TestCanon EOS 70D

Solid oppfølger fra Canon

Frir til videoentusiastene med bedre autofokus i EOS 70D.

Praktisk bruk

Betjening og ergonomi

Canon Eos 70D er i likhet med andre speilreflekser i entusiastklassen stort nok til å ha plass både to kontrollhjul, mange knapper for direkte tilgang til justering av kameraet og et relativt stort grep.

LCD-skjermen på toppen gir god oversikt

Vi oppfatter ergonomien som bra og 70D bør sitte godt i hånden for de fleste, men det lønner seg uansett teste selv. Både grepet og baksiden der tommelen plasseres er belagt med et ruglete material som bidrar til at kameraet sitter godt i hånden.

70D skiller seg fra Canons rimeligere modeller med litt større grep, et ekstra kontrollhjul og en liten LCD-skjerm på toppen av kameraet som viser alle de viktigste innstillingene når kameraet er på, og de fire knappene rett foran skjermen gjør det raskt å enkelt å justere innstillingene.

Kontrollhjulet på toppen fungerer forøvrig bra og er lett å justere, mens knappene er litt små. På baksiden av kameraet er det nesten motsatt, med noe større knapper, mens det siste kontrollhjulet er kombinert med fireveiskontrolleren og mer kronglete i bruk. Dette hjulet kan låses for å forhindre at innstillinger endres ved et uhell.

Start/Stop-knappen ved siden av søkeren bytter mellom optisk søker og Live View. Settes bryteren til videosymbolet havner man i videomodus i stedet for Live View.

Autofokusalternativer i Live View

I likhet med andre Canon-modeller beveger ikke speilet på 70D seg i Live View-modus så lenge man bruker Live View-autofokus, noe som betyr stille og nesten vibrasjonsfri operasjon av kameraet med Live View.

Man kan imidlertid velge å bruke det Canon kaller AF Quick og da slår speilet ned og opp igjen for å fokusere med autofokussensoren som brukes sammen med den optiske søkeren.

Brukergrensesnitt og menyer

Hovedmenyen - stillbildemodus.

De viktigste funksjonene er tilgjengelig på egne knapper, men 70D har også to menysystem. Hovedmenyen aktiveres med Meny-knappen til venstre for søkeren. Menyen er delt opp i sider som vises med ikoner øverst, og mange av menypunktene har også undermenyer, så her er det mye som kan justeres. Brukerveiledningen er på over 460 sider og det trengs for å forklare alle mulighetene.

Hurtigmenyen (Q-knappen) gir tilgang til de viktigste funksjonene, inklusiv de som er tilgjengelig på egne knapper. Både hovedmeny og hurtigmeny endres noe avhengig av hvilken modus kameraet er satt til.

Menyene styres med kontrollhjul og piltaster, men siden skjermen er berøringsfølsom kan menyene også justeres ved å peke på skjermen. Noen menypunkter og symboler er så små at det kan være vanskelig å treffe riktig med fingeren, men stort sett er det fungerer det meget bra.

Hurtigmenyen - Live View.

I opptaksmodus kan man velge fokuspunkt ved å peke på skjermen, og det er også mulig å velge fokuspunkt og ta bilde med en berøring hvis man setter opp kameraet til det.

Fokus

Ved bruk av optisk søkere er autofokussystemet på ingen måte banebrytende, men 70D bruker samme autofokusmodul som 7D og den regnes som en av de bedre i entusiastklassen og en bra oppgradering i forhold til 60D. Det er 19 fokuspunkter og kameraet kan settes opp til å bruke ett punkt, velge selv fra alle, eller fra en mindre sone av punkter.

Valg av fokuspunkter - optisk søker

En mulighet som finnes på 7D, men mangler på 70D, er punktautofokus som gir mindre fokuspunkt. 70D har også færre alternativer for valg av soner enn 7D. 70D (og 7D) gir autofokus med objektiv med største blender F5.6 eller større med bruk av optisk søkere, noe som er en svakhet i forhold til Nikon D7100, som også tillater fokusering med optikk som har F8.0. I Live View-modus fokuserer 70D med optikk som har F11 som største blender.

Autofokussystemet i Live View og videomodus er noe helt nytt. Hittil har speilreflekser brukt kontrastbasert autofokus i Live View, noe som gir ganske treg fokusering med de fleste objektiv. 70D har fasebasert autofokus integrert på bildebrikken. Det har vært tilgjengelig en stund på noen kameraer, men da som relativt få punkter som kun brukes for fokusering og ikke gir bildedata.

Dual Pixel CMOS AF

Canon bruker det de kaller Dual Pixel CMOS AF hvor hver piksel er delt i to. Under fokusering brukes den ene delen til fasebasert autofokus mens den andre delen tar seg av generering av videosignalet.

