HTCs desidert beste telefon på flere år

...men det er ett STORT problem her.

Torstein Norum Bugge

Lagre artikkel

• NB! Denne testen var egentlig ferdig for flere uker siden, men ble utsatt grunnet venting på ny og bedre programvare fra HTC. Programvaren er nå på plass, og testen reflekterer dette.

HTC har lenge hatt et nært forhold til en lang rekke tvilsomme programvareløsninger, som for eksempel det rett ut sagt elendige TouchPal-tastaturet, den etterhvert helt meningsløse Blinkfeed-menyen og nærmest endeløse mengder "bloatware".

Det siste har man etterhvert renset mye opp i, og den nye toppmodellen deres, U12+, er herlig fri for unødvendige bits og bytes.

Tastaturet og Blinkfeed består imidlertid, men begge kan per i dag enkelt byttes ut eller fjernes (hurra!). For denne testens skyld har undertegnede latt begge bestå en ukes tid, men hadde U12+ vært min daglige sliter ville SwiftKey-tastaturet raskt skjøvet TouchPal ut i kulden, og Blinkfeed avgått med en brå død.

Etter undertegnedes mening kunne HTC like gjerne matet telefonene sine med ren Android og ikke tenkt mer på saken. De har uansett aldri vært de beste på hverken stabilitet eller raske oppdateringer, men det første virker de i alle fall å få dreisen på med U12+.

Ved teststart oppførte telefonen seg litt uvørent, men et par oppdateringer senere er opplevelsen mer eller mindre dønn stabil. Dog, det finnes nok av eksempler på programvaresystemer undertegnede føler seg mer hjemme i enn Sense UI.

• Programvaren kan du lese mer om i fullversjonen av testen, på neste side »

Det kommer ingen «vanlig» HTC U12. U12+ er den eneste toppmodellen fra HTC i år, noe selskapet begrunner med at de aller fleste uansett gikk for den større modellen da de i fjor lanserte både U11 og U11+.

Undertegnede, med herrehender i kompaktstørrelse (ja, vi har målt i redaksjonen!), feller en tåre ved avgjørelsen. At rammene langs langsidene er veldig små og at rammene både oppe og nede er redusert kraftig hjelper selvsagt noe, men dette er likevel ikke en enhåndstelefon for kvinner og mindre herremenn.

Eller er den det? Den store nyheten i HTC U12+ er nemlig Edge Sense 2, en oppgradering av klemmefunksjonaliteten selskapet introduserte i fjor og også forærte Googles Pixel 2-serie.

I fjor var klemmingen begrenset til ganske få funksjoner, men i år har HTC utvidet mulighetene betraktelig. Ikke bare kan du klemme kort for å få opp kameraet og lenge for å starte Google Assistant, men du kan også konfigurere disse til å gjøre hva du vil.

Klemmingen har som regel også en eller annen funksjon innad i apper (kort trykk for å knipse et bilde i kameraet, eksempelvis), og om den ikke har det kan du nå konfigurere det selv.

Også et dobbelttapp på siden av telefonen er en egen hurtigfunksjon, så her kan du tilpasse stort både globalt på hele telefonen og lokalt for hver app. Vi digger også at telefonen nå merker om du holder den, slik at du ikke blir kastet ut av portrettmodus om du for eksempel legger deg ned med U12+ i senga. Telefonen vil heller ikke gå i hvilemodus så lenge du holder den slik. Rett og slett genialt, spesielt fordi det fungerer konsekvent og bra.

Edge Sense 2 er i det hele tatt en liten revolusjon hva angår enhåndsbruk, og vil du se videoeksempler har vi lagt inn flere GIF-er i selve testen på neste side!

HTC forsøker også å revolusjonere knappene på U12+, med samme trykksensitive teknologi som i Edge Sense. Det betyr at hverken strøm- eller volumknappene kan presses inn, men heller gir haptisk tilbakemelding når du klemmer på dem. Det betyr også et par andre ting, for eksempel:

1. Du kan ikke trykke inn mer enn én knapp om gangen
2. Du kan ikke justere volum raskt med flere raske klikk
3. Du vil måtte vente lengre på at noe skjer enn ellers

HTC selv hevder knappene gjør det lettere å vannsikre telefonen, men vi har da vitterlig sett hundrevis av andre vanntette mobiler som ikke har noe problem med å vannsikre også fysiske knapper.

