På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Googles vidunderpinne er årets enkleste kjøp
For en veldig billig penge kan du strømme alt innhold til TV-en.
Innhold
- Introduksjon
- Alt følger med
- Diskret plassert – som oftest
- Utrolig enkel å sette opp
- Kan være kresen på nettverket
- I bruk
- Trenger ikke fjernkontroll
- Vis nettleseren på TV-en
- Utrolig treg nettleser-visning
- Mobilen blir et kontrollpanel
- Ingen god musikk-støtte
- Noen småproblemer
- Konklusjon
- Veldig lavt priset
- Kan yppe med Apple
Introduksjon
Google fikk overveldende respons da de i juli lanserte den svært spennende medieløsningen Chromecast. Og det gjorde de med god grunn. Den lille pluggen skal på enkelt og smertefritt vis la deg strømme innhold rett til TV-en, og med en prislapp på bare 250 kroner så den virkelig ut til å yppe med Apple TV, som er fire ganger dyrere.
I Norge er prisen akkurat nå litt høyere, drøyt 500 kroner, men det skyldes at Chromecast ikke er lansert her på berget ennå. Googles offisielle prislapp er 35 dollar.
Den lille mediepluggen ble utsolgt på meget kort tid over hele USA, og den solgte så raskt at Google etter bare noen timer så seg nødt til å fjerne de tre månedene med gratis Netflix-tilgang som opprinnelig fulgte med.
Det som har gjort Chromecast så populær på så kort tid, er i bunn og grunn at den er såre enkel. Du stapper den i TV-en, og vips kan du strømme video og musikk fra alle mulige enheter rett opp på storskjermen – via det trådløse nettverket.
Chromecast støtter egentlig ikke så mange tjenester per dags dato, spesielt ikke i Norge der hverken Google Music eller Movies fungerer fullt ut. Men den enkle måten den lar deg dele nettsider og se på både Netflix og YouTube, fra alle enheter, er noe ingen andre løsninger kan måle seg med.
Du får store muligheter for bare noen få hundrelapper, og i tillegg har Chromecast et spesielt sterkt ess i ermet som rivalene ikke kan skilte med; full styring av TV-en din.
Se mange flere bilder av Chromecast i vår unboxing »
Få også med deg Amobils mobiltest av Chromecast »
Alt følger med
Når Chromecast kommer til andre deler av verden, inkludert Norge, er det ingen som vet – ikke engang Googles norske representanter. Men vi har fått tak i et eksemplar.
Pakket inn i en meget enkel pappeske finner vi Chromecast, sammen med en mikro-USB-kabel, strømadapter og en HDMI-forlenger. Et lite hefte med garanti ligger også vedlagt, men det har du neppe det store behovet for. Det du skulle trenge av oppstartshjelp er rett og slett skrevet på pappesken, som tre enkle steg for å komme i gang.
Selve pluggen ser ut som en forvokst minnepinne. Den er utelukkende laget i plast, og med en veldig lav vekt føles det egentlig ut som om vi holder i en billig plastdings fra Kina – noe den strengt talt er.
I den ene enden av pluggen sitter en HDMI-kontakt, og i den andre enden finner vi USB-tilkoblingen. Hensikten med USB-tilkoblingen er å gi Chromecast strøm, for selv om HDMI-kontakten kan gi noe kraft, er det på langt nært nok. En liten omstartsknapp og et statuslys er også å finne.
For det er hva som skjuler seg på innsiden som virkelig gjør Chromecast spennende. Rent teknisk kjører den på en Marvell-prosessor med 2,5 GB minne i forskjellige former, og på toppen av det ligger det en spesialversjon av Android som gir pinnen alle de multimedia-funksjonene den kan skilte med.
Dette er ikke kraftig innmat, men det er ikke behov for mer. Chromecast gjør nemlig ikke så alt for mye dataprosessering selv, den er i bunn og grunn bare en signalformidler. Det er en enhet som gjør det mulig å strømme innhold – mens det er andre enheter, være seg PC-en din eller serverparken til Netflix, som tar den store belastningen. Chromecast skal bare videreformidle et mediesignal på en fornuftig måte, og det er det.
