På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Nikon S9100
Innhold
Innledning
Nikon har sendt oss et ultrazoomkamera kamuflert som et lommekamera. Coolpix S9100 har hele 18x zoom, men ser ikke sånn ut.
Fysisk
Kamerahuset har en relativt tradisjonell design, men med sprettoppblits på toppen. Kameraet er ikke av de minste, men veier ikke spesielt mye. Med et lite grep på forsiden, ligger det godt i hånden og virker som det har god byggekvalitet.
S9100 veier 208g inkludert batteri og minnekort.
18x zoom i et så lite kamera er meget imponerende. Når lysstyrken også er helt akseptabel og det er innebygd bildestabilisator, bør dette være svært interessant for mange.
Batterikapasiteten er ganske gjennomsnittlig, og du må lade batteriet i kameraet via USB med spesialkabel.
Skjermen er på 7,6cm (3 tommer) og har svært høy oppløsning. Det gir en skarp og fin skjerm. Vi synes kanskje Nikon har vært litt restriktiv med informasjonen på skjermen.
Ikke nok med 12,5x zoom? Les testen av Canon SX30 IS med 35x zoom.
I bruk
Du finner ikke all verdens funksjoner i S9100, men den har velfungerende automatikk som gjør jobben bra. Panoramafunksonen er lett å bruke, men fungerer ikke alltid tilfredsstillende. Du kan leke deg med bildeeffekter for å få et spesielt utseende på bildene dine.
Du kan ta opp video i Full-HD, eller i inntil 240 bilder pr. sekund i lavere oppløsning. Makrofunksonen er ikke imponerende, men lar deg fokusere ned til 3,5cm fra motivet.
Autofokusen er presis og rask og står ikke tilbake for noe annet vi har testet i det siste. Oppstartstiden er blant det beste vi har sett på kompaktkameraer og utløserforsinkelsen er bra. Seriebildefunkjsonen kunne vært bedre.
Brukervennligheten og ergonomien fungerer i stor grad. Noen ting er litt uvante, men ikke dårlige, når du venner deg til det. Irriterende at du ikke får gjort noe annet mens bildebufferen tømmes.
Les også: Test: Avanserte kompaktkameraer
Bildekvalitet
Nikon S9100 når ikke helt opp i toppen på bildekvalitet. Det skyldes blant annet den lange zoomen som er umulig å lage like god som en kortere zoom. Hjørneskarpheten er bra, bildekvalitet på høye ISO-verdier er bra, mens fargegjengivelse og fargefeilbrytning kunne vært bedre.
Trenger du høyere bildekvalitet? Les testen vår av hybridkameraer
Konklusjon
Nikon har laget et kamera som er beregnet på dem som vil ha et meget fleksibelt kamera, men som ikke ønsker å gå seg bort i mer eller mindre merkelige funksjoner. Til det fungerer kameraet bra. En så lang zoom i et så lite kamera er tiltalende for mange flere, og vi tror kameraet hadde hatt godt av å tilby mer til de litt avanserte brukerne også.
Les også testen av disse sammenliknbare kameraene:
Sony DSC-HX7V
Canon Ixus 310 HS
Casio EX-ZR100
Fysisk
Lange zoomobjektiver har blitt mindre og mindre den siste tida, og du trenger ikke lenger dra rundt på noe som konkurrerer med et speilreflekskamera i størrelse og vekt når du trenger et ultrazoomkamera. Nå klarer det seg med et lommekamera for en litt stor lomme.
Nikon S9100 ser tilforlatelig ut som et vanlig kamera, men det er litt større enn de fleste “vanlige” kameraer, og det har et objektiv som stikker en liten centimeter (8mm) ut fra kamerahuset når det er avslått.
Et litt større kamerahus ligger ofte godt i hånden da ting ikke blir så smått og tett. Så også med S9100. Det har blitt plass til et lite grep på framsiden – eller egentlig er det mer en list enn et grep, men det fungerer etter hensikten.
På toppen finner du utløser med zoombryter rundt, programhjul på/av-bryter og steremikrofon. Der ligger også en innfelt sprettoppblits som har egen bryter på venstre side av kameraet.
