Test

Samsung Galaxy S

Teknologi og funksjoner

Galaxy S er en toppmodell med Android, og det er ikke annet enn å forvente at telefonen har en innholdsrik spesifikasjonsliste.

Den raskeste måten å surfe på nett er via lokale trådløse nettverk, og telefonen støtter forøvrig DLNA som gjør det mulig å dele multimediabiblioteket med andre enheter i samme nettverk.

Bluetooth i versjon 3.0 sørger for at du kan overføre filer svært raskt trådløst. Teknologien gjør at det settes opp en adhoc-Wi-Fi-tilkobling til andre enheter som støtter Bluetooth 3.0 og dermed også Wi-Fi.

Imidlertid er Bluetooth-funksjonen litt sær. Du kan ikke aktivere synlighet for mer enn 120 sekunder, og bildene du tar med kameraet er ikke synlige når du navigerer på telefonen via Bluetooth på PC-en din. Du kan heller ikke velge å gjøre de synlige, slik du normalt kan på Samsung-telefoner som har denne merkelige løsningen.

I Android 2.1 kan du imidlertid sende filer til andre Bluetooth-enheter, noe som har vært et savn i eldre Android-versjoner.

I mobilnettet er makshastigheten 7,2 Mbps med HSDPA (super-3G), og opphastigheten (HSUPA) er 5,76 Mbps. Edge klasse 12 sørger for best mulig hastigheter når du er utenfor 3G-dekningen.

Alle de vanligste frekvensene i GSM og HSPA støttes, slik at du kan bruke telefonen omtrent overalt i verden.

Det fins en versjon av Galaxy S med 8 GB lagringsplass og en med 16 GB. Vårt eksemplar stiller med 8 GB, noe som gjør at telefonen rommer en hel del musikk, film og bilder. Minnekort av typen Micro-SD støttes også i inntil 32 GB.

Av arbeidsminne er det 512 MB, noe som bør være tilstrekkelig for de fleste oppgaver.

Androids fleroppgavekjøring fungerer slik at programmene lagrer sin posisjon, men egentlig ikke bruker prosessorkraft på å kjøre i bakgrunnen. Dette gjør at romslig arbeidsminne kommer til sin rett.

Noen programmer insisterer på bakgrunnskjøring, og det gjelder vanligvis de programmene som faktisk trenger å kjøre i bakgrunnen. For eksempel vil du jo ikke at musikkspilleren (enten det er Spotify, Wimp eller MP3-spilleren) skal stoppe når du surfer på internett.

Galaxy S stiller med en 1 GHz prosessor av typen 1GHz ARM Cortex A8 Hummingbird. Responsen er lynkjapp i menyene, og vi opplever ikke plagsom ventetid altfor ofte. Det skjer likevel at telefonen lugger litt, spesielt når du trer inn i forskjellige innstillingsmenyer og ut av dem. I nettleseren hakker det litt før siden er ferdig innlastet. Iphone 4 må sies å oppleves raskere.

God på tradisjonelle mobilfunksjoner

For skriving av tekst kan du velge mellom qwerty-tastatur, mobiltastatur (3 x 4) eller to forskjellige håndskriftbokser. Alle tastaturløsningen fungerer godt, og den vanlige XT9-ordboken sørger for at telefonen er svært god på å gjette seg til hvilke ord du prøver å skrive når du bommer på tastaturet, og det er enkelt å velge hvilke av ordene du mener etter du har tastet ordet ferdig. Om du trykker mellomrom etter å ha skrevet ordet, velger telefonen det ordet den tror du prøver å skrive.

Velger du norsk språk og fulltastatur dukker også æ, ø og å opp på tastaturet.

I tillegg har Galaxy S tastaturløsningen Swype, som lar deg dra fingeren fra bokstav til bokstav for å forme ordene. Dette fungerer helt suverent, men i vårt testeksemplar er det dessverre bare engelsk versjon. En norsk versjon skal være på plass i løpet av juli, og skal dukke opp som en gratis oppdatering fra Samsung.

Å skrive tekstmeldinger går altså kjapt unna, og mange tastaturløsninger gjør telefonen fleksibel for forskjellige brukere.

