Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

NAS for de kravstore

Innledning

I takt med at digitalkamera og digitale videokamera har blitt produkter for hvermannsen, har behovet for å lagre filer økt tilsvarende de siste årene. For de fleste holder det med en ekstern harddisk eller USB-minne. Men fotoene og filmene blir stadig større, og da kan det være snedig med en noe større lagringsenhet. Så vel entusiaster som mindre og mellomstore bedrifter har innsett at en sikker lagring samt kontinuerlig sikkerhetskopiering er veldig viktig.

Til tross for at nettverkstilkoblede lagringsenheter ble introdusert for mange år siden, kan de fortsatt anses som en relativt ny produktgruppe. For mange er en NAS-enhet bare en nettverkstilkoblet ekstern harddisk. Men det som skiller en NAS-enhet fra en vanlig ekstern harddisk er at den først og fremst har en mengde ulike funksjoner i tillegg til å bare lagre filer via nettverket.

De NAS-serverne vi skal se på denne gangen har et stort antall funksjoner, selv om nettverkslagring er den viktigste. Det store antallet funksjoner innebærer at de henvender seg til et bredt publikum. Dette begrenses imidlertid av det faktum at man må være forberedt på å betale litt for å få en enhet med så mange funksjoner og sikre RAID-nivåer.

Thecus behøver ingen presentasjon, da vi tidligere har testet modellen N3200. For en tid tilbake ble modellen N4100 Pro sluppet, og denne skal vi titte på denne gangen. Thecus har valgt sine egne spor også denne gangen, da den bygger på en AMD-prosessor i Geode-serien, som vi er veldig nysgjerrige på. Videre slapp Thecus nylig flaggskipet N7700, som støtter opp til syv harddisker. Denne enheten kommer dog ikke til å være med i testen.

Produsenten Netgear har vært med i NAS-markedet for hjemmebrukere og mindre bedrifter lenge. En klassiker er NDAS-enheten SC101, som også ble kalt for "brødristeren" da den ble lansert. Den senere tiden har de blant annet lansert modellen Ready NAS duo, som støtter to harddisker og virker riktig så prisgunstig. I denne testen skal vi se nærmere på enheten ReadyNAS NV+, som har eksistert en stund men blitt veldig populær hos både hjemmebrukere og bedrifter. Den støtter opptil fire harddisker og har Netgears egne RAID-nivåer, som kalles X-RAID.

Qnap har vært en hard konkurrent til blant annet Thecus i et par år nå. I tillegg til NAS-relaterte produkter har de også en produktportefølje som inneholder overvåkningsprodukter. Modellen som er med i denne testen heter TS-509 Pro, og må nesten betraktes som et flaggskip for Qnap.

Vi skal altså se på tre NAS-servere fra de tre ovennevnte produsentene: Thecus N4100 Pro, Netgear Ready NAS NV+ og Qnap TS-509 Pro. Les videre!

Testen er skrevet av Herman Ulltin fra Sweclockers.com. Som et ledd i et redaksjonelt samarbeid er den oversatt og tilrettelagt for Hardware.no.

Thecus N4100 Pro - spesifikasjoner og installasjon

Spesifikasjoner
Antall harddisker4 stk. SATA-300
ProsessorAMD Geode LX800 @ 500 MHz
Minne256 MB DDR400
Flashminne128 MB (44 pinners IDE)
Nettverk2 stk. Gigabit-porter (Intel 82541)
USB-porter3 type A
Eksterne SATA-porter0
IR-mottakerBytt
Vifter1 stk, 92 millimeter
Dybde23,5 cm
Høyde19,6 cm
Bredde16,6 cm
VektIkke oppgitt
StrømforsyningIkke oppgitt
RAID-nivåer0,1,5,6,10 og JBOD
HotspareKrysse av
NettverksprotokollCIFS/SMB, AFP 3, NFS 3, FTP, HTTP, HTTPs

Prosessoren Thecus har valgt til denne enheten er riktig interessant. Geode-familiens prosessorer er først og fremst tiltenkt det integrerte markedet, og utmerker seg med et veldig lavt strømforbruk. Geode LX800, som brukes i N4100 Pro, har et strømforbruk på ca. 1,8 Watt ved full belastning. Den støtter en rekke strømsparingsfunksjoner, og er fullt x86-kompatibel. Hvordan den presterer i NAS-sammenheng skal vi kikke på senere i testen.

Pakken inneholder følgende:

  • 1 stk. Thecus N4100 Pro
  • 1 stk. CD med verktøy og bruksanvisning
  • 1 stk. hurtigstartmanual
  • 1 stk. garantikort
  • 1 stk. strømkabel
  • 1 stk. nettverkskabel, 3 meter

Thecus N4100 Pro er svært lik den noe større enheten N5200BR Pro. På denne enheten er harddiskveggene gjemt bak en luke. Fremsiden inneholder, i tillegg til luken, lysdioder som lyser når enheten har nettverkskontakt eller når den jobber. Det finnes også en liten skjerm og et par enklere navigasjonsknapper.

Sidene består av tynt børstet aluminium i svart.

Baksiden av N4100 Pro inneholder det man kan forvente seg: nettverksuttak, USB-innganger og baksiden på strømforsyningen. Utblås for 92-millimetersviften finner man også. Thecus har som på tidligere enheter, valgt å ha to nettverksuttak, noe som gir litt flere muligheter i for eksempel et kontornettverk. Vil man fjerne sidene og taket, kan man gjøre det med tre tommeskruer.

Det vi kanskje savner, som storebroren N5200BR Pro har, er ekstern SATA, noe som fortsatt er en relativt ny standard. Teknologien er likevel en god erstatning for USB eller Firewire, ettersom den fremfor alt er mye raskere.

Bildet viser enhetens venstreside. Det svarte børstede aluminiumsmaterialet får lett fettflekker, noe bildet tydelig viser.

Installasjon

Installasjonen av Thecus N4100 Pro er svært enkel. Vi begynner med å åpne opp enheten og ta ut de fire harddiskskuffene for å installere harddisker.

Skuffene har et klikkfeste som gjør at det går an å bytte ut harddisker under drift uten større problemer. Hver skuff har til og med en lås slik at du kan låse de fast i enheten. Dette kan være snedig for eksempel hos en bedrift.

Harddiskene settes fast i skuffene med fire skruer på undersiden. Selve monteringen tar omtrent ett minutt.

Tre skuffer med harddisker i. I denne testen valgte vi å bruke fire 500 GB-harddisker fra Samsung. Modellnummeret er HD501LJ. De har en rotasjonshastighet på 7200 omdreininger i minuttet, og en buffer på 16 megabyte.

Etter at monteringen er fullført, kobler vi enheten til nettverket. I følge hurtigstartmanualen skal man kjøre den medfølgende CD-en, hvilket vi gjør. En meny dukker opp på skjermen, hvor vi velger hvilken NAS-modell vi har.

I denne menyen velger vi Setup Wizard, som er et verktøy som skal gjøre det enklere å installere enheten. Dette installerer et verktøy på maskinen.

Verktøyet kjenner igjen vår enhet til tross for at den ligger på et annet IP-undernett enn det testmaskinen kjøres på. Dobbeltklikker vi på navnet, kan vi skrive inn brukernavn og passord for å komme videre i installasjonen.

I denne menyen kan vi stille inn IP-adresse, nettmaske og noen andre grunnleggende IP-innstillinger. Videre får vi også andre passord til NAS-enheten. Etter denne korte men viktige prosessen, kan vi starte nettleseren vår og skrive inn enhetens IP-adresse og slik komme til kontrollpanelet. Installasjonen er generelt veldig enkel, og det er vanskelig å gjøre noe galt. At Thecus sørger for at sløve bedriftsadministratorer bytter standardpassordet er også veldig bra.

Vi går videre og ser på konfigurasjonsmulighetene for enheten.

Thecus N4100 Pro - konfigurasjon og RAID-håndterin

Thecus N4100 Pro - konfigurasjon og RAID-håndtering

Som nesten alle andre NAS-enheter på markedet, har Thecus N4100 Pro et webgrensesnitt hvor man håndterer alle funksjoner på enheten.

Ved å skrive inn enhetens IP-adresse, får vi opp grensesnittet. Vi logger inn med vårt brukernavn og passord, og kommer da inn i selve grensesnittet hvor vi begynner å se på alle funksjonene.

Alle innstillingsmuligheter er inndelt i fem kategorier: Status, Storage, Network, Account og System, som alle har sin rullemeny med ulike valgmuligheter. Det finnes også en språkmeny lengst til høyre i grensesnittet, hvor du kan velge mellom blant annet tysk, fransk, koreansk, italiensk samt engelsk. Det finnes også en samling asiatiske språk.

Det første skjermbildet man kommer til når man logger inn, viser generell informasjon om modell, firmware-versjon samt hvor lenge enheten har vært påslått. Via System status-valget kan man også se hvilke tjenester som er i gang (for eksempel FTP, Mediaserver, UPNP), og hvor mange prosent prosessoren er belastet med.

I denne delen kan man også se tilkoblede skrivere, gjøre innstillinger for UPS og aktivere Wake on lan. Videre finnes det også et fiffig system for slå av og starte enheten ved spesifikke tider.

Skjemaet gjør at man kan slå på og av enheten til spesifikke tider. Denne funksjonen er veldig snedig på et mindre kontor hvor man ikke behøver tilgang til filene eller funksjonene om natten. På denne måten kan man også senke energikostnadene i hjemmet.

Neste del av grensesnittet heter Storage, og er av naturlige grunner en veldig viktig del av denne NAS-enheten. Den første fanen heter Disk Information og viser ganske enkelt hvilke harddisker som er tilkoblet samt deres status. Vi kan også se kapasiteten samt firmware-versjonen på denne siden. Sist men ikke minst kan man velge hvor lenge harddiskene skal være inaktive før de slås av. Denne funksjonen, i kombinasjon med den skjemaet for start- og avslutningsfunksjonen, gjør at man kan spare en hel del energi.

Deretter kommer vi til RAID-fanen, som vi skal se nærmere på senere i testen. I denne fanens grunnivå kan man se aktuelt RAID-nivå, størrelse på dette samt hvor mange harddisker som brukes i RAID-oppsettet.

Storage-delen har innstillinger for om spesifikke mapper skal deles, for eksempel tilkoblede USB-harddisker. Det går naturligvis også an å lage egne mapper som kan deles via nettverket. Man kan stille inn en rekke rettigheter for grupper og brukere for hver spesifikke mappe, noe som kan være kjekt i diverse situasjoner.

Om man ønsker, kan man også kontrollere hvorvidt et filsystem ikke har noen feil. En annen smart funksjon er en ISO-montering. Ved å velge en delt mappe, kan man se om denne inneholder en ISO-fil som man siden kan "montere" i den aktuelle mappen. Dette er veldig smart i tilfelle man behøver en med sentralisert håndtering av for eksempel programinstallasjoner.

Videre i Storage-delen finner man innstillinger for sikkerhetskopieringssystemet Nsync (som ikke har noen slags kobling til boybandet). Man kan enten sikkerhetskopiere til en annen Thecus NAS-server eller til en vanlig FTP-server. Ikke helt uventet, kan man også skjemalegge denne sikkerhetskopieringen.

Sist på denne delen kan man velge om N4100 Pro skal bruke minnet sitt til å huske vanlige filer som brukerne har tilgang til på nettverket (cache), samt om enheten skal ha en papirkurv for nettverket. Vi kan også velge om brukerne skal måtte skrive inn brukernavn og passord for å tilgang til de delte mappene.

Neste fane heter Network og dekker de fleste innstillingene som gjelder for nettverket.

Thecus N4100 Pro har to nettverksporter som kan konfigureres på litt ulik måte. Du kan delvis bruke enheten som en gateway mellom to nettverk, og delvis velge å bruke en av portene som en vanlig lenke til det lokale nettverket. Det er mulig å konfigurere enheten slik at den bruker to kabler som "failover", det vil si at hvis kontakten brytes på én kabel, tar den andre over. En lastbalanseringsteknikk er også tilgjengelig med "round robin"-prinsippet. Videre støttes Link Aggregation eller 802.2ad, som det også kalles.

Dette gjør at man kan bruke to kabler samtidig og teoretisk få ut dobbel ytelse. I virkeligheten kan man riktignok aldri forvente seg en fordoblet båndbredde, og nettopp dette skal vi undersøke senere i testen.

For LAN-biten av nettverksdelen, kan man bruke Thecus-enheten som en DHCP-server. Videre kan man stille inn port for webgrensesnittet, både vanlig HTTP og sikker HTTP (HTTPS). Her stiller vi også om Universal PNP (UPNP) er aktivert samt om SMB/CIFS skal være påslått.

Enheten har en innebygget FTP-server hvilket man styrer fra denne fanen. Man kan stille inn grunnleggende innstillinger for denne porten, som tegnavkodingstype, men også mer avanserte innstillinger som båndbreddekontroll. FTP-serveren har dessverre ingen støtte for SSL.

Thecus N4100 har to ulike mediaservere for diverse bruksområder. Vi finner delvis en Itunes-server og delvis en mer generell mediaserver fra programvareprodusenten Mediabolic.Det er mulig å stille inn hvilke delte mapper som skal være tilgjengelig via mediaserveren på Media Server-fanen.

Den siste fanen i nettverksdelen heter Download Manager. Dette er en kombinert klient for å laste ned filer via HTTP, FTP eller Bittorrent. Når det gjelder HTTP og FTP, er det svært enkelt. I HTTP-nedlastingsmenyen skriver man for eksempel inn adressen og velger destinasjonsmappe.

For Bittorrent kan man velge det maksimale antallet "peers", samt begrense hvor fort ting lastes ned.

Vi går videre i grensesnittet til delen som heter Accounts. Enheten støtter tilkobling til en Active Directory-server, hvilket kan være snedig hos for eksempel en bedrift. Videre kan man lage brukere og grupper. Det finnes også en batch-modus for de som skal lage en større mengde brukere eller grupper. Alt er enkelt gjort, og det er ingen som helst problemer med å opprette brukere eller grupper.

Det siste avsnittet i grensesnittet heter System, og inneholder litt diverse funksjoner for enheten. Det første alternativet heter Notification. N4100 Pro støtter SMTP-protokollen, hvilket gjør at om en feil skulle oppstå, sendes det en e-post til en valgfri e-postadresse.

Loggene i serveren er selvsagt viktige. Via denne menyen ser vi diverse informasjon, som for eksempel når en administrator logger inn, når mapper opprettes og når RAID-volumer endres. Loggene deles inn i tre kategorier: informasjon, varslinger og feil. Via disse går det an å filtrere loggene slik at for eksempel bare varslinger vises. Enheten støtter også nedlasting av loggene til en tekstfil.

Videre i System-delen finner vi en funksjon for å synkronisere enheten mot en tidsserver via protokollen Network Time Protocol (NTP). Vil man laste ned samtlige av serverens innstillinger i én fil, kan også det gjøres i denne fanen. Man kan også endre basisinstillingene på enheten i denne delen om man skulle ønske det.

Programvaren til N4100 Pro er sluppet under GPL-lisensen, hvilket innebærer at brukere kan modifisere programvaren etter eget ønske. Det mest populære er nok å lage såkalte moduler til det eksisterende systemet.

Sist men ikke minst har vi en funksjon for å oppdatere firmware-versjonen i enheten, endre administratorpassordet samt restarte enheten.

RAID-håndtering

En viktig funksjon for en noe dyrere NAS-server, er gode RAID-muligheter. Thecus N4100 Pro støtter relativt mange nivåer: 0, 1, 5, 6, 10 og JBOD. Dette gjør at mulighetene for sikker og rask lagring er gode.

Når man starter opp enheten med nye harddisker, kommer man til følgende skjerm når man skal lage et RAID-oppsett.

Her velger man RAID-nivå, hvilke harddisker som skal inngå samt om noen harddisker skal agere "spare"-harddisker, hvilket betyr at de tar over om en harddisk går i stykker i for eksempel et RAID5-oppsett. Man kan også velge Stripe-størrelsen på oppsettet samt velge hvor mange prosent av den totale kapasiteten RAID-volumet skal ha. Det eneste vi kan bemerke er at vi ikke kan velge RAID-oppsettets størrelse i megabyte eller gigabyte. I stedet gjøres dette via et prosentsiffer, som kan være vanskelig å regne ut om man for eksempel kjører RAID6.

Når man bygger et RAID-oppsett, står det klart og tydelig hva enheten jobber med. Lager du et stort oppsett, på for eksempel en terabyte, tar det riktig så lang tid. Da kan det vært nyttig å se hva som skjer på enheten.

Om en harddisk skulle gå i stykker under drift, eller om man drar ut en av harddiskene, fortsetter RAID-oppsettet på et nedgradert nivå, og enheten begynner å pipe. Ser man på loggene, ser man at en harddisk har forsvunnet. Når man siden bytter ut harddisken, bygger NAS-enheten automatisk om RAID-oppsettet. Man kan også se hvilken harddisk som gikk i stykker, på enhetens meny med RAID-informasjon.

Netgear ReadyNAS NV+ - spesifikasjon og installasj

Netgear ReadyNAS NV+ - spesifikasjon og installasjon

Spesifikasjoner
Antall harddisker4 stk. SATA-300
ProsessorInfrant IT3107
Minne256 MB DDR333 (SO-DIMM)
Flashminne64 MB
Nettverk1 stk. Gigabit-port
USB-porter3 type A
Eksterne SATA-porter0
IR-mottakerBytt
Vifter1 stk, 92 millimeter
Dybde22,5 cm (25,5 cm med håndtak)
Høyde22,2 cm
Bredde13,5 cm
Vekt4,6 kg
StrømforsyningIkke oppgitt
RAID-nivåerX-RAID
HotspareBytt
NettverksprotokollSMB/CIFS, DHCP, AFP, NFS, HTTP, FTP, DLNA, WINS, NTP, SNMP, SMTP

Pakken inneholder følgende:

  • 1 stk. Netgear ReadyNAS NV+
  • 1 stk. installasjons-CD
  • 1 stk. hurtigstartguide
  • 1 stk. garantikort
  • 1 stk. nettverkskabel 3 meter
  • 1 stk. strømkabel
  • 1 stk. pose med ekstraskruer

Netgear ReadyNAS NV+ er mindre enn man skulle tro. Størrelsen minner mye om Zyxel NSA-220, som vi har testet tidligere. Enheten er nesten helt grå, og har en perforert fremside som også er en luke. Den fremre siden har en USB-port, en backup-knapp samt en startknapp. Under luken sitter det en LCD-skjerm som ikke vises når enheten ikke er på, akkurat som på Thecus N4100 Pro.

ReadyNAS NV+ har en tykk plate sammenliknet med for eksempel N4100 Pro. Enheten har små luftehull som den store viften på baksiden av enheten suger inn luft mellom.

Baksiden har et hendig håndtak, noe de andre NAS-serverne mangler. Videre ser vi en 92-millimetersvifte som dominerer baksiden. Dette er en like stor vifte som for eksempel den hos Thecus' N4100 Pro, men siden enheten er såpass mye mindre, ser den større ut. Vi finner også et nettverksuttak, to USB-porter og strøminngang.

Metallet er blankt og relativt tykt, noe som kan gjøre maskinen litt stillere under kjøring. Om så er tilfelle, gjenstår å se.

Føttene består av omtrent en centimeter gummi, hvilket gjør at vibrasjonene i mindre grad sprer seg ut i underlaget.

Installasjon

Maskinvareinstallasjonen på ReadyNAS NV+ er enkel. Enheten inneholder fire vogger som man fester harddiskene i. Vi hadde et uhell da vi skulle sette inn harddiskene etter å ha skrudd dem fast - en vogge som nesten var inne ble sittende fast. Dette løste seg etter at vi hadde tatt bort de andre harddiskene og trykket den ut manuelt. Hendelsen ga imidlertid ikke et særlig robustinntrykk.

Velger man å oppgradere, bør man tenke på at ReadyNAS NV+ ikke støtter alle harddisker på markedet. Plattformen som enheten bygger på takler rett og slett ikke alle merker. For eksempel støttes bare to Samsung-modeller i følge kompatibilitetslisten. Dette er en vesentlig ulempe ved denne enheten.

Man trykker ut veggene ved å trykke inn knappene lengst nede på dem. På bildet ovenfor ser man også tydelig lysdiodene som indikerer om harddiskene jobber.

Harddiskene festes i veggene med fire skruer på undersiden, noe som tar høyst ett minutt eller to å utføre.

Vi går videre i installasjonen og plugger inn enheten på nettverket. Som hos de andre produsentene, har Netgear et program som gjør det enklere å finne NAS-enhten på nettverket, og gjøre de mest grunnleggende innstillingene. Vi installerer programmet som heter Raidar (versjonen var 3.0.1) og når vi starter det, søker programmet umiddelbart etter Netgear-enheter på nettverket.

Programmet finner NAS-serveren, men den ligger på et annet subnett (standardsubnettet for enheten er 192.168.168.x), og programmet informerer oss om dette. Det er ikke mulig å gjøre noen som helst innstillinger så lenge enheten ligger på et annet subnett, som for eksempel Thecus' program kunne gjøre. Dette gjør at enheten kan være vanskeligere å basiskonfigurere for den som ikke er så kyndig.

Heldigvis kan man benytte seg av flere IP-adresser på en normal Windows-basert maskin, og slik bare legge til det rette subnettet for å komme til enhetens grensesnitt.

Netgear ReadyNAS NV+ - konfigurasjon og RAID-håndt

Netgear ReadyNAS NV+ - konfigurasjon og RAID-håndtering

Når vi taster inn enhetens IP-adresse, må vi først skrive inn brukernavn og passord. Da kommer vi til en side som forteller litt grunnleggende fakta om enheten, som modellnummer, serienummer, firmware-versjon og IP-adresse. Vi får også greie på hvor stort RAID-volumet er og hvor mange harddisker som er installert.

Vi får to alternativer på dette skjermbildet: å gå inn i en guidemodus, eller å gå rett inn i de avanserte kontrollene. De avanserte kontrollene er inndelte i kategorier akkurat som hos de fleste andre NAS-enheter.

Vi går inn i guidemodus, og begynner med å stille inn tidssone og dato, hvilket man stiller inn manuelt eller synker mot en NTP-server. Via Alert-fanen kan vi stille inn e-postadresser som enheten skal varsle (via SMTP) i tilfelle en harddisk for eksempel går i stykker.

På neste side stiller man inn en statisk IP-adresse og subnett, eller alternativt velger å få en fra en lokal DHCP-server.

Videre i guiden stiller vi inn nettverksnavn, standard-gateway, DNS-server og administratorpassord.

Etter dette begynner det å dukke opp litt mer interessante innstillinger. For eksempel kan vi stille inn et utdelingspassord om man vil begrense tilgangen på et lokalt nettverk. Vil man, kan man konfigurere enheten til å begrense tilgangen etter brukere og grupper. Sist men ikke minst kan enheten kobles til et domene for større bedriftsnettverk.

Filprotokollsfanen lar oss velge hvilke protokoller enheten skal ha aktive. For FTP kan vi konfigurere hvilke passive porter som FTP-serveren har, samt om anonyme innlogginger skal godkjennes eller ikke. Som standard brukes sikker HTTP (HTTPS) på ReadyNAS NV+, og via disse innstillingene kan man velge hvilken side brukerne kommer til om de taster inn enhetens IP-adresse uten HTTPS. Vi kan også velge om disse brukerne skal identifisere seg via brukernavn og passord.

NAS-serveren støtter en hel del mediarelaterte funksjoner. Blant annet har den en innebygget Slimserver, en Itunes-server og en UPNP AV-server. For alle disse serverne finnes det en rekke innstillinger, og Slimserveren har til og med en egen webkonfigurasjon. Om man ikke vil benytte seg av UPNP AV, kan man konfigurere enheten med vanlig UPNP.

Vi går inn på noe viktigere; RAID-funksjonen. Netgear ReadyNAS NV+ bruker sin egen X-RAID og støtter ingen andre vanlige RAID-nivåer. På volumsiden kan vi se hvilke harddisker som er installert samt modellnummer på disse. Den ledige plassen på serveren vises også på denne siden.

Under USB-fanen kan vi se aktuelle tilkoblede USB-harddisker og USB-minne, samt automatisk kopiere over informasjonen til en valgt mappe.

Å håndtere delinger på en smart måte er viktig på en NAS, og her har Netgear tenkt seg om. Via utdelingskategorien kan vi se aktuelle delinger samt legge til egne. Det er mulig å stille inn avanserte innstillinger på denne siden, som for eksempel via hvilken protokoll utdelingene skal være tilgjengelige. Dette har vi tidligere kun sett i lagringsspesifikke Linux-distribusjoner som Openfiler.

Videre kan vi stille inn en størrelseskvote for visse delinger. Dette kan være smart om man vil holde oversikt over plassen og det er mange som har søppelfiler i personlige mapper.

Som de fleste andre NAS-servere, har Netgear ReadyNAS NV+ en innebygget funksjon for sikkerhetskopiering. Når man legger til en ny sikkerhetskopiering får man velge kilde, hvilket kan være en deling på NAS-enheten, et nettsted, en FTP-server eller en annen nettverksdeling. Når det gjelder målet, kan man velge like mye, noe som gjør at man for eksempel kan kopiere fra en annen server til en tredje server uten at dataene på ReadyNAS NV+ blandes inn. Dette er snedig i visse situasjoner.

Sikkerhetskopieringene kan skjemalegges per time eller dagsvis. Videre kan man gjøre en full sikkerhetskopiering av enheten og all data med ukes- eller månedsintervaller.

Går vi videre inn i innstillingene kommer vi til System-delen, som byr på diverse innstillingsmuligheter. Man kan for eksempel stille inn ved hvilke hendelser brukere og administratorer skal kontaktes via SMTP/SNMP, noe som kan være veldig praktisk. Det finnes også andre innstillingsmuligheter, som at enheten slår seg av om en harddisk nærmer seg et kritisk temperaturnivå eller når en harddisk ikke svarer.

"Preformance options" er en veldig trivelig fane under System-kategorien. For eksempel kan man optimere NAS-enheten for Mac OS X via SMB/CIFS, samt stille inn om cachen skal være aggressiv med CIFS. Vil man øke ytelsen på USB-tilkoblede lagringsenheter, finnes det også muligheter for det.

Sist i System-kategorien finner vi muligheter for å slå av eller starte enheten på nytt, samt utføre en volumkontroll når den starter igjen.

I blant kan det være greit å på en enkel måte kunne overvåke NAS-serverens tilstand. Dette har Netgear tenkt på, og dermed laget en helseside med litt generell informasjon som kan være kjekt å holde oversikt over.

Under fanen kan vi se aktuelle harddisker, temperatur på disse samt Smart-status og hvor raskt viften roterer. Siden er god og oversiktlig, selv om vi kanskje savner for eksempel informasjon om hvilke tilkoblede USB-enheter som finnes.

Loggene på ReadyNAS NV+ står rett opp og ned. Det finnes ingen funksjoner for klassifisere eller la enheten selv klassifisere dem, noe som er litt trist. Vil man gå gjennom mange logger, finnes det mulighet for å laste de ned som en tekstfil. Vi forventet oss dog mer av loggfunksjonen på denne NAS-serveren.

RAID-håndtering og X-RAID

I kombinasjon med tradisjonelle RAID-nivåer, har Netgear en teknologi de kaller X-RAID. Denne er utviklet av selskapet Infrant, som Netgear kjøpte opp i mai i 2007. Teknologien likner RAID5 hvor man kan utnytte plassen til alle diskene minus en.

Fordelene med X-RAID er at man kan investere i enheten og for eksempel to harddisker, for å siden legge til en eller to harddisker og bare ekspandere RAID-oppsettet uten noen nedetid overhodet. Skal man erstatte fire eksisterende harddisker med større, må man dog erstatte de én etter én, og la RAID-oppsettet bygge seg om hver gang. Dette kan være tidkrevende hvis det handler om harddisker med stor lagringskapasitet.

Ytelsesmessig hevder Netgear at X-RAID er bedre enn RAID5 når det gjelder større sekvensielle lineære lesinger og skrivinger av filer, mens RAID5 er bedre på små filer som er spredd over harddiskene. Dette skal vi undersøke senere i testen. Det er imidlertid trist at Netgear ikke gir mulighet til å bruke tradisjonelle RAID-nivåer, men kun lener seg på sin egne patentbeskyttede teknologi.

Om en harddisk går i stykker og man surfer inn på webgrensesnittet for ReadyNAS NV+, dukker en feilmelding opp som forteller at volumet kjøres i nedgradert modus og at harddiskene bør byttes ut så fort som mulig for å hindre tap av data. På displayet på selve enheten står det også hvilken harddisk som har gått i stykker og falt ut av RAID-oppsettet, noe som kan være greit av og til.

Når man siden bytter ut den defekte harddisken, begynner en ombygging av RAID-oppsettet helt automatisk.

Qnap TS-509 Pro - spesifikasjon og installasjon

Spesifikasjoner
Antall harddisker5 stk SerialATA-300
Prosessor1,6 GHz Intel Celeron
Minne1 GB DDR2
Flashminne128 MB
Nettverk2 stk. Gigabit-porter
USB-porter5 type A
Eksterne SATA-porter1
RS2321
IR-mottakerBytt
Vifter1 stk. 120 mm, 1 stk. 40 mm
Dybde26,1 cm
Høyde18,8 cm
Bredde26,1 cm
Vekt6,4 kg (uten harddisker)
Strømforsyning250 watt
RAID-nivåerJBOD, 0, 1, 5, 6,
HotspareKrysse av
NettverksprotokollTCP/IP, DHCP (klient/server), CIFS/SMB, AFP, NFS, HTTP, HTTPS, FTP, DDNS, NTP, Bittorrent, DLNA

Den store bølgepappkartongen inneholder følgende:

  • 1 stk. Qnap TS-509 Pro
  • 1 stk. nettverkskabel, 3 meter
  • 1 stk. strømkabel
  • 1 stk. CD med verktøy og bruksanvisning
  • 1 stk. hurtigstartguide
  • 2 stk nøkler til veggene

TS-509 Pro fra Qnap er større enn de to andre NAS-serverne. Forsiden er helt svart, mens sidene er i mørkegrått. Denne modellen har ingen luke som de andre modellene, men viser skuffene rett på forsiden. Vi finner én USB-port, én sikkerhetskopieringsknapp samt to knapper som tilhører displayet og sitter øverst på forsiden. I motsetning til for eksempel N4100 Pro fra Thecus, kan man ikke se at det er et display på enheten før man starter den.

Forsiden domineres av de fem harddiskskuffene med tilhørende lås. Til tross for plastikkdetaljene, føles den robust og skikkelig. Den perforerte platen til venstre for veggene er et innsug som brukes av den store viften på enhetens bakside for å dra kald luft til siden.

Sidene er pent lakkert selv om de er tynne, i hvert fall om man sammenlikner med Netgear ReadyNAS NV+ i denne testen.

Baksiden til TS-509 Pro er interessant. Vi finner to vanlige gigabit-nettverksuttak, og fire USB-porter. Videre finnes det en ekstern SATA-inngang for eksterne enheter, samt en RS232-port. Strømforsyningen er innebygget i enheten, og har en liten 40-millimetersvifte. Enheten i seg selv har en stor 120-millimetersvifte som sørger for at harddiskene holder seg svale til og med under belastning.

TS-509 Pro har ingen ventilasjonshull på sidene som de andre NAS-serverne. Dette er antakelig fordi det finnes ventilasjon på forsiden, som gjør at det blir bedre gjennomstrømming i enheten med 120-millimetersviften på baksiden.

Harddiskskuffene med en Western Digital Velociraptor installert. Akkurat som de andre enhetene fester man harddisken med fire skruer på undersiden av krybben. Passformen på krybbene i enheten er de beste i testen, og de sklir inn i enheten uten problemer.

Installasjon

Å installere harddisker i TS-509 Pro er akkurat like enkelt som å installere de andre NAS-enhetene. Harddiskene sitter fast med fire skruer på undersiden av krybben, som er fem i tallet på denne enheten. Krybbene sklir lett inn og konstruksjonen føles mer robust enn de to andre NAS-serverne.

Når harddiskene er på plass, putter vi inn den medfølgende CD-en og blir møtt av skjermbildet over. Siden starter vi installasjonen av programmet Qnap Finder, som skal hjelpe oss å finne og konfigurere enheten på nettverket. En trasig sak med dette programmet er imidlertid at man ikke får velge hvor det installeres. Det legges nemlig automatisk på systempartisjonen.

Når programmet har søkt og funnet vår NAS-enhet, får vi en dialogrute som spør om vi vil konfigurere enheten manuelt eller via en hurtiginnstillingsguide.

Velger man hurtiginstallasjonsguiden, startes nettleseren og enhetens IP-adresse søkes opp. På samme måte som Netgears program må man ligge på samme subnett som enheten for at dette skal fungere, noe som er litt trist.

Går man inn i Qnap Finder som vanlig og ikke velger guiden for hurtiginnstilling men heller trykker "konfigurér", kan man stille inne grunnleggende valg som dato, tid og IP-relaterte innstillinger.

Da vi stilte inn IP-adressen manuelt, ga programmet beskjed om at de nye innstillingene var godkjente og at enheten må startes på nytt. Men når den hadde startet på nytt var IP-adressen enda ikke endret, men den samme som da vi først startet enheten. Dette er veldig uheldig og trist. Om en bruker ikke har en DHCP-server på nettverket, må den legge seg på samme subnett som enheten for å kunne konfigurere den. For personer som ikke er så nettverkskyndige, blir ikke enheten konfigurerbar gjennom dette.

Når vi kommer inn på webgrensesnittet får vi gjøre noen grunnleggende innstillinger i seks steg. Disse innstillingene kan være servernavn, administratorpassord, IP-adresse, hvilke tjenester som skal arkiveres og til slutt diskkonfigurasjon. En smart funksjon er at enheten peker til den nye IP-adressen i tilfelle man bytter IP-adresse på dette stadiet, selv om man bytter subnett.

Qnap TS-509 Pro - konfigurasjon og RAID-håndtering

Surfer man inn på enhetens IP-adresse eller gå inn via Qnap Finder, dukker følgende skjermbilde opp:

Qnap har en litt annerledes innfallsvinkel når det gjelder webgrensesnittet. Grunnsiden man kommer til har diverse nyheter direkte fra Qnaps nettsted, samt to lenker til en webpublisert filhåndterer samt den interne webserveren hvor man kan publisere nettsider. I denne grunnmenyen kan man også velge språk. Om man vil, finnes muligheten til å surfe inn på selve konfigurasjonsdelen med SSL (HTTPS).

Trykker vi på Administration, kan vi skrive inn brukernavn og passord, og kommer da til konfigurasjonssiden på enheten.

Innstillingsalternativene deles inn i sju kategorier: Systeminnstillinger, nettverksinnstillinger, enhetskonfigurasjon, brukerhåndtering, nettverksdelingshåndtering, systemverktøy og systemlogg. Hurtiginnstillingsguiden finnes også tilgjengelig fra administratormodus.

Systeminnstillinger, som er den første kategorien, inneholder litt generelle innstillinger for systemet. For eksempel finner vi servernavn, dato- og tidsinnstillinger, samt hvilken type filnavnkoding enheten skal bruke i denne kategorien. Videre kan vi aktivere den innebygde SMTP-serveren, slik at enheten sender e-post når noe ikke er som det skal være.

Nettverksinnstillinger er selvsagt veldig viktig på en NAS-server. Under den første fanen i menyen for nettverksinnstillinger, stiller vi inn enhetens IP-adresse, DNS-server og så videre. Vi kan også konfigurere DHCP-serveren med lease-tid og hvilke adresser enheten skal dele ut.

Videre, kan vi, som hos Thecus N4100, stille gjøre diverse innstillinger når man bruker 803.2ad-teknologien for å bruke to nettverkskort. Som nevnt tidligere, trenger man en svitsj som støtter protokollen (lag 2 eller høyere). Vi kan velge failover, som betyr at en kabel brukes. Om den rykkes ut, tar den andre kabelen over. Det finnes også et lastbalanseringsnivå, der begge kablene brukes aktivt og øker teoretisk båndbredde.

Går vi videre i nettverkskategorien, finner vi innstillinger som går på hvorvidt TS-509 Pro skal være medlem i et Microsoft active directory-domene eller ikke. Det går også an å aktivere en intern WINS-server eller spesifisere en som allerede finnes på nettverket.

NAS-serveren støtter Apples Appletalk-protokoll for filoverføring, samt nettverksfildelingsprotokollen NFS. Grunnliggende innstillinger av disse, kan gjøres på respektive side. Vi kan også skru av og på webfilhåndteringen i denne kategorien.

sitat"Mer interessant er imidlertid den innebygde FTP-serveren. Her har Qnap tenkt seg om, og serveren støtter sikkerhetsteknologien SSL, som vi ikke har sett på noen annen NAS-server tidligere. Dette kan være veldig greit å ha i visse situasjoner. Videre er det mulig å konfigurere portnummer, passive porter, en ekstern IP-adresse for passive tilkoblinger samt det maksimale antallet brukere. Vil man, kan man også stille inn en maksimal opp- og nedlastingshastighet. Kort og godt en nesten komplett FTP-server."

Nettverksinstillingene tilbyr også valgmuligheter for den innebygde modulen Multimediastasjon, samt UPNP Mediaserver. Disse har egne grensesnitt på egne porter, men kan aktiveres eller deaktiveres på respektive side. Den innebygde Itunes-serveren kan også konfigureres lett herifra, det samme gjelder nedlastingsfunksjonen som vi skal kikke mer på senere.

TS-509 Pro inneholder systemet Joomla, som tillater brukere å endre og vise nettsider på enhetens port 80 (webgrensesnittet ligger på port 8080). Under Webserver-fanen kan vi endre port for denne serveren og gjøre andre grunnleggende innstillinger. Videre i nettverksfanen kan vi også bytte port på administratorgrensesnittet.

Dynamisk DNS er veldig populært i disse dager, og enheten har en funksjon for at serveren skal holde orden og oppdatere tjenesten slik at man slipper å gjøre dette manuelt. Det finnes også en innebygget MySQL--server med PHPMyadmin.

Under den siste fanen kan vi se alle innstillinger som vi har gjort, og se aktuell nettverksstatus.

En utrolig viktig sak for en NAS-server er håndteringen av harddisker og RAID-nivåer. TS-509 Pro støtter som vi nevnte i spesifikasjonene, RAID0, RAID1, RAID5, RAID6 og JBOD. Under kategorien for enhetskonfigurasjon finner vi informasjon om alle harddisker, og mulighet til å lage RAID-oppsett på den første fanen som kort og godt heter SATA disk.

På denne fanen ser vi alle installerte harddisker og kapasiteten på disse. Om man ønsker kan man søke etter dårlige sektorer dersom man mistenker at maskinvarefeil kan forekomme. Det finnes også bilder og forklaringer på de RAID-nivåene som enheten støtter. Disse bildene er lenker som tar deg videre til å lage et RAID-oppsett. Mer om dette senere i testen.

Om vi går videre i denne kategorien, finner vi blant annet mulighet til å se og konfigurere USB-harddisker eller USB-minne samt håndtere tilkoblede skrivere. TS-509 Pro har mange USB-porter, og det går uten tvil an å bruke alle sammen. Vi kan også gjøre grunnleggende innstillinger for en tilkoblet ekstern SATA-harddisk.

Neste kategori heter brukerhåndtering, og er omtrent det høres ut som. Vi kan opprette brukere eller grupper. Når vi oppretter en bruker, får vi velge hvilken gruppe han eller hun tilhører, og det går også an å aktivere en kvoteinstilling for hver spesifikk bruker eller gruppe. Videre kan man lage en "privat" deling for en gruppe, noe som kan være snedig i visse tilfeller.

Under fanen for håndtering av nettverksdelinger, oppretter vi og redigerer de aktuelle delingene som finnes på NAS-enheten. Som standard finnes delingene Public, Qdownload, Qmultimedia, Qusb og Qweb.

Når man oppretter en deling får man velge hvilke brukere og grupper som skal ha tilgang til den, samt på hvilken disk den skal ligge på. Vil man, kan man gjemme delingen som en katalog slik at den ikke synes blant de andre mappene. Da må man taste inn adressen manuelt om man skal få tilgang til den. Dette kan være smart for administratorer som skal lagre firmware-oppdateringer og annet i en katalog som de vanlige brukerne ikke skal ha tilgang til.

Fanen systemverktøy inneholder diverse innstillinger som kan være gode å ha. Den første fanen heter varselsmeldinger. Her kan vi stille inn hvorvidt e-post skal sendes fra enheten dersom en harddisk for eksempel går i stykker.

TS-509 Pro har avanserte innstillinger lik de andre enhetene for å slå av og på enheten på spesifikke tider. Ved å trykke på pluss og minus til høyre på siden, kan vi få frem flere ruter, noe som betyr at innstillingsmulighetene er uendelige. Vi kan for eksempel velge å starte enheten klokka 8 om morgenen på en mandag, slå den av klokka 12 samme dag og siden starte igjen klokka 1 for siden å slå den på igjen klokka 6. Det er også mulig å konfigurere Wake on lan (WOL).

Fanen maskinvareinnstillinger byr på diverse interessante alternativer. Vi kan velge å slå av harddiskene etter en spesifikk tid med inaktivitet, noe som kan spare strøm. Det går også an å konfigurere slik at enheten varsler via lys om den ledige plassen på RAID-oppsettet når en viss grense. Vi kan også konfigurere enhetens vifte.

Videre kan vi konfigurere enheten med en UPS. TS-509 Pro støtter SMART-avlesing av harddisker, og har avanserte innstillinger for dette. Vi kan se alle SMART-verdiene for en spesifikk harddisk og utføre skjemalagede SMART-tester en eller flere ganger i uken. Via fanen med harddiskinformasjon, kan vi også se kapasitet, firmware-versjon, modellnummer og serienummer, noe som kan være hendig.

Videre under systemverktøy finner vi en funksjon for å oppdatere programvare i enheten. Vi kan også stille inn enheten til å kopiere en valgt katalog eller USB-harddisk til en annen katalog eller USB-tilkoblet lagringsenhet når man trykker på kopieringsknappen på enhetens forside.

Remote repliacation er en interessant fane som lar oss sikkerhetskopiere ting over internett eller til og fra en lokal server. Via rsync kan vi skjemalegge sikkerhetskopieringer fra en annen Qnap-NAS eller en rsync-server.

Vil man lagre alle innstillinger man har gjort på serveren som én fil, som man siden kan bruke på en annen TS-509 Pro-enhet, kan dette gjøres via systemverktøyet.

Vil man begrense tilgangen til enheten på IP-nivå på for eksempel et kontor, kan man gjøre dette via IP-filter-fanen. Det går både an å tillate enslige IP-adresser, men også hele undernett.

Videre finner vi innstillinger for nettverkspapirkurven som kan være veldig snedig om noen skulle komme til å slette en fil på enheten. På fjerninnloggingsfanen kan vi velge å tillate Telnet og SSH samt bestemme poster for dem.

QPKG er et system for å legge til moduler liknende det som Thecus N4100 Pro tilbyr. Ved å installere QPKG, kan vi legge til funksjoner til NAS-enheten via det. For eksempel støttes Wordpress, SABnzbd, MLDonkey og Slimserver.

Loggen på serveren er viktig, og her synes vi Qnap har lykkes. Alle innlegg er tydelige og enkle å lese. Loggene sorteres inn i kategoriene informasjon, varsler og feil. Det er mulig å velge å se kun én kategori av gangen, noe som kan være snedig. Det går også an å se hvilke brukere som har vært inne på NAS-serveren og jobbet med for eksempel filer via SMB/CIFS i loggform. En funksjon for å se aktuelle brukere som jobber mot serveren finnes også.

Sist men ikke minst har vi en fane med generell informasjon om NAS-serveren, som prosessorbruk, ledig minne og temperatur på harddiskene.

RAID-håndtering

Når man har laget et RAID-oppsett på TS-509 Pro og går inn på fanen for enhetskonfigurasjon, ser vi med en gang hva slags volum og hvilke harddisker som er med i oppsettet.

Qnap har en spesiell side som kalles RAID-håndteringsverktøy, hvor man kan utføre diverse endringer på et RAID-oppsett, som for eksempel migrering fra ett nivå til et annet samt legge til en ny harddisk til oppsettet. Det går også an å konfigurere en såkalt spare-harddisk, som ligger i dvale og tilhører et oppsett. Når en harddisk går i stykker, tar spare-harddisken automatisk over.

Migrering støttes fra RAID1 til enten RAID5 eller RAID6. Fra RAID0 er det dessverre ikke mulig å migrere data av åpenbare grunner. Vil man migrere, går man bare inn på RAID-håndteringsfanen og velger migrering og får da opp alternativene som på bildet over.

Om en harddisk går i stykker under drift, piper enheten to ganger for å markere at noe er galt. Går man inn på enhetens logger, ser man tydelig hvilken harddisk som har gått i stykker.

Når man siden bytter ut harddisken, starter en gjenoppbygging av RAID-oppsettet automatisk.

Ytelse

Ytelse på NAS-servere har vært et hett tema siden de begynte å dukke opp på markedet. For hvert år som har gått, har de blitt raskere, både på forbruker- og bedriftsmarkedet. I og med at de fleste NAS-servere bygger på såkalte integrerte kretser, er det vanskelig å designe en datamaskin som drar lite strøm, er stille og samtidig har god ytelse.

Modellene vi har testet denne gangen retter seg mot avanserte hjemmebrukere samt små og mellomstore bedrifter. Således er ytelsen veldig viktig fra mange aspekter, ikke minst skal det gå kjapt å kopiere eller flytte filer til og fra enheten.

Som i tidligere tester kommer vi først og fremst til å bruke det syntetiske ytelsesprogrammet Iozone. Programmet er designet for å måle filsystem, både lokale og over nettverket. Iozone finnes til en mengde plattformer og har nesten uendelig med konfigurasjonsmuligheter. Vi skal måle ytelsen på å skrive samt lese filer på 32, 256 og 512 megabyte, og siden sammenlikne resultatene. Det er verdt å merke seg at i alle diagrammer presenterer vi ytelsen i megabyte per sekund, ikke megabit.

Kommandostrengen som brukes i Iozone så slik ut:

iozone -Rab nas.wks -n 32M -i 0 -i 1 -g 1G -q 64k -y 64k -f z:\001.tmp

Vi skal også utfore en "dra-og-slipp"-test, hvor vi helt enkelt kopierer en ISO-fil på 4,32 gigabyte til enheten og deretter måler tiden.

Maskinen som ble brukt i testen hadde følgende maskinvare:

Hovedkort: Foxconn P35A (Intel P35)
Prosessor: Core 2 Duo Q6600 @ 3,2 GHz
Minne: Corsair TWIN2X PC-8500C5 2x1024 MB
Strømforsyningt: Gigabyte Odin GT 800W
Harddisk: Western Digital Raptor 36 GB
Operativsystem: Windows XP SP2

Testmaskinen brukte sitt integrerte nettverkskort, et Realtek 8111B. Dette støtter gigabithastigheter og sitter rett på PCIe-bussen. De seneste driverne ble brukt. Å ha en god svitsj er viktig, og vi brukte en D-Link DGS-1216T i testen, som støtter lag 2-funksjoner som for eksempel 802.3ad. Kablene som ble brukt i testen var av UTP CAT6-typen.

Svitsjen i testen er en lag 2-variant fra D-link.

Totalt hadde vi syv NAS-enheter å sammenlikne med:

Det man bør ta med i betraktning når man leser av diagrammene, er at alle NAS-servere ikke har like mange harddisker, og således ikke kan sammenliknes uten videre. De eneste NAS-serverne med fem harddisker er Thecus N5200 og Qnap TS-509 Pro. Qnap TS-409 Pro, som vi har testet tidligere, hadde bare tre harddisker under testingen, noe som potensielt kan forverre ytelsen merkbart i visse situasjoner.

Når det gjelder RAID-nivåer, har vi tatt med samtlige nivåer enhetene støtter. RAID1 er litt spesielt på for eksempel Thecus-enhetene, da samtlige harddisker (fire i dette tilfellet) brukes, mens Qnap-enheten bare støttet RAID1 med to harddisker. RAID1-ytelsen er således ikke helt sammenliknbar mellom Thecus og Qnap.

Qnap TS-509 Pro imponerer ved å gå forbi Thecus N5200 på ytelse når det kommer til å lese en relativt liten film på 32 megabyte. Thecus N4100 Pro klarte seg bra sammenliknet med storebror N5200. Netgear ReadyNAS NV+ har en noe tvilsom ytelse på 28,2 megabyte per sekund i denne testen. Som vi har sett i tidligere tester, spiller RAID-nivå ikke spesielt stor rolle. Det er imidlertid andre faktorer som begrenser, som for eksempel prosessoren.

Når det gjelder lesing av en litt større fil på 256 megabyte, går TS-509 Pro foran alle andre NAS-servere. RAID5 og RAID6 var de tregeste nivåene på enheten i denne testen. Thecus N4100 Pro ligger litt etter storebroren N5200, men ytelsen kan fortsatt kalles god for enheten i denne testen. Netgear ReadyNAS NV+ har omtrent samme ytelse som Thecus N3200, som har tre harddisker i denne testen.

Å lese små filer raskt er som regel ikke noe problem for de fleste NAS-enheter, men når det gjelder større filer, som én gigabyte, blir det som oftest mer problemer. RAID0-nivået på TS-509 Pro vant overlegent i denne testen, mens for eksempel RAID6- og JBOD-nivåene havnet langt etter. Thecus N5200 er litt mer stabil i ytelsen når det gjelder lesing av store filer. N4100 Pro ligger ikke langt bak N5200 i denne testen. Som ved tidligere ytelsesresultater, lå ReadyNAS NV+ på samme ytelsesnivå som N3200.

I likhet med når det gjelder lesing av store filer, pleier man å se mer interessante resultater når det gjelder skriving. RAID0-nivået på TS-509 Pro ligger godt an i denne testen, men overtaket er ikke like stort som på lesetestene. N4100 Pro ligger langt bak N5200 og TS-509 Pro i denne testen, selv om ytelsesbildet er relativt jevnt. RAID1-nivået med fire harddisker presterte ikke så aller verst. Netgear-enheten imponerer ikke, og ligger på 20 megabyte per sekund.

Vi ser omtrent samme ytelsesbilde i denne testen som i den foregående. TS-509 Pro og N5200 ligger nære hverandre ytelsesmessig, om man ser bort fra at RAID0-nivået på TS-509 Pro ligger et godt stykke foran øvrige enheter. Thecus N4100 Pro yter dårlig i denne testen, da spesielt på RAID5- og RAID6-nivå. ReadyNAS NV+ hadde samme ytelse som Buffalo Linkstation, som kun har én harddisk i denne testen, noe vi anses som veldig dårlig.

RAID0 med TS-509 Pro er, som i tidligere tester, veldig kjapt i denne krevende testen. Enheten er litt raskere generelt enn N5200 i denne testen, som vi har sett i tidligere tester. N4100 Pro lå på ca. 20 megabyte per sekund, som får anses som godkjent. ReadyNAS NV+ fra Netgear fikk ikke godkjent i denne testen, med sine ynkelige 11,3 megabyte per sekund når den skrev en fil på 1 gigabyte.

TS-509 Pro fra Qnap imponerer stort i overføringstesten. Om man drar og slipper en ISO-fil på 4,32 gigabyte på enheten, tar det ca. 1,5 minutter før kopieringen er ferdig, noe vi anser som veldig raskt! Thecus N4100 Pro lå omtrent som man kunne forvente seg i denne testen, selv om vi kanskje hadde håpet på høyere resultat enn den fikk. ReadyNAS NV+ overførte filen på 6 minutter og 21 sekunder, hvilket er like bra som RAID5-nivået på den mindre NAS-serveren N3200, som har tre harddisker. Vi ble skuffet over ytelsen hos ReadyNAS NV+ i denne testen.

Den grå raden på respektive enhet tilsvarer ingen belastning, og den blå tilsvarer full belastning. Thecus har definitivt jobbet for å få N4100 gjerrig på strøm. Den forbruker bare litt mer energi enn N3200, som har en harddisk mindre å gi strøm til. Qnap TS-509 Pro er også relativt gjerrig på strømmen sammenliknet med N5200, selv om 93 Watt ved full belastnig er nokså mye, og kan således påvirke strømregningen merkbart.

Heldigvis har alle enhetene i denne testen en smart teknologi for å senke strømkostnadene og slå av enheten når den ikke behøves.

Lydnivå

Vi kommer kun til å presentere våre subjektive meninger omkring lyden. Samtlige tre NAS-servere har et relativt høyt lydnivå. Spesielt Thecus N4100 Pro har vibrasjoner som, til tross for gummiføttene, lett går videre i møblementet. Under belastning bråker ReadyNAS NV+ høyt med sin 92-millimetersvifte. Qnap TS-509 Pro har veldig gode føtter, men har i stedet, på grunn av antallet harddisker, en suselyd som lekker ut. Samtlige enheter kunne trengt bedre harddiskskuffer med en slags oppheng eller gummidistanser som fjerner vibrasjoner.

Konklusjon

NAS-enhetene har utviklet seg mye de siste to-tre årene. Ytelsen på de integrerte kretsene har øket veldig, og produsenter som Thecus har fått over til en strømgjerrig men rask x86-arkitektur i stedet for en mer spesialisert ARM- eller MIPS-prosessor. Samtlige enheter i denne testen henvender seg mot hjemmebrukere samt små og mellomstore bedrifter, og har en mengde funksjoner.

Alle tre enhetene har veldig stabile funksjoner for RAID-håndtering både gjennom informasjon via e-post samt via webgrensesnittet. Det merkes at samtlige produsenter har forsøkt å gjøre enhetene så enkle som mulig å håndtere. Det føles som om markedet har modnet litt, samtidig som flere selskaper innser fordelene ved å ha sentralisert lagring på for eksempel en NAS.

Thecus N4100 Pro

Utseendemessig er N4100 Pro veldig lik lillebroren N3200, men den føles definitivt mer robust. Installasjonen av N4100 Pro var som ved tidligere Thecus-enheter veldig enkel og foregikk smertefritt. Vi kan uten tvil kalle installasjonen idiotsikker.

N4100 Pro støtter en hel del funksjoner. Faktum er at vi ikke har noen mulighet til å teste alle. Via modulsystemet, som vi tidligere har priset, kan man dessuten legge til ekstra funksjoner. Siden denne enheten bygger på x86-arkitektur via AMDs LX800-prosessor, blir det dessuten enklere å konvertere moduler til andre enheter til akkurat N4100 Pro.

Webgrensesnittet byr på mange kraftige funksjoner. Skal man klage på noe, må det være at den innebygde FTP-serveren ikke støtter SSL/TSL som kryptering. Ellers har enheten alle funksjoner man kan kreve og litt til. Webgrensesnittet er dog litt rotete, og kan gjøres en del penere og brukervennlig. RAID-håndteringen er helt prikkfri.

Ytelsesmessig ligger N4100 Pro omtrent der vi forventet oss: litt under storebroren N5200. I noen tester ligger den imidlertid nesten på samme nivå, men spesielt i skrivetestene var ytelsen noe lavere enn vi forventet. Men ytelsen er generelt god, og passer godt for sin prisklasse. Den forbruker dessuten relativt lite energi sammenliknet med andre enheter.

Fordeler:

  • Lavt strømforbruk
  • Mange funksjoner
  • Støtter mange RAID-nivåer

Ulemper:

  • Rotete webgrensesnitt

Pris: Ca. 5600 kroner.

Netgear ReadyNAS NV+

ReadyNAS NV+ er den fysisk minste enheten i testen. Luken på fremsiden og selve veggene føles veldig plastikkaktige, noe som er trist hos produkter i denne prisklassen. Vi hadde også mye problemer med at en av veggene satt seg fast inni enheten, noe som absolutt ikke skal skje. Ser man bort ifra dette, var installasjonen veldig smertefri.

Installasjonsprogrammet finner enheten, men det gikk ikke an å gå videre her fordi den lå på et annet IP-subnett. Thecus' program kunne til tross for dette konfigurere enheten og derfor mener vi at Netgears program også burde kunne dette.

Webgrensesnittet er enkelt og smidig på ReadyNAS NV+. At brukere får velge om de vil gå inn i de avanserte innstillingene eller starte i guide-modus føles helt riktig. Innstillingene på enheten er kraftige både når det gjelder cache av filer som brukes over CIFS/SMB og når det gjelder hvilke delinger som skal være tilgjengelig over valgte protokoller. Enhetens webgrensesnitt tilbyr også en filbehandler, noe som kan være snedig i visse situasjoner.

RAID-håndteringen er veldig enkel, som hos de andre enhetene. X-RAID er en interessant teknologi som gjør det enklere for noviser å håndtere enheten samt for eksempel legge til nye harddisker til det bestemte oppsettet.

Ytelsesmessig begrenses ReadyNAS NV+ av sin patentbeskyttede integrerte plattform fra produsenten Infrant. 256 megabyte RAM føles nokså lite på en enhet i denne prisklassen. Sammenlikner vi tallene med de andre enhetene, ligger Netgear nokså langt etter i konkurransen.

Fordeler:

  • Bra webgrensesnitt

Ulemper:

  • Dårlige harddiskkrybber
  • Støtter ikke alle typer harddisker
  • Dårlig ytelse

Pris: Ca. 5340 kroner.

Qnap TS-509 Pro

TS-509 Pro fra Qnap er den største og dyreste enheten i denne testen. Dette merkes med en gang man håndterer den fysisk – den er robust og stabil. Den har to gigabitnettverkskort, fem USB-porter og også grensesnittet ekstern SATA. Sistnevnte tilbyr veldig gode hastigheter mot eksterne harddisker.

Installasjonen av harddisker er ikke noe problem og tar ikke mange minuttene. Qnaps installasjonsprogram ser dog ikke ut til å kunne konfigurere enheten med vår IP-adresse. Dette er meget trist, spesielt for de som ikke er så nettverkskyndige. Når vi etter hvert kommer inn på webgrensesnittet, går vi gjennom en guide som stiller inn det grunnleggende, noe som er bra.

Som TS-409 Pro har enheten et veldig godt og oversiktlig webgrensesnitt. Antallet funksjoner er som på Thecus N4100 Pro veldig stort, men Qnap har virkelig lykkes med et godt og brukervennlig men samtidig kraftig webgrensesnitt.

Ytelsesmessig er TS-509 Pro virkelig en fulltreffer. Den gruser samtlige enheter vi har testet tidligere, inkludert den tidligere hyllede NAS-serveren N5200 fra Thecus, i nesten alle tester. Uansett hvor store filer vi fikk enheten til å lese eller skrive så gjorde den det uten noen som helst problemer. Å overføre en ISO-fil på 4,32 gigabyte på 1,5 minutter er uten tvil veldig bra.

Fordeler:

  • God ytelse
  • Robust konstruksjon
  • Ekstern SATA-port
  • Kraftig FTP-server

Ulemper:

  • Tar lang tid å starte og slå av
  • Hurtigstartprogrammet fungerer ikke

Pris: Ca. 7800 kroner.

annonse