Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestGTX 1080 Ti Lightning Z møter GTX 1080 Ti Gaming X

Vi har testet MSIs aller kraftigste grafikkort

Dyrt møter «latterlig dyrt» i vår superduell »

Introduksjon og oppsummering »

Fra tidigere grafikkorttester vet vi allerede at gode tredjepartskort gjerne er å foretrekke over AMD eller Nvidias referansemodeller.

Med mer forseggjorte kjølesystemer leverer nemlig tredjepartskortene langt lavere temperaturer og ikke minst mye mindre støy under last. Med tanke på hvor støyende dagens toppkort kan være er de på mange måter uunnværlige alternativer for entusiaster.

For entusiaster som har råd, selvsagt, for tredjepartskortene er gjerne mange hundrelapper dyrere enn referansemodellene.

Men, la oss si at du akkurat har vunnet på Bjerke eller mottatt noen kronasjer av en rik onkel og skal kjøpe deg et nytt grafikkort med topp ytelse. Da er det selvsagt et GTX 1080 Ti som gjelder, og du er ikke så opptatt av hva moroa koster.

Så du velger naturligvis vekk referanseversjonen, men går du for et dyrt tredjepartskort, eller et svindyrt et?

Er dyrere enn dyrt egentlig bedre?

Vi ønsker altså å finne ut hvorvidt det å legge enda flere hundrelapper i potten – på toppen av de du allerede må ut med for et dyrt tredjepartskort – egentlig gir deg noen fordeler. Yter det bedre, gir det bedre kjøling eller hører det enda mindre fra seg når du spiller?

For å komme til bunns i om et topptrimmet tredjepartskort gjør noe som helst bedre enn et normalt godt tredjepartskort har testbenken vår fått besøk av GTX 1080 Ti «Gaming X» og GTX 1080 Ti «Lightning Z» fra MSI.

Lightning Z, til høyre, bør gjøre et bedre inntrykk enn Gaming X, til venstre, som koster 1100 kroner mindre.

Der førstnevnte er MSIs mer gjennomførte entusiastkort er sistnevnte deres ekstremvariant med overdådige løsninger over hele fjøla, dimensjonert for ekstra høy ytelse og overklokking. Ja, det er i alle fall det MSI sier – og så koster det også over en tusenlapp mer enn Gaming X – så da stemmer det vel?

Gaming X og Lightning Z vil bli målt i våre faste testapplikasjoner, og både ytelse ut av esken, potensial for overklokking, støynivå, kjøling og energieffektivitet er faktorer vi vil se på.

Se syntetisk ytelse og spillresultater her »

«Lightning Z»-høydepunkter

Gaming Z.

Til grunn for både Gaming X og Lightning Z ligger selvsagt Nvidias GP102-350-brikke, som på alle GTX 1080 Ti-kort. Det meste utenom denne brikken er det imidlertid MSI som har hatt en hånd på, og det er her forskjellen mellom Gaming X og Lightning Z begynner.

Lightning Z bygger mer ut enn Gaming X, og tar opp tre spor bak i maskinen. Effektivt betyr dette at trippel-SLI-oppsett utgår for de fleste, men så er det jo også slik at Nvidia fremover fokuserer på SLI-oppsett med to kort – og hvem i huleste kjøper egentlig tre (eller to!) Lightning Z?

Størrelsen skyldes selvsagt den enorme kjøleløsningen kortet byr på. Her sørger nemlig er par åtte millimeter tykke kjølerør for at overskuddsvarme fra grafikkbrikken transporteres til en stor kjøleribbe med det som ser ut til å være et voldsomt overflateareal. Brorparten av kortets totalvekt på 1,7 kilo (!) kommer også fra kjøleribben.

Gaming Z er mye tykkere (og lengre) enn Gaming X og krever inntil tre kortspor i maskinen.
Belysningen på Gaming Z er mulig å tilpasse akkurat slik du vil.

Tre Torx 2.0-vifter med kulelager, hvorav to med en diameter på ti centimeter og én med ni centimeter, sørger for å blåse varmen bort fra kjøleribben. Viftene er spesialdesignede for å skape et kraftig lufttrykk som ifølge MSI skal hjelpe til med å transportere bort varme uten at rotasjonshastigheten må være like høy som hos andre mer generiske vifteløsninger.

Til sammen skal kjøleløsningen på Lightning Z være kapabel til å håndtere en varmespredning på hele 700 watt. Alt dette gjøres selvsagt for at kortet skal oppføre seg så stille som mulig og yte så godt som mulig når du spiller, men noe av poenget med et kort som Lightning Z er jo at det skal la deg presse GP102-brikken til sitt ytterste. MSI har derfor utstyrt kortet med 14+3 strømfaser (for henholdsvis grafikkbrikke + minne) slik at overklokkingen du garantert vil leke deg med skal bli mindre belastende og potensielt la deg gå lenger enn hos andre tredjepartskort.