Med HTCs knapper er du også avhengig av å bruke skjermen for å ta skjermdumper, fordi du ikke kan holde inne både volum- og strømknappen samtidig. De er dessuten ikke spesielt behagelige eller intuitive i bruk.

HTC har rett og slett forsøkt å finne opp hjulet på nytt, men i stedet for å komme opp med et nytt og mer effektivt hjul endte de opp med en firkant. Slik oppleves i alle fall knappene i bruk, og de løfter ikke brukeropplevelsen på noen måte – tvert i mot.

Heldigvis er det andre områder HTC har truffet bedre på. Kameraet er ett av de sterkeste kortene til U12+, eller, rettere sagt: kameraene er de sterkeste kortene.

For her finner du ikke ett, ikke to, ikke tre, nei, men hele fire kamera plassert rundt om. To foran, og bak. De to frontkameraene er begge på 8 megapiksler, og knipser svært gode selfier. Grunnen til at det er to av dem er at HTC har integrert en bokeh-effekt også her, automatisk som sådan. Vi kan melde om at effekten fungerer strålende, og skiller ut selfietageren svært presist.

Også de to kameraene på baksiden har en automatisk bokeh-effekt, og her fungerer det enda bedre. HTC har gått for en veldig subtil – men samtidig naturlig – uskarphet, som aldri ser unaturlig eller overdreven ut. Dette i motsetning til veldig mange andre som har prøvd seg på det samme, altså.

Ett av kameraene bak er imidlertid også et 2x zoom-kamera, noe som kan være hendig. I seg selv er vi imidlertid mer opptatt av hovedkameraet på 12 megapiksler; det er her du får den desidert beste bildekvaliteten.

Lyssterk optikk, store piksler, fasedeteksjon, laserfokus og optisk bildestabilisering sørger totalt for å levere strålende bildekvalitet – helt i toppsjiktet. Spesielt i motlys og situasjoner der HDR er påkrevd leverer U12+ knallgod bildekvalitet, og den sliter heller ikke i mørket. Fokusen er lynrask uansett forhold, og bildene blir takket være stabiliseringen nesten alltid sylskarpe.

Om du liker korrekte bilder, er dette også en vinner. Der mange telefoner har en tendens til å enten overdrive eller feiltolke enkelte deler av bildet, treffer U12+ stort sett alltid innertier hva angår farger og hvitbalanse. Resultatet er svært naturlige bilder, som du selv kan velge å tilpasse i ettertid.

I situasjoner med motlys og potensial for stort dynamisk omfang er HTC U12+ den potensielt aller beste mobilen på markedet. Sommerbilder herfra er rett og slett helt magisk gode, i alle fall til mobilkamera å være.

Som du har sett av bildene så langt er U12+ også griselekker, og svært velbygget. Vår sorte utgave er imidlertid veldig kjedelig sammenlignet med de to andre som finnes; en rød og en blå, gjennomsiktig. Du vil definitivt skille deg mindre ut med den sorte, og du vil også få en langt mer fettete bakside.

Ytelsen er også knallgod – og kameraet er nesten klasseledende på visse områder. Totalt sett er det veldig lite vi har i mot HTCs toppmodell – det er en nær sagt perfekt telefon, og til og med litt revolusjonerende med Edge Sense 2.

Men akk, disse knappene. Joda, du kan lære deg å leve med dem, og de fungerer tålelig greit. Det er bare det at de ikke er bedre på noe visenn vanlige, tradisjonelle knapper – og du vil måtte gjennom en liten, frustrerende tilvenningsprosess. Underveis i testen fikk vi ny programvare som fikset de verste problemene med knappene (oversensitivitet), men de kommer aldri til å bli like gode som helt standard, trykkbare knapper.

