Fujifilm FinePix X100

15. april 2011, 10:33

Fujifilm X100 er et spesielt kamera, på alle måter. Ikke bare har det løsninger som ingen andre kan skilte med, det mangler også helt klare konkurrenter. Noen sider av det er nærmest geniale, mens andre aspekter nærmer seg det motsatte. Noen elsker retrodesignet, mens andre ikke kan fatte og begripe vitsen med et moderne digitalkamera med retro-look.

Byggekvalitet og ergonomi
Fujifilm X100 er ikke værtettet eller i besittelse av en robusthet som det skrytes spesielt av i brosjyrer og annonser, men det føles likevel som et solid og seriøst kamera. Det er kanskje ikke i samme steinknuserklasse som Leica M9, men til en seksdel av prisen er det behagelig tett på. Med unntak av enkelte knapper og brytere som er alt for små, løse og brukes til for mange ting, er byggekvaliteten fremragende.

Skjerm og søker
Skjermen er helt OK, men ikke noe å merke seg, verken i positiv eller negativ forstand. Det som derimot ER verdt å merke seg, er søkeren. Eller, rettere sagt, søkerne. X100 har en helt unik mulighet til å veksle mellom en optisk gjennomsynssøker og en elektronisk søker som henter bildet fra kamerabrikken. Takket være dette kan man også i den optiske søkeren får se nødvendig informasjon, som kunstig horisont, sanntidshistogram, og så videre. Det er kjapt gjort å skifte fra den ene søkeren til den andre, og man kan spesialtilpasse hvilken informasjon som skal vises i hvilken søker etter eget behov.

Hastighet, autofokus og batterilevetid
Selv om X100 på det raskeste kan klare 5 bilder i sekundet, er det ikke opptakstempoet som er det viktige hva angår hastighet på et kamera som dette. X100 er helt klart siktet inn mot gatafoto, og da er det responsen som er hovedsaken. At man får fanget situasjoner i det de skjer er avgjørende, og det betinger en praktisk talt ikkeeksisterende utløserforsinkelse. Og akkurat her leverer også X100 varene.

Autofokusen er på mange måter overraskende god. Vi har vært borti bedre og raskere, men den hindrer sjelden eller aldri fotograferingen med X100, og gjør jobben sin på en pliktoppfyllende og stillferdig måte.

Betjening og menyer
På betjeningsfronten skiller X100 seg også fra mengden, på alle måter, både positivt og negativt. Det positive er det lukkertidshjulet og resten av innstillingsmulighetene på toppen av kameraet som står for, sammen med blenderringen. Sistnevnte har gode grep på hver side, og er rask og enkel å stille slik man vil ha den uten å måtte ta øyet bort fra søkeren. Det samme gjelder lukkertidshjulet, som enkelt kan nås med tommelen, også det uten å ta kameraet fra øyet. Hjulet for eksponeringskompensasjon er likedan, men er dessverre litt for enkelt å komme borti og endre på uten å mene det. I tillegg til dette er også av-/på-knappen godt designet, og også den kan betjenes med en fingertupp uten å forstyrre komposisjonen.

Knappene og kommandohjulet på baksiden er dessverre ikke solide eller kontante nok, og hadde hatt godt av ikke bare en redesign, men også en omprioritering. Flere av dem burde ha vært mulig å definere for brukeren selv, og en måte å låse det hele på hadde også vært en fordel. Det meste her er nemlig så spinkelt og fiklete at det til tider er ganske så kinkig å få gjort det man skal uten å trykke feil.

