Nettlesere

Arsæll Benediktsson

Publisert 16. mai 2011

Nettleseren er uten tvil det viktigste programmet de fleste av oss har på datamaskinen. Vi bruker den først og fremst til vanlig surfing på webben, men det finnes også ganske mange webbaserte tjenester. Derfor er det viktig å velge den som passer best.

Vi tester ut Internet Explorer, Firefox, Opera, Chrome og Safari, og ser på områder som grensesnittet (brukervennlighet), bokmerker, faner, utvidelser, innstillinger og synkronisering. Til slutt tester vi ut alle nettleserne i forhold til webstandarder og Javascript-ytelse.

• Les også: Nettleserne gjennom tidene

Vi har en unik situasjon i det at tre av fem nettleserne vi skal teste, har nylig blitt lansert i oppgraderte versjoner. Dette er IE 9, Chrome 10 (versjon 11 ble lansert mens vi holdt på med testen) og Firefox 4. Dette er et passende tidspunkt for å teste ut alle, i tillegg til Opera (versjon 11.10 ble lansert mens vi holdt på med testen) og Safari.

Internet Explorer (IE) er markedslederen på nettlesermarkedet (55,1 prosent markedsandeler i april 2011 ifølge netmarkedshare.com), men grunnen til dette er først og fremst fordi nye PC-er har den forhåndsintallert. Mange brukere velger også å fortsette å bruke IE av gammel vane.

Internet Explorer 1.0 ble lansert i august 1995, og versjon 2.0 var klar samme år. De første IE-versjonene ble tilbudt som et tilleggsprogram for Windows, men ble først senere innebygd i Windows (fra og med Windows 95 OSR2). IE 3.0 startet den første nettleserkrigen med Netscape i 1996, men det var Netscape som var størst på den tiden.

I 1996 var det fortsatt Netscape som var verdens mest populære nettleseren, med 86 prosent markedsandeler, mens IE hadde 10 prosent. Integrering av nettleseren i Windows 95 OSR2 snudde denne trenden, og i 1998 gikk IE forbi Netscape.

IE9 kan lastes ned fra microsoft.com. Installasjonsfilen har en størrelse på 17,7 MB.

Microsoft har ryddet kraftig i grensesnittet i versjon 9.0, sammenlignet med versjon 8.0. Programvaregiganten har skjønt at mange brukere ønsker et minimalistisk grensesnitt – de har nemlig også valgt å bruke et rent og enkelt grensesnitt i antivirusprogrammet Microsoft Security Essentials.

Slik ser grensesnittet ut på toppen av IE8:

Og slik ser det ut i IE9:

Antall knapper er blitt kraftig redusert – nå er det kun knapper som Frem/Tilbake, Hjem, Favoritt, og Verktøy, som er igjen.

En annen nyhet IE9 er muligheten til å søke direkte i adresselinjen, altså i tillegg til muligheten til å skrive en nettadresse.

I IE9 er bokmerker tilgjengelige ved å trykke på en stjerne på adresselinjen. Denne funksjonen åpner et sidepanel, og vi kan derfra trykke på enkelte bokmerker. Vi kan altså ikke velge enkelte bokmerker direkte via stjernen. Ulempene med dette er både at sidepanelet tar plass, og det er tungvint å måtte først åpne sidepanelet, for så å trykke på bokmerket.

IE9 har en god fanefunsjon. Faner kan flyttes frem og tilbake på fanelinjen, og det er også mulig å dra enkeltfaner ut på skrivebordet i Windows, og som dermed blir en separat nettleservindu. Via et høyreklikk på fanelinjen gir ytterligere kontroll over fanene.

IE9 har fått en ny "Ny fane"-side. Her legges nettsider du bruker mest.

Nettsidene som legges på denne siden blir fargekodet.

Denne funksjonen får du tilgang til via Verktøy-ikonet, Administrere tillegg. Her får du oversikt over utvidelser som allerede er installert, og kan laste ned flere via lenken «Søk etter flere verktøylinjer og utvidelser» (du blir da videresendt til nettsiden iegallery.com). Problemet er at den aktuelle lenken åpnes med nettleseren som du har definert som standardnettleser, og ikke med IE (dersom IE ikke er definert som standard). Du må med andre ord kopiere nettadressen til IE, dersom du ønsker å laste ned flere utvidelser.

På nettsiden for «Internet Explorer Galleri» må du trykke på «Finn tilleg» for å få tilgang til utvidelser. Her er utvidelsene organisert i nyeste, videoer, musikk, nyheter, søk, sosial, shopping og reise. Du har også søkemulighet. Det tilbys rundt 600 utvidelser for IE, et lite antall sammenlignet med Firefox (over 7000).