Galaxy S har også en hurtig-tekst-funksjon, som lar deg skrive inn tekst og deretter velge om du vil sende beskjeden eller bruke den som statusoppdatering på Facebook.

En enda mer tradisjonell funksjon i en mobiltelefon er selvsagt å ringe. Her har du en hurtigringefunksjon som gjør at du kan skrive inn telefonnummer eller trykke inn en del av navnet direkte på telefontastaturet som dukker opp på skjermen. Vil du ringe Anders kan du altså skrive 263 for 'and', og navnet Anders dukker opp. Vi mener dette er den raskeste måten å ringe til kontakter i telefonlisten.

Telefonlisten synkroniserer med Facebook om du vil det, og telefonen henter også inn profilbilder fra vennene dines Facebook-profiler. Det meste her skjer automatisk, og løsningen er praktisk uten at du trenger å bruke noe mer tid på oppsettet enn å skrive inn brukernavnet og passordet på Facebook.

Social Hub er et program som skal gjøre det enklere å finne Facebook og Twitter, men er egentlig bare snarvei til mobilversjonene av disse i nettleseren. Det finnes imidlertid andre klienter på Android Market som gjør nytten.

Google Talk er også på plass, og er et godt og billigere alternativ til tekstmeldinger. Noen MSN (Live) Messenger-klient er imidlertid ikke å finne uten at du tar deg en tur på markedet.

Lydkvaliteten er helt upåklagelig, men volumet under samtaler er ikke kraftigere enn at vi måtte ha det på høyeste volum for å høre motparten godt. Ellers virker lyden romslig og naturtro i begge ender.

Romslig batteri

Batteriet i Galaxy S rommer en ladning på 1500 mAh, noe som er mer enn i de aller fleste av dagens telefoner. Og selv om skjermen er svært stor, sluker den ikke så veldig mye strøm på grunn av den energieffektive Super-AMOLED-teknologien. Vi klarte oss i nærmere et par døgn ved moderat bruk av Galaxy S, inkludert litt surfing, nedlasting fra Android Market, spilling og automatisk sjekk av e-post.

Galaxy S har også en svært hendig batterimåler som viser deg akkurat hva du har brukt strøm på av de forskjellige elementene i telefonen.

Med lysstyrke på fullt, under tre minutter surfing over super-3G, to og et halvt minutt i samtaler, et par minutter med video fra Youtube både via super-3G og Wi-Fi, samt 10 minutter i hvilemodus uten skjermlys brukte telefonen 51 prosent strøm på skjerm, 36 prosent på taleanrop, 5 prosent på mobilnettilkobling, 3 prosent på Android-systemet, 2 prosent på internett og 2 prosent på Bluetooth.

Dette kan være svært nyttig informasjon dersom du vil få batteriet til å vare lengst mulig.

God på nettsurfing

Nettleseren i Galaxy S er den samme som i andre Android-telefoner. Denne er kjent for å være rask, oversiktlig og enkel i bruk. Rendringen av nettsidene (tilpasning til skjerm) går lynkjapt, og Galaxy S laster sider like raskt som en viss annen ny telefon i serien av telefoner som er kjent for å ha rask nettleser. Iphone 4 altså.

Imidlertid må Galaxy S se seg slått på brukeropplevelse i nettleseren i forhold til Apples Safari. I Iphone 4 går det hakkfritt å navigere mens sidene lastes. I Galaxy S går det litt hakkete, men heldigvis uten at noe stopper merkbart opp. Når siden er lastet slutter det å hakke, så den helt store ulempen er dette ikke. Men en liten negativ innvirkning i forhold til brukeropplevelsen i Iphone 4 må vi si at det er.

Galaxy S har imidlertid Flash i versjon Flash Lite 3.1. Dette er riktignok ikke full Flash-støtte, slik du kommer til å få i Android 2.2 når det kommer, og det vil si at det ikke er alt av videoer og animasjoner som støttes. Iphone har på sin side ikke Flash-støtte i det hele tatt. Det betyr at du kan bruke Galaxy til å se videoer på mange av nettsidene som driver med slikt, og du kan surfe på typiske produsentsider som ofte koder store deler av nettsidene sine i Flash. Reklame vises også på korrekt måte.

