Canon EF 400mm f/4 DO og EF 200mm f/2
EF 400mm f/4 DO IS USM
For de som savner flere bilder fra Runde, kan vi forsikre at de vil komme snart. Men det er mye arbeid å gå gjennom tusenvis av eksponeringer, plukke ut de beste og etterbehandle. I mellomtiden kan dere lese litt mer om utstyret vi brukte.
Da vi pakket sammen utstyret og forlot posten den siste kvelden, slo det oss hvor heldige vi var som fikk lov å teste utstyr som dette. Vi hadde med oss våre egne EF 70-200 f/2.8 IS til 17 000 kroner, som normalt er regnet som svært gode objektiver. Disse ble stort sett liggende i fotobagen, redusert til unnselige puslinger i forhold til de store kanonene vi hadde med oss.
Vi har allerede omtalt EF 800mm f/5.6, som var det mest ekstreme vi hadde med oss. Men en 800mm kan ikke brukes til så veldig mye, så vi måtte ha med oss noe mindre også.
EF 400mm f/4 DO IS USM
Dette er et ganske interessant objektiv. Det har lang brennvidde, relativt stor blender (selv om Canon også har en 400mm f/2.8), men en utrolig kompakt utførelse. Det er drøyt 23cm langt og knapt 13cm i diameter. Vekten er på rett under 2kg.
Det gjør det faktisk mulig – til og med ganske attraktivt, å ta med et såpass kraftig objektiv på lengre turer. Det største hinderet er nok prisen. Du må ut med omtrent 60 000 kroner for å bli eier av et slikt. Dette skyldes i stor grad DO-teknologien til Canon, som gjør det mulig å lage objektivet så kompakt.
Objektivets bildestabilisator gjør det mulig å håndholde dette objektivet når du har greit med lys, og det gjør det også svært mye mer fleksibelt enn lengre og tyngre rør.
Dette er med andre ord et svært anvendelig objektiv i den lange enden. Det kan brukes til all slags dyrefotografering, og du kan ha det på safari og ta bilder fra bil, eller på fottur i fjellet. Da vi tok bilder av lundefugl, kom vi såpass nært at brennvidden ikke var noe problem, selv med fullformatkamera.
Objektivet tar 52mm drop-in-filter, siden det er lite hensiktsmessig å sette dem foran på tuten. Objektivet, og dermed bildestabilisatoren er ikke av nyeste modell. Stabilisatoren er oppgitt til å kompensere tilsvarende to blendertrinn.
Med USM-motor, er fokusen rask, og dersom du har behov for det, kan fokusområdet begrenses til mellom 3,5 og 8m eller fra 8m til uendelig. Det er knapper foran fokusringen, der du kan låse fokusen. Det følger med eget stativfeste til objektivet. Festet er avtagbart, dersom du ikke ønsker å ha det på stativ.
Dette er offisielt ikke et L-objektiv, det vil si et objektiv i Canons proff-serie. Men det har spesifikasjonene og byggekvaliteten til et L-objektiv, så for alle praktiske formål fungerer det som et slikt.
På neste side ser vi på Canon EF 200mm f/2 L IS USM, før vi på siste side ser på bildekvalitet og prøver å konkludere.
EF 200mm f/2 L IS USM
Dette er ett av de nyeste objektivene fra Canon, og erstatter det populære, men for lengst utgåtte EF 200mm f/1.8 L USM.
Til å være en 200mm, er dette et relativt stor sak, nesten samme størrelse som 400mm f/4 DO – 21cm langt, nesten 13cm i diameter. Vekten er til og med høyere – 2,5kg. I motsetning til 400mm f/4 DO, som vi regnet som et lite objektiv i forhold til spesifikasjonene, må vi derimot regne dette som et ganske stort objektiv. Prisen er i samme klasse som på 400mm f/4 DO, og begynner på drøyt 50 000 kroner.
Nye objektiver har selvfølgelig også det nyeste innen bildestabilisator. Den er oppgitt til å kompensere opp til 5 trinn. Dette synes vi høres vel mye ut, og selv om vi ikke har testet det, vil vi ta tallet med en klype salt. Men at bildestabilisatoren er meget god, er hevet over enhver tvil.
Du kan ikke begrense fokusområdet, slik du kan på 400mm f/4 DO og 800mm f/5.6, men til gjengjeld er fokusen svært rask. Korteste fokusavstand er oppgitt til 1,9m, men vi erfarte at du kunne komme nærmere enn det også. Du kan lagre en fokusinnstilling og raskt hente den tilbake når du trenger den. Det er svært nyttig hvis du hovedsakelig fotograferer noe på en gitt avstand, men av og til benytter andre avstander. Problemet er at med så stor blender som på dette objektivet, blir dybdeskarpheten fort veldig liten, og da er fokus kritisk.
200mm er en brennvidde som kan brukes til mye – Naturfoto, konserter, detaljer og når du skal ta bilder uten å bli oppdaget. For eksempel bruker jeg det noen ganger til å ta bilder av ungene, da de straks begynner å posere når de ser meg med kameraet. Med 200mm kan man holde litt avstand og ikke bli oppdaget. Vi hadde ventet at 200mm skulle være for kort til å ta bilder av lundefugl med. Særlig på kamera med fullformatbrikke. Og ofte var det det. Men med en 1.4x telekonverter, ble det svært brukbart, og vi fikk mange gode bilder. Med skarp optikk og mange piksler å ta av, er det også store muligheter for å beskjære bildene, hvis det skulle være nødvendig.