Vi reagerte også på at nedlastbare utvidelser ikke legger seg i samme mappen, det vil si i «Verktøylinjer og utvidelser», men de legger seg på forskjellige steder i nettleseren, både i ulike mapper i «Administer tillegg» og som verktøylinjer. Dette medfører at det er lett å miste oversikten over det man har installert.

Det positive med funksjonen er at det enkelt å installere en utvidelse. Du klikker på en bestemt utvidelse, og videre på en «Click to install». Du vil da få muligheten til å bekrefte installasjonen. Det er også enkelt å fjerne en utvidelse via en egen «fjern»-knapp.

IE9 har fått en liten varslingslinje nederst i nettleseren. Meningen er at denne linjen skal erstatte sprettoppvinduer, slik at du ikke forstyrres idet du leser en nettside, i hvert fall slik at slik at forstyrrelsen blir redusert.

«Problemet» er at varselet tar en såpass liten plass på skjermen at du knapt legger merke til det. Poenget med et slikt varsel er at du må som regel trykke på en knapp for å gå videre, og dermed er kanskje vitsen med enklere varsling borte. Uansett er dette noe det går an å bli vant til.

Dette er en nyhet i IE9, og er en funksjon som er tilpasset grensesnittet i Windows 7. Denne funksjonen gjør det mulig å legge enkelte nettsider på oppgavelinjen i Windows, og disse kan så åpnes direkte uten å kjøre opp IE først.

Det er bare å klikke-og-dra nettstedet ned til oppgavelinjen, slippe taket, og så er det gjort. Fordelen er at du får rask tilgang til nettsteder man besøker ofte, vel og merke dersom du bruker IE og Windows 7.

En annen finesse er muligheten til å vise to nettsider side ved side. Dette gjøres ved å dra den ene siden helt ut til venstre, og den andre siden helt til høyre. Siden vil da tilpasses skjermen, det vil si på hver sin side.

Dersom du besøker hjemmesiden til IE med Windows XP, vil du kun finne nedlastingslenke til IE8, og blir samtidig oppfordret til å oppgradere til nyere Windows-versjon.

IE9 gir deg rask tilgang til sikkerhetsfunksjoner via menyvalget Verktøy, Sikkerhet. Blant nyhetene her er sporingsbeskyttelse, det vil si mulighet til å blokkere muligheten til at aktørene kan registrere hvor du surfer på nettet.

Med sporingsbeskyttelseslister skal man kunne velge hvilke nettsider som kan få informasjon fra deg og spore deg på webben. Ved å legge til en liste kan man blokkere innhold fra enkelte nettsider.

For hver liste du legger til, gjelder innstillingen for alle nettsider man besøker, ikke bare sidene man får listene fra. Og hver gang man begynner en ny surfeøkt, blir blokkeringen værende på til man bestemmer deg for å deaktivere den.

Sporingsbeskyttelsen har i utgangspunktet én liste på plass, og den kalles for «Din tilpassede liste». Listen er deaktivert som standard, det vil si all sporing er tillatt. Denne listen kan man klikke på, og redigere via en «Innstillinger for denne listen»-lenke. Her har du muligheten til å tillate eller blokkere enkelte nettsider, eventuelt tillate eller blokkere alt.

Det går også an å bruke andre sporingsbeskyttelselslister ved å hente disse fra nettet. Det finnes en egen lenke for dette via Verktøy, Sikkerhet, Sporingsbeskyttelse.

Følgende tall gjelder Internet Explorer 9.0, men de er meningsløse isolert sett – du finner nærmere gjennomgang av testresultatene på konklusjonssiden.

Acid2: 100 prosent
Acid3: 95/100
HTML5-test: 130
Sunspider Javascript Benchmark (0.9.1): 308 ms
V8 Benchmark Suite: 1862
Peacekeeper: klarer ikke testen (nettleseren låser seg)
Kraken 1.0: 18694 ms
Minnehåndtering 1 fane: 50 MB
Minnehåndtering 5 faner: 130 MB
Minnehåndtering 30 faner: 620 MB

+ Spesielt godt tilpasset Windows 7
+ Minimalistisk grensesnitt
+ God fanefunksjon
+ God sikkerhet

- Mangler innebygd synkroniseringsmulighet
- Støtter ikke Windows XP
- Vi liker ikke funksjonen for utvidelser
- Bokmerkefunksjonen er ikke spesielt brukervennlig

Firefox-prosjektet begynte som en eksperimentell gren av Mozilla-prosjektet. Prosjektet ble startet blant annet fordi initiativtagerne mislikte utviklingen av Netscape. Firefox 1.0 ble lansert i november 2004.

