Test

Apples Ipods

Nano

Nano har det heftigste designet blant de tre oppdaterte Ipodene. Nesten hele arealet på fremsiden av musikkspilleren består av en skjerm på 1,54 tommer. Dette åpner for ypperlige navigasjonsmuligheter.

En drøm i bruk

Nano har det beste brukergrensesnittet vi har sett på en liten musikkspiller. Standardvisningen på Nano er coveret til albumet man hører på. Derfra kan en bla seg videre til sangutvalg, albumutvalg og helt tilbake til hovedmenyen.

Hovedmenyen består av tre sider med fire ikoner på hver side. Vi bladde oss raskt frem til funksjonene vi søkte. Det er også åpnet for å flytte på ikonene på samme måte som vi er vant til fra Ipod Touch og Iphone. Det vil si at man holder fingeren over ikonet til det vibrerer, og drar det til den siden man måtte ønske.

Radioen på Nano søker seg raskt frem til nærmeste stasjon. En artig retrodetalj er at man selv kan snurre på et "hjul" med alle frekvensene på. Det føles nesten som i gamle dager, da dette var den vanlige fremgangsmåten. Til daglig finner radioen fint frem på egenhånd, men av og til kommer litt manuell finjustering godt med.

Samme gode lyd som resten av familien

Lydgjengivelsen er den samme som på Shuffle. Det låter som om alle de tre nye spillerne har samme, eller svært like, lydkomponenter installert.

Det samme dårlige hodesettet følger også med til alle tre spillere. I likheten med det meste av både mediespillere og mobiltelefoner er dette flaskehalsen i serien. Dersom du skal få fullt utbytte av bærbare spillere må medfølgende hodesett byttes ut.

Alt fra rimelige Koss Porta Pro til spesialtilpassede øreplugger til flere tusen kroner vil gi betydelig løft i lydopplevelsen. Hvor langt man strekker det er opp til ens egne preferanser og lommebok. Imidlertid er det sikkert at mye går tapt ved lytting til det medfølgende hodesettet.

Alternativer

Sansa Fuze er en mediespiller til rundt 800 kroner. Den gjør det samme som Nano og er mottakelig for microSD-kort. Samtidig byttes den kapasitive skjermen og kvalitetsfølelsen vi får av Nano ut med billig plast.

Man skal heller ikke kimse av Creative ZEN X-FI på 16GB. For en drøy tusenlapp får du en mediespiller som håndterer både FLAC og diverse videoformater.

Konklusjon

Det er vanskelig å slå Apple på hjemmebane. Det vil si at dersom du er bitt av Apple-basillen er det ingen vei utenom en oppgradering til en av de nyeste spillerne.

På den annen side finnes det alternativer for dem som befinner seg utenfor menigheten. Dersom du ser bort ifra designfaktoren og kun fokuserer på ytelser og pris vil både Sansa og Creative ZEN X-FI være tilfredsstillende.