Sånn er det bare.

Tror du at du kan leve med knappene? Vel, da skal ikke vi stoppe deg. Foruten knappene har nemlig HTC levert den desidert beste mobilen på flerfoldige år, og dertil med et par revolusjonerende og klasseledende kvaliteter. Kameraet er så godt at du nesten må se det før du tror på det – og Edge Sense høres mye mer banalt ut enn det føles når det først sitter i fingrene. Så det er slettes ikke det at U12+ er noe å styre unna – den er bare ikke like lett å anbefale helt uforbeholdent som en del andre toppmodeller.

Samme pris, mye bedre totalopplevelse

Huawei P20 Pro Dual SIM

Det finnes kort og godt ingen bedre telefoner enn Huaweis P20 Pro på markedet i dag, spesielt ikke på kamerafronten. Dette er et massivt slag i trynet til alle konkurrentene, og det eneste som kan stoppe deg fra å kjøpe den er i praksis prisen. Men, om du først vurderer en HTC U12+ til nesten 8 000 kroner, så kan du vel betale det samme for P20 Pro?

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

Kraftigere, billigere og raskere Nokia

Nokia 7 Plus Dual SIM 64GB

Nokia 7 Plus overrasket oss nylig da den gikk hele veien og dro i havn 10/10 på skalaen vår. Det er heller ikke uten grunn; dette er en svært rask, svært funksjonell og overraskende billig sak. For under 4 000 kroner får du knallbra kamera, robust og pent design og en ganske stor skjerm. Prosessorytelsen er kanskje ikke helt like sterk, men det merker du knapt i bruk.

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

Den billigste toppmodellen du får tak i

OnePlus 6 64GB

OnePlus 6 er en av de aller billigste telefonene med den kraftigste prosessoren på markedet. Her sitter Snapdragon 845-brikken under panseret, akkurat som hos HTC U12+. Heldekkende skjerm med leppe er det også her, samt OLED-panel. Den er imidlertid ikke fri for skjønnhetsfeil, og kameraet er det svakeste punktet. Prisen er dog bare halvparten...

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

8.5

Meget bra

HTC U12+ 64GB

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

8.5

Meget bra

Absolutt en verdig toppmodell, men knappene er direkte irriterende.

Fordeler

• +
  Fire fantastiske kameraer, svært korrekt farge og hvitnivå
• +
  Subtil og veldig treffsikker bokeh-modus
• +
  Vann- og støvtett (IP68)
• +
  Svært gode medfølgende ørepropper med støydemping
• +
  Veldig lekkert design (spesielt i rødt og blått)
• +
  Kraftig og vellydende ekstern lydløsning
• +
  Lynrask opplevd ytelse
• +
  Mye skjerm, ingen notch, HDR10-støtte

Ting å tenke på

• —
  Slitsomme volumknapper
• —
  Ikke trådløs lading
• —
  Ganske dyr

I fjor gjorde HTC flere radikale ting med mobilporteføljen sin. For det første gikk de bort fra tidligere tiders metalldesign, til noe de selv kalte «3D-glass», som i praksis betyr et bakglass med svært generøse kurver ut mot sidene og toppen.

For det andre la de til trykksensitivitet i sidene av mobilen, som lot deg få tilgang til funksjonalitet rett og slett ved å, ja, klemme på mobilen. Edge Sense, kalte de det.

Tanken var sågar attraktiv nok til at Google også inkorporerte dette i sine Pixel 2-telefoner, og vi lot oss også overbevise da vi testet toppmodellen U11.

I årets toppmodell, U12+, har HTC oppgradert funksjonen til Edge Sense 2, som i praksis betyr et mer robust og enda mer omfattende klemmesystem. Dette kan da umulig gå galt, kan det?

Vel, noen i HTCs designavdeling ser ut til å ha fått litt vel mye blod på tann, og bestemte at klemmingen skulle utvides til også å gjelde knappene på telefonen. Strømknappen og volumknappene er dermed ikke lenger fysiske knapper, men klemmefelter.