Firefox er nummer 2 på verdensstatistikken (21,6 prosent markedsandeler i april 2011 ifølge netmarkedshare.com).

Firefox 4.0 kan lastes ned fra mozilla-europe.org. Nedlastingsfilen har en størrelse på 7,8 MB.

Mozilla har gjort brukergrensesnittet enklere. Stopp-knappen er nå blitt «fjernet», eller rettere sagt den er blitt kombinert med Oppdater-knappen. Denne knappen er i utgangspunktet en Oppdater-knapp, men den forvandles til en Stopp-knapp mens en nettside holder på å bli oppdatert.

En av de største endringen i grensesnittet er at nettleseren har fått en Firefox-knapp øverst til venstre. Her skal man få tilgang til det meste fra samme menyen. Vi er usikre på om denne Firefox-knappen er positiv eller negativ, men det tar uansett en stund å venne seg til den.

Adresselinjen har flere knapper, blant annet Hjem-knappen, og en knapp som gir rask tilgang til bokmerker.

Bokmerker er tilgjengelige på flere måter, via Firefox-menyen, via ikon øverst til høyre på adresselinjen, og hurtigtasten CTRL+SHIFT+B.

Funksjonen byr på organisering i bokmerkearkivet, og det er også enkelt å flytte og slette bokmerker direkte fra bokmerkemenyen.

Kanskje det mest positive med bokmerkene i Firefox 4.0 er muligheten til å få tilgang til enkelte bokmerker uten å måtte ha verktøylinje åpen hele tiden, noe som tar plass.

Faner er blitt flyttet til toppen av grensesnittet, og Hjem-knappen er flyttet til høyre for søkefeltet.

Vi har god kontroll over faner – vi kan endre rekkefølgen, og kan flytte en fane ut på skrivebordet, slik at den blir til et selvstendig Firefox-vindu. Videre kan vi høyreklikke på selve fanene for å få flere kontrollmuligheter.

Mozilla har fortsatt ikke gjort noen endringer på Ny fane-funksjonen, det vil si den viser fortsatt (samme som Firefox 3) blank side.

Denne funksjonen var bra for før av, men har fått en overhaling i Firefox 4.0. Funksjonen har fått en egen side/fane som gir oversikt over utvidelser og programtillegg, pluss mulighet til å laste ned nye utvidelser.

Vi får muligheten til å søke etter nye utvidelser, og det er enkelt å legge til nye, eventuelt deaktivere eller slette gamle utvidelser. Utvalget av utvidelser er det største av alle nettlesere, og nå over 7000 totalt.

Firefox har nå fått innebygd funksjon som skal gjøre det mulig å synkronisere bokmerker, historikk, passord og faneoppsett. Denne funksjonen konfigureres via Firefox, Innstillinger, Innstillinger, Sync.

Du må først opprette en ny konto med e-postadresse og passord, og det dukker opp et vindu med muligheten til å velge hva som skal synkroniseres, det vil si bokmerker, passord, innstillinger, historikk og faner. Her får vi også muligheten til å gi et unikt navn til enheten (datamaskinen) som har originalinformasjonen, slik at vi kan velge denne på en annen maskin.

Vi installerer Firefox 4.0 på en annen PC, trykker på Konfigurer Firefox Sync, og velger «Jeg har allerede Firefox Sync-konto (Koble til)». Vi må deretter trykke på «Legg til en enhet»-lenke på originalmaskinen, og skrive ned koden som dukker opp på den andre maskinen. Det dukker opp en melding som sier at konfigurasjonen er fullført, og enheten er tilkoblet. Vi sjekker informasjonen på den nye Firefox-installasjonen, og ser at synkroniseringen er vellykket!

Til slutt tester vi ut synkroniseringen ved å legge til en adresse (URL) på originalmaskinen, men det viser seg at synkroniseringen skjer ikke automatisk – vi må sette i gang synkronisering manuelt via Firefox-knappen, Synkroniser nå.

Sikkerhetsinnstillinger er tilgjengelige via Firefox-meny, Innstillinger, Innstillinger.

Vi synes innstillingene for sikkerhet kunne vært organisert på en bedre måte – disse er nemlig tilgjengelig via tre faner (og ikke kun én), nemlig Sikkerhet, Personvern og Avansert.

Vi har muligheten til beskyttelse mot skadelige programmer, og passordhåntering. Videre kan vi velge å bruke SSL og TLS, kontrollere sertifikater og fjerne historikk.