Baksiden ser ganske tradisjonell ut med en 7,6cm LCD-skjerm og de vanlige knappene. I tillegg finner du egen knapp for videoopptak.
Det er lite å utsette på byggekvaliteten. Ting kjennes solid og velbygd, uten at vi har forsøkt å finne ut hvor grensen for hva det tåler går.
Den lange zoomen gjør at kameraet blir litt større mange andre modeller, men ikke så mye. Det måler 104,8 x 62 x 34,6 mm. Vekten er nøyaktig den samme som for Sony HX7V, nemlig 208g inkludert batteri og minnekort.
S9100 har den lengste zoomen vi har sett i et så lite kamera. Brennvidder tilsvarende 25-450mm f/3,5-5,9. Det er et helt fantastisk zoomområde. Du får med deg både de store landskapene, familien i sofaen hjemme i en trang stue og grevlingen i skogkanten. Blenderåpningen er ikke fantastisk, men helt akseptabel. Kameraet har bildestabilisator.
Zoommotoren har mange trinn og er rimelig rask, men på grunn av den lange zoomen, tar det naturligvis litt tid å zoome fra en ende til en annen.
Batteriet er av typen EN-EL12 på 3,7V og 1050mAh. Batterilevetiden er oppgitt til 270 bilder, som er anstendig, selv om det ikke kommer opp mot Casio ZR100.
Kameraet lades via USB, og det følger med veggkontakt. Du kan også lade rett fra en PC. Dessverre bruker den ikke en standard USB-kabel, så glemmer du medfølgende kabel får du ikke ladet kameraet.
Det følger ikke med noen tradisjonell batterilader, som ville gjort at du kunne lade ett batteri mens du brukte et annet.
Skjermen er på 7,6cm (3 tommer) og har en oppløsning på rause 921 000 punkter. Du finner ikke mer enn det på kompaktkameraer i dag, og det gir en skarp og fin skjerm med plass til masse detaljer.
Du kan ikke velge hvor mye informasjon du skal se på skjermen, og vi synes kanskje at Nikon har vært litt restriktiv med det de viser. Det mangler mulighet for histogram, og ISO-verdi vises bare når du har satt manuell verdi, og bare før du halvtrykker utløseren, mens eksponeringsverdier bare vises etter at du har halvtrykket utløseren. Det hadde vært fint å sett hvilken ISO-verdi kameraet valgte på Auto-iso, for å kunne avgjøre om man heller burde sette den manuelt.
Kameraet har ingen optisk eller elektronisk søker.
På neste side ser vi på hvordan kameraet er i bruk.
I bruk
I motsetning til de foregående kameraene vi har testet, er ikke Nikon S9100 overlesset med funksjoner. Kameret er beregnet på brukere som vil ha det enkelt, og da er det kanskje greiest å ikke gjøre for mye utav det. Når det er sagt, så klarte Casio en fin kombinasjon, synes vi.
Men noe finner vi jo. La oss ta en rask gjennomgang. I tillegg til motivprogrammer, har det en funksjon for automatisk motivvalg. Dette er nyttig, da folk flest ikke gidder å bla seg gjennom en masse motivprogrammer for å finne noe som passer hver gang et bilde skal tas.
Du har en del effekter som kan legges på når bildet tas. Vær klar over at du kun får bildet med denne effekten på, så hvis det effekten ikke var vellykket på bildet, kan du ikke angre deg.
I likhet med flere og flere produsenter, tilbyr Nikon også panorama ved å holde utløseren nede mens du panorerer. Enkelt og greit, men vi var ikke helt fornøyd med resultatet alltid.
S9100 har sprettoppblits, som du må ta opp manuelt for at den skal virke. Vi liker for så vidt at du må ta den opp manuelt, for da har du litt mer kontroll på den. Men glemmer du det, kan du miste motiver. Du får beskjed på skjermen hvis du må ta den opp.
Fordelen med en sprettoppblits er at det er lettere å plassere den på et kamera som dette, som ellers domineres av objektivet. Man kan også få større avstand mellom objektiv og blits, slik at man ikke så lett får røde øyne.