Kan noe sånt virkelig fungere i praksis?

Vel, noe som hvert fall fungerer i praksis, er designet på telefonen. Det er utsøkt. Skjønt, dette har vi sagt om mange mobiler det siste året. Glassdesign har virkelig fått en renessanse den siste tiden, og med dét følger mye lekkert design. Det skal rett og slett litt til for å rote til glass-på-metall-på-glass-oppskriften.

Én av årsakene til at mobilbransjen har byttet til glass er likevel ikke med. Trådløs lading fungerer gjennom glass, men ikke gjennom metall. Og likevel er ikke funksjonen inkludert i U12+. Det er i utgangspunktet ikke noe vi trekker mye for, men det er viktig for noen og burde vært forholdsvis enkelt å legge til når forholdene ellers ligger til rette. En liten smekk på lanken der, altså.

Utseendemessig tar glass seg godt ut, men det er et skille mellom de generiske glassmobilene og de litt mer spennende variantene. Blant de mer generiske finner vi telefoner som Sony Xperia XZ2, Nokia 8 Scirocco, Xiaomi Mi Mix 2S og OnePlus 6. Pene telefoner, joda, men glasset gjør ikke veldig mye ut av seg. Det er glass. Det er blankt. Det er pent. Og det er litt kjedelig.

På den andre kanten finner du vågale ting som Huawei P20 Pro, Honor 10, ASUS Zenfone 5 og nå også HTC U12+. Glasset kommer her mer til sin rett, i form av enten farge, form eller gjenskinn. For U12+ sin del alle delene, gitt at du kjøper den ildrøde eller den gjennomsiktige, blå versjonen. Vår svarte testmobil er litt mer subtil av seg, men 3D-glasset hjelper litt.

Også er den vanntett etter IP68-standarden. Ja, HTC benytter faktisk nøyaktig ordet "vanntett" på sine nettsider, der mange andre har gått over til ord om "vannresistent" og lignende. Så her har i alle fall produsenten troa på eget produkt.

Du burde også tro oss når vi sier at U12+ samler fingermerker over en lav sko, så om du ikke vil gå rundt med pusseklut vil det være fornuftig å bruke det medfølgende plastdekselet fra HTC (pluss for det!).

Det som ikke er er like fornuftig er altså at HTC har fjernet tradisjonelle knapper. De klassiske klikkebryterne er byttet ut med faste felter som skal se ut som knapper. Men de lar seg ikke trykke på - bare klemme på. Og du forstår muligens hvor dette bærer.

For det første kommer vibrasjonene som skal varsle om at et trykk er registrert slett ikke fra bak knappene. Ikke er den spesielt kraftig heller. I tillegg utelukkes alle funksjoner der man trykker inn flere knapper samtidig, som skjermdumper (dette har HTC løst ganske smart, dog).

Å bruke disse «knappene» gir en ganske pussig følelse. Enkeltknapper krever en del trykk for å løse ut, men hvis du prøver å trykke på to samtidig er resultatet at det skal mindre trykk enn ellers til for å aktivere den knappen du trykker hardest på.

Selve Edge Sense-siden kommer aldri i konflikt med de markerte knappene, men knappene i seg selv sliter med å forstå vettug input.

I landskapsmodus kan volumknappene innimellom bli mer motvillige enn hva vi ellers opplever. De kan heller ikke trykkes raskt ned mange ganger etter hverandre.

Strømknappen er på sin side langt mindre problematisk, og den trykkes da også langt mindre hyppig inn enn volumknappene.

Vi har imidlertid en sjelden gang opplevd at den trykkes inn helt uprovosert, som for eksempel når man skifter grep for å se en video og telefonens langside får litt trykk på seg utenfor knappen. Og så går alt i svart.

Det er ikke alt Apple gjør riktig på første forsøk, men virtuelle knapper i form av hjem-knappen er en slik hole in one. HTCs variant fungerer tålelig greit, men tradisjonelle knapper ville vært bedre på alle tenkelige måter. Vi har ærlig talt problemer med å forstå hvordan denne løsningen kom seg gjennom kvalitetskontrollen, for den er ikke god nok.