Firefox 4.0 tilbyr også såkalt privat nettlesing, nemlig en mulighet til å surfe uten at noen historikk blir lagret.

Tallene gjelder Firefox 4.0, men de er meningsløse isolert sett - du finner nærmere gjennomgang av testresultatene på konklusjonssiden.

Acid2: 100 prosent
Acid3: 97/100
HTML5-test: 240
Sunspider Javascript Benchmark (0.9.1): 352 ms
V8 Benchmark Suite: 2887
Peacekeeper: 3652 Points
Kraken 1.0: 8799 ms
Minnehåndtering 1 fane: 60 MB
Minnehåndtering 5 faner: 114 MB
Minnehåndtering 30 faner: 930 MB

+ Innebygd synkronisering
+ Tilbyr et stort antall utvidelser
+ Viser gode tall på to av fire Javascript-tester (sammenlignet med andre nettlesere)

- «Ny fane» er blank (uten innhold)

Opera er utviklet av det norske selskapet Opera Software. Denne nettleseren startet som et prosjekt utviklet av Televerket (nå Telenor) i 1992, men da Televerket ikke lenger ønsket å satse på prosjektet, gikk Jon Stephenson von Tetzchner og Geir Ivarsøy sammen om å arbeide videre med det i et eget selskap, nemlig Opera Software.

Opera er nummer 5 på verdensstatistikken (2,14 prosent markedsandeler i april 2011 ifølge netmarkedshare.com).

Opera kan lastes ned fra opera.com. Installasjonsfilen har en størrelse på 8,9 MB.

Opera 11 har fått en ny Opera-meny øverst til venstre i nettleservinduet, det vil si noe av det samme Firefox 4.0 har fått. Her får du enkel tilgang til alle funksjoner. Det positive med Opera er også at vi kan skreddersy utseendet etter vårt behov. Dette kan blant annet gjøres via Meny, Utseende.

I tillegg får du enkel tilgang til bokmerker, Widgets, Unite, Nedlastinger og Historikk via en meny i venstre marg. Denne menyen kan også skreddersys ved å høyreklikke og velge Tilpass i høyreklikkmenyen.

Bokmerkene er tilgjengelige via Opera-menyen og hurtigtasten CTRL+Shift+B. Du vil da få opp alle bokmerkene i egen fane, men du kan også åpne enkeltbokmerker via Opera-menyen.

Fanefunksjonen er meget god i Opera 11. Du kan på en enkel måte klikke-og-dra enkeltfaner for å endre på rekkefølgen på fanelinjen. En kjekk funksjon er at vi kan se miniatyrvisning av en nettside dersom vi holder musepekeren over den aktuelle fanen.

En av nyhetene i versjon 11 er fanestabling. Denne funksjonen gjør det mulig å klikke og dra enkeltfaner oppå en annen fane for å lage fanegrupper. Dette gjør det mulig å organisere faner, og gjør at det blir plass til flere faner på samme linjen.

Dersom vi holder musepekeren over en stabling, kan vi se alle fanene i miniatyrvisning.

Denne finessen er meget interessant, spesielt for brukere som pleier å ha mange faner åpne samtidig. Det vi imidlertid reagerer litt på er at for at stabling i det hele tatt skal fungere, må vi først trykke på selve fanen, holde musepekeren nede, for deretter å bevege musepekeren under fanelinjen (det vil si ikke på selve linjen), og opp igjen for å legge fanen oppå en annen fane. Dersom vi holder musepekeren på selve fanelinjen hele tiden, kunne ikke fanene stables. Dette er likevel ikke verre enn at det er noe man blir vant til.

Stabling er ellers ganske brukervennlig. Det er bare å dobbeltklikke på en aktuelle gruppe for å avstable gruppen, og dobbeltklikke igjen for å stable igjen. Høyreklikk på en gruppe gir oss flere kontrollmuligheter – her kan vi blant annet lukke alle fanene samtidig. En annen liten detalj som Opera kanskje bør legge til, og det er mulighet til å lukke enkeltgrupper med faner. Det er kun mulig å lukke enkeltfaner, eventuelt lukke absolutt alle faner.

Vi tester også ut hvordan stabling påvirker ytelsen. Vi åpner 20 faner samtidig, og sjekker minnebruk før og etter fanestabling. Resultatet ble som følger:

20 faner uten stabling: 662 MB
20 faner (6 + 7 + 7) med stabling: 682 MB

Konklusjonen er at stabling har noen betydning for minnebruken, men forholdsvis liten.

