Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Sigma SD14

Sigma SD14

I bruk

På funksjonsfronten er dette et ganske normalt kamera. Her er det ikke mye som skiller seg ut. Du har de vanlige programmene, men motivprogrammer mangler. Vi ser ikke på det som alvorlig, da motivprogrammer på speilreflekskameraer er lite brukt i alle tilfeller. Kameraet mangler også en fullautomatisk funksjon som fratar deg alle manuelle muligheter. Heller ikke det savner vi. Vi vil kanskje snarere se på det som et kvalitetstegn.

På hjulet til venstre for søkeren finner du innstillinger for seriebildefunksjon og selvutløser. Her er også speillås. Det er ikke så mange kameraer som har dette, og vi setter pris på at det er lettere tilgjengelig enn på for eksempel Canon. Men den kan ikke kombineres med selvutløser, så skal du bruke den, må du også ha snorutløser. Ganske unødvendig, og reduserer muligheten for å bruke funksjonen ganske betraktelig.

Kameraet kan ta bilder i JPEG i flere oppløsninger og med ulike kompresjonsgrader. Du kan også ta bilder i RAW. Dessverre kan du ikke ta både RAW og JPEG samtidig, noe som er en stor mangel. RAW vil gi de beste resultatene, men tar du mange bilder, ønsker du å kunne se gjennom dem raskt før du åpner dem. Det kan bli vanskelig med kun RAW. Det er også mange bilder der du kan bruke JPG-fila, og da er det dumt ikke få den automatisk.

Du kan stille kameraet til ISO-verdier fra 100-800 som standard, og det er en utvidet innstilling på ISO 1600, som ikke er aktivert som standard.

SD14 tilbyr ikke egentlig punktlysmåling, men en sentrumsmåling som dekker et større område i midten av bildet. Vi har ikke funnet ut hvor stort område den faktisk dekker. Det er kun 8 soner for lysmåling totalt.

I etterkontrollen av bildet, kan du få god informasjon om bildet, men du kan ikke gjøre noe. Du kan ikke zoome inn og vurdere skarphet. Da må du inn i vanlig bildevisning, og det tar tid (se avsnittet om brukervennlighet/betjening)

Du kan måle hvitbalansen og sette den i henhold til det du har målt, og du kan velge mellom et antall ferdig definerte hvitbalanser. Men du kan ikke sette fargetemperatur manuelt.

Foran speil og lukker sitter det et filter som hindrer støv å komme inn på sensoren, og dette filteret er lettere å rengjøre enn selve sensoren.

Alt i alt er kameraet spartansk utstyrt med funksjoner. Vi synes det er helt i orden at det ikke har masse fancy gimmick, som man egentlig ikke trenger, men de kunne gitt kameraet litt mer av det vi faktisk trenger, og er vant til fra andre produsenter.

Autofokushastighet er vanskelig å måle, siden det er så avhengig av optikken som brukes. Vi brukte Sigma 30mm f/1,4 fordi det har den raske HSM-motoren, og fordi vi hadde det samme objektivet med Nikon-fatning. Det har også høy lysstyrke, slik at det bør yte optimalt av hva man kan få på dette kameraet.

Hastigheten målte vi til rett under ett sekund. Dette er relativt langsomt. Vi gjorde nøyaktig den samme testen med Nikon D80, og den klarte det samme på ca seks tideler, altså nesten 40% raskere.

I dårlig lys klarer autofokusen seg lengre enn på de fleste kameraer helt ned til 0,8 EV fungerte den fortsatt, selv om den da var treg og jaget en del fram og tilbake.

Vi opplevde ikke at autofokusen var upresis. Det kommer alltid noen mindre skarpe bilder når man bruker autofokus, men ikke flere enn man kan forvente.

Straks du prøver å gjøre noe med dette kameraet, merker du at det går tregt. I rettferdighetens navn, skal vi påpeke at ikke alt er tregt. For eksempel er utløseren eksemplarisk rask, og vi målte den til 0,05 sekunder (50 millisekunder). Filoverføringshastigheten er også utmerket, med over 5 MB/s. Kameraet dukker opp som en disk i Windows, og dermed er behovet for kortleser ganske moderat.

Men bortsett fra disse to punktene, er mye svært tregt. Prøver du å ta flere bilder etter hverandre, møter du fort taket. Bufferet har plass til 5 bilder, og straks det er fullt, tar det 45 sekunder før du for eksempel kan se på bildene. Mens kameraet skriver til minnekortet, kan du ta ca ett bilde hvert tiende sekund. Dette er håpløst tregt. De fleste billige kompaktkameraer gjør det bedre enn dette. Dersom du ikke bruker seriebildefunksjon, får du 5 bilder før det har gått 5 sekunder. Deretter får du ett bilde rundt 11 sekunder, ett ved ca 21 sekunder og så videre. Så skal du bruke dette kameraet, er vårt tips å for all del ikke fylle bufferet, for da kan du ikke regne med at kameraet er klart når du trenger det. Hastigheten er relativt uavhengig av oppløsning, om du bruker RAW eller JPEG, og om du har et raskt eller tregt minnekort.

Sammenlikner vi med Nikon D80, klarer det 18 bilder på 10 sekunder. Det kan ta et stort antall bilder før bufferet blir fullt, og når det er fullt, tar det fortsatt i hvert fall ett bilde pr. sekund. Det gjør at kameraet er tilgjengelig hele tiden. Vi forstår ikke hvorfor Sigma har valgt en så dårlig løsning i forhold.