Chromecast har støtte for å strømme innhold fra, og bli styrt av, mobiler og nettbrett med Android 2,3 eller nyere, iOS 6.0 eller nyere og nettleseren Chrome på både Windows, Mac og Chromebook Pixel. Kort og greit betyr dette at Chromecast støtter alle moderne mobiler, nettbrett og PC-er. Skal du speile bildet på PC-en din og opp til Chromecast bør PC-en imidlertid ikke være mer enn to år gammel.
Diskret plassert – som oftest
For å ta i bruk Googles lille medieplugg må du bare stappe den rett inn i en ledig HDMI-kontakt. Da vil den stikke omtrent seks centimeter ut fra TV-en, og om det er trangt rundt kontakten kan du ta i bruk forlengeren.
Neste steg er å koble til USB-kabelen, slik at enheten får strøm. Du kan enten koble den rett i TV-en, noe som er veldig hendig, men her bør du passe litt på. Få moderne TV-er har nemlig en aktiv USB-port, det vil si en USB-port som leverer strøm selv om TV-en er skrudd av.
Om du ikke har en slik aktiv port anbefaler vi på det sterkeste at du heller kobler USB-kabelen til i stikkontakten. Da kan du nemlig la Chromecast slå på TV-en din når du vil, noe vi kommer tilbake til senere.
Utrolig enkel å sette opp
Med pluggen i TV-en er det bare å sette seg ned i sofaen med PC-en i fanget. Du kan i teorien sette opp og aktivere Chromecast fra både PC og mobil, men foreløpig fungerer ikke sistnevnte i Norge. Bruk PC-en og gå inn på nettadressen som er angitt på produktesken, noe du først som sist bør gjøre via nettleseren Chrome – da vil nemlig alle funksjoner bli aktivert med en gang.
Derifra og ut er alt utrolig enkelt, bare følg instruksjonene som nettsiden og det tilhørende programmet gir deg, og så går det nesten av seg selv. Du identifiserer enheten din, og når du kommer til det punktet der Chromecast skal koble seg på nettet, fikser den mye av det også.
Programmet vil da deaktivere det trådløse nettverket et lite øyeblikk, før den ber deg taste inn nettverksnøkkelen. Bruker du Mac og har dette passordet lagret i KeyChain, slik vi hadde, kan også dette automatisk hentes inn – og i så fall slipper du å gjøre nesten noe som helst.
Etter at Chromecast er satt opp via PC-en, vil Google også be deg installere Chromecast-tillegget i nettleseren. Dette må du ha for å kunne dele et nettleservindu fra Mac eller PC, til TV-en.
Kan være kresen på nettverket
Noen problemer kan du imidlertid møte. Vi har i all hovedsak testet Chromecast i et nettverk med en Zyxel-ruter, noe som har fungert helt smertefritt. Men da vi ved ett tilfelle prøvde å ta i bruk en Netgear WNDR3700v2-ruter, ble det problemer. Problemet var synlig som at Chromecast aldri fikk koblet seg på nettverket, uten å gi oss noen god forklaring.
Løsningen ble å endre ruterens sikkerhetsinnstillinger fra kun WPA2, til både WPA og WPA2 – noe som innebærer vesentlig dårligere sikkerhet på nettverket, samtidig som hastigheten blir lavere. Et raskt nettsøk viser at andre også har dette problemet, med tilsvarende løsning. Google omtaler selv Chromecast som ett slags betaprodukt til tider, og et problem som dette er nok noe de vil luke ut etterhvert.
Det kan også være verd å merke seg at Chromecast kun støtter 2,4 GHz-nettverk, ikke 5 GHz.
Problemer eller ei, så snart Chromecast er koblet opp til nettverket kan du umiddelbart ta den i bruk. Bli med over på neste side, så ser vi nærmere på hvordan Chromecast er i bruk »
I bruk
Å ta i bruk Google Chromecast er i bunn og grunn veldig enkelt. Når den er plugget til i TV-en din og koblet til samme trådløse nettverk som telefonen, nettbrettet eller PC-en, vil du umiddelbart få et lite Cast-symbol i programmene og appene som støtter løsningen. Trykk på denne, og vips er innholdet på TV-en.
Et viktig aspekt her er at så snart du har sendt noe innhold til TV-en din, blir telefonen, nettbrettet eller PC-en i stor grad fristilt. Strømmer du en film fra Netflix via telefonen din, ber telefonen din Cromecast om å ta over jobben. Da kan du fortsette å bruke andre apper og programmer i bakgrunnen, uten at det påvirker filmen. Det er nemlig selve pinnen som strømmer filmer fra Netflix og YouTube, ikke telefonen eller PC-en du starter filmen fra.
