Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestFujifilm FinePix X10

Et helt unikt kompaktkamera

Med X10 går Fujifilm rett i strupen på Canon og Nikon.

Fysisk

Fujifilm FinePix X100 kom som julekvelden på kjerringa da det ble vist frem for første gang. Det gjorde ikke X10 da det ble lansert, men forventningene har ikke vært desto mindre av den grunn. X100 er dyrt og spesielt og absolutt ikke noe for enhver. Det kan derimot X10 vise seg å være, og nettopp derfor har interessen for dette nye kompaktkameraet vært stor.

Men der konkurrentene fra Canon og Nikon kan sies å være kjendiser, er X10 en ung men litt innesluttet professor i tweed, som kler seg gammeldags og nipper til sin Earl Grey med to sukkerbiter og en skvett fløte og trives med det. På innsiden, derimot, kan det skjule seg en tiger.

Om det gjør det skal vi sjekke i denne testen, som også introduserer Akams nye testmal. Den er ikke hamret i stein, men viser hvilken retning vi tenker i, er håpet. Endringer vil bli vurdert etter tilbakemeldinger fra våre kjære lesere, og andre vurderinger.

Aller først, noen spesifikasjoner:

Fujifilm X10 Canon G12 Nikon P7100
Oppløsning12 megapiksler10 megapiksler10 megapiksler
BrikketypeEXR CMOSCCDCCD
Brikke- størrelse2/3 tommer (58.1 mm²)1/1.7 tommer (43.3 mm²)1/1.7 tommer (43.3 mm²)
Brennvidde (tilsvarende)28-112 mm28-140 mm28-200 mm
Største blenderf/2.0-2.8f/2.8-4.5f/2.8-5.6
Optisk zoom4x5x7.1x
Videooppløsning1920 x 10801280 x 7201280 x 720
Batterikapasitet270 bilder370 bilder350 bilder
RAW-støtteKrysse avKrysse avKrysse av
Pris per 25/11 2011ca kr 4700,-ca kr 3500,-ca kr 3800,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Fujifilm FinePix X10 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

Det første man legger merke til når man fester blikket på Fujifilm X10, er uten tvil retrostilen. Det er ikke alle som liker denslags, men i Akam-redaksjonen faller det i dette tilfellet i smak. Det vi i dag kaller retro var topp moderne en gang i tiden, og er et resultat av nesten hundre år med kameraerfaring. X10 SER kanskje gammeldags ut, men det er langt i fra tilfelle.

Før muspilen over bildene for å få se en sammenligning av kameraets størrelse når det er avslått og når det er påslått med zoom og blits ute.

Foruten retroutseendet gir X10 inntrykk av å være solid og velkonstruert. Det er forholdsvis tungt, med sine 362 gram, og takket være objektivet som stikker ut selv når kameraet er slått av, er det ikke spesielt lommevennlig. Vi vet ikke om X10 er spesielt beskyttet mot fukt og støv - sannsynligvis er det ikke det - men kameraet gir likevel inntrykk av å være godt nok konstruert til å tåle moderat røff bruk. X10 er imidlertid ikke designet for å være strømlinjeformet, så det har en del kriker og kroker som kan samle opp skitt og støv, så om det brukes under slike forhold bør det tas godt vare på og rengjøres grundig etter hver dags bruk.

En og annen bit og luke bærer preg av å være laget av plast og dermed ikke like solid som resten av kameraet, men dette er ikke vitale deler som er essensielle for at kameraet skal virke. Eksempler er luken over kontaktene, på høyre side, og rammen rundt søkerens frontvindu.

Blits

Tilbake til toppen

Blitsen er som alltid ikke spesielt stor eller kraftig, men den gjør nytten dersom man ikke har med seg en ekstrablits, som X10 har tilbehørssko til på toppen. Bryteren for den innebygde blitsen er bak på siden, like ved søkeren, noe som gjør at man må ta kameraet fra øyet dersom man har glemt å skru blitsen på før man begynte. Det hadde i slike situasjoner kanskje vært bedre med bryteren på fremsiden av kameraet, men det er nok også mye smak og behag involvert her. Den innebygde blitsen er også relativt godt beskyttet mot ytre påvirkning. Det er ikke store glipen mellom kamerahuset og hullet blitsen stikker opp fra, og blitsens mekanikk er heller ikke eksponert for omgivelsene, selv når den er oppe.

Skjerm

Tilbake til toppen

Skjermen på X10 er verken den største eller beste på markedet, og står strengt tatt ikke helt i stil med resten av kameraet. X10 er ikke akkurat noe billigkamera, og vi synes at Fujifilm kunne påspandert kjøperne en noe bedre skjerm, skjønt den som er der gjør jobben i og for seg greit nok. Den stikker imidlertid et stykke ut fra kameraet, og er dermed litt utsatt for støt og riper.

Som med de fleste andre kompaktkameraer kan du komponere bildet på skjermen, og med "Disp Back"-knappen like under kan du velge hva som skal vises på skjermen. Mulighetene er visning av informasjon uten bilde, bilde uten informasjon, standardvisning av noe informasjon med bilde, og avslått skjerm. I tillegg har du et modus for egendefinert visning, hvor du innenfor visse grenser selv kan bestemme hva som skal vises på skjermen. For eksempel kan du velge å vise fokusavstanden, eksponeringskompensasjon, eller kunstig horisont med vater, om du skulle ønske det. Alt i alt pluss i margen til Fujifilm her, for fleksibel løsning med mange muligheter.

Søker

Tilbake til toppen

Søkeren er et kapittel for seg, og tørker regelrett banen med konkurrentene. Den har riktignok ingen informasjon - selv ikke fokuspunkt eller eksponering vises - men den er to-tre ganger så stor som den temmelig proforma søkeren som sitter i Canon G12 og Nikon P7100, og omtrent halvparten så stor som søkeren i storebroren X100. Ser vi bort i fra en del elektroniske søkere som finnes på markedet, er dette helt unikt blant kompaktkameraer, og ett av X10s store trekkplastre. Skåret i gleden, foruten den totale mangelen på informasjon, er imidlertid at søkeren bare dekker omkring 85% av hva kameraet faktisk "ser". Du får med andre ord med på bildet en masse rundt det du ser i søkeren, så den er ubrukelig for nøye komposisjon av bilder der kantene er viktige. Er det bildets senter som er viktig for deg, er det dog bare å kjøre på.