Håret, flua og hundebæsjen i suppa er imidlertid menyene, for her er det begått noen valg som er så hodeløse at vi antar at ferievikarene som har laget dem ikke vil få jobb til neste år. Vi håper i alle fall ikke det, for det er vanskelig å ikke tolke dette som bevisst sabotasje. Menyene består av to samlinger med alternativer og innstillingsmuligheter, henholdsvis på seks og fire sider, som tilsynelatende er nærmest tilfeldig kastet ihop. Plasseringen av alternativer på de ulike menyene er i det hele tatt ulogisk, tungvindt og tidkrevende. Kameraet husker sjelden eller aldri hvor i menysystemet man sist var, så man må klikke seg hele veien frem igjen om man gjorde noe feil forrige gang. Dette kommer farlig nær å ødelegge et ellers fabelaktig kamera!

Bildekvalitet
Bildekvaliteten er det vanskelig å si noe definitivt om, siden det ennå ikke er støtte for RAW-filene i tredjepartsprogramvare, men en del ting kan vi konkludere med. For eksempel kan vi si at JPG-filene som kommer fra X100 er jevnt over svært bra - faktisk langt bedre enn RAW-filene - og dette tyder på at det medfølgende programmet for behandling av RAW-filer ikke gjør jobben godt nok. Samtidig er det også tydelig at X100 leverer fra seg unormalt gode JPG-filer i utgangspunktet, i forhold til mange andre kameraer.

Konklusjon
Med X100 har Fujifilm gjort det meste riktig, men desverre ikke alt. Det som er bra er veldig, veldig bra, og det som er dårlig er veldig dårlig. Heldigvis er det meste som er dårlig software-basert og kan dermed fikses i en firmware-oppdatering som er så hardt tiltrengt at det går ut over redaksjonens nattesøvn på regelmessig basis. Dessverre, eller heldigvis, alt etter hvordan man ser det, er resten av kameraet så salig bra at de grove feilene som finnes virker enda grovere. Til en viss grad har vi likevel valgt å la tvilen komme tiltalte til gode, og gitt X100 karakter etter hva det kan vise seg å bli, og ikke hva det er. For dette er allerede en klassiker, og med litt flikking på firmwaren kan det bli legendarisk.

Finn beste pris på Fujifilm FinePix X100 i Prissøk.

Passer for:

Gatefotografer og andre som driver med situasjonsfoto tett på mennesker.
Fotografer som trenger et diskret og stille kamera som leverer gode bilder.
Brukere som ikke har råd til en Leica M9 men ønsker seg noe som er så likt som mulig.
Brukere som trenger et alternativ til et stort og tungt speilreflekskamera.
Brukere som trenger et relativt lite og kompakt kamera med lyssterk fastoptikk og god bildekvalitet.

Passer ikke for:

Brukere som skal ha sitt første avanserte kamera.
Brukere som trenger pedagogiske menyer.
Brukere som trenger zoom, vidvinkel, tele, eller utskiftbar optikk.

Vil du vite mer?
Les hele den sjusiders testen av Fujifilm FinePix X100 på Akam.no.

Alternativer:

Olympus E-PL2 med søker og Panasonic 20mm f/1.7: Dette er nok det beste alternativet til X100. Prisen er omtrent den samme, og for det får man muligheten til å skifte objektiv. Til gjengjeld får man ikke den samme fantastiske søkeren, og en bildebrikke som bare er halvparten så stor, selv om den også er god.
Samsung NX100 med søker og Samsung 30mm f/2.0: En billigere løsning enn X100, men også ikke på langt nær så god. Som med E-PL2 får man imidlertid muligheten til å skifte objektiv.
Leica X1 med søker: Langt dyrere enn X100 og tregere i responsen, men har 24mm vidvinkel med f/2.8 som største blender. Søkeren vil også være "dum", det vil si uten noen som helst informasjon.
Leica M9 med 35mm f/2.0: Det klart dyreste alternativet. For dette får du ikke mindre enn seks eksemplarer av X100!
Sigma DP2x: Har ennå ikke fått norsk pris, men later til å bli et langt enklere og billigere kamera. Samtidig ser det ut til at Foveon-brikken blir heftig forbedret i SD-1, og det kan dermed være lurt å vente til den samme brikken finner veien til et mer kompakt kamera, enn å gå for DP2x nå.