En programvareoppdatering underveis i testen gjorde det imidlertid litt bedre, og fjernet de verste problemene. Men du vil måtte gjennom en tilvenningsprosess og litt frustrasjon om du kjøper U12+ – det er helt sikkert.

HTCs Edge Sense-teknologi er i seg selv ganske genial. Det fant vi ut da U11 gikk gjennom test i fjor. Grunnkonseptet er at du kan klemme på telefonen i tillegg til å trykke på knappene rundt den eller på skjermen.

Løsningen er aller nyttigst for situasjoner der du holder noe i den andre hånden og kjapt trenger tilgang til noe på telefonen. Den er rett og slett en erstatning for hånd nummer to i en del sammenhenger, og det er praktisk nok. Det er vanskelig å si sterkt nok hvor ålreit et tillegg Edge Sense kan utgjøre, for i HTCs reklamer og kommunikasjon låter det aller mest som en gimmick. Det er det ikke.

Du har i utgangspunktet to typer klemmehandlinger: et kort klem og et langt klem. Det korte klemmet er rutet til å åpne kameraet, mens det lange åpner Google Assistant. Du kan imidlertid fritt velge nøyaktig hvilken tjeneste (som lommelykt) eller app du ønsker å koble disse opp mot.

Ettersom Google Assistant uansett hentes frem ved stemmekommando eller ved å holde inne hjemknappen rutet vi om det lange klemmet til musikkavspilling. For vår del betyr det at Spotify åpnes, og at lange klem også vil fungere som stopp/start i alle musikk- og videoapplikasjoner. Genialt!

Det meste over kunne imidlertid også U11 i fjor.

Nytt av året er at du også kan dobbelttappe på siden av telefonen, for å – i utgangspunktet – redusere skjermens størrelse til enhåndsbruk. Samme effekt oppnås imidlertid ved tre trykk på den virtuelle hjemknappen, så undertegnede rutet om dobbelttappet til å åpne HTCs Edge Launcher. Her får du enkelt og effektivt tilgang til en stor mengde apper og funksjoner du selv kan velge, fortsatt for enhåndsbruk. Du kan se det hele i aksjon under (høyre) sammen med en annen nyttig HTC-ting, optimaliseringsappen HTC Boost+:

Også bare det å holde telefonen er en egen funksjon. Legger du deg ned på sida i senga med mobilen, vil den beholde portrettmodus. HTC selv beskriver det som «...den nyttigste funksjonen du aldri visste at du savnet...», og de har helt rett. Aldri før har det vært enklere å spolere nattesøvnen med nyheter på sengekanten!

Det største savnet i forrige generasjon Edge Sense var at man ikke kunne velge klemmekommandoer koblet mot spesifikke apper. Dette lovet HTC på tro og ære at de ville lage en egen app for, men slik gikk det ikke. I stedet bygde de det rett inn i menysystemet på U12+.

En god del av appene som telefonen kommer med som standard har innebygget støtte for korte klem. Alarm-appen lar deg for eksempel slumre en alarm med et kort klem. I tillegg kan du selv velge handlinger for lange klem, da ved å koble klemmet opp mot et trykk på et spesifikt sted på skjermen.

Den siste funksjonaliteten er gjeldende for både korte og lange klem for alle andre apper du måtte finne på å laste ned, og til tross for at HTC har smurt svære beta-advarsler over denne funksjonaliteten kan vi melde om at det fungerer utmerket.

Undertegnede valgte for eksempel å la et kort klem trykke på faner-knappen i Chrome, mens et langt klem trykket på søkefeltet (se GIF-en). Du er altså nødt til å rute klemmene til trykkbare områder på skjermen, men funksjonaliteten er fortsatt imponerende. I praksis betyr det at du i alle apper kan få tilgang til funksjonene øverst på skjermen uten å måtte strekke hånda helt opp – og det er rett og slett en liten revolusjon for oss småhendte.