Kontroll med musebevegelser er ikke noe nytt i Opera, dette kan man gjøre fra før av med høyreklikk og bestemte bevegelser med musepekeren. Med den nyeste Opera-versjonen får du i tillegg tilgang til en visuell guide som veileder oss gjennom bruken. Du får tilgang til denne muligheten ved å holde nede høyreklikktasten på musen.

Du får altså opp et vindu som viser hvilke navigasjonsmuligheter vi har tilgang til akkurat da. Utgangspunktet er navigasjon frem til neste nettside og tilbake til den forrige, oppdatere en nettside eller åpne en ny fane. Videre bevegelse med musen i én av fire retninger gir flere navigasjonsmuligheter.

Den nye guide-funksjonen er en kjekk funksjon for brukere som ikke er vant med navigasjon med musebevegelser.

Opera støtter utvidelser, og det er svært enkelt å installere utvidelser, via Opera-menyen (eller via nettsiden addons.opera.com), og du trenger ikke å restarte nettleseren etter installasjon.

Det eneste ankepunktet er at det foreløpig er ganske fattig med utvidelser for Opera – i skrivende stund er kun 528 utvidelser tilgjengelige.

Blant nyhetene i Opera 11 er en "Sikker"-knapp i adressefeltet. Denne knappen skal erstatte protokollen HTTPS. Du kan klikke på knappen for å få nærmere informasjon om bestemt nettadresse.

Ellers er sikkerhetsinnstillinger tilgjengelig via Meny, Innstillinger, Innstillinger, Sikkerhet. Her kan vi blant annet aktivere beskyttelse mot nettsvindel og skadelige programmer, og ordne automatisk oppdatering av Opera.

Denne delen av Opera synes vi er meget bra. Du får tilgang til alle innstillinger via Menyen øverst til venstre. Her kan vi blant annet organisere faner, håndtere utvidelser og Widgets, aktivere Opera Unite eller synkronisering, og justere utseendet.

Videre kan du finjustere nettleseren via Innstillinger, som er et eget undermenyvalg. Her får du en meget god oversikt over mulighetene, både enkle og de mer avanserte.

Tallene gjelder Opera 11. Midt under testen ble Opera 11.10 lagt ut - du finner tallene for den versjonen i parentes. Du finner nærmere gjennomgang av testresultatene på konklusjonssiden.

Acid2: 100 prosent (100)
Acid3: 100/100 (100/100)
HTML5-test: 234 (358)
Sunspider Javascript Benchmark (0.9.1): 345 ms (357)
V8 Benchmark Suite: 2777 (2810)
Peacekeeper: 6603 Points (7049)
Kraken 1.0: 15779 ms (16209)
Minnehåndtering 1 fane: 65 MB (82 MB)
Minnehåndtering 5 faner: 123 MB (230 MB)
Minnehåndtering 30 faner: 670 MB (980 MB)

Vi ser forbedringer over hele linjen i den nye versjonen (11.10), med unntak av minnehåndteringer i forbindelse med åpning av flere faner samtidig.

+ Sikker
+ Brukervennlig
+ Mange innstillingsmuligheter og fleksibelt brukergrensesnitt
+ Opera kan styres med musebevegelser

- Tilbyr få utvidelser

Chrome er en nettleser som er utviklet av søkegiganten Google. Den første stabile versjonen ble lansert i desember 2008. Chrome har hatt en meget rask utvkling – kun tre år etter lansering er Chrome nummer 3 på verdensstatistikken (11,94 prosent markedsandeler i april 2011 ifølge netmarkedshare.com).

Chrome er blitt lansert fem ganger i løpet av 2010, og i 2011 er det allerede blitt lansert tre versjoner. Hensikten med å lansere såpass ofte, skal blant annet være å få bedre forutsigbarhet. Videre skal dette redusere presset på utviklerne, i den forstand at dersom en funksjon ikke rekker å bli ferdig utvikler når ny versjon lanseres, vil den dukke opp i fremtidige versjoner.

• Les også: Chrome skal lanseres oftere
• Les også: Google holder ord

Slik har lanseringshistorikken for Chrome vært sålangt:

• Chrome 4.0 (januar 2010)
• Chrome 5.0 (mai 2010)
• Chrome 6.0 (september 2010)
• Chrome 7.0 (oktober 2010)
• Chrome 8.0 (desember 2010)
• Chrome 9.0 (februar 2011)
• Chrome 10.0 (mars 2011)
• Chrome 11.0 (april 2011)

Vi har tidligere testet følgende versjoner:

• Test: Chrome 3.0
• Test: Chrome 4.0
• Test: Chrome 6.0
• Test: Chrome 8.0

Nå tester vi den foreløpig siste versjonen.

Nyeste versjