TestProWheels Dual V1

Godt med krefter, men dessverre ikke så mye annet

ProWheels Dual V1 er ingen vinner i vår bok.

Det er generelt mye skriverier om elektriske sparkesykler om dagen, men det handler sjelden om at dette er et kjekt transportmiddel. Nei, fokuset ligger gjerne på frustrasjon og usikkerhet rundt offentlig regulering, pluss at ulykkesfrekvensen dessverre er høyere enn den burde være.

Les også
Hva skjedde egentlig med elsparkesykkelen?

Uansett er det likevel en del som gjerne ha en egen elsparkesykkel, og vårt testobjekt denne gangen har betegnelsen ProWheels Dual V1. Rent spesifikasjonsmessig ser den umiddelbart ut som en gavepakke på to hjul. Forhandleren Premiumtek.no (som for ordens skyld ikke har noe som helst med oss i Tek.no å gjøre) skryter i hvert fall av en rekkevidde på inntil 50 kilometer, drift på begge hjul og maksimal motorkraft på hele 1400 watt.

Der får vi også vite at den er «designet av profesjonelle». Enda godt at dette ikke var nok en elsparkesykkel som var snekret sammen av amatører.

Da vi tok testobjektet ut av esken var vi likevel ikke fullt så sikre, for ProWheels Dual V1 ga oss ingen umiddelbar godfølelse. Etter en kjapp runde over sparkesykkelen kunne vi også rent fysisk sette fingeren på det som plaget oss, nemlig en utpreget bruk av billig plast.

Ikke at plastdeler er noe nytt i bransjen, da dette brukes flittig på slikt som skjermer og deksler. Men på dagens testobjekt brukes det unødvendig, som på rammedelen mellom ståbrettet og styrestanga. Og så er det dette med selve plastkvaliteten – dette minner om nederste hylle i leketøysbutikken.

ProWheels Dual V1
5
Middelmådig

ProWheels Dual V1

sitat"Med tohjulsdrift har denne elsparkesykkelen godt med krefter, men så mange andre kvaliteter har den egentlig ikke."

Fordeler

  • Krysse av
    God fart og fin styrke i bakkene med to motorer i drift
  • Krysse av
    USB-uttak på styret
  • Krysse av
    Skivebrems bak
  • Krysse av
    Skikkelig bremsehåndtak
  • Krysse av
    Luft i hjula gir grei kjørekomfort

Ting å tenke på

  • Bytt
    Cruisekontrollen kan ikke slås av (ingen app)
  • Bytt
    Ganske tung og litt høy som sammenslått
  • Bytt
    For raus med oppgitt rekkevidde
  • Bytt
    Bremsene kunne vært mer behagelige
  • Bytt
    Ustabil batteriindikator
  • Bytt
    Litt knotete plassert ladeport

Men la oss først gå tilbake til dette med tohjulsdriften og heftige 1400 watt, som også krever sin forklaring. De aller fleste elektriske sparkesykler har jo kun én motor – vanligvis i forhjulet, men på større og tyngre sparkesykler er den ofte flyttet bak.

I tillegg er det selvsagt også mulig å ha begge deler. Vi har tidligere vært borti modeller som Mercane WideWheel og Troll S5 med drift på begge hjul, som i praksis har betydd godt med krefter og skyv – spesielt i bakkene.

Med ProWheels Dual V1 får vi også en motor i hvert hjul. Ifølge spesifikasjonene yter disse 350 watt nominelt, eller opptil 700 watt maks. To ganger dette, og man har de teoretiske 1400 watt – om man velger å telle på den måten.

Vi er også litt usikre på hvor mye vi faktisk skal stole på de oppgitte spesifikasjonene. Ta for eksempel batteriet, som oppgis til å være på 15 Ah, mens den nominelle spenningen er på 36 volt. Dette skal bety en kapasitet på 540 wattimer, men den medfølgende bruksanvisning lister også 350 Wh.

Samme problemet får vi med vekta. Manualen påstår 14 kilogram, mens vår badevekt sier 17,1 kg. Det er en viss forskjell. Det ser ut som bruksanvisningen egentlig er skrevet for en annen versjon av denne elsparkesykkelen, og at noen bare har gjort en halvveis god konverteringsjobb.

Med sine drøye 17 kilo legger i hvert fall denne modellen seg et sted mellom de mer portable sparkesyklene og de langtrekkende tungvekterne. Som elsparkesykler flest kan den klappes sammen og bæres, men å dra den opp og ned trappene til leiligheten er ikke akkurat vår favorittøvelse.

Design og kvaliteter

Rent bortsett fra at den har to motorer, skiller ikke ProWheels Dual V1 seg fra sparkesykler flest. Den er reglementert utstyrt med ringeklokke og lys – i tillegg til reflekser – og en bremsespak som tar både på motorbremser og en skivebrems på bakhjulet.

Innkapslet i plasthuset sentrert på styret finner vi displayet. Det er kult nok, men kunne gjerne lyst litt sterkere. Under denne igjen finner vi knappen for å slå sykkelen samt lysene av og på, pluss en annen knapp som veksler mellom to kjøremodi og drift på forskjellige hjul.

Men du kommer bare til å bruke Dual V1 i tohjulsdrift og kjøremodus 2. Litt mer om det senere.

USB-port for å kunne lade ting på farten, ja takk.

Ved displayet finner vi også en USB-port (Type A) som for eksempel kan brukes til å lade mobiltelefonen. En praktisk detalj som vi gjerne skulle sett på flere modeller.

Samtidig må vi påpeke at sparkesykkelens egen ladeport er litt knotete plassert under ståbrettet, rett ved støttebeinet. I det minste er den beskyttet av en gummipropp – men vi vet det finnes bedre løsninger og steder å plassere den porten.

Den snodige utveksten på ramma over forhjulet er frontlyset, også omringet av billig plast. Baklysene – ett på hver side av bakhjulet – har på sin side fått en mer rektangulær design. Hvorvidt denne stilen er å like, får være opp til hver enkelt.

De to 2,5-tommers hjulene er luftfylte. Av en eller annen grunn har forhjulet ventilhette i metall og bakhjulet ventilhette i plast. Sistnevnte sitter også såpass innfelt at vi måtte bruke tang for å få av hetta. En liten forlengerslange til å koble på følger heldigvis med, ellers hadde det blitt problematisk å få fylt på luft.

Luft i hjula er den eneste formen for demping eller fjæring på denne elsparkesykkelen. Sånn sett er ikke dette den mest behagelige modellen vi har kjørt rundt på, men luftfylte dekk er stadig bedre enn de fleste punkteringsfrie alternativene. Samtidig må det legges til at det helt pyton å bytte eller lappe slange på slike sparkesykler.

Styrestanga virker litt slarkete. Nå tror du kanskje dette har med festemekanismen til leddet å gjøre, men det er ikke der problemet ligger. Festemekanismen er den samme som vi fant på E-Way E-350 og E-500, og den ser ut til å holde koken her også.

Nei, det er i glipen under, der styrestanga går gjennom rammedelen som kommer fra ståbrettet, at det gynger noe fram og tilbake. Det både merkes og høres i form av knirking når vi kjører. Noen vil kanskje ikke tenke så mye på det, men nå har vi testet nok elsparkesykler til å si at i hvert fall vårt testeksemplar har mer slark her enn normen.

Dette er også et område på sykkelen som får en del belastning, kanskje spesielt under akselerasjon og retardasjon da ProWheels Dual V1 kan være litt brå på begge deler.

I det hele tatt er ikke dette en modell som skriker kvalitet. Det er plasten, det er slarken og knirkingen, samt detaljer som et litt skjevt styre – som ikke merkes når vi kjører, men likevel – og tydelig påklistrede dekaler til merkenavnet som trekker ned inntrykket.

Krefter så det holder

Styrke og fart under drift på to hjul er det store salgspunktet med dagens testobjekt. Og på det punktet må vi også si den leverer varene. Vi målte hastigheten på flatmark til å ligge på gode 21 km/t, og det er en hastighet sykkelen gjerne holder i vanlige stigninger også.