At et sveip nedover på hjemskjermen henter frem varslingsmenyen og et sveip oppover henter frem appskuffen er også en fin bonus for enhåndsbruken – men ikke unikt for HTC.

For appklemmingen er det i praksis kun fantasien som begrenser deg. Om du nå sitter og tenker at «dette vil jeg aldri faktisk bruke», så vent med å konkludere til du faktisk har prøvd det. Når funksjonaliteten først sitter i muskelminnet kan vi love deg at du aldri vil tilbake.

HTC har heldigvis ikke hatt så stort fokus på klemmingen at de helt har glemt de andre komponentene her – også skjermen og lyden er to seiersparader for U12+.

Skjermen er en sekstommers Super LCD-variant, med HDR-støtte og 18:9-format. Rammene langs sidene er syltynne, og i topp og bunn finner du betydelig reduserte dødområder. Vi har lite å utsette på panelet, foruten at det ikke blir like fargesterkt eller sort som et OLED-panel. Slik går visa i de fleste mobiltester der man benytter IPS LCD-teknologi, og betydningen er i visse tilfeller noe overdrevet.

Også LCD-paneler leverer i dag strålende bildekvalitet, og har ofte en fordel i ren lysstyrke. De er også ekstremt mye billigere å bytte enn OLED om du skulle være uheldig å knuse skjermen.

Slik er også visa for HTC U12+.

Det eneste vi virkelig savner på skjermfronten er bedre HDR-støtte. Hva som støttes? Vel, kort sagt: YouTube. Og ingenting annet, foreløpig. Netflix og Amazon legger imidlertid hele tiden til nye produkter i listene sine over støttede enheter, så kanskje sniker HTC seg inn der etterhvert også.

Taiwanerne har en solid fortid arv på lydsiden, som vi kan spore helt tilbake til de første BoomSound-høyttalerne i den originale HTC One, lansert fem år tilbake i tid. Siden den gang har de sakte iterert over løsningen, og hvert år levert den «beste lydopplevelsen hittil». Og stort sett har de også hatt rett. U12+ er ikke noe unntak, og stiller med to kraftige høyttalere – en i bunnen og én i toppen.

Bunnhøyttaleren har nærmest basstendenser (!) om telefonen ligger på en flate, og lydkvaliteten på alt annet enn aller øverste lydnivå er såpass god at vi uten problemer kunne brukt det for litt enkel musikklytting til middagslaging eller i parken. Skrur du helt opp vil det bli noe skarpt, men samtidig helt latterlig høyt. Det kan rett og slett bli direkte slitsomt å se en video med volumet på full pinne i håndholdt avstand – og det er utelukkende en god ting.

Til sammenligning måtte undertegnede innimellom nærmest legge øret inntil høyttaleren i den trofaste sliteren Galaxy S8 for å høre videolyd.

Og så skal vi heller ikke glemme øreproppene som følger med – HTC USonic. Disse kobles til USB Type-C-inngangen (jepp, hodetelefoninngangen er borte vekk), og leverer fantastisk lyd. Bassen er avstemt og dyp, diskanten akkurat så krisp og åpen som den skal være og mellomtonene kveles aldri mellom de to. Aktiv støydemping (!) er også innebygget, og kan skrus av og på etter eget ønske.

Kort sagt er lyden så god at vi er direkte sjokkert over at HTC ikke markedsfører seg sterkere bare på proppene alene. Her snakker vi fort en tusenlapp bare i propper, om du skulle kjøpt noe like bra separat. Her følger det altså med.

Så får vi heller bare gråte våre tårer over at HTC ikke lenger leverer med noen overgang til minijack, slik de gjorde i fjor – dertil med en helt fantastisk, innebygget DAC.

Vi stusser også over at det ikke er noen innebygget equalizer, men slikt kan man alltids laste ned.

HTC U12+ har altså totalt fire kameraer – to foran, to bak. Vi er mest opptatt av de to bak, og det er nok også HTC – de fikk nemlig den nest høyeste DxOMark-scoren noensinne for U12+. DxOMark, en svært anerkjent institusjon for kameratesting, har foreløpig kun Huawei P20 Pro høyere på sin rangering.