Rundt søkeren sitter det en gummiert fatning som beskytter både søker og øye godt. I den finnes også en justeringsbryter for diopterinnstilling, for brillebrukere som tar av seg brillene når de skal fotografere. Gummifatningen er solid og god, men henger seg lett opp i lommefôr og lignende dersom man stikker dette heller lite lommevennlige kameraet i en lomme, som man jo gjør, uansett.

Alt i alt er det ikke mye å utsette på X10s ytre. Kameraet kunne vært med lommevennlig, men det ville gått ut over objektivet, og skjermen kunne ha vært hengslet og/eller vridbar, men det ville gått ut over ergonomien og plasseringen av knappene. Slik det er er det imidlertid tydelig at søkeren har vært høyt prioritert, og det gjør X10 til et kamera hvor en slik skjermløsning ikke ville vært tilsvarende høyt prioritert for de fleste brukerne.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Som alle andre kameraer har X10 sine småfeil og pussigheter, men i praktisk bruk er det rett og slett fryktelig morsomt. Det er det mest interessante og beint fram artige kompaktkameraet undertegnede noensinne har brukt, kanskje med unntak av dets egen storebror X100 - og om det kan betraktes som kompaktkamera er åpent for debatt.

Hvorfor det? Jo, det har to hovedårsaker: Søkeren, som vi tittet på på forrige side, og objektivet. Eller, rettere sagt, ikke selve objektivet, men hvordan det brukes.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Med X10 slipper du nemlig å vente på en halvtreig zoom-motor. X10 har ikke noen slik motor, og du zoomer ene og alene med håndkraft, og dermed med samme hastighet og respons som du ville fått med de fleste systemkameraer. Og det som bedre er, X10s av-/på-bryter er faktisk på selve objektivet, slik at du slår på kameraet i det du vrir på zoomringen. En glitrende god løsning som fungerer helt fremragende også i praksis. Det eneste problemet vi fant med denne løsningen er at det er veldig lett å holde rundt objektivet på en slik måte at man skygger for søkeren når man zoomer. Dette er imidlertid helt klart en (u-)vanesak som man raskt bør kunne riste av seg. For øvrig er det ikke nødvendig å dreie på objektivet dersom alt du skal gjøre er å se på bilder. Trykk inn play-knappen i noen sekunder, og du er i gang, uten å være nødt til å ta av linsehetten.

Av det gode er også forbedringene Fujifilm har gitt X10, sannsynligvis etter tilbakemeldinger fra X100-kjøpere. For eksempel er hjulene på høyresiden nå langt vanskeligere å komme borti og stille feil enn tidligere, og spesielt gjelder dette eksponeringskompensasjonshjulet som på X10 er nedsenket i selve kamerahuset, men likevel lett å komme til med tommelen. Sistnevnte har for øvrig også fått sitt eget lille gummierte grep på baksiden, med enkel tilgang også til annen betjening. En annen ting som nok skyldes tilbakemeldinger fra X100 er muligheten til å låse knappene på baksiden ved å holde inne OK-knappen i noen sekunder. Dermed risikerer du for eksempel ikke å skru av RAW-opptaket uten å være klar over det, for så å komme hjem og oppdage at alt du har er JPG-filer.

Og nettopp betjeningen av X10 synes i det hele tatt ganske så gjennomtenkt. Fn-knappen kan spesialinnstilles til å styre en rekke forskjellige ting - vi fant ISO svært nyttig, men andre muligheter finnes også - og den ligger lett tilgjengelig for pekefingeren. Fokusvelgeren på fremsiden av kameraet er ikke like praktisk, men ikke langt unna. Husker du plasseringene er det ikke noe problem å betjene den uten å titte.

Det lille kommanduhjulet på baksiden, øverst til høyre (se bildet) er også drastisk forbedret fra den direkte elendige pinglebryteren som X100 hadde på samme sted. På X10 er dette hjulet nærmest uendelig bedre i bruk enn tilsvarende bryter var på X100. Ved manuell eksponering brukes dette hjulet til å kontrollere både blender og lukkertid, noe som fungerer overraskende godt. Et lett trykk inn, og det skifter over fra lukkertid til blender, eller omvendt.

Kontrollhjulet for opptaksmodus er også godt, og her finner du blant annet C1 og C2 - plasser som du selv kan lagre dine favorittinnstillinger på, en funksjon som alle kameraer burde ha.

Dessverre er ikke alle knapper, brytere og hjul like bra, og akkurat som med X100 er det fireveisbryteren på baksiden som er håret i suppa. Denne brukes til en del menynavigering, og til å justere fokus med når kameraet er innstilt på manuell fokus. Selve bryteren funker i og for seg greit, men akkurat som før har Fujifilm her stappet inn for mye på for liten plass, og gjort det hele alt for løst i fisken. Trykker du ned en knapp skal det lite til før du samtidig dreier på hjulet, eller omvendt, og dette kan lett resultere i innstillinger som er langt borte i skauen.

For at det skal bli enklere og mer komfortabelt å holde, har X10 en liten gripekant på høyresiden. Den er ikke stor, men fungerer bra og gir fingertuppene et ganske brukbart tak i kameraet.

Fokus

Tilbake til toppen

Hva fokusen angår, kan man for øvrig også med X10 sette kameraet på manuell fokus og likevel benytte autofokus, en løsning som vi også fant i X100 og satt svært stor pris på. Ved å trykke ned AEL/AFL-knappen når kameraet er satt til manuell fokus vil autofokusen aktiveres og man kan på den måten få autofokus og autoeksponering/lysmåling på ulike knapper, noe som er svært nyttig for rask og enkel komposisjon av bilder. Dette er imidlertid ikke perfekt i X10, siden man i søkeren ikke har noen som helst indikasjon på hvor man fokuserer eller måler lyset, annet enn sånn ca i midten av det man ser, om man har valgt riktig fokuspunkt i utgangspunktet..