Makro
Du kan fokusere ned til 3,5cm fra motivet. Det gir et utsnitt på 60x47mm. Zoomer du inn, blir fokusavstanden mye større. Dette er ikke den beste makrofunksjonen vi har sett, og ligger litt bak kameraene vi sammenlikner med.
Et generelt problem på de fleste kameraer er at fokusavstanden blir svært liten, og da blir dybdeskarpheten dårlig og fortegningen stor. Siden disse kameraene har godt med vidvinkel, blir fortegningseffekten enda sterkere. Hadde vi fått langt kortere fokusavstand på tele, hadde dette blitt bedre. Casio ZR100 gjør dette til en viss grad, men også der hadde vi ønsket oss mer.
Video
Du kan ta opp video i Full HD med 30 bilder pr. sekund og stereolyd. Det finnes også en rekke andre oppløsninger og hastigheter du kan bruke. Hvis du kan klare deg med 320x240 piksler, kan du få inntil 240 bilder pr. sekund.
Du kan zoome mens du filmer, og zoommotoren er såpass lydsvak at det skal være veldig stille før du hører den. Du kan ikke ta stillbilder mens du filmer.
Det er et par ting som bør bemerkes her. Dette kameraet er litt større enn "normalen" på grunn av den lange zoomen. Det betyr at det henvender seg til de som ønsker nettopp dette. Det er brukere som vet litt hva de skal ta bilde av, og stiller litt krav til utstyret. Da er det pussig at Nikon har valgt å utstyre kameraet med så få funksjoner, hvorav verken makro eller panorama er særlig bra.
Der Casio brukte muligheten til å ta rasker bildeserier i ZR100 til å gi kameraet spennende muligheter, har Nikon fullstendig ignorert dette. Det er veldig synd, for flere og bedre funksjoner hadde hevet kameraet mye og gjort det attraktivt for langt større grupper.
Vi er imponert over hastigheten på autofokusen. Den holder følge med de raskeste, og selv når man zoomer helt inn (lengre enn man kan på noe tilsvarende kamera), er hastigheten bra.
Under normale omstendigheter er autofokusen meget presis, men på svært korte fokusavstander hadde den av og til problemer, slik mange kameraer har.
Oppstart av kameraet er unnagjort på under halvannet sekund. Det er noe av det beste vi har sett på et kompaktkamera. Selv om vi alltid vil ha så lav oppstartstid som mulig, er dette et eksempel til etterfølgelse for andre.
Utløserforsinkelsen er ikke målbar før vi skrur på blitsen. Da tar det 0,16 sekunder fra vi trykker ned knappen til bildet er tatt. Det er også meget bra tall, og bedre enn alle de andre kameraene vi har sammenliknet med her.
Når det kommer til seriebildefunksjonen, så lar den deg ta 5 bilder i serie. Det er unnagjort på ca 0,3 sekunder. Deretter får du ikke gjort noe mer før bufferen er tømt. Det tar en del sekunder, og så rekker du en ny 5-bildersserie før det har gått 10 sekunder. Det bør også nevnes at en buffer på kun 5 bilder, som tas så raskt som her, gjør timingen utrolig vanskelig. Dette er på maksimal hastighet. Du kan skru ned hastigheten til ca 2 bilder pr. sekund. Da klarer kameraet 13 bilder på drøyt seks sekunder. Hvis du kan gå ned i oppløsning, kan du ta inntil 120 bilder pr. sekund.
Skrur vi på blitsen, så vi kan si noe om hvor fort blitsen lader seg opp etter bruk, klarer kameraet 5 bilder på 10 sekunde. Det er mer enn gjennomsnittet, og er et bra resultat.
Responsen i kameraet er generelt meget bra, og det reagerer kjapt i alle sammenhenger. Det eneste som irriterer oss er at når bufferen er full, må du vente helt til den er tømt før du får gjort noe annet. Det hadde vært en fordel om kameraet kunne tømme bufferen i bakgrunnen.
