme greia, om enn med noen teknologiske nyanser i bånn - OLED og LCD tegner opp bildet på en annen måte enn gamle CRT gjorde det.
OnePlus har økt fra forrige generasjons 90 hertz til 120 hertz i årets Pro-modell. Er det synlig? Tsjna. I noen fall føles det som øynene mine er i stand til å se forskjellen - i andre ser jeg ingen. Samtidig er den forskjellen litt som når jeg lytter til et sett hodetelefoner til 6.000 og prøver å sammenlikne med ett til 15.000. Var det en kvalitetsforskjell jeg hørte der, eller blir jeg bare lurt av prisen og skryteplakaten?
En kjekk fordel denne gang er at telefonen kan jevne ut bildeflyten mer enn bare høyere oppdateringsfrekvens i skjermen kan gjøre. Det er faktisk to ulike løsninger her for dette. Den ene heter «Utgjevning av bevegelsesgrafikk» (sic) og er i den vanlige skjermmenyen. Her avhenger det veldig av hvor god video du ser på i utgangspunktet om kvalitetshevingen er merkbar. Det synes best med eldre og dårligere video.
Den andre funksjonen heter «Utgjevning av hyperbevegelser» (sic), der telefonen stiller ned oppløsningen noe, mens den «trykker opp» ekstra bilder slik at alt videoinnhold får 120 bilder i sekundet. Denne funksjonen er langt mer merkbar.
Skjermen her er i det hele tatt svært god, men den er ikke alene i dagens marked om å være det. Samsungs 120 hertz-skjermer i S20-serien er også svært, svært gode. Den viktigste forskjellen mot koreanernes telefoner er at det ikke føles som om 120-hertz-innstillingen eter batteri i samme tempo på OnePlus 8 Pro. Samtidig er det jo slik at mye vil ha mer, og jeg hadde satt pris på å kunne jekke ned oppdateringsfrekvensen fra 120 til 90 hertz, hvis det er teknisk mulig. For forskjellen for øynene fra 60 til 90 hertz er mye større enn den fra 90 til 120 hertz - så 90 virker som mellomtingen der du får mest bildeforbedring ut av lengst mulig batteritid.
Uansett; skjermen er ikke lenger noe OnePlus er alene om å satse på, men den er fortsatt meget bra i årets toppmodell.
Rask. Alltid.
Meningene er delte om hva som er god ytelse. I hvert fall ifølge innboksen min og kommentarfeltene våre. Men for meg er ikke en rask prosessor ensbetydende med bra ytelse. Høye Geekbench-tall sier noe om app-ytelse og om fremtidssikkerhet, mens ytelsen jeg bryr meg om er den jeg opplever på skjermen. Det har som regel vært slik at hvis mobilprodusenter prøver å bygge inn massevis av funksjoner oppå Android, har den opplevde ytelsen vaklet litt, slik for eksempel Samsungs enheter har gjort de siste par årene.
Men OnePlus har også masse egenfunksjonalitet bygget inn i Android. De lar deg dessuten stille på utseendet. Det er enkelt å bytte om på så godt som alt her. Runde knapper, firkantete knapper eller knapper med skarpt hjørne bare på den ene siden? Kjør på. Bytt ut hele temaet eller velg skrifttypen du vil se? Det går også. Som på mange telefoner kan du organisere nedgtrekksmenyen som du vil, men få telefoner lar deg gjøre like stor grad av skreddersøm som OnePlus’ modeller, med 8 Pro inkludert.
Likevel er dette en telefon som aldri stopper. Med mindre du lar apper som gjør tunge oppgaver ligge i bakgrunnen vil du aldri oppleve noe i nærheten av hakking eller andre uregelmessigheter i menyene. Den bare tikker og går, som et godt armbåndsur - akkurat slik en telefon til over 10.000 kroner skal. OnePlus og Huawei er i dag to av de sikreste leverandørene av denne typen «kompromissløs ytelse», om vi kan få låne et uttrykk fra PR-folk.
Selv om jeg liker designen på Samsungs OneUI svært godt, er selve brukeropplevelsen i OnePlus OxygenOS-menyer bedre. Slik var det i fjor, og slik er det også i år.
Det hører med at Samsung akkurat har sluppet en ny storoppdatering til sine S20-modeller. Vi går nærmere gjennom den i testen av Galaxy S20 Plus og S20.
OnePlus 8 Pro 128GB
Massevis av funksjoner
Oxygen OS byr ikke bare på bra hastighet og mange tilpasningsmuligheter. Det er også et vell av større funksjoner bygget inn. For eksempel OnePlus’ Zen-modus, der du kan stenge deg selv ute av telefonen i en valgt mengde tid. I denne modusen kan du besvare anrop og ringe nødanrop, men det er stort sett det hele.