Trenger ikke fjernkontroll
Noe vi raskt legger merke til, som kan være Cromecasts desidert største fordel, er at du ikke trenger fjernkontrollen til selve TV-en. På forrige side nevnte vi at det er ekstra smart å la pluggen få strøm rett fra stikkontakten, og at den støtter noe som heter HDMI-CEC.
Med HDMI CEC kan Chromecast styre TV-en din, noe som i sin tur leder til at du kan styre TV-en med mobilen din – en funksjon som alene gir Chromecast en massiv fordel.
I praksis betyr dette at du aldri trenger å slå på TV-en, bytte bildekilde eller volum med TV-ens egen fjernkontroller. Chromecast slår på TV-en når den får beskjed om noe, setter TV-en til riktig inngangskilde og justerer volumet – alt uten at du trenger å løfte deg fra sofaen for å finne fjernkontrollen.
Undertegnede, som i stor grad bruker TV-en utelukkende til Netflix for tiden, rørte aldri TV-en egen fjernkontroller den første uken Chromecast var i bruk, foruten når TV-en skulle slås av. Tidligere har vi brukt Apple TV til å se Netflix, og da har det alltid vært smått irriterende å finne både Apples og TV-ens fjernkontroller, og trykke på de to om hverandre for å komme i gang. Med Chromecast slipper man alt dette – ett trykk på mobilen, nettbrettet eller PC-en og filmen er i gang.
Vis nettleseren på TV-en
Det er fra PC-en du får flest muligheter med Chromecast. Med Googles egen nettleser, Chrome, kan du for eksempel sende alt innhold du har på PC-en rett til TV-en, både bilder, video og nettsider.
Oppe i høyre hjørne av nettleseren finner du et lite Cast-symbol. Trykker du på dette kan du sende fanen du har aktiv opp til TV-en. Da kan du åpne andre faner og surfe helt fritt på PC-en din, mens fanen du sendte til TV-en forblir der.
I tillegg vil du finne Cast-symbolet i selve videoavspilleren til YouTube og Netflix når du besøker disse på nettet. Skal du bruke de to anbefaler vi at du bruker knappen i spilleren, og ikke knappen i nettleseren. Da vil nemlig filmen sendes rett til Chromecast fra YouTube eller Netflix, og ikke gå via PC-en din, noe som resulterer i en langt bedre videokvalitet.
For om du trykker på knappen i nettleseren er det PC-en din som både må enkode og strømme innholdet. Det spiser litt ressurser fra maskinen din, men det største aberet er at filmene får mikroskopisk hakking. Det er lite, men nok til at det er et irritasjonsmoment når du vil nyte en godfilm.
Denne lille hakkingen opplever vi også når vi prøver andre videospillere på nett, som vår egen løsning fra Qbrick, VG TV, Vimeo og alle andre. De hakker, og flyter rett og slett ikke helt optimalt. Prøver du deg på en Quicktime-film i Apples .mov-format vil du også oppleve at Chromecast ikke klarer å sende lyden til TV-en. Bildet blir med, med lyden spilles av på PC-en med rundt et sekunds forsinkelse.
Utrolig treg nettleser-visning
At det hakker og at bildet på TV-en ligger litt bak bildet på PC-en er også veldig fremtredende om du bare skal dele en nettside. Skroller du, klikker og navigerer deg rundt vil du oppleve at TV-en henger langt etter. Det fungerer for å vise frem noe på storskjermen, men den fungerer på ingen måte som en sekundær skjerm for PC-en din – det er løsningen rett og slett alt for treg til.
Det er ikke bare video og bilder fra nettet som kan spilles av på denne måten, du kan også spille av filer du har lagret på PC-en. Så lenge det kan spilles av i Chrome, kan det vises på TV-en. Ved å spille av filmer eller vise bilder du har på maskinen din i nettleseren, noe Chrome håndterer helt fint, blir de også vist direkte på TV-en.
Bilder fungerer greit, men innholdet låser seg til venstre hjørne av skjermen. For video opplever vi den samme problematikken som videospillere på nett. .Mp4-filmer fungerer, mens .mov-filmer ikke får med seg lyden – og begge byr på en liten dose hakking.