Men det stopper ikke her. Har du tatt bilder, og kameraet skriver, får du ikke sett på dem før kameraet er ferdig med å tømme bufferet. Å få opp det første bildet tar tid. Å bla seg mellom bildene går relativt greit, men å zoome inn på et bildet går svært langsomt. Ofte kan det ta et par sekunder fra du trykker på zoom-knappen, før det skjer noe. Skal du så flytte deg rundt i bildet, tar det tilsvarende lang tid.

Dette betyr at hvis du tar en serie på 5 bilder, må du først vente 45 sekunder før du kan se på bildet. Deretter må du vente flere sekunder for hvert trinn du zoomer inn, og deretter må du vente mens du flytter deg rundt i bildet. Orker man å gjøre noen skarphetskontroll under slike forhold? Jeg tror ikke det.

Ergonomisk fungerer dette kameraet godt. Det ligger godt i hånden, og knapper og hjul er intuitivt plassert. Men likevel er det mye som skurrer. Det første man legger merke til er hvor tregt alt er.

Å skrive til minnekortet tar så lang tid at du nesten tror noe er galt. Dette gjelder uansett hva slags minnekort du bruker. Hvis du tar seriebilder, blir bufferet fullt etter maks 6 bilder, og da kan det fort da nærmere ett minutt før du kan bruke kameraet igjen. Dette er fullstendig uholdbart, og gjør bruk av kameraet til en prøvelse.

Skal du se på et bilde, tar det først tid å få opp det siste bildet på skjermen. Det går tregt å zoome inn på bildet, og du har bare fire zoomnivåer. Når du har zoomet inn, er det svært tidkrevende å bevege seg rundt i bildet. Dette medfører en viktig egenskap ved digitale speilreflekskameraer blir så dårlig implementert at du ikke gidder å bruke den. Når dette på toppen av det hele er helt unødvendig – alle andre håndterer dette på en meget tilfredsstillende måte – er det ekstra ille.

For å stille hvitbalanse, bildekvalitet og ISO-verdi, har du en egen knapp for å få opp meny for disse på hovedskjermen, og deretter bruker du fireveisknappen bak for å endre verdier. Problemet er at de har lagt for mange innstillinger på denne knappen. Det gjør at hvis du for eksempel trykker ned-knappen, endrer hvitbalansen seg. Da burde det være enkelt å trykke opp-knappen for å sette hvitbalansen til den opprinnelige verdine, men da endrer du ISO-veriden. For å sette hvitbalansen tilbake, må du bla deg gjennom alle verdiene med ned-knappen. Det samme gjelder for de andre tre innstillingene du har her. Det er tungvindt og lite intuitivt.

Men det blir verre. Funksjoner som lysmålemetode og 6 andre funksjoner ligger alle sammen på Func-knappen. Trykker du inn denne en gang og holder den inne, kan du vri på innstillingshjulet for å endre lysmålemetode. Trykker du den inn og slipper den, får du ikke endret metode. Da må du enten bla deg gjennom alle 6 funksjonene eller halvtrykke utløseren for å komme ut av det, og begynne på nytt. Når du så skal endre funksjon nr. 7, må du trykke sju ganger på Func-knappen, og holde den inne. Slipper du den, må du begynne på nytt. Hva Sigma har tenkt må når de har utviklet denne muligheten, lurer vi fælt på. Vi håper at han som har gjort det nå er uten jobb, men det eneste rimelige ville egentlig være om han ikke lenger var på frifot over hodet. Dette er rett og slett noe av det tåpeligste vi noen sinne har sett innen kamerabetjening.

På venstre side av blitsen sitter et hjul der du velger enkeltbilde eller seriebilde, 2 eller 10 sekunders utløserforsinkelse, speillås og bracketing. Men det er to pussige ting her. Det ene er at du ikke kan velge speillås i kombinasjon med utløserforsinkelse, så du må ha en fjernkontroll for å få glede av funksjonen. Det andre er at På/av-bryteren også ligger som en posisjon på dette hjulet, slik at når du slår av kameraet stiller du det samtidig bort fra den innstillingen du hadde, og må sette dette på nytt når du slår det på igjen. Dette liker vi dårlig.

Når kameraet har vært påslått men ikke i bruk på noen minutter inntar det en strømsparefunksjon. For å komme ut av den, kan du ikke trykke på hvilken som helst knapp. Du må halvtrykke utløseren. Det tar også noen sekunder å våkne, så i tillegg til at ting allerede er tregt, tar det enda noen sekunder før du kan bruke kameraet når det har vært inaktivt en liten stund.

Hadde dette vært Sigmas første kamera, kunne vi tilgitt dem noe av dette, men Sigma har gjort tilsvarende tidligere, og signaliserer med dette at de ikke lytter til brukeres og fagpressens tilbakemeldinger, at de ikke tester kameraet på fotografer og at de ikke følger med på hva andre tilbyr og hvilke løsninger andre har valgt. En hvilken som helst av disse alternativene ville raskt fortalt dem at de måtte gjøre noe med betjeningen av SD14. Vi er svært skuffet over dette, og det lover ikke bra for Sigmas framtid som kameraprodusent.