To e-postvarianter

I Android 2.1 er det to e-postprogrammer; ett for Googles Gmail og ett for alt annet du måtte besitte av e-postkontoer. Gmail har pushfunksjonalitet som gjør at du kan velge å motta e-post i det øyeblikket avsenderen slipper den.

Oversikten i begge e-postlesere er god, og alle vanlige gjøremål som å markere som ulest, videresending og svaring er lett å ta seg til. E-post markeres tydelig som lest eller ulest.

E-post i HTML-format vises direkte i e-postleseren, og både bilder, Office-dokumenter og PDF-filer kan åpnes i egne programmer.

Du har også muligheter til å søke etter e-post i begge e-postlesere, endre det Samsung kaller "e-post sjekk frekvens" og du kan endre signaturen fra "Sendt fra en Samsung Mobil" til din egen.

Kontorpakke inkludert

Thinkfree Office er en dokumentbehandler for Word-, Excel- og Powerpoint-dokumenter. Med denne kontorpakken kan du både se og behandle dokumenter.  Det hele fungerer svært bra, og du har et stort antall funksjoner tilgjengelig i et svært oversiktlig skjermbilde. Flertrykk fungerer i kontorpakken, og det hele virker kort fortalt veldig forseggjort.

Kalenderen gjør som vanlig i Android nytten for de fleste brukere. Det er enkelt å aktivere påminner og du får god oversikt over avtalene dine. Du kan også skille mellom jobb og privat. Det vi savner er mulighet til å dele avtaler med andre, for eksempel ved innkalling til møte eller når du oppretter en "event" du vil dele på Facebook.

Kalenderen synkroniserer sømløst med Gcal eller Exchange, og i Android 2.1 skjer dette sømløst.

En lydopptaker lar deg snakke i vei om ting du skal huske, og kan være praktisk når du trenger å huske at den røde ledningen skulle inn øverst til venstre og den blå i midten til høyre. Lydfilen kan du spille av senere når du trenger det, og lydkvaliteten her er upåklagelig.

Stoppeklokke og nedtelling ligger gjemt under "klokke" i menyen, sammen med alarmen. En enkel notatblokk er også på plass, så vel som kalkulator og kalender.

Noen litt mindre vanlige funksjoner er e-bokleseren og dagbokfunksjonen. Førstnevnte fungerer som en virtuell bokhylle der du setter opp bøkene dine, og velger enkelt bok ved å trykke på den. E-bokleseren husker hvilket sidetall du sist har vært inne på. Du har også tilgang til å laste ned et vell av (engelske) bøker, og mange klassikere er helt gratis.

Dagbokfunksjonen lar deg sette inn tekst og bilde på en bestemt dato, og kan i tillegg hente inn værinformasjon fra der du er. Du kan for eksempel lage en værdagbok med bilde av utsikten og informasjon om været hver dag, eller du kan føre en vanlig dagbok. Hver oppføring i denne kan publiseres gjennom Facebook eller Myspace ved hjelp av to tastetrykk.

GPS med turn-by-turn

...men ikke i Norge. Like snytt som vi blir for Android Markets mange betalapplikasjoner blir vi for veianvisninger som fungerer bak rattet i Google Maps. Alt ligger klart i Google Maps, men Google har ikke åpnet funksjonen her til lands. Det betyr at du bare får opp en feilmelding om du prøver deg på denne navigasjonsformen, som forøvrig bare er tilgjengelig ved å legge en snarvei til det på skrivebordet eller bruke talefunksjonen til å "open navigation".

I stedet må du nøye deg med listebaserte kjøreanvisninger. I tillegg kan du som vanlig i Google Maps se hvor du befinner deg så vel som å søke etter adresser og interessepunkter. I tillegg kan du søke etter forretninger. Søker du etter XXL, får du alle sammen opp på et kart. Veldig praktisk, og det gjør at vi savner navigasjon enda mer.

Det forhåndsinstallerte programmet Layar lar deg enkelt finne interessepunkter i nærheten ved hjelp av det vi kaller utvidet virkelighet (augmented reality). Her er det bare å velge for eksempel "minibank" og peke kameraet rundt deg for å se i hvilken retning og hvor langt det er til hver og en av de nærmeste minibankene. Du kan også velge maksimal avstand etter hvor langt du orker å gå for en minibank.