Disse rangeringene er ikke alt, men de indikerer gjerne kvaliteten i helheten – og HTC U12+ er uten tvil en av de aller beste kameramobilene du får tak i i dag. Spesielt imponerte er vi over hvor korrekte og naturlige fargene og hvitbalansen er nær sagt uansett situasjon. Innendørsbilder, som ofte får gul- eller rødskjær, er spesielt imponerende utført her.

Også HDR Boost, som HTC kaller det, gjør underverker – både i lyse og mørke omgivelser. Detaljer hentes frem med kun minimalt med støy, spesielt om dagen. Dynamikken i bilder tatt nær sagt direkte mot sola er slående, og gradering i uniforme farger, som himmelen, inteteksisterende.

Om natta gir også blenderåpningen på f/1.75 og programvaren stort sett svært brukbare resultater i retur, selv om det ikke når helt opp til de monstrøse forbedringene i P20 Pro. I motsetning til Huawei overdriver imidlertid aldri HTC fargene.

Bildene du får ut av U12+ er nesten alltid bra, uansett hvor skjødesløs du er med knipsingen. Fokusen er lynrask, og bevegelsesuskarphet en saga blott. Dette kan nok tilskrives at vi her finner både optisk stabilisering, elektronisk stabilisering, fasedeteksjon og laserfokus (!). Det er rett og slett lite annet de kunne ha lagt til, om de så ville.

Stabiliseringen kommer virkelig til sin rett i videoopptak, som for øvrig også kan tas opp i opptil 4K med 60 bilder per sekund:

Noe annet vi synes HTC U12+ får til skikkelig bra, er bokeh-effekten. Der mange andre telefoner opererer med to modi (uskarpt og skarpt), graderer U12+ uskarpheten bakover i bildet på en veldig fin og naturlig måte. Uskarpheten er også mer subtil og mindre prangende enn i en del andre telefoner undertegnede har tatt i, spesielt om man bruker den automatiske bokeh-modusen.

Vi er ikke egentlig så overrasket; telefoner med et ekstra zoom-kamera er gjerne de beste på bokeh.

Apropos zoom-kameraet, så er dette et mindre lyssterkt kamera som tar det to ganger inn i bildet. Flott nok det, men når du samtidig gir opp nær sagt alle fordelene du får med det fantastiske hovedkameraet ville vi kanskje unngått å bruke det så mye som mulig. Dette er et område for eksempel Apple har løst langt bedre i sin siste iterasjon.

Hva angår frontkameraet, så er også det svært, svært godt. I de fleste situasjoner får du både godt med detaljer og gode, naturlige farger – men om natta er det ikke det aller mest lyssterke. Skjønt, HTC har også to kamera her, og gir deg den samme, gode bokeh-effekten. Man gir litt, og man tar litt, ikke sant?

Jada, jada – det sitter en Snapdragon 845 på innsiden her, med fire illsinte og fire mer forsiktige Kryo-kjerner. Dette er Qualcomms foreløpig raskeste brikke, og kongen over ARM-baserte brikker der ute. Den er rask, og det vises i målingene våre:

Du vil ikke bli skuffet over hverken den opplevde eller den målte ytelsen du får herfra. Den kniver med de beste, og vi har flere ganger beskrevet hvor utrolig godt den får menyer, apper og i det hele tatt Android-systemet som helhet til å flyte over skjermen. Eksempelvis i Xperia XZ2 Compact-testen vår, eller hva med en titt på OnePlus 6?

Til tross for at mange produsenter har begynt å utvikle egne prosessorer basert på ARMs arkitektur, er Qualcomm stadig ledende på ren ytelse og stabilitet. Spesielt alle brikkene lansert etter katastrofebrikken Snapdragon 810 tilbake i 2015 har vært strålende, og Snapdragon 845 er ikke bare rask – den er også svært strømeffektiv.