Legg merke til at Gaming Z krever 3x8 strømpinner.

Og det skal i alle fall ikke stå på strømtilførselen. Lightning Z har nemlig vanvittige 3 x 8 strømpinner, og det kreves at du bruker dem alle dersom du vil ha liv i kortet.

Kortet byr på tre ulike BIOSer, og mens den ene av dem fungerer som en hendig backup dersom noe går galt ved normal overklokking er den tredje en spesiell LN2-BIOS. Der er alle tradisjonelle begrensninger sendt på sjøen og de forskjellige parameterne kan justeres så godt som slik du vil eller tør å prøve. Også derfor er kortet utstyrt med flere punkter hvor du manuelt kan overvåke spenning med multimeter.

Vår overklokking av kortet kan du lese mer om litt lenger ned i saken, men det er jo greit å være klare på at vi har konsentrert oss om tradisjonell overklokking på luft.

Baksiden har en forsterkende plate av aluminium.

Ellers er en bakplate i aluminium på plass, og der denne også skal hjelpe til med å kjøle ned kortet hjelper den i alle fall til med litt struktur når tungvekteren skal ta plass i PCIe-sporet. Og den tilfører selvsagt et visst designelement.

Når vi er inne på design: Gaming Z byr også på full RGB LED-belysning i front, på langsiden og i bakkant, som kan tilpasses i det endeløse fra Mystic Light-programvaren til MSI. Det kan pulsere, vise en statisk farge eller fargene kan flyte over i hverandre. For den som er veldig opptatt at av kortet skal passe sammen med resten av komponentene i maskinen er det også verdt å merke seg at de sølvfargede stripene i front kan byttes ut, da det følger med klistremerker i sort, rødt og gull.

Gaming X har mange av egenskapene fra Lightning Z, men er slankere og lettere, har bare 2 x 8 strømpinner, en tynnere kjøleribbe med mindre overflateareal og en Torx 2.0-vifte mindre. I tillegg har det en mer begrenset RGB-belysning og mangler ekstra BIOSer.

Hopp til ytelsestest »

Overklokking

Fra fabrikk kommer MSIs Lightning Z med høyere frekvenser enn både Gaming X og (selvfølgelig) Nvidias Founders Edition, eller referansekort om du vil. I tabellen ovenfor har vi oppgitt frekvensene for profilen MSI kaller «OC Mode». Denne aktiverer du ved hjelp av selskapets Gaming App.

Du vil imidlertid ikke dvele særlig lenge ved denne såkalte OC-profilen, for mens dette er frekvenser MSI garanterer at kortet vil klare å holde, er tredjepartskort bygget for å tåle enda høyere overklokking. Spesielt gjelder dette Lightning Z, så ved hjelp av MSIs AfterBurner satte vi i gang med å øke frekvensene til både GP102- og GDDR5X-brikkene i våre to kort.

Vi klinket til fra start ved å sende glidebryterne for spenning, strømkontroll og temperaturbegrensning helt til topps. Deretter justerte vi opp frekvensen til grafikkjernen litt etter litt helt til vi møtte artefakter eller blåskjerm. Etter å ha funnet høyeste stabile kjernefrekvens var det minnet som fikk samme behandling. Viften fikk styre på som den selv ville, og du kan se hvordan støynivået ble påvirket av overklokkingen på side tre i denne testen.

Resultatet etter overklokking ble som følger:

I Lightning Z nådde grafikkjernen inntil 2025 MHz, men lå stabilt på omtrent 2012 MHz under vår 30 minutter lange stabilitetsmåling i 3DMark. Minnet lot seg velvillig overklokke til det nådde en effektiv frekvens på 12 528 MHz.

I Gaming X nådde grafikkjernen også inntil 2025 MHz og lå stabilt på omtrent 2012 MHz under vår 30 minutter lange stabilitetsmåling i 3DMark. Her var imidlertid ikke minnet like medgjørlig som i Lightning Z sitt tilfelle, og lot seg bare overklokke til effektive 11 664 MHz.

Ytelse

Mens du kan se både syntetisk ytelse og detaljert spillytelse på neste side tar vi her for oss snittytelsen til Lightning Z og Gaming X.

Kanskje ikke helt overraskende tar Lightning Z teten over Gaming X både ut av esken og ved overklokking. Kortet strekker seg rett og slett litt lenger. Men, bare litt. 2,2 prosent høyere ytelse ved «ut av esken»-frekvenser og 2,4 prosent høyere ytelse ved overklokking enn Gaming X med tilsvarende profiler er alt Lightning Z kan vise til. Da er det vel ikke noe poeng å bruke mye spalteplass på å meddele at Lightning Z ikke er det første kortet du bør plukke med deg om du ser etter et GTX 1080 Ti-kort for vanlig spilling.

