Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Nikon S9100

Bildekvalitet 1

Bildekvalitet del en

Nikon har, i likhet med Casio ZR100 og Canon Ixus 310 HS, holdt seg til 12 megapiksler. Med dagens teknologi virker det som det er lite å hente på å gå høyere enn dette med samme brikkestørrelse.

Oppløsning

Bildene av oppløsningstavlen på laveste Iso-verdi viser at det er små forskjeller. Nikon ligger kanskje en anelse bak de beste, på nivå med Casio, men det er lite å henge seg opp i. Utsnittene i 100% og alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet. Laveste ISO-verdi for S9100 er ISO 160.

Linjene går an å skille fra hverandre ned til omtrent 22, som må regnes som bra på et kompaktkamera med 12 megapiksler.

En annen ting vi skal legge merke til er at på bildet fra flere av kameraene (særlig Sony) er det tydelige hvite kanter rundt alt det svarte. Det skyldes oppskarping av bildet. Dersom det gjøres i for stor grad, får det slike effekter, og de kan være lite attraktive. Nikon har dette kun i veldig liten grad.

Men oppløsningskartet er veldig kunstig. La oss ta en kikk på de tradisjonelle hovedkortbildene på laveste ISO-verdi:

Nikon når ikke helt opp til de beste her. Spørsmålet blir om man noen gang vil kunne se den forskjellen på et vanlig bilde man betrakter i vanlig størrelse. Kun ved voldsom beskjæring vil det kunne bli synlig.

Men hva skjer hvis vi skrur opp ISO-verdien? Alle kameraene unntatt Panasonic kan settes til ISO 3200, men vi kan avsløre at det vil du ikke bruke. Vi sammenlikner derfor på ISO 1600, for å få et inntrykk av hvordan kameraet klarer seg på høye ISO-verdier.

Dette var ganske grisete, men det er tross alt svært små bildebrikker vi snakker om her, og denne kvaliteten på så høy ISO-verdi var tidligere bare en drøm på slike kameraer. Sammenlikner vi, er det kanskje ikke enorme forskjeller, men Nikon gjør det bra her. Lite skiller det fra Canon som også ligger helti toppen. Vi må likevel trekke fram at dette ikke er store forskjeller med vanlig bruk. Vi viser her bildene piksel for piksel og ser på ørsmå detaljer.

En viktig detalj i alle bildene her, er at det er svært lite støy. Alle produsentene har valgt å ta bort mye støy, og samtidig ofret en del detlajer.

Vi bør også ta en kikk på hjørneskarpheten. Vi har klippet ut et utsnitt fra hjørnet av hovedkortet vårt, som også er helt i nedre venstre hjørne av bildet. Dette er altså det området der de fleste kameraer er minst skarpe.

Dette er blant de bedre resultatene, og når vi tar i betraktning at det er et svært langt zoomobjektiv, som nødvendigvis er vanskeligere å lage godt, blir det ganske imponerende, egentlig.

Testbilde Rådhuset

Vi har tatt noen testbilder av rådhuset i Oslo med samme utsnitt fra alle kameraene.

Dette utsnittet har vi brukt for alle kameraene. Alle bildene er tatt fra samme sted på samme tid.

Vi har tatt et utsnitt av dette fra øvre venstre hjørne av rådhuset. Strukturen i muren gjør det lett å sammenlikne kvalitet.

Her sliter S9100 litt. Den har den dårligste skarpheten og detaljgjengivelsen av kameraene vi sammenlikner.. Det vi ser er at kameraene med lengst zoom kommer dårligst ut. Det er som forventet, da det er langt vanskelgere å lage lange zoomer optisk gode.

Det samme resultatet som over får vi på ISO 1600. Panasonic er bedre enn Canon og Sony, med Nikon litt bak.

Oppløsningsevne fra Imatest

Akam bruker programmet Imatest til å analysere kameraenes egenskaper og diagrammene under viser MTF-målinger for senter og hjørnet av bildet. Her må vi gjøre oppmerksom på at selv om programmet til en viss grad korrigerer for produsentens oppskarping i kameraet, vil fortsatt høy grad av oppskarping gi et bedre resultat enn med mindre oppskarping.

Nikon skårer lavest av alle her. Det kan til dels skyldes den lange zoomen, men det kan også skyldes at Nikon foretar en langt mindre ekstrem oppskarping enn enkelte av de andre. Ellers skal det sies at alle verdiene her er bra for kompaktkameraer å være. Det er tydelig at det er en utvikling i bildekvalitet.

Feilbrytning

Bildene er tatt på korteste brennvidde, og utsnittene nedenfor er hentet fra høyre kant av bildet. Med den store kontrasten som er i akkurat dette utsnittet, ligger alt til rette for at vi skal få fargefeilbrytning.

Feilbrytning er nesten uunngåelig under forhold som dette. Med dagens kompakte objektiver med lang zoom i lite kamera, blir det ofte mer av dette. Til gjengjeld har produsentene blitt flinkere til å fjerne det i etterkant.

På bildene over, ser vi at Nikon ikke gjør det spesielt bra. Faktisk er det nesten like ille som på Canon Ixus 310 HS. Man må huske at dette er bilder i 100% størrelse, og det er sjelden du betrakter bilder på den måten. Det er likevel mer enn vi ønsker oss, og det er fare for at dette blir synlig på bilde.r

Men bildekvalitet er mer enn dette. Vi tar for oss flere egenskaper på neste side.

Vi er i ferd med å bytte ut galleriet vårt, for det gamle fungerer ikke lenger. Vi har derfor ikke noe galleri å vise til med eksempelbilder.