Dette burde tilsi at HTC U12+ skulle hatt fantastisk batteritid, men slik oppleves det ikke. Tvert i mot kan batteritiden ofte bli litt laber, og lading mellom hver dag er et absolutt krav. Med dét sagt, så kan du også aktivere strømsparing og få betydelige forbedringer på dette punktet. Du kan også skru ned oppløsningen på skjermen til «bare» 1080p, noe som hjelper betraktelig og ser omtrent likt ut.

Dog, ikke alle apper vil like denne skaleringen like godt. Ironisk nok er en av disse appene HTCs eget TouchPal-tastatur, som irriterende nok vil vise animasjoner over tekstfeltet du skriver i og lignende. Bytter du til eksempelvis SwiftKey, undertegnedes foretrukne taster, forsvinner problemet som dugg for solen.

Nå finnes det ingen gode argumenter for å bruke TouchPal i utgangspunktet. Det er et forferdelig oppkomme av unødvendig stæsj og fjas, og oppleves i praksis som et eget operativsystem inne i operativsystemet ditt. Nei, jeg ville ikke kjøpe to års abonnement da dere spurte i 2016 – og jeg har ikke noe mer lyst nå to år etterpå.

Stavekontrollen er dessuten som å sitte barnevakt for en seksåring med demens og ADHD. Den lærer tilsynelatende aldri av at man retter på det, og kaster inn automatiske rettelser for ord jeg er rimelig sikker på at du finner i bokmålsordboka.

Bruk noe annet en TouchPal. Just do it.

HTC syslet lenge med en Android-standard som skilte seg kraftig ut fra mengden, med et traktorlass egne apper og bloatware på toppen. De siste åra har de slanket dette utvalget kraftig, og eksempelvis erstattet sin egen kalender med Googles standardapp. Det samme har skjedd en rekke andre steder, og HTC Sense fremstår nå mest av alt som en svak grafisk overhaling.

Undertegnede har alltid likt utseendet på HTCs grensesnitt, men hatt en høne å plukke med programvaren i seg selv. Derfor er utviklingen kjærkommen.

Foruten TouchPal er det kun én annen app vi virkelig misliker, og den heter News Republic. HTC har lagt denne til venstre for hjemskjermene, der mange andre produsenter har Google Assistant-siden.

News Republic er ekspert på å mate deg med tabloide og totalt irrelevante nyheter, og tilfører ingenting til brukeropplevelsen din utenom irritasjon. Stabil er den heller ikke.

Heldigvis kan den deaktiveres, noe vi gjorde.

Stabilitet er for øvrig ikke HTCs sterkeste kort. Dette pleier å bli noe bedre utover i en telefons livssyklus, men også U12+ går innimellom på trynet og må restarte ditt og datt. Det er ikke et enormt problem, men en liten ripe i lakken for en ellers strålende brukeropplevelse.

HTC har for øvrig også en egen assistent kalt «Sense Companion», som dukker opp titt og stadig for å gi deg råd og informasjon. Ikke spesielt nyttig, synes vi, og deaktiverte hele sulamitten.

Nyttigere er muligheten til å ta skjermdumper og skjermopptak fra bunnknappene. Dette er også helt nødvendig, ettersom du ikke kan trykke inn to knapper samtidig på denne enheten.

8.5

Meget bra

HTC U12+ 64GB

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

8.5

Meget bra

Absolutt en verdig toppmodell, men knappene er direkte irriterende.

Fordeler

• +
  Fire fantastiske kameraer, svært korrekt farge og hvitnivå
• +
  Subtil og veldig treffsikker bokeh-modus
• +
  Vann- og støvtett (IP68)
• +
  Svært gode medfølgende ørepropper med støydemping
• +
  Veldig lekkert design (spesielt i rødt og blått)
• +
  Kraftig og vellydende ekstern lydløsning
• +
  Lynrask opplevd ytelse
• +
  Mye skjerm, ingen notch, HDR10-støtte

Ting å tenke på

• —
  Slitsomme volumknapper
• —
  Ikke trådløs lading
• —
  Ganske dyr

Les også

Meizu har laget en keramisk telefon helt uten åpninger

31. jan. 2019