Dersom vi drister oss til å se på hva du får for pengene taper ikke overraskende Lightning Z så det suser. Selv med hakket høyere ytelse betaler du i snitt 11,3 prosent mer per FPS i 4K-oppløsning enn med Gaming X, som er 1100 kroner billigere.

Konklusjon

Lightning Z er et virkelig godt kort, men dersom prisen betyr noe som helst finnes det mange andre gode alternativer.

Åkey, det var nok ikke mange av våre erfarne lesere som forventet at Lightning Z akkurat ville ydmyke Gaming X ytelsesmessig. Det gjorde det heller ikke. I stedet viste Gaming Z at det jevnt over presterte best av de to duellantene både ut av boksen og ved overklokking. Selv på luftkjøling, uten at vi rørte LN2-BIOS-en det raskt skal nevnes at kortet kommer med.

Skal du ha den aller, aller beste ytelsen uansett pris, da har du egentlig fasit for kjøpet ditt allerede her.

Sammen med den gode ytelsen får du en svært overbevisende kjøleløsning. En massiv kjøleribbe og tre solide vifter sørger for at Lightning Z effektivt kamuflerer all råskapen som bor på innsiden. Temperaturen holder seg stabilt lavt og støynivået er svært moderat. Riktig nok har viftene en tendens til å hisse seg opp fra tid til annen, men det kan du stoppe ved å lage din egen vifteprofil. Kjøleløsningen demonstrerer ytterligere sin styrke ved at verken temperatur eller støynivå øker ved overklokking, og vi opplevde til stadighet å kunne spille lenge av gangen uten at viftene rørte på seg i det hele tatt.

Lightning Z er et premium-kort, og for å understreke dette har MSI nærmest tapetsert det med RGB-LED-lys. Løsningen kan virke glorete på våre bilder, men dersom du tar deg tid til å lage din egen belysningsprofil vil du nesten garantert ende opp med et utrolig tøft eller elegant oppsett som komplementerer resten av bygget ditt.

Når det er sagt, Lightning Z er virkelig rådyrt. Det koster for eksempel 1100 kroner mer enn Gaming X – som ikke en gang er blant de rimeligste GTX 1080 Ti-kortene. Derfor, om vi tar med i betraktning hvor mange FPS du får per krone, er det ekstremt vanskelig å anbefale Lightning Z. Over Gaming X, eller noen av de andre tredjepartskortene vi har testet i GTX 1080 Ti-familien for den saks skyld. Dette er rimeligere kort som fremdeles vil gi deg tilnærmet samme ytelse, samtidig som temperaturer og støynivå er langt hyggeligere enn hos referansemodellen av 1080 Ti.

Spillytelse »

Her finner du detaljerte målinger av syntetisk ytelse og spillytelse.

Strømbruk, temperatur og støy »

Forsvarer den massive størrelsen

Lightning Z er et massivt kort. Det er stort og tungt, og på denne siden ser vi grunnen til det.

Som Zotac så glimrende viste med sin massive GTX 1070 AMP! Extreme gir nemlig størrelse gjerne en fordel når det kommer til temperatur og støy.

Gigantiske kjølerør og kjøleribber, og brede vifter, gjør nemlig sitt til at Lightning Z er blant de mest stillegående grafikkortene på markedet, uten at temperaturen ligger særlig høyt.

Etter omtrent 40 minutter mer eller mindre kontinuerlig last viser målingene våre at Lightning Z maksimalt har vært oppe i 66 grader celsius, noe som er 2 celsius kjøligere enn Gaming X med mindre kjøleribbe. Det er likevel når vi overklokker kortene at kjøleløsningen til Lightning Z virkelig viser seg frem. Temperaturen stiger nemlig ikke med så mye som én eneste grad, til forskjell fra Gaming X, hvor temperaturen stiger med fire grader celsius.

Når det kommer til støymålingene våre klarer Lightning Z seg enda bedre enn Gaming X. Men, der viftesuset stort sett holder seg lavt – ja, nesten uhørbart – merker vi også tidvise eksplosive turtalløkninger på alle tre vifter. Med noen minutters mellomrom kan støynivået øke fra 42 dBA til omtrent 60 dBA. Økningen varer i fem til ti sekunder før viftene igjen går tilbake til sitt normale stille jeg.

Dette er langt mer plagsomt enn Gaming X' jevnt over hakket mer støyende vifter. Noe stort problem er det likevel ikke, ettersom det for eksempel er lett å lage egne vifteprofiler i programmer som AfterBurner.