Ganske kjent og vefungerende layout.
Det er egentlig lite å utsette på brukervennligheten. Noen ting er litt uvante, men det betyr ikke at de er dårlige. Det kommer an på hva man liker. Vi tror ikke sprettoppblits er det mest brukervennlige på kameraer for denne målgruppen.
Menyene endrer seg etter hvilken funksjon du har valgt. Det kan noen ganger være forvirrende, men når du har vent deg til det, fungerer det meget bra. Det gjør at menyene ikke forurenses av en masse valg som ikke er relevante der og da.
Knapper og hjul er godt merket, noen med tekst og noen med relativt universelle ikoner, slik at det skal gå greit å finne fram.
Programhjulet på toppen er delvis nedfelt i kameraet, slik at det ikke så lett endres ved en feil. Det er likevel lett å endre med tommelen.
Det er lite å trekke for på brukervennligheten, annet enn at man ikke kan gjøre noe annet mens bufferen tømmes, som nevnt over.
Bildekvalitet 1
Bildekvalitet del en
Nikon har, i likhet med Casio ZR100 og Canon Ixus 310 HS, holdt seg til 12 megapiksler. Med dagens teknologi virker det som det er lite å hente på å gå høyere enn dette med samme brikkestørrelse.
Oppløsning
Bildene av oppløsningstavlen på laveste Iso-verdi viser at det er små forskjeller. Nikon ligger kanskje en anelse bak de beste, på nivå med Casio, men det er lite å henge seg opp i. Utsnittene i 100% og alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet. Laveste ISO-verdi for S9100 er ISO 160.
Linjene går an å skille fra hverandre ned til omtrent 22, som må regnes som bra på et kompaktkamera med 12 megapiksler.
En annen ting vi skal legge merke til er at på bildet fra flere av kameraene (særlig Sony) er det tydelige hvite kanter rundt alt det svarte. Det skyldes oppskarping av bildet. Dersom det gjøres i for stor grad, får det slike effekter, og de kan være lite attraktive. Nikon har dette kun i veldig liten grad.
Men oppløsningskartet er veldig kunstig. La oss ta en kikk på de tradisjonelle hovedkortbildene på laveste ISO-verdi:
Nikon når ikke helt opp til de beste her. Spørsmålet blir om man noen gang vil kunne se den forskjellen på et vanlig bilde man betrakter i vanlig størrelse. Kun ved voldsom beskjæring vil det kunne bli synlig.
Men hva skjer hvis vi skrur opp ISO-verdien? Alle kameraene unntatt Panasonic kan settes til ISO 3200, men vi kan avsløre at det vil du ikke bruke. Vi sammenlikner derfor på ISO 1600, for å få et inntrykk av hvordan kameraet klarer seg på høye ISO-verdier.
Dette var ganske grisete, men det er tross alt svært små bildebrikker vi snakker om her, og denne kvaliteten på så høy ISO-verdi var tidligere bare en drøm på slike kameraer. Sammenlikner vi, er det kanskje ikke enorme forskjeller, men Nikon gjør det bra her. Lite skiller det fra Canon som også ligger helti toppen. Vi må likevel trekke fram at dette ikke er store forskjeller med vanlig bruk. Vi viser her bildene piksel for piksel og ser på ørsmå detaljer.
En viktig detalj i alle bildene her, er at det er svært lite støy. Alle produsentene har valgt å ta bort mye støy, og samtidig ofret en del detlajer.
Vi bør også ta en kikk på hjørneskarpheten. Vi har klippet ut et utsnitt fra hjørnet av hovedkortet vårt, som også er helt i nedre venstre hjørne av bildet. Dette er altså det området der de fleste kameraer er minst skarpe.
Dette er blant de bedre resultatene, og når vi tar i betraktning at det er et svært langt zoomobjektiv, som nødvendigvis er vanskeligere å lage godt, blir det ganske imponerende, egentlig.
Testbilde Rådhuset
Vi har tatt noen testbilder av rådhuset i Oslo med samme utsnitt fra alle kameraene.