Akselerasjonen er det heller ikke noe å si på. På flatmark er den faktisk relativt aggressiv, et litt sånt «hold deg fast, nå kjører vi»-temperament, hvor vi lett føler at vi virkelig må holde oss fast i styret. Men det betyr at den reagerer raskt, noe som igjen innbyr til litt mer aktiv kjøring. Den er sånn sett på ingen måte kjedelig.

Likevel er ikke Dual V1 med to motorer kjappere opp Brattbakken enn en rekke andre modeller vi har testet. At den med to motorer har godt med krefter, viser den dog ved å også klare den enda brattere gangstien helt øverst.

Som nevnt tidligere vil du også kjøre denne modellen med begge motorene. Med drift på kun for- eller bakhjul, målte vi hele 55 sekunder på turen opp bakken – noe som er så sakte at selv en låghalt bestefar med astma vil kunne jogge forbi. Og gangstien er det da bare å glemme.

Ellers er egentlig enhjulsdrift greit nok, med mykere akselerasjon og like god toppfart på flatmark. Men så var det dette med at det til stadighet kommer bakker.

Elsparkesykkelen har lys på hver side og skivebrems på bakhjulet.
SparkesykkelTid opp BrattbakkenKlarer gangstiMålt rekkevidde
ProWheels Dual V134 sekunderKrysse av33 km
Bydue S134 sekunderKrysse av39 km
E-Twow Booster GT40 sekunderKrysse av38 km
E-Twow S2 Booster Plus38 sekunderByttIkke målt
E-Way E-35034 sekunderBytt15 km
E-Way E-50035 sekunderBytt25 km
E-Way E-600Max32 sekunderKrysse av53 km
E-wheels E2S V2 Max32 sekunderKrysse av40 km
E-wheels E2S V2 Pro31 sekunderKrysse av40 km
Nitrox Joy V249 sekunderBytt23 / 37 km
Ninebot KickScooter Max G3042 sekunderKrysse av56 km
Xiaomi Mi M365 Pro44 sekunderBytt40 km

Å kjøre opp en bakke er fint, men før eller siden skal vi ned igjen også. Vår sykkel triller ganske greit på sine luftfylte hjul, så vi må selvsagt bremse av og til. Ved å klemme bremsespaken litt inn tar først motorbremsene tak, deretter hjelper skrivebremsen bak ytterligere til.

Motorbremsene tar raskt og «hogger» en del når de gjør det, så det er egentlig litt ubehagelig å bremse når det går sakte. Men motorene bremser ikke med mer kraft selv om hastigheten øker, så jo fortere det går når vi først klemmer inn bremsespaken, jo mindre kjenner vi til dette.

Problemet er om man skal trille relativt sakte ned en bakke, da blir det fort snakk om ganske slitsom «rykk og napp»-bremsing.

Grei rekkevidde, men ikke noe mer

Produsentenes oppfatning av rekkevidde har en tendens til å avvike fra vår egen (med noen få unntak). Så da vi kjørte i gang med fulladet batteri på vår faste testrunde, hadde vi ikke forventninger om å nå de 50 kilometerne som ProWheels fantaserer om.

Spesielt ettersom vi i teorien kunne kjørt med drift på kun én motor. Men vi tror at de fleste brukere vil kjøre sykkelen med full guffe også i oppoverbakkene, så vi koblet selvsagt inn tohjulsdriften.

Elsparkesykkelens display har en batteriindikator som starter med fire streker, og det holdt den ganske lenge, men et stykke etter at vi hadde nådd to streker fant hele indikatoren det for godt å forsvinne. Da noterte vi oss 24 tilbakelagte kilometer.

Uten noe som helst som viser batteristatus blir det naturlig nok vanskelig å vite hvor mye lenger du kan kjøre.

Displayet er greit nok, men kunne godt lyst litt sterkere.

Den ustabile batteriindikatoren dukket sporadisk opp igjen noen få ganger over de neste kilometerne, men glimret stort sett med sitt fravær. Da vi tok en kort pause litt senere, på 29 kilometer, hadde indikatoren kun én strek igjen – som i tillegg hadde pådratt seg en stygg oransjefarge. Et sikkert tegn på at det går mot slutten.

For å sjekke om den sviktende batteriindikatoren var en snodig engangshendelse eller et faktisk problem, ladet vi opp batteriet på nytt og dro på en ny langtur. Dessverre viste det seg at fenomenet gjentok seg – åpenbart er det en feil der når vi kommer under to streker.

Men selv om indikatoren sliter, betyr det heldigvis ikke noe for sykkelens ytelse, og ProWheels Dual V1 holder koken ganske så bra fram hele veien. Samtidig er det langt fram til femti kilometer fra der vi noterte at det var slutt på kreftene. GPS-en vår viste 33 kilometer, og da var sparkesykkelen dønn ferdig, uten interesse av å gi noe særlig mer på flatmark heller.

Én ting vi gjorde på denne langkjøringen som vi vanligvis ikke gjør, var å kjøre med cruisekontrollen på. Det vil si at sparkesykkelen prøver å holde den samme hastigheten på flatmark eller i oppoverbakker etter at vi har holdt jevn fart i noen sekunder.

Da må vi ta aktive grep som å bremse eller trykke på gasspaken for å få sykkelen til å senke hastigheten igjen.

Grunnen til at vi kjørte med cruisekontroll var at dette ikke er mulig å slå av, ettersom denne modellen visstnok ikke har noen app. Hvorfor displayet har et Bluetooth-ikon som i en kort tid lyser ved oppstart, er et annet spørsmål.

Konklusjon

ProWheels Dual V1 er en elektrisk sparkesykkel som vi har virkelig blandede følelser for. Med begge motorene i drift er den aggressiv, sterk og rask – litt ubehøvlet, men faktisk ganske artig å kjøre.

På nesten alle andre områder er det dessverre lite å skrive hjem om. Følelsen av kvalitet uteblir, sykkelen er tung, den har ingen app, den har et display med batteriindikator som svikter og den har bremser som får det til å gå litt i rykk og napp nedover bakken. Kjører du den med kun én av motorene i drift, blir den i tillegg usedvanlig veik i stigningene.

Jo, den har en USB-port og luftfylte hjul som gir oss akseptabel kjørekomfort, men der stopper vel pluss-lista vår også.

For de åtte tusen kronene du må ut med for et eksemplar, finnes det heldigvis flere gode alternativer. Kan du gå opp noen kilo i vekt og en halv tusenlapp i pris, får du for eksempel langt bedre kvalitet og bedre rekkevidde med en Bydue S1.

Eller hvorfor ikke spare litt penger og heller gå for en langt lettere E-Way? Den spesielt bakkesterke E-Wheels E2S V2 Pro kan også nevnes, selv om den heller ikke har de beste bremsene. I det hele tatt kommer ProWheels Dual V1 dessverre ganske langt nede på lista vår dersom vi skal rangere elektriske sparkesykler.

Vi skriver dessverre, for kreftene som kommer med tohjulsdrift har vi virkelig sansen for.

ProWheels Dual V1
5
Middelmådig

ProWheels Dual V1

sitat"Med tohjulsdrift har denne elsparkesykkelen godt med krefter, men så mange andre kvaliteter har den egentlig ikke."

Fordeler

  • Krysse av
    God fart og fin styrke i bakkene med to motorer i drift
  • Krysse av
    USB-uttak på styret
  • Krysse av
    Skivebrems bak
  • Krysse av
    Skikkelig bremsehåndtak
  • Krysse av
    Luft i hjula gir grei kjørekomfort

Ting å tenke på

  • Bytt
    Cruisekontrollen kan ikke slås av (ingen app)
  • Bytt
    Ganske tung og litt høy som sammenslått
  • Bytt
    For raus med oppgitt rekkevidde
  • Bytt
    Bremsene kunne vært mer behagelige
  • Bytt
    Ustabil batteriindikator
  • Bytt
    Litt knotete plassert ladeport
Les også
Dette bør du vite før du kjøper elsparkesykkel
annonse