Strømming av video fra PC-en via videospilleren til Netflix og YouTube fungerer altså helt ypperlig, men for alt annet har Google fortsatt en liten jobb igjen med å få det til å flyte bedre.
Mobilen blir et kontrollpanel
Selv om Chromecast skuffer til avspilling fra PC-en, fungerer den heldigvis ypperlig på nettbrett og mobiler. Vi testet dette med både en iPhone 5, og Googles eget og splitter nye Nexus 7-nettbrett.
Også her fungerer Chromecast ypperlig. I appen til Netflix og YouTube, samt Google Music og Google Movies, finner vi et lite Cast-symbol som lar oss overføre alt appen viser til TV-en.
Du bruker altså telefonen eller nettbrettet til å finne en film og starte den, og så snart den startes vil den sprette frem på TV-en. Mobilen og nettbrettet blir da gjort om til en kontrollenhet, der du kan justere volumet, spole og sette filmen på pause. Appene jobber også sammen med avspilleren på PC-en, slik at du kan bruke mobilen til å sette en Netflix-film på pause – selv om du startet den fra PC-en.
Om du starter filmen fra din egen mobil eller noen andres, har ingenting å si. Så lenge dere er koblet på det samme trådløse nettverket kan en enhet ta over avspillingen når som helst. Det er åpent, kjekt og enkelt – men da Chromecast ikke har noen former for passordbeskyttelse aner vi at noen kan finne det morsomt å sette favorittfilmen din på pause rett som det er.
En ulempe vi merker oss er at alle former for kontinuerlig avspilling ikke fungerer med hverken Netflix eller YouTube. Har du brukt Netflix en del vet du at den automatisk vil begynne å spille av neste episode i en TV-serie 15 sekunder etter at forrige episode var slutt. Dette fungerer ikke over Chromecast, noe som kan være et lite irritasjonsmoment – men det er ikke verre enn å trykke på "play"-knappen når episoden er over.
Få også med deg Amobils mobiltest av Chromecast »
Ingen god musikk-støtte
Kort oppsummert er Chromecast veldig flink til å spille av film, men det er én vesentlig brikke som mangler: musikk. Den eneste musikkappen som for tiden støttes er Google Music, og Pandora skal være på vei – men ingen av de to er spesielt nyttige for norske brukere. Google Music lar deg riktig nok strømme lokalt lagret musikk, men uten Spotify og Wimp har Chromecast et åpenbart hull i tilbudet.
Det finnes imidlertid én mulighet. Med PC-en din kan du bruke Spotify sin nettklient, og dele den fanen av nettleseren med TV-en. Da får du hele Spotify-universet strømmet rett til TV-en, og du kan regulere volumet med Spotify sine kontroll-funksjoner. Denne løsningen fungerer veldig godt på PC, men er utilgjengelig på mobil.
At Spotify jobber med å få på plass skikkelig støtte for Chromecast er trolig, men foreløpig er dette en tydelig mangel.
Noen småproblemer
Når vi først snakker om det negative ved Chromecast, er det flere småproblemer vi opplever. Det at enheten mangler et skikkelig og sentralt kontrollpanel er mye av hva som gjør den veldig brukervennlig, men samtidig er det til tider litt vrient å få oversikt over hvilken enhet som faktisk spiller av film på TV-en din.
Vi opplevde også noen ganger at Netflix-appen på telefonen og nettbrettet mistet kontakten med Chromecast, og da måtte vi enten nappe enheten ut av TV-en eller dra fram PC-en for å stoppe det hele. Denne løsningen gjaldt også de få gangene telefonen aldri fant Chromecasten, noe vi har opplevd to ganger i løpet av tre uker.
Spesielt kritisk er det riktig nok ikke. Du må dra deg ut av sofaen, men så snart du har nappet pinnen inn og ut er den klar til bruk etter noen få sekunder.
Alt dette er til syvende og sist bare små bagateller ved et veldig enkelt og billig produkt. For i motsetning til Apples AirPlay-teknologi, som er bygget inn i operativsystemene iOS og OS X, er Chromecast helt åpen. Så lenge en apputvikler vil ha støtte for Chromecast i sitt program, kan de legge det til – helt uavhengig av operativsystem.