Generelt er X10s autofokus både rask, responsiv og presis. Fujifilm har i noen år vært langt fremme på dette området, og det nyter selvsagt X10 godt av. Det hjelper bogså at optikken er så lyssterk som den er, siden autofokusen da får mer lys å arbeide med under dårlige forhold. Med "focus check" kan man også zoome digitalt inn på bilder i fokuspunktet for å bekrefte at fokusen sitter. Praktisk og greit, men det som IKKE er praktisk og greit er den manuelle fokusen. Det vil si, den funker greit på lang avstand, men på kort fokusavstand må du snurre på hjulet til Dovre faller for å komme noen vei. Spesielt plagsomt er det når man skal fra kort til lang fokusavstand, men det er her muligheten for å likevel få autofokus ved å trykke på AEL-knappen kommen inn. manuellfokusen på X10 er egentlig ikke noen fullblods manuellfokus, men heller en autofokus som kan justeres og fininnstilles manuelt. Resten av funksjonen fungerer nemlig forholdsvis greit. Et lett trykk på utløserknappen og man får opp "focus check" i form av en forstørrelse av bildet i fokusområdet, og responsen fra fokushjulet nedskaleres slik at man ikke overkompenserer. En handig detalj er forresten at man ved manuellfokus får opp en linje som ikke bare viser fokusavstanden men også dybdeskarpherten. Fin liten finesse som vi kjenner igjen fra X100.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Med et kamera som X10 er det ikke opptakshastighet som står i sentrum, men et visst tempo er likevel fint å ha tilgang til dersom behovet skulle dukke opp. I brosjyren påstår Fujifilm at X10 skal klare opp til 10 bilder per sekund med oppløsningen redusert til det halve av maks, og det fant vi det ikke vanskelig å tro på. Da var det verre med 7 bilder i sekundet i full oppløsning, men da vi testet viste det seg at det gikk helt ypperlig det - i JPG. Involverer du RAW får du ikke mer enn maks 5 bilder per sekund uansett. Varigheten var det så-som-så med, og med JPG klarte ikke X10 å opprettholde full pupp i særlig mer enn ett sekund.

Vi gir forresten X10 et lite pluss i margen for å ha bildevisning som er tilpasset denne høyhastighetsfunksjonen. Bilder tatt i serie blir automatisk lagt i en slags undermeny, slik at du når du blar gjennom bildene på minnekortet ikke trenger å se alle de ørten bildene i serien, men bare det første i hver serie. Derfra kan du velge å vise hele serien, eller fortsette til neste bilde eller serie. Fin omtanke for brukeren der, Fujifilm!

Menyer

Tilbake til toppen

Menysystemet er fremdeles litt rotete, men har likevel blitt milevis bedre enn før. Det er helt tydelig at Fujifilm har hørt mye på tilbakemeldingene de har fått etter lanseringen av X100, og det har X10 helt klart hatt godt av. Borte er for eksempel den håpløst tungvindte ISO-styringen som involverte to ulike menyer og ikke mindre enn 25 knappetrykk for å skru av Auto-ISO. Nå er Auto-ISO på samme meny (og knapp, dersom du bruker Fn-knappen til det) som de øvrige ISO-innstillingene, og Fujifilm gir deg også fire ulike Auto-ISO-modi, med henholdvis 400, 800, 1600 eller 3200 som høyeste ISO. Fra elendig løsning i X100 til svært bra i X10, med andre ord! Resten av menysystemet er ikke verre enn at du raskt vil bli vant til det, riktignok med en småbratt læringskurve om du ikke har brukt Fujifilm-kameraer før.

Batteri

Tilbake til toppen

En annen fordel du har dersom du fra før har et av Fujifilms kompaktkameraer, er at du da muligens allerede har et ekstra batteri- og lader, noe som kan være svært praktisk i en rekke situasjoner. I likhet med mange av Fujifilms andre kompaktkameraer benytter nemlig X10 det velkjente NP-50-batteriet, som på toppen av det hele er ganske rimelig i innkjøp. 270 bilder per lading - halvparten av dem med blits - skal det klare i X10 før det må lades. Klarer du deg uten blits og bruker skjermen kun unntaksvis, er det imidlertid godt mulig du kan få dobbelt så mange bilder ut av batteriet.

Likevel synes vi at X10 burde hatt et noe større batteri med bedre kapasitet, men velger å ikke trekke for det, siden løsningen med å bruke et såpass vanlig og rimelig batteri også er en god en.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Å si at Fujifilm X10 er FULL av kjekke funksjoner vil være en overdrivelse, men en del fine småting er likevel på plass. En panoramafunksjon som kan gi 360-graders bilder på opp til 11 520 piksler i bredden eller høyden, alt etter som, er et fint eksempel.

Det mest interessante er imidlertid nettopp det Fujifilm er kjent for, nemlig EXR-teknologien. Kort fortalt betyr dette at Fujifilm benytter en litt annen type bildebrikke enn andre kameraprodusenter. Den underliggende teknologien er stort sett den samme, men bildesensorpunktene på brikken er fordelt på en annen måte, noe som gjør at Fujifilms kameraer kan utnytte det til å gjøre visse interessante triks. For eksempel kan man velge at annen hver piksel skal eksponeres mindre, og deretter bruke resultatet til å sette sammen et bilde med halve oppløsning, men med større spenn mellom svart og hvitt. X10 har også en Auto-EXR-funksjon som analyserer bildet og velger hvilket modus som skal brukes; enten ett av de to nevnt her, eller "vanlig" fullstørrelse bilde.

Den samme teknologien åpner også for andre muligheter, som for eksempel at man på en annen måte kan få kameraet til å spleise sammen to og to piksler slik at man får et bilde med mindre bildestøy enn vanlig, dersom man må ta bilder i dårlig lys. Også disse bildene vil imidlertid bli halvert i opplsøning.

X10 kan også tilby bracketing - det vil si en slags helgarderingsfunksjon som automatisk lager flere eksponeringer av samme motiv med ulike innstillinger, slik at man lettere får innstillingene akkurat riktig - og det på ikke så rent få ting heller. Her kan du velge å variere selve eksponeringen, hvitbalansen, ISO-verdien, dynamikkomfanget (som beskrevet i avsnittene over), og til og med simuleringen av Fujifilms ulike filmtyper.

Video

Tilbake til toppen

X10 er først og fremst et kamera for stillbilder, men akkurat som alle andre kompaktkameraer i dag har det selvsagt også mulighet for videoopptak. Maks oppløsning er 1920 x 1080 og kameraet har innebygget stereolyd til videoopptak. Vi har ikke testet videofunksjonen i detalj, men registrerer at dette neppe er noe for videoentusiastene - det er mer en kjekk tilleggsfunksjon som kan være greit å ha en gang i blant. Fokuseringen gikk tregt og upresist under videoopptak, og hvitbalansen var også så-som-så. Man kan ta stillbilder mens man filmer, men ikke uten å skape ganske store og tydelige hakk i filmopptaket.

Optikk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

På papiret

Tilbake til toppen

Som nevnt har X10 et objektiv som er unikt blant kompaktkameraer i at det zoomes manuelt i stedet for med en motor. Under videoopptak er det betydelig enklere å få jevn zooming med motorisert zoom, men for stillbilder er det ingen tvil om at manuell zooming gir best og raskest respons og følelse. For videoentusiastene er det derfor mulig at X10 ikke er det ideelle kjøpet, men interesserer du deg heller lite for video og skal bruke kameraet først og fremst for gatefoto, er dette absolutt noe som bør vurderes.

Objektivet er i tillegg ganske så lyssterkt. Det finnes kompaktkameraer som har mer lyssterk optikk, som for eksempel Nikon P300, Olympus XZ-1 og Samsung EX1, bare for å nevne noen, men ingen av disse kan ellers tilby helt det samme som X10 kan. X10 har f/2.0 som største blender på vidvinkel, mens Nikon P7000, P7100 og Canon G12, som er mer direkte konkurrenter, har alle 28 mm vidvinkel, akkurat som X10, men har på den brennvidden faktisk bare halvparten så lysterk optikk som X10.

De tre konkurrentene har også mindre lyssterk optikk på tele, men har også lengre brennvidde, så akkurat det er ikke uten videre direkte sammenlignbart. Canon G12 har en lengste brennvidde som tilsvarer 140 mm, med en blender på f/4.5. Nikons bidrag går helt opp til 200 mm, men da med blender f/5.6. Til sammenligning sier X10s optikk stopp ved 112 mm, men da med en blender på smått imponerende f/2.8. Når X10 i tillegg har en større bildebrikke enn sine konkurrenter også, blir optikken enda mer imponerende, siden større brikke betyr større krav til optikken, som også blir tyngre og større.

Skarphet

Tilbake til toppen

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten. Bildene nedenfor er JPG-filer, rett fra kameraet, som ikke er behandlet på annet vis enn at vi har beskåret dem for at de skal passe inn i sammenligningen.

Ønsker du å se eksempelbilder som viser senterskarphet og hjørneskarphet fra X10 og noen av dets konkurrenter, har vi samlet disse nedenfor. Klikk på den grå linjen for å se mer. Om du derimot ikke er interessert i slike detaljer, kan du bare fortsette å lese uten å gjøre noe.

Detaljgjengivelse - sammenligningsbilder

Nedenfor ser du en oversikt over sammenligningsbildene for dette kameraet. Akkurat som du klikket på den grå linjen for å vise denne setningen, kan du klikke på de grå linjene nedenfor for å få se de ulike sammenligningsbildene. Du kan ha flere seksjoner åpne på samme tid, slik at du kan sammenligne de bildene du selv vil. I hver seksjon vil du også finne våre kommentarer på bildene.

På grunn av nylig endret testmal og -rutine, vil det enn så lenge være litt tynnt med sammenligningsbilder her. Det vil bedre seg over tid, etter hvert som vi tester flere kameraer og får bedre sammenligningsgrunnlag for senere tester.

Fujifilm X10: Blender f/2.0-2.2

Senterskarpheten er absolutt godkjent på største blender på både 28 mm og 50 mm, henholdsvis f/2.0 og f/2.2. Den er imidlertid et lite hakk bedre på 50 mm enn på 28 mm, noe som i og for seg ikke er spesielt overraskende. Det samme gjelder hjørneskarpheten, som er merkbart dårligere enn senterskarpheten, men likevel må sies å være bra, alt tatt i betraktning.

Fujifilm X10: Blender f/2.8

Også på blender f/2.8 er detaljgjengivelsen bedre på 50 mm enn på 28 mm, men forskjellen er ikke stor mellom dem. Begge er imidlertid bedre enn på 112 mm, og dette gjelder i både sentrum og hjørner.

Fujifilm X10: Blender f/4.0

Også på blender f/4 er detaljgjengivelsen merkbart mer ullen på 112 mm enn på 50 mm og 28 mm, som fremdeles ikke er langt fra like i bildekvalitet. På disse brennviddene er også hjørneskarpheten nå å betrakte som svært god. At senterutsnittene fremdeles er en smule ulne, skyldes sannsynligvis kameraet JPG-konvertering og ikke optisk uskarphet som sådan.

Fujifilm X10: Blender f/5.6

På f/5.6 begynner hjørneskarpheten også på 112 mm å komme seg, men den er fremdeles ikke helt på høyden med de kortere brennviddene. Vi ser også tendenser til at diffraksjonsuskarpheten begynner å melde seg på denne blenderverdien, og X10 er nok et lite hakk bedre på f/4.0 enn f/5.6, noe som ikke er unormalt for kompaktkameraer.

Fujifilm X10: Blender f/8.0

På f/8.0 er hjørneskarpheten nå nesten lik på alle brennvidder, men detaljgjengivelsen generelt har her fått merke diffraksjonsuskarpheten for alvor. Bildekvaliteten er fremdeles stort sett god, men det er ingen tvil om at den er bedre på lavere blenderverdier dersom skarphet er essensielt.

Fujifilm X10: Blender f/11

Tendensen fra blender f/8.0 fortsetter også på f/11, bare enda sterkere. Bildekvaliteten er fremdeles OK, i og for seg, og hjørneskarpheten er fremdeles bra i forhold til de fleste andre kompaktkameraer, men dette er langt dårligere enn hva X10 kan prestere på sitt beste. Unngå å bruke f/11 med mindre lange eksponeringer er kritisk for deg.

Panasonic LX5: Blender f/3.2-8.0

Dessverre har vi ikke sammenligningbare bilder fra LX5 på andre brennvidder enn denne, på grunn av at disse bildene ble tatt under en annen testmetode.

Detaljgjengivelsen fra LX5 viser tydelig at LX5 etter hvert er en aldrende modell. Detaljgjengivelsen er fremdeles å betrakte som god, i alle fall sammenlignet med de aller fleste kompaktkameraer, men sammenlignet med X10 er det tydelig at Fujifilm-kameraet nyter godt av høyere oppløsning og generelt nyere teknologi, samt Fujifilms spesielle brikketeknologi. Selv om bildene fra LX5 kanskje virker skarpere per piksel, vil vi likevel påstå at X10 vinner denne runden med generelt bedre bildekvalitet.

Nikon P7000: Blender f/4.0-8.0

Dessverre har vi ikke sammenlignbare bilder fra P7000 på andre brennvidder enn denne, på grunn av at disse bildene ble tatt under en annen testmetode. Vi har ennå ikke testet etterfølgeren, P7100, men optikken skal være den samme på de to modellene, og så vidt vi vet er også bildebrikken den samme.

Også Nikon P7000 kan tilby god bildekvalitet, men ser ut til å være best på f/5.6, uvisst av hvilken grunn. Detaljgjengivelsen er generelt god, og bildene ser ut til å være kanskje et lite hakk mer detaljerte enn fra X10, som imidlertid kompenserer en del med sin større bildebrikke med tilsvarende høyere oppløsning. Også her tror vi at forskjellen skyldes ulikheter kameraenes JPG-prosessering heller enn det optiske.

Detaljgjengivelsen til X10 er god, men ikke nødvendigvis klasseledende. Det er imidlertid ikke langt i fra, og forskjellen i senterskarphet ser ut til å skyldes litt i underkant aggressiv oppskarping i kameraets JPG-prosessering og ikke selve optikken. Hjørneskarpheten er også bra, og selv om X10s objektiv ser ut til å være mindre skarpt på 112 mm enn ellers, er det ikke nok til å rope varsku for.

Vi har også målinger av skarpheten på optikken på X10, og er du interessert i det kan du se de resultatene nedenfor. Klikk på den grå linjen for å se grafen fra X10, og før muspilen over kameranavnet for å se sammenligningsgrafene.

Måling av skarphet (MTF)

Nedenfor ser du X10s MTF-målinger fra DIWA, tatt på ulike blendere og målt henholdsvis i sentrum og hjørnene, sammenlignet med målinger fra flere av X10s konkurrenter.


Fujifilm X10 / Fujifilm X100 / Canon G12 / Canon S95 / Nikon P7000 / Nikon P7100

Målingene viser at takket være den mindre bildebrikken er alle kompaktkameraene mindre skarpe på høye blenderverdier enn på lave, mens Fujifilm X100 har bildebrikkebrikke av samme type som speilreflekskameraer har og dermed er skarpest på F/8.0-11. På målt skarphet kommer X10 ut omtrent midt på treet, og er verken veldig mye bedre eller veldig mye dårligere enn konkurrentene.

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske ulikheter, men det finnes flere slike som er viktige for et kameras bildekvalitet. Ved å klikke på den grå linjen nedenfor kan du se et utvalg av målinger av slike, fra både X10 og en rekke sammenligningskameraer.

Tilbake til toppen

Optiske effekter

Her ser du en oppsummering og vurdering av de ulike målingene. Klikk på den grå linjen for å se den relevante grafen fra X10, og før muspilen over kameranavnet for å se sammenligningsgrafene fra de andre kameraene.

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken, og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel. Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer med fastmontert optikk har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.


Fujifilm X10 / Fujifilm X100 / Canon G12 / Canon S95 / Nikon P7000 / Nikon P7100

Målingene viser at X10 har forholdvis mye fargefeilbrytning, også kjent som CA (for Chromatic Aberration), spesielt på vidvinkel og høye blenderverdier, men sammenlignet med Canon G12 ser det slettes ikke ille ut. Nikon P7000 kommer et lite hakk bedre ut enn X10, men marginen er liten. Nikon P7100 er omtrent lik som X10 på dette, mens Canons S95 kommer betydelig dårligere ut på vidvinkel men er ellers brukbar. X100 er derimot i en klasse for seg, med knapt merkbar fargefeilbrytning.

Fortegning

I likhet med fargefeilbrytning er også fortegning forholdsvis enkelt å korrigere for i etterkant, og flere bildebehandlingsprogrammer kan tilby mulighet for å legge inn forhåndsmålte profiler fra ulike objektiver og korrigere for fortegning automatisk basert på dem. Mange kameraer har også slik funksjonalitet innebygget.


Fujifilm X10 / Fujifilm X100 / Canon G12 / Canon S95 / Nikon P7000 / Nikon P7100

Fujifilm X10 kommer svært godt ut av det med hensyn til fortegning. Faktisk best i klassen, og så bra at man i de fleste tilfeller ikke vil ha behov for å tenke på digital korrigering av dette verken i etterkant eller i kameraet.

Vignettering

Vignettering er også kjent som lysavfall i hjørnene, og skyldes at objektivet slipper gjennom litt mindre lys i hjørnene enn i midten. Også denne effekten kan lett korrigeres digitalt, både i kameraet og etter at bildet er tatt, uten at det i særlig grad vi gå ut over bildets tekniske kvalitet. Faktisk er det i mange tilfeller en effekt som fotografer ønsker å beholde, og ikke ukjente Ansel Adams pleide faktisk å legge den til eller forsterke den i mørkerommet sitt, da han kopierte negativene sine.


Fujifilm X10 / Fujifilm X100 / Canon G12 / Canon S95 / Nikon P7000 / Nikon P7100

Også på vignettering gjør X10 det svært bra. Det må se seg slått av Canon G12, men bortsett fra det er det få av konkurrentene som kan hamle opp med det på dette området. X10 er på sitt dårligste på dette området på vidvinkel, og det er ikke uvanlig optisk oppførsel, selv om det absolutt ikke gjelder alle. Selv på sitt verste er imidlertid X10 svært bra på dette.

Oppsummering: Optikk

Tilbake til toppen

Optisk er Fujifilm X10 for det aller meste svært god, og de få feltene hvor det ikke er det, er heller ikke spesielt viktige. Ingen optikk er noensinne perfekt, og jo bedre optikken er, jo større, tyngre og ikke minst dyrere vil den være. Vi synes at Fujifilm har fått til et godt og velvalgt kompromiss her, som det kan bli vanskelig å forbedre på.

Skal vi ønske oss noe må det være bedre vidvinkel. Den er bra som den er og akkurat lik som de fleste konkurrentene har, men brennviddeomfanget til X10 er begrenset til 28-112 mm, noe som tilsvarer 4x optisk zoom, og altså et hakk mindre enn hva andre kameraer i omtrent samme klasse kan tilby. Det holder for de fleste med normale behov, men vi kunne godt tenke oss tilsvarende 24 mm. Lengre tele og bedre lysstyrke hadde heller ikke vært å forakte, men da føler vi oss grådige. På lysstyrke er tross alt X10 allerede best i klassen - selv om klassen er relativt liten.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert eller mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

JPG eller RAW?

Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

I skrivende stund er det dårlig med programvarestøtte for X10s råfiler, men kameraet er heldigvis i stand til å konvertere sine egne råfiler etter at de er tatt. Som vanlig har vi tatt JPG og RAW samtidig, og som en midlertidig løsning har vi konvertert råfilene til JPG-filer i kameraet, med en hardere oppskarping og slappere støyfjerning enn de noe for bløte JPG-filene fikk i utgangspunktet. Vi gjengir ikke disse bildene i testen, men benyttet dem som vurderingsgrunnlag. Når det finnes støtte for RAW-filene fra X10 i Adobe Camera RAW vil vi oppdatere plassholderne for disse bildene i testen, men vi forventer ikke å se drastiske endringer i verken bildekvalitet eller testens konklusjon som en følge av det.

Nedenfor ser du bilder tatt på ISO 100 med X10, sammenlignet med tilsvarende fra et utvalg relevante sammenligningskameraer. Bildene fra X10 vises "fremst", og ved å føre muspilen over bildet får du se tilsvarende bilde fra sammenligningskameraet. Ta muspilen bort fra bildet for å vise X10-bildet igjen.

100 ISO:

Sammenlignet med Canon G12

X10 har noe høyere oppløsning enn G12, men G12 ser likevel ut til å ha en tanke bedre detaljgjengivelse per piksel. X10 nyter imidlertid godt av oppløsningen, og dette kompenserer til en viss grad for forskjellen, men ikke nok til at vi er helt fornøyd. På ISO 100 kommer G12 seirende ut, i alle fall når det gjelder JPG. For ordens skyld tok vi disse X10-bildene hele seks forskjellige ganger, på ulike innstillinger, og alle gangene var resultatet det samme.

Sammenlignet med Nikon P7000

Også Nikon P7000 ser ut til å ha bedre detaljgjengivelse på ISO 100 enn X10, men her er forskjellen noe mindre. Likevel, X10-bildene er en del mer bløte i kanten enn P7000-bildene er. Dette kan vise seg å være ganske anderledes i RAW, når vi får undersøkt de filene skikkelig, men for øyeblikket ser det ut til at også Nikon P7000 forbigår X10 her.

Sammenlignet med Panasonic LX5

Forskjellen er enda mindre når vi sammenligner X10 med LX5, som jo er kjent for god bildekvalitet men ikke akkurat er noen fersk modell lengre. Her er LX5 litt skarpere enn X10, i alle fall på JPG, men X10 får god uttelling for sin høyere oppløsning. Det er tettere race her enn mot G12 og P7000, men X10 blir den tapende part atter en gang, på ISO 100.

På ISO 100 er vi litt skuffet over X10s bildekvalitet, sammenlignet med konkurrentene. Canon G12, Nikon P7000 og Panasonic LX5 har alle bedre detaljgjengivelse på pikselnivå enn X10 har. Forskjellen er ikke stor, men merkbar, og selv om X10 har høyere oppløsning og dette kompenserer noe, er filene akkurat bløte nok i detaljene til at X10 må gi tapt i møtet med konkurrentene på ISO 100.

Det betyr imidlertid ikke at vi er misfornøyde med bildekvaliteten på X10 på ISO 100. Alle kameraene vi har sett på her er noe av det beste som finnes av kompaktkameraer, og selv om X10 blir slått i varierende grad av de vi har valgt ut, er testkameraets bildekvalitet fremdeles klart på trygg side av god.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningsbilder

200 ISO:

Sammenlignet med Canon G12

Sammenlignet med Nikon P7000

Sammenlignet med Panasonic LX5

På 200 ISO ser X10 ut til å være litt uklart i detaljene, og både G12 og P7000 er skarpere og viser flere detaljer. Som vanlig tar X10 igjen litt av det tapte takket være oppløsningen, men det veier ikke helt opp for de noe grøtete detaljene. Likevel er bildekvaliteten god, og X10 slår for eksempel klassikeren LX5 på dette området.

400 ISO:

Sammenlignet med Canon G12

Sammenlignet med Nikon P7000

Sammenlignet med Panasonic LX5

Fremdeles er både G12 og P7000 merkbart skarpere i detaljene enn X10, men forskjellen minker etterhvfert som støyen hos sammenligningskameraene øker. Unntaket er atter en gang Panasonic LX5 som igjen må se seg slått.

800 ISO:

Sammenlignet med Canon G12

Sammenlignet med Nikon P7000

Sammenlignet med Panasonic LX5

Fremdeles har G12 best detaljgjengivelse, men det begynner å slite med fargene. Det gjør også X10, men i mindre grad, og på 800 ISO begynner støyen å bli for mye for både P7000 og LX5. X10 slår dem begge på denne ISO-verdien, og kan tilby langt bedre bildekvalitet enn dem. Det er heller ikke langt igjen opp til G12.

1600 ISO:

Sammenlignet med Canon G12

Sammenlignet med Nikon P7000

Sammenlignet med Panasonic LX5

Det er vanskelig å kåre en klar vinner mellom G12 og X10 på 1600 ISO, men begge to har betydelig bedre bildekvalitet enn både Nikon P7000 og Panasonic LX5.

3200 ISO:

Sammenlignet med Canon G12

Sammenlignet med Nikon P7000

Sammenlignet med Panasonic LX5

På 3200 ISO er det nok X10 som stikker av med seieren. Bildene fra alle kameraene ser ganske grisete ut, og mye detaljer har gått tapt, men G12 taper knepent og både det og Fujifilm X10 distanserer Nikon P7000 og Panasonic LX5. Vi vil imidlertid ikke anbefale å bruke denne ISO-verdien til viktige bilder, uansett hvilket kamera du har.

6400 og 12800 ISO:

Fujifilm X10, kun JPG

Dette var ikke pent! På disse verdiene klarer ikke X10 å levere noe annet enn JPG, og du vil ikke få tilgang til ISO-verdier over 3200 dersom X10 er innstilt på opptak i RAW. Dette må slås av før disse ISO-verdiene blir tilgjengelige. Og godt er det! Selv om bildestørrelsen ved ISO opp til 6400 er skrudd ned til M, eller ca 6 megapiksler, sliter kameraet med å gjengi noe som helst detaljert på ISO 6400. På 12800 ISO er bildestørrelsen begrenset til S, eller ca 3 megapiksler, og det ser ikke bedre ut. Dette er innstillinger vi aldri ville vurdert å bruke med mindre vi var desperate etter å få tatt bildet, og ikke skulle bruke det til annet enn avistrykk.

Alt i alt har X10 god kontroll på bildestøyen - i det store og hele faktisk bedre enn sine argeste konkurrenter - men det er ikke best på bildekvalitet av den grunn. Det virker som kameraets JPG-filer er litt uklare i detaljene, enten på grunn av en for forsiktig JPG-konvertering, eller på grunn av en for aggressiv støyfjerning.