Ellers er det artig å registrere at støynivået ikke øker, selv når kortet overklokkes. Når Lightning Z opplever lav belastning og temperatur under 60 celsius stanser viftene helt, akkurat som vi kjenner fra Gaming X og en rekke andre tredjepartskort.

Overraskende nok ser vi at Lightning Z også kan skilte med noe lavere energiforbruk enn Gaming X både før og etter overklokking. Det tyder på at Lightning Z kanskje ikke benytter seg av den ekstra 8-pin PCIe-strømkontakten det er utstyrt med så lenge ikke LN2-BIOS-en er aktiv, men da forstår vi ikke hvorfor kortet ikke kan startes opp med bare to av de tre PCIe-strømkablene plugget i.

20 watt fra eller til er uansett såpass lite at det også kan være vår test som ikke fanger opp forskjellene godt nok, og dersom resultatene stemmer vil det ta noen år før du merker det på strømregningen.

Testoppsett »

Testoppsett

Vår testbenk.

Maskinvaren og rutinene vi tester med, samt en forklaring på hvorfor vi har valgt ut akkurat disse, er nærmere beskrevet i en egen sak om grafikkort-testriggen vår. Her følger likevel en kort oppsummering av de viktigste komponentene:

  • Hovedkort: MSI Xpower Gaming Titanium Edition
  • Prosessor: Intel Core i7 6700K
  • Minne: Corsair Vengeance 16GB @ 2400 MHz
  • Strømforsyning: Corsair AX 1200W
  • Lagring: OCX Vertex 460A SSD

Vi tester alltid nye grafikkort med nyeste stabile driver fra AMD eller Nvidia.

Dagens GTX 1080 Ti-kort er testet med GeForce Game Ready Driver 385.69

Ellers bruker grafikkort lansert før mai 2016, da vi ettertestet dem på vår nye testbenk, følgende drivere:

  • AMD-kort: Radeon Software Crimson Edition 16.4.1
  • Nvidia-kort: GeForce Game Ready Driver 364.72

Last ned nyeste driver for:

Syntetisk ytelse måles med Futuremarks 3DMark DX12-test «Time Spy» og DX11-test «Fire Strike». I tillegg tester vi grafikkortenes VR-ytelse ved hjelp av VRMark fra samme selskap.

Spillytelse måles i Dragon Age: Inquisition (DX11), Grand Theft Auto V (DX11), The Witcher 3: Wild Hunt (DX11), Rise of the Tomb Raider (DX12) og Deus Ex: Mankind Divided (DX12). Også Battlefield 1 er tatt inn i testrutinene våre per august 2017, men foreløpig måles DX11-ytelsen. Dette grunnet problemer med stabilitet ved måling av DX12-ytelse i vårt måleverktøy, OCAT (PresentMon).

Vi tester hovedsakelig i tre oppløsninger: 1920x1080, 2560x1440 og 3840x2160, dog, for budsjettkort utelater vi sistnevnte oppløsning og for svært kraftige kort hopper vi bukk over førstnevnte av opplagte grunner. Bildeflyten måles med innebygde måleverktøy hvor tilgjengelig, eller i The Witchers tilfelle, ved hjelp av «Fraps». Samtlige spilltester kjøres minimum to ganger i hver oppløsning for å sikre at vi har stabile og representative resultater.

Temperaturmålinger gjør vi med GPU-Z, og temperaturen som måles er den høyeste som oppnås under ytelsesmålingen av Rise of the Tomb Raider i 2560x1440-oppløsning, som for øvrig er omtrent 40 minutter inn i testingen vår. Grafikkortene skal dermed ha rukket å «bli varme i trøya». Effektmålinger, altså hvor mange watt hele testsystemet vårt drar under last, overvåker vi og leser av ved stikkontakten i løpet av samme test.

På dette stadiet i testen gjennomfører vi også en støymåling, hvor vi måler desibeltrykket 20 cm fra grafikkortet på vår åpne testbenk. Målingen skjer så tett på fordi vi ellers ikke ville fått noe utslag på de mest støysvake grafikkortene.

Overklokking utføres på entusiastkort til omtrent 4000 kroner og oppover ved hjelp av WattMan for AMD-kort eller MSI AfterBurner for Nvidia-kort.

Les mer om hvordan vi tester grafikkort her »

Les også
Denne kraftkaren skal vi teste nye grafikkort på
Les også
Zotac slipper superkompakt GTX 1080 Ti-kort for vannkjølte PC-er
Les også
Her er alt du trenger å vite om GTX 10-etterfølgeren Volta
Les også
Så mye bedre er det nye grafikkortet enn ditt gamle
Les også
GTX 1080 Ti SLI: To av verdens raskeste grafikkort er vanvittig
Les også
3x GTX 1080 Ti på testbenken: Bare 300 kroner ekstra tar GTX 1080 Ti den ekstra mila 
annonse