Vi har tatt et utsnitt av dette fra øvre venstre hjørne av rådhuset. Strukturen i muren gjør det lett å sammenlikne kvalitet.
Her sliter S9100 litt. Den har den dårligste skarpheten og detaljgjengivelsen av kameraene vi sammenlikner.. Det vi ser er at kameraene med lengst zoom kommer dårligst ut. Det er som forventet, da det er langt vanskelgere å lage lange zoomer optisk gode.
Det samme resultatet som over får vi på ISO 1600. Panasonic er bedre enn Canon og Sony, med Nikon litt bak.
Oppløsningsevne fra Imatest
Akam bruker programmet Imatest til å analysere kameraenes egenskaper og diagrammene under viser MTF-målinger for senter og hjørnet av bildet. Her må vi gjøre oppmerksom på at selv om programmet til en viss grad korrigerer for produsentens oppskarping i kameraet, vil fortsatt høy grad av oppskarping gi et bedre resultat enn med mindre oppskarping.
Nikon skårer lavest av alle her. Det kan til dels skyldes den lange zoomen, men det kan også skyldes at Nikon foretar en langt mindre ekstrem oppskarping enn enkelte av de andre. Ellers skal det sies at alle verdiene her er bra for kompaktkameraer å være. Det er tydelig at det er en utvikling i bildekvalitet.
Feilbrytning
Bildene er tatt på korteste brennvidde, og utsnittene nedenfor er hentet fra høyre kant av bildet. Med den store kontrasten som er i akkurat dette utsnittet, ligger alt til rette for at vi skal få fargefeilbrytning.
Feilbrytning er nesten uunngåelig under forhold som dette. Med dagens kompakte objektiver med lang zoom i lite kamera, blir det ofte mer av dette. Til gjengjeld har produsentene blitt flinkere til å fjerne det i etterkant.
På bildene over, ser vi at Nikon ikke gjør det spesielt bra. Faktisk er det nesten like ille som på Canon Ixus 310 HS. Man må huske at dette er bilder i 100% størrelse, og det er sjelden du betrakter bilder på den måten. Det er likevel mer enn vi ønsker oss, og det er fare for at dette blir synlig på bilde.r
Men bildekvalitet er mer enn dette. Vi tar for oss flere egenskaper på neste side.
Vi er i ferd med å bytte ut galleriet vårt, for det gamle fungerer ikke lenger. Vi har derfor ikke noe galleri å vise til med eksempelbilder.
Bildekvalitet 2
Bildekvalitet del to
Nå har vi sett en del på detaljgjengivelse under ulike forold. Men bildekvalitet er mer enn detaljer og skarphet. Det dreier seg også om farger og dynamikk, blant annet.
Eksponering og dynamikkomfang
Dynamikkomfanget sier noe om hvor store kontraster kameraet kan gjengi, fra det lyseste lyse til det mørkeste mørke. Jo større dette er, desto mindre er sjansen for at deler av bildet blir utbrent eller helt svart.
Dynamikkomfang er målt med Imatest på JPG-bilder i beste kvalitet og standardinnstillinger. Her ser vi at Nikon ligger litt under midten av feltet. Men på JPEG avhenger målt dynamikkomfang av støynivå, og dermed av produsentenes støyfjerning.
Hvis senker tåleransegrense for hvor mye støy vi kan akseptere, synker dynamikkomfanget samtidig. Her ligger Nikon fortsatt midt i feltet.Men de samme forbeholdene gjelder som over. I og med at forskjellene er små, bør man ikke legge for mye i dette. Generelt kan vi si at dynamikkomfanget er imponerende, særlig på lave ISO-verdier der vi også har observert høyt detaljnivå. Vi bør også nevne at bildene tatt med S9100 er tatt på ISO 160, mens de andre er tatt på ISO 100 (Sony på ISO 125). Det betyr at man også forventer noe dårligere ytelse på grunn av dette.
Farger/Hvitbalanse
Vi tar bilder i kontrollert dagslys med kameraene stilt inn på automatisk hvitbalanse for å måle hvor nøyaktig kameraene klarer å gjengi det. Dagslys bør være enkle forhold for kameraene. Når ikke alle modeller klarer det like godt, kan det ofte skyldes at de velger å gjøre fargene varmere, eller på annen måte justere dem for å gjøre bildene mer atraktive.
På plansjen over ser vi de forskjellige kameraenes fargefeil på ulike ISO-verdier. Forskjellen på positive og negative tall er bare om feilen er mot varmere eller kaldere farger. Nikon gjør det ikke bra her. En fargetemperaturfeil på mellom 900 og 1550 kelvin er for mye, synes vi, særlig siden 4 av disse kameraene holde seg innenfor 350 kelvin i feilvisning. Hvis du tar en ny kikk på bildene på forrige side, ser du fort at bildene fra S9100 er gulere enn de burde være.
Oppsummering bildekvalitet
Nikon når ikke helt opp i toppen hva gjelder bildekvalitet. Noe av det skyldes det lange objektivet. Noe skyldes kanskje at bildene tas på høyere ISO-verdi. Noe av dette vil du ikke kunne se, mens andre ting kan ofte være synlige.
Oppsummering
Oppsummering og Konklusjon
Tradisjonell og velfungerende desing med gode knapper. Sprettoppblits og litt større enn vanlig på grunn av lang zoom.
Fantastisk zoomområde med god vidvinkel, tilsvarende 25-450mm. ålreit lysstyrke og bildestabilisator. Rask zoommotor med mange trinn.
Gjennomsnittlig batterikapasitet. Lader i kameraet via USB med spesialkabel.
God skjerm med høy oppløsning. Litt manglende informasjon noen ganger.
Her var det ikke så mye å velge blant, og både panoramafunksjonen og makrofunksjonen er under middels. Her kunne Nikon gjort en bedre jobb.
Rask og presis fokus under de fleste forhold. Noe langsommere i dårlig lys på full tele, men aldri direkte langsom.
Meget kjapp på oppstart, og liten utløserforsinkelse. Høy seriebildehastighet, men kun i 5 bilder.
Vi hadde ønsket oss mer informasjon på skjermen, men bortsett fra det er det lite å utsette på brukervennligheten. Menyer tilpasset funksjonene du til enhver tid bruker gjør det lettere å navigere. gode knapper og god ergonomi.
Når ikke helt opp i toppen her, men hvis du bruker kameraet på "vanlig" måte, tviler vi på at du vil se forskjellen annet enn på fargegjengivelsen som har en tendens tli å være for gul.
Konklusjon
Det som skiller S9100 fra mengden er helt klart den lange zoomen. Det gjør at kameraet får bruksområder som ikke noe annet kamera i denne størrelsen har. Liker du å ta nærbilder av ting langt vekke, men ikke orker å bære på noe særlig, er dette kameraet for deg.
Dette er et solid stykke kamera, som gjør jobben, men vi synes likevel Nikon har bommet litt ved å gjøre alt for lite med funksjonene. Her er potensialet enormt, og utnyttelsen minimal. Når dessuten noen av funksjonene ikke fungerer optimalt eller bare er litt svake, står kameraet ganske ribbet tilbake i så måte.
Vi legger normalt meget stor vekt på bildekvaliteten, men når vi tester kompaktkamerer må vi også ha brukergruppen i tankene. Kjøper du et kompaktkamera av denne typen, er ikke bildekvaliteten din høyeste prioritering. I dag har bildekvaliteten på disse kameraene blitt så bra at selv om Nikon ikke når helt opp, velger vi å ikke være for strenge. Når det er sagt, ønsker vi selvsagt at de strekker seg enda lengre, og særlig gjør noe med fargebalansen.
Litt høyere bildekvaltiet i neste versjon, kombinert med en masse nyttige og smarte funksjoner sammen med en separat batterilader, så har Nikon en vinner.
Konkurrerende modeller er
Sony Cyber-shot DSC-HX7V (les testen her)
Canon Ixus 310 HS (les testen her)
Casio Exilim EX-ZR100 (Les testen her)
Panasonic FX77
Testen av Panasonic FX77 kommer i nær framtid. Følg med.