Vi har ikke vurdert RAW-filene på skikkelig vis ennå, takket være mangel på støtte for dem i Adobe Camera RAW. Når den er på plass vil bildene bli lagt inn og vurdert, og testen oppdatert. For øyeblikket må vi imidlertid konkludere med at detalgjengivelsen i X10 så avgjort er lovende, men ikke helt på topp, sammenlignet med andre kameraer i omtrent samme nisje. X10 yter imidlertid godt ved lav ISO, og kjører fra konkurrentene på riktig høy ISO. Når vi ser på RAW-filene, skal man heller ikke utelukke muligheten for at denne forskjellen vil minke i positiv forstand for X10, men det vil tiden vise.

Detajgjengivelsen fra X10 er for å oppsummere generelt god, og ingen grunn til å unngå kameraet i seg selv, dersom det er andre sider ved det som appellerer til deg. Canon G12 og Nikon P7000 gir bedre detaljgjengivelse ved lav ISO, men har ikke X10s lyssterke optikk, og bare der synes vi forskjellen er tjent inn igjen i X10s favør.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

X10 har en helt grei hvitbalanse, så vidt vi kan se, og vi har ikke noe negativt å tilføye her.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til X10 i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


ISO 100 / ISO 200 / ISO 400 / ISO 800 / ISO 1600 / ISO 3200 / ISO 6400 / ISO 12800

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon

Vurdering av farger


Hvitt til svart (19-24)
Fujifilm X10 har meget presis gjengivelse av gråtoner, og de er godt under kontroll på alle ISO-verdier. De er på sitt beste opp til og med ISO 1600, men sklir minimalt ut på 3200 og oppover. Likevel, selv på høye ISO-verdier har X10 bedre gjengivelse av gråtoner enn mange andre kameraer har selv på lav ISO.


Hudtoner (1-2)
Også hudtonene er svært presise, og i den grad det sklir ut er det på ISO 12800, hvor det som er overraskende strengt tatt er at de ikke sklir MER ut enn de gjør.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Her sliter X10 litt mer, og spesielt blått er et stykke fra det ideelle.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Gult og magenta er godt gjengitt, mens X10 finner cyan litt vanskeligere.

Fujifilm X10s fargegjengivelse ser for det meste bra ut. Det sliter merkbart mer på enkelte farger enn andre, men er for det meste svært presis i fargene. Selv de med størst avvik fra det ideelle er ikke noe stort problem, og kameraet kan tilby en pen spreding av farger. Spesielt mellom blått og gult er spennet fint og stort, mens det er litt mindre mellom grønt og rødt. Gråtonene er svært presise, selv på høy ISO, og hudtonene er gode. Generelt tenderer blågrønne valører i retning blått, og guloransje og oransjerøde valører i retning gulgrønt, men ikke så mye at det er noe problem.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i brullupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situsjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Her har X10, foruten den EXR-funksjonen vi allerede har nevnt, bedre resultater enn de fleste uten at man trenger å fikle med slike spesialfunksjoner, men ikke drastisk mye over konkurrentene. Likevel, bra, om enn ikke fantastisk.

Ønsker du å lese mer om dette, og se måleresultater fra DIWA-labs, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.


Fujifilm X10 / Fujifilm X100 / Canon G12 / Canon S95 / Nikon P7000 / Nikon P7100

Fujifilm X10 har godt dynamikkomfang, og kommer ut på topp i sin klasse, men selv om marginene denne gangen er på X10s side er de også her temmelig små på lav ISO. Forskjellene blir større på høyere ISO-verdier, men X10 holder seg forholdvis høyt også her, sammenlignet med de andre i klassen. Canon S95 er et trinn bedre enn X10 på 3200 ISO, mens Nikon P7100 er omtrent like mye under. P7000 taper kraftig på høy ISO her, og ender på bånn i gruppen. Alt i alt er X10 meget bra på dette området.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Fujifilm X10 har god bildekvalitet, men ikke best. JPG-filene virker litt bløte i kanten, og detaljene er lett uklare når man ser på pikselnivå. Sannsynligvis skyldes dette litt for tam digital oppskarping i kameraet, og vil bedre seg når skikkelig RAW-støtte endelig dukker opp. Dette er forholdvis vanlig i kameraer vinklet mot entusiaster og andre som liker å etterbehandle bildene sine, fordi det er langt lettere å korrigere for svak oppskarping med god resultat, enn for sterk oppskarping. Likevel, detaljgjengivelsen er god og har potensiale til å bli bedre.

På andre punkter er X10 også helt klart godt nytt for et marked sulten på kompaktkameraer med avanserte løsninger. Det er forholdvis lite bildestøy å spore, hvitbalansen er OK, fargegjengivelsen fin, og tonespennet mellom hvitt og svart er helt i toppen i klassen. Perfekt er bildekvaliteten ikke, men god er den så absolutt, og omtrent på nivået vi ville forventet av et kamera som X10. Ingen overraskelser i noen retning, med andre ord.

Oppsummering & Konklusjon

Fujifilm X10 var et utfordrende kamera å teste, men samtidig et av de tvers igjennom morsomste kameraene vi har testet på lenge. Faktisk siden X10s storebror, X100. Det er så spesielt og gjennomtenkt at det var en fryd i bruk, og bare av og til fikk vi oss en mental nesestyver av en merkelig overraskelse. Denslags er imidlertid raskt gjort å riste av seg, og fortsette leken.

Vi sier leken og ikke arbeidet, for det er slik det føles med X10, selv om dette er et kamera som ganske sikkert vil kunne ta opp kampen med Canon G12 og Nikon P7100 om fotografenes gunst. Mange yrkesfotografer og entusiaster ønsker seg et kompaktkamera å ha i reserve, eller når situasjonen krever noe litt mer ufarlig og diskret, og der bør X10 kunne få både den ene og den andre av konkurrentene til å skjelve litt i buksene.

Fujifilm X10 er solid bygget, lekkert som få, og har en av de største og lyseste optiske søkerne som er å finne i noe som helst kompaktkamera.

Det morsomste kompaktkameraet vi har brukt på svært lang tid. Gjennomtenkt ytre betjening, brukbar hastighet, jevnt over god autofokus, og batteri som er billig i innkjøp og mye brukt også av andre Fujifilm-kameraer er vel og bra, og godt nok til en god karakter bare der. Men det er mer:

Klassens mest lyssterke objektiv, og som attpå til zoomes manuelt, er ikke noe annet enn fantastisk! Responsen i zoomen er fabelaktig, og ingen andre kompaktkameraer kan tilby noe lignende, eller for den saks skyld, konkurrere. Litt hefigere vidvinkel enn 28 mm hadde vært fint, men det har ingen andre i klassen heller, så det er ikke et krav fra vår side.