Byggekvaliteten er som den skal være på slike objektiver – solid, værbeskyttet og med kvalitetsfølelse hele veien. Det skulle bare mangle.
Bildekvalitet og konklusjon
Men det viktigste er bildekvaliteten, og når du betaler de summene vi snakker om her, forventer du det aller ypperste.
Vi har ikke hatt disse objektivene på vår vanlige testbenk, og kan dermed verken vise dere bilder av hovedkort eller møtende linjer. Vi har bare hatt dem ute i felten, og der er det vanskeligere å ta sammenliknbare bilder. Men vår oppfatning er at 200mm f/2 er fantasktisk skarp, har høy kontrast og gode egenskaper på alle områder. Selv med 1,4x telekonverter blir resultatene utrolig flotte. 400 f/4 DO er derimot ikke så skarp. Den har dessverre ofret en del av skarpheten for størrelsen. I motlys blir det helt ille. Da mister du også det meste av kontrasten. Vi vil ikke si at kvaliteten er dårlig. Men for 60 000 kroner forventer du ganske enkelt mer.
Nedenstående bilder er ikke helt sammenliknbare. Det til venstre er tatt med 400mm f/4 DO på 1/160s f/6.3, ISO 800. Bildet til høyre er tatt med 200mm f/2 på 1/60 f/2.0 ISO 100. Begger er tatt med EOS 5D MkII. Klikk på bildene for å se utsnittet i full størrelse.
Selvfølgelig er ikke disse bildene helt sammenliknbare, siden det ene er tatt på ISO 100 og det andre på ISO 800. Til gjengjeld kompenseres noe av dette med at det første bildet er blendet ned en og en tredels blender, mens det andre er tatt på full åpning. Det var vanskelig å finne illustrasjonsbilder her, men etter å ha studert bildematerialet nøye, ser vi det ganske tydelig at bildene fra 400 f/4 er gjennomgående mindre skarpe enn fra 200 f/2.
På 400 f/4 DO kunne vi se antydning til kromatisk feilbrytning, men plagsomt var det ikke. På 200 f/2 forekom det over hodet ikke.
Bildene over er heller ikke helt sammenliknbare, men kontrastene er mye større på bildet tatt med 200mm f/2, og dermed burde man se mer kromatisk feilbrytning der. Det gjør man ikke - den er helt fraværende. Setter man på en telekonverter, vil man kunne se noe også på 200 f/2.
200 f/2 var en drøm å bruke. Resultatene kom tilbake sylskarpe, selv på største blender. 200mm og blender f/2.0 gir deg flotte bakgrunner ute av fokus (bokeh). Vi skal ikke klage på bokehen fra 400 f/4 DO heller. Den var absolutt god.
400 f/4 var ikke fullt så skarp på største blender, så vidt vi kan avgjøre. Når man tar bilder på den måten vi gjør, er det alltid litt vanskelig å si med 100% sikkerhet. Men med minst 1000 eksponeringer med hvert objektiv, har vi litt bildemateriale å ta av, og tendensen viser at 400mm f/4 DO har godt av å bli blendet ned et trinn.
Begge objektivene klarer seg godt med en Canon 1.4x telekonverter, uten vesentlig forringelse av bildekvalitet. Vi har ikke prøvd dem med telekonvertere av andre merker, eller med 2x konverter.
Uavhengig av hvilket objektiv vi brukte, var det som i størst grad bidro til mislykkede bilder, autofokusen i kameraet. Fugler i flukt, er svært vanskelig å få skarpe. Det er lett for at fokusen treffer bakgrunnen i stedet. Selv en fotograf vi traff, som hadde en Nikon D3, klagde over at fokus ikke holdt mål. Nikon D3 er svært rask og presis på det området - noe av det beste du får. Det er med andre ord ekstreme krav som stilles. Vi måtte kompensere med mange eksponeringer, og noen gode havørner ble det, men ingen gode lundefugler i flukt. Det gikk for fort og var for smått, dessverre.
Konklusjon
Konklusjonen må være at vi er imponert over størrelsen, vekten og anvendeligheten til 400mm f/4 DO, men at bildekvaliteten skuffet. Vi er mektig imponert over bildekvaliteten til 200mm f/2, og drømmer om å skaffe oss et slikt selv. Vi er derimot ikke imponert over prisen på noen av objektivene. Den forhindrer dessverre at vanlige folk i det hele tatt trenger å vurdere å kjøpe disse. Nikons 200mm f/2 VR koster til sammenlikning bare to tredeler av Canon sin.
For oss som fikk låne utatyret, kan vi ikke si annet enn at det har vært en drøm å få anledning til å bruke slikt utstyr der hvor det virkelig trengtes. Rolls Royce-faktoren er stor, og vi fikk mange lange blikk fra andre, og selv om du kanskje ikke vurderer å kjøpe noen av disse objektivene, håper vi du har hatt glede av å lese om dem.