Automatisk av- og påslåing er en annen funksjon som er kjekk å ha. Telefonen kan dessuten deaktivere 120 hertz-funksjonen automatisk hvis batteriet begynner å bli flatt.
Det bor et par fine funksjoner i OnePlus-laboratorium-menyen. Den du har mest bruk for heter DC-demping. For mange kan det senke ubehaget og oppfattelsen av flimrende skjerm ved lav lysstyrke kraftig. Fargene har en tendens til å få overdrevet kontrast ved dette valget, men det er en prosentandel av oss som må anstrenge øynene veldig når lysstyrken justeres ned på mer tradisjonell måte - så prøv DC-demping hvis du bruker mobilen på kveldstid. Funksjonen er forøvrig også å finne i mange andre telefoner - deriblant Samsungs nyere toppmodeller.
Egne spillmoduser sprer seg fra telefon til telefon i høyere tempo enn dette viruset som alle er så opptatt av går fra menneske til menneske. Og selvsagt har også OnePlus 8 Pro en slik. Nytteverdien av disse er diskutabel, men at anrop automatisk kan settes på høyttaler og at du selv kan velge om varslinger skal vises mens du spiller er kurant nok. Det er også mulig å skru på ulike grader av optimalisering for prosessoren som skal behandle spillet på best mulig vis.
Ikke at behovet for optimalisering er så stort uansett. Dette er blant de aller raskeste mobilene på markedet, og programvaren er såpass god at den fine ytelsen merkes.
Oversatt på gutterommet?
Jeg pleier ikke vanligvis å henge meg så veldig opp i dårlige oversettelser eller språk i menyene. Men årets OnePluser har virkelig dårlig og til dels uforståelig språk mange steder.
Klarer du for eksempel å gjette hva «omvendt gebyr» betyr? Vel, det er det man på engelsk kaller en «reverse charge» - eller når du bruker mobilen til å lade andre ting trådløst. Ofte omtales det som trådløs vennelading eller reverslading. Det eneste gebyret du eventuelt får her er fra Klarna, hvis du kjøper mobilen på avbetaling.
Hva med «vibrerende fargeeffekt pro», da? Utgangspunktet var nok «Vibrant colors» eller noe tilsvarende. Og det er lett å tenke at dette kanskje er maskinoversatt, men det er neppe hos Google Translate de dårlige ordvalgene er begravet heller, for Google kan i det minste stave. Så de to tilfellene av klassikerfeilen «utgjevning» antyder at oversettelsene her er gjort av et menneske som kanskje ikke har fullgod kontroll på språket.
Fra spillmenyen som aktiverer den sinteste spilloptimaliseringen henter vi dette stykket norwenglish poesi:
«Nettverk ekstrautstyr. Primære signalstyrke for SIM-kortet prioriteres for å minimere interferens for lav latens spill»
Ikke vet jeg hva det egentlig betyr, men jeg mistenker at Jan Erik Vold hadde vært stolt av en slik formulering.
Det heter «paralelle apper» i menyvalget som tar deg inn til «parallelle apper». Og slik fortsetter det.
Hei, OnePlus! Dere har laget en veldig fin telefon, men dette er litt pinlig.
Bra kamerarigg, men ...
Kameraet i OnePlus 8 Pro tar svært gode bilder. Det har ikke elleville påstander om 100x zoom, men med 48 megapiksler på hovedkameraet eller 8 på 3x zoom-kameraet kommer du saktens et stykke nærmere hvis du vil. Et ålreit vidvinkelkamera med 48 megapikslers oppløsning hører også til. Takket være autofokus på vidvinkelen kan du bruke det til makrokamera og komme skikkelig nærme.
Den eneste skuffelsen her er at kameraet noen ganger kommer til kort i de aller mørkeste forholdene. Men nattmodus er det nesten bare Huawei som gjør merkbart bedre enn OnePlus nå, så du kommer ikke veldig mye lenger med en S20 eller en iPhone 11-modell.
Der det fortsatt kniper litt er på «mellomlyse» innemotiver i bevegelse. Her vil telefonen gjerne ta seg tid til lengre eksponeringer enn bevegelsene tillater, og vi ender opp med uskarpe bilder som resultat. På den positive siden gir portrettmodusen svært gode resultater.
Frontkameraet gjør også en helt ålreit jobb i denne telefonen.
Alt i alt er det kun mindre ting å irritere seg over i kameraavdelingen her. Langt de fleste bildene blir så gode som planlagt uten at du er nødt til å ta mange bilder for sikkerhets skyld.
Video fra denne telefonen ser utmerket ut i vanlig 4K-oppløsning, men begynner du å legge på funksjoner oppå der svikter det temmelig fort. 4K i 60 fps med stabilisering på ser ikke særlig bra ut, og selv uten den ultrabrede «Cine»-modusen og uten stabilisering aktivert er raske panoreringer noe som fort skaper bildekluss for OnePlus 8 Pro. Her er både Apple og Samsung vesentlig bedre.
Solid målt ytelse
Til slutt
OnePlus 8 Pro er en telefon der det kjedelige førsteinntrykket gir seg gradvis, før det går over til stadig større takknemlighet over hvor ferdigarbeidet og solid telefonen er på alle vis.
Til 12.000 kroner er det fint om mobilen faktisk funker jevt og trutt - om den holder det den lover. Det er nettopp det OnePlus 8 Pro gjør.
2020 har av flere årsaker blitt året der mange lovnader har røket. Samsung putler med S20-serien sin og påstander om både ytelse og 100x zoom. Joa, zoom-knappen går til 100 - men bare på den samme måten som speedometeret i bilen min går til 260. Og om ytelsen er akseptabel eller ikke i OneUI-menyene virker å være særdeles avhengig av hvem du er, hvor heldig du er med appbruk og selve mobilen - og av hva du synes er akseptabelt. Har du erfart hurtigheten en OnePlus eller Huawei kan by på, er sjansen stor for at du ikke ser på den monsterdyre Galaxy S20 Ultra som noe særlig raskere i bruk enn en Toyota Corolla. Den får deg jo selvsagt fra a til b, men den er priset som en Ferrari.
Og apropos Huawei. På denne tiden i fjor var vi midt i «sweet spoten» mellom å ha lært akkurat hvor god P30 Pro var, og å bygge nye forventninger til P40 Pro. Forventninger den enkelt har levd opp til. Minus den ene lille store tingen; uten Google Play har den ikke appene dine. Joda - App Gallery får hundrevis av nye apper om dagen, hører jeg fra Huawei. Men om jeg skal prøve meg som tankeleser på deg som leser dette surrer allerede disse tre spørsmålene rundt mellom de opptrekte skuldrene; får jeg Vipps? Hva med BankID? Hva med det spillet jeg digger og har lagret masse fremgang i?
Nope, nope og sannsynligvis nope. Huaweis App Gallery er vel og bra om du starter fra scratch. Men foreløpig må du være forberedt på skuffelser hvis du skal fortsette et etablert digitalt liv med en ny Huawei.
OnePlus 8 Pro er ikke perfekt. Den kunne, som alltid, hatt et kvassere kamera. Og den hadde vært mer spennende om designerne bak forrige generasjon fikk fortsette prosjektet sitt. Men når alt kommer til alt er den mobilen som holder det den lover i 2020 - og det er sterkt bare det.
En iPhone!?
Apple iPhone 11 64GB
Tidligere har iPhoner vært mest "komiske" på slutten av Android-tester. Vi vet at det er egne og ulike klaner som kjøper iPhone og Android der ute. Normalt anbefaler jeg ikke iPhone til folk som er godt vant med Android. Men i disse, eh, Budweiser-tider får vi gjør et unntak. Kombinasjonen av et lass Android-telefoner som fremstår som svindyre kompromiss - og noe så sjelden som en lynrask, komplett iPhone til fornuftig pris og i kule farger gjør den vanlige iPhone 11-modellen til den jeg har trukket frem flest ganger for venner og bekjente det siste halvåret. Den har ikke fancy skjerm med mange hertz, den har heller ikke 5G som du kan koble til Telenors to-tre basestasjoner (så langt). Men den har ålreit skjerm, fantastisk kamera og Apples økosystem som stort sett aldri skuffer. Hvis du har vurdert epleovergang er dette året å gjøre det på.
Mest kamera, minst Google
Huawei P40 Pro
Hvis du klarer deg uten Google gir P40 Pro deg mobilverdenens beste kamera for tiden. Du får ordentlig ansiktslås som er sikrere og virker i mørket. Du får lynrask lading både trådløst og med kabel - uten å måtte punge ut for ekstra tilbehør, slik du må hos Samsung og Apple. Når du først har ladet er batteritiden himmelsk - selv med den fine 90 hertz-innstillingen påskrudd. Hadde denne telefonen hatt Google-tjenester ville den vært årets beste mobiltelefon - så langt. Men siden den ikke har det bør du tenke deg grundig og godt om før du bestemmer deg for at fantastisk ytelse, kamera og batteritid er verdt at du for eksempel ikke kan installere Vipps.
Samsungs heftigste
Samsung Galaxy S20 Ultra 5G SM-G988B 128GB
S20 Ultra er det råeste Samsung lager for tiden, men det vises også svært godt på prisen, som vaker rundt 16 tusenlapper. Du får dog heftig kamera, om enn ikke så heftig som Samsung liker å antyde med 100x zoom-påstanden sin - det blir 10/10 for selvskryt i år. Men dette er likevel en fabelaktig god telefon med en spesifikasjonsliste helt utenom det vanlige. Den opplevde ytelsen er likevel vesentlig bedre hos OnePlus, og det er batteritiden også.