Jevnt over god bildekvalitet, men lider av JPG-filer som kunne hatt godt av litt kraftigere oppskarping. X10 leverer det vil forventer, verken mer eller mindre.

Valuta for pengene

Sammenlignet med konkurrentene er X10 et forholdsvis dyrt kamera, og for de 4700,- det for tiden ligger på, en knapp uke etter at det først dukket opp i butikken, kan man få ganske gode alternativer. Ingen av dem har imidlertid den samme søkeren eller kan ellers tilby nøyaktig det samme som X10 kan.

Er det X10 du absolutt SKAL ha, så kjøper du det, uansett hva vi har å si i en test. Er det mest kamera for pengene du er ute etter, bør du kanskje vurdere en av konkurrentene, eventuelt vente litt til X10 faller i pris. Vi synes nemlig at X10, godt som det tross alt er, er en del for dyrt slik det er nå.

Det er i og for seg greit at X10 er en del dyrere enn sine konkurrenter, som i noen tilfeller er litt bedre og i andre litt dårligere, men med mindre du MÅ ha de spesielle tingene som X10 kan tilby, er prisforskjellen slik den er nå, for høy. Velger du likevel å punge ut for en X10, gjør du ikke mye feil, for dette er en god og avansert kompakt som har mye å by på.

Alternativer

Her finner du noen alternativer til X10, og hva de viktigste forskjellene i pris og hva du får for pengene vil være:

  • Canon PowerShot G12: Koster ca 3500,- og kan tilby lengre zoom enn X10, og vridbar skjerm. Søkeren er derimot mikroskopisk, og lysstyrken er ikke i nærheten av like god, og det er heller ikke betjeningen.
  • Fujifilm FinePix X100: X10s storebror er nesten dobbelt så dyr og har ikke zoom i det hele tatt, men langt bedre søker og bildekvalitet. Betjeningen er imidlertid ikke fullt så finslepen.
  • Panasonic Lumix DMC-LX5: Etter hvert en gammel modell som har fått nytt liv takket være en fin og nedlastbar gratisoppdatering. God bildekvalitet, men X10 slår den på alle punkter. LX5 har imidlertid 24 mm vidvinkel og forholdsvis bra lysstyrke også på tele, men søker er ekstrautstyr. LX5 kan bli ditt for rundt 3000 kroner.
  • Nikon Coolpix P7000: Mer en konkurrent til G12 enn X10, og har tilsvarende lysstyrke som G12, det vil si langt dårligere enn X10. Bildekvaliteten er god, og zoomen betydelig lengre. Søkeren er like dårlig som G12 sin, og prisen ligger på rundt 3000,-.
  • Nikon Coolpix P7100: Etterfølgeren til P7000 koster rundt 4300,- og er dermed nesten like dyr som X10, selv om den ikke har veldig mye mer å tilby enn sin egen lillebror.
  • Panasonic Lumix DMC-GF2: Et svært billig systemkamera som gir både god bildekvalitet (dog neppe på nivå med X100) og utskiftbar optikk. For 3000 kroner inklusive et OK 14-42 mm kitobjektiv kan dette bli ditt, men skal du ha det lite må du kjøpe et ekstra pannekakeobjektiv. Søker er også ekstrautstyr. GF2 har for øvrig nettopp vært på tilbud til 2000 kroner for kamera og objektiv - det kan være verdt det å holde øynene åpne for å se om samme tilbud dukker opp igjen.
  • Olympus E-PL3: Et av Olympus' nyeste systemkameraer som med 14-42 mm kitobjektiv koster omtrent det samme som X10. Også her er søker ekstrautstyr.

Faktum er at det ER ingen reelle alternativer til X10. Det har flere unike ting ved seg som gjør at du ikke finner noe tilsvarende selv forholdsvis langt fra samme prisklasse. Det har imidlertid ennå en høy pris i butikken, siden det er relativt nylansert, og det finnes derfor en god del muligheter for å få noe mer - men også annet - for pengene. Må du ha akkurat det X10 tilbyr, er det imidlertid ingen vei utenom: Kjøp X10.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som ønsker seg Leica men har ikke råd.
  • Brukere som liker X100 men har ikke råd eller trenger zoom.
  • Brukere som ønsker seg kompaktakmera med rask og presis respons i zoomen.
  • Brukere som vil ha kompaktkamera med god optisk søker.
  • Brukere som ikke trenger ekstrem vidvinkel eller tele.
  • Brukere som ønsker seg et godt og fleksibelt all-round kompaktkamera.

Passer ikke for:

  • Brukere som er ute etter et alternativ til speilrefleks.
  • Brukere som komponerer bilder etter kantene - ikke sentrum.
  • Brukere som trenger lommevennlig kompaktkamera (se på Canon S100 eller Olympus XZ-1).
  • Brukere som skal filme med kompaktkamera på et seriøst nivå.

Konklusjon

Fujifilm X10 er jevnt over uten tvil et av markedets beste kompaktkameraer, uansett sjanger, nisje eller målgruppe, selv om det ikke er HELT på topp i særlig mye. Det gir god bildekvalitet, er morsomt som fy i bruk, og kan dekker en rekke ulike bruksområder. Skal du bare ha ett enkelt kompaktkamera, er dette det første du bør vurdere. Om vi kan anbefale det? Ja, helt klart, og det med skyhøye kneløft.

Men det er ikke dermed sagt det er dette du skal kjøpe. Det er ennå forholdvis dyrt, og det kan utmerket godt hende du vil får mer for pengene om du kjøper noe annet som kanskje også dekker akkurat dine behov bedre. Kjøper du X10, er sjansene imidlertid svært gode for at du vil bli fornøyd. Det leverer der det skal levere, og skuffer sjelden. Det er helt tydelig at Fujifilm har tatt til seg den kritikken og de utallige tilbakemeldingene de fikk etter (den noe forsinkede men likevel alt for tidlige) lanseringen av X10s storebror X100, og X10 fremstår som et mer gjennomtenkt og raffinert kamera i sin nisje.

Med X10 har Fujifilm gjort et godt stykke arbeid, og vi tviler ikke på at X10 vil bli en salgssuksess hvis bare prisen kommer ned på et fornuftig nivå og det får bli i markedet lenge nok til å etablere seg. Selv om vi allerede gleder oss til oppfølgeren, for å se hva Fujifilm har fått til der.

annonse