Når bildet tas brukes begge delene av pikslene for bildedata og utnytter dermed mest mulig av arealet på bildebrikken, og 80% av brikken har denne type piksler, slik at det bare er et område langs kantene som ikke kan brukes for autofokus. Det er selvsagt ikke praktisk mulig å plassere fokuspunkt på pikselnivå, så når kameraet er stilt inn til automatisk valg av punkter er det 31 å velge mellom hvis hele fokusområdet er valgt, men man kan også velge å bruke deler av området (soner) på samme måte som med den optiske søkeren.

Når enkeltpunkt er valgt kan fokuspunket flyttes rundt med fireveiskontrolleren eller ved å peke på skjermen. Fokuspunktets plassering begrenses av området på bildebrikken med dobbeltpiksler, så det kan ikke flyttes helt ut mot kantene. Fokuspunktet i Live View er relativt stort og en mulighet for å velge/redusere størrelsen hadde vært nyttig. Det er også mulig å bruke ansiktsgjenkjenning i Live View-modus.

All optikk kan ikke brukes med dobbeltpiksel-teknologien, og Canon har en liste med objektiv som skal fungere. Hvis objektivet ikke er på listen betyr det bare at det har noen begrensinger med autofokus i Live View. Det vil fungere normalt med optisk søker og få autofokus i Live View, men ikke like rask som med støttede objektiv.

Canon har naturlig nok ikke testet tredjeparts optikk, så der må man finne ut av selv. Disse vil også uansett fungere som vanlig med optisk søker. Vi testet med en gammel Tamron 28-200mm og en relativt ny Tamron 18-270 VC og autofokus i Live View fungerte med begge, men veldig tregt - det vil si omtrent som på andre Canon modeller som bruker kontrastbasert autofokus.

Med manuell fokusering kan søkerbildet forstørres for å få mer presis fokusering, men peaking mangler dessverre på 70D.

Praktisk bruk

I praksis fungerte autofokusen godt. For å starte med bruk av optisk søker så testet vi både nøyaktighet og følgefokus med Canon 100-400 L med bra resultater. 70D har mulighet for mikrofokusjustering, men det var ikke nødvendig med testobjektivet. I tillegg brukte vi kameraet med flere andre objektiver, inklusiv standardzoomen 18-135mm IS STM uten å støte på spesielle problemer i vanlig bruk.

Vi sammenlignet autofokushastigheten i Live View og videomodus med Canon EOS 100D som er et av de nyeste kameraene med forrige generasjon av bildebrikke. Med kompatible objektiv var 70D klart bedre. Hastigheten er imidlertid langt unna det man får med optisk søker og dedikert autofokusmodul, så det er et stykke igjen før Dual Pixel-teknologien er en fullgod erstatning.

For plansjene i Akams testrom brukte vi 50mm F2.5 Makro og 100mm F2.8 L Makro IS USM og sammenlignet manuell fokus, fasebasert fokus (optisk søker) og Live View-fokus. Det var kun små forskjeller, men sett i 100% var det klart at Live View-autofokus ga litt mer konsistente resultater enn den vanlige autofokusen. Her kunne justering av fokus muligens hjulpet for bruk med optisk søker, men det er ikke lett å korrigere så små unøyaktigheter.

Vi fikk ikke bedre resultater med manuell fokusering og forstørret søkerbilde enn det Live View-autofokus klarte. Det hadde imidlertid vært interessant å kunne koble om til ren kontrastbasert autofokus for å se om det ga ennå bedre resultater, men den muligheten finnes ikke.

Canon 70D med 100-400mm på 400mm F6.3, ISO 400, 1/400 sekund, utsnitt

Opptakshastighet

Canon EOS 70D kjører default en sensorristing for å fjerne støv ved oppstart. Vi testet ikke effekten av å skru av denne, men rundt et halvt sekund er uansett så raskt at det sjelden er noe problem.

70D skal i følge spesifikasjonene klare syv bilder i sekundet på høyeste seriebildehastighet og det stemte bra med våre tester hvor kameraet med beste JPG-kvalitet greide 67 bilder på ti sekunder. Hastigheten var forøvrig den samme videre og vi tok en serie på over 150 bilder uten at det gikk noe saktere. I praksis altså ingen bufferbegrensning i JPG-modus i denne testen.

Dette er imidlertid mer enn de 65 bildene som Canon oppgir i spesifikasjonene, og det er mulig at mer detaljer i bildene ville gitt redusert lengde av serien. 70D har også en lavere seriebildehastighet på tre bilder i sekundet. Testene ble gjort med et 32GB Sandisk Extreme Pro SDHC-kort.

Med RAW-format var hastigheten også omtrent syv bilder i sekundet, men her gikk bufferen full etter 19-20 bilder og da sank hastigheten til litt under to bilder i sekundet. Med RAW+JPG var bufferkapasiteten redusert til åtte bilder. Sammenlignet med Nikon D7100 er bufferkapasiteten vesentlig bedre med RAW, men når bufferen først er full klarer D7100 omtrent tre bilder i sekundet. Både høyeste bildefrekvens og bufferkapasitet er lavere enn på Canon 7D, så det er tydelig at Canon ikke ønsker at 70D skal kunne konkurrere med 7D på dette området.