Bli med over til siste side, så skal vi oppsummere alle tankene vi har rundt Google Chromecast »
Konklusjon
Når alt kommer til alt er Chromecast en veldig brukervennlig og billig enhet, som gjør alt den kan på en enkel og god måte. Og den fungerer veldig bra på tvers av så godt som alle moderne plattformer.
Noen småproblemer har den riktig nok, som at den tidvis kan slite med å koble til noen nettverksrutere med WPA2-kryptering, at den i blant mister kontakten med en iPhone og at støtten i apper foreløpig ikke er spesielt bred. Dette er småplukk, og det er egentlig bare én ting vi ser på som skikkelig negativt:
Skal du dele video fra Chrome byr det på en solid dose hakking og tidsforskyvning, noe vi skulle vært foruten. Apple TV kan også slite litt med dette, men det er ikke på langt nær like ille som vi opplever Chromecast.
At noen skikkelig musikktjenester, som Spotify, ikke er støttet fra start er også noe negativt, sammen med manglende støtte for Plex, men det kan komme.
Vi mener imidlertid at dette kan neglisjeres, rett og slett fordi Chromecast er veldig billig. Det den gjør i dag er mer enn nok til å rettferdiggjøre prisen, samtidig som vi er overbevist om at alle disse punktene vil fikses med tiden.
Veldig lavt priset
For når den koster så lite som 35 dollar, eller rundt 250 kroner, kan du også argumentere for at Chromecast er et godt kjøpt utelukkende fordi den er den beste måten å se Netflix eller YouTube i stua på.
Dette kommer hovedsakelig av to ting. Den første er at Chromecast støtter alle mulige plattformer. Både Windows, Mac, iOS og Android er på plass, og selv om de mindre systemene som Linux og Windows Phone ikke er støttet foreløpig, synes vi ikke det gjør så mye. Igjen må vi påpeke det opplagte: Chromecast koster ikke mye, og at den allerede nå har bredere støtte enn noen annen løsning er godt nok i seg selv.
For det andre støtter Chromecast HDMI CEC. Dette gjør det mulig for den lille dingsen å ta kontroll over TV-en din, ved å slå den på, bytte inngangskilde og justere volumet. Skal du se en film på Netflix eller YouTube betyr dette at du ikke trenger å røre TV-ens fjernkontroll. Bare dra frem filmen på telefonen, nettbrettet eller PC-en, og Chromecast vil automatisk gjøre det som må til for at den skal vises på TV-en, selv om den er skrudd av.
Den er riktig nok noe dyrere i Norge akkurat nå, men det skyldes enkelt og greit at den ikke er lansert her ennå.
Kan yppe med Apple
Om Google her har laget en løsning som har potensialet til å ta knekken på Apples AirPlay-teknologi gjenstår å se. Chromecast gjør mye i dag, men det er en lang og tung vei det siste stykke opp til der AirPlay ligger – blant annet innen musikkdeling, og deling av hele skrivebordet fra en PC. Det er imidlertid verd å notere seg at vi som normalt bruker Apple TV flere ganger daglig, ikke har rørt den siden vi fikk Chromecast i hus. Og Apple TV er egentlig det eneste alternativet. For selv om det finnes flere lignende mediepinner, er det ingen som by på det samme økosystemet og brukervennligheten både Apple og Google her legger opp til.
Totalt sett er Chromecast det absolutt enkleste og beste kjøpet du kan gjøre akkurat nå, samtidig som er den beste enheten du kan bruke for å strømme innhold fra Netflix, YouTube og Chrome til TV-en din.
Den gjør akkurat det den skal gjøre, som tilfeldigvis vil dekke majoriteten av et normalt behov, og den gjør det veldig godt. Chromecast får derfor en solid anbefaling fra oss.
Chromecast er bare starten, TV-en din kan brukes til langt mer enn du tror:
Slik gjør du den til det ultimate underholdningssenteret »
+ Meget enkel å sette opp
+ Meget enkel i bruk
+ Meget god støtte for Netflix og YouTube
+ Kan slå på, bytte input og justere volumet på TV-en
+ Den er grisebillig
+ Støtter alle plattformer
- Støtter få apper/programmer
- Deling av nettleseren byr på mye hakking
Få også med deg Amobils test av Chromecast på mobilen »