Trengs ikke syv bilder i sekundet, gir laveste seriebildehastighet lengre serier med tre bilder i sekundet. I enkeltbildemodus var det i praksis aldri noen ventetid, selv om det er mulig å fylle bufferen i RAW+JPG-modus hvis man virkelig går inn for det. 70D reagerte på knapper og menyer selv om kameraet jobbet med lagring, og totalt sett fikk vi et positivt inntrykk av 70D når det gjelder opptakshastighet og hastighet generelt, selv om det ikke er helt i klasse med Olympus E-M1 og Canon 7D.

Funksjoner

Canon 70D har bra spesifikasjoner med lukkertider fra 30 sekunder til 1/8000 og Bulb. ISO går fra 100 til 12800 som kan utvides til 25600. JPG kan lagres i flere størrelser og komprimeringsgrader, og parametere som fargemetning, kontrast og oppskarping kan justeres individuelt, og det finnes flere bildestiler å velge mellom. Man kan velge mellom SRGB og Adobe RGB for JPG. 70D gir 14 bits RAW-filer, og i tillegg til full størrelse det er mulig å lagre RAW i to mindre formater (M-RAW/S-RAW) hvis man ønsker RAW-formatets fleksibilitet for editering, men ikke må ha full oppløsning.

Den store nyheten på 70D er først og fremst den nye Dual Pixel-bildebrikken som er kommentert lenger oppe på siden, og de mulighetene den gir for raskere fokus i Live View- og videomodus.

WiFi

70D har fått innebygd WiFi, som blant annet kan brukes til opplasting av bilder og fjernstyring av kameraet fra en Android- og iOS-enheter.

Wi-Fi er innebygd.

WiFi skrus først på i menyen og så kan det kobles mot andre enheter. Vi testet kun oppkobling mot et Samsung Galaxy-nettbrett og det fungerte greit. Skjermbildeoppfriskningen var ganske rask, men oppløsingen er ikke så høy. Til tross for en ganske omfattende brukerveiledning for kameraet har Canon også en egen guide for WiFi-funksjonen og der beskrives alle bruksområder.

Fjernstyring med Canons applikasjon på Samsung nettbrett.

HDR-funksjon

HDR-funksjon er tilgjengelig, men litt tungvint i bruk. For å få slått den på må RAW-format først skrus av, og så gjelder det å huske å skru RAW på igjen etterpå. Funksjonen er enten auto eller man kan velge mellom ±1, 2 eller 3 EV bracketing. Som alle slike automatiske funksjoner gir den ønsket resultat noen ganger, andre ikke. For den som vil lage HDR-bilder i annen programvare, eller bare bruker bracketing en del har 70D mulighet for automatisk bracketing med opp til syv bilder. På bildet under er HDR-funksjonen brukt og stilt til ±3 EV. Hold muspilen over bildet for å se en JPG-versjon uten HDR.

Feilbrytning

70D har Digic 5+ bildeprosessor og den gir noen muligheter som ikke er nye for Canon, men nytt i forhold til 60D og 7D. Korrigering av feilbrytning for JPG-filer ble introdusert på EOS 5D Mk III, og finnes også på andre modeller som er lansert det siste året, men er nytt for Canons tosifrede modeller. Det er kun korreksjonsdata for Canons egne objektiv.

Korreksjon av optiskse feil

Korrigering er på som standard og bildet under er tatt med korrigering på.

Canon 70D med Canon 18-135 STM, 22mm F3.5, ISO 100.

Samme bilde ble også tatt med korrigering skrudd av og under vises utsnitt fra begge i 100%.

Forskjellen med og uten automatisk korrigering er betydelig på denne brennvidden.

Video

Akam har ingen faste tester for video, men her kommer litt info om videofunksjonen. Den kanskje viktigste nyheten er forbedret autofokus som nå gjør kontinuerlig fokus under opptak mer brukbart.
70D har innbygd stereomikrofon, samt inngang for ekstern mikrofon. Utgang for hodetelefon finnes ikke.

Beste kvalitet er Full HD (1920x1080) med valgfritt 30, 25 eller 24 bilder i sekundet. For å få 50 bilder i sekundet må oppløsningen reduseres til 1280x720 og det er en svakhet i forhold til flere av konkurrentene. Panasonic og Sony har hatt mulighet for Full HD med 50/60 bilder i sekundet en stund, og Nikon D5300 har også den muligheten.

Lengste opptak er begrenset til 29 minutter og 59 sekunder i følge spesifikasjonene, og video lagres i MOV-filer med H.264 koding.

På neste side kikker vi nærmere på bildekvaliteten »

annonse
Canon EOS 70DI samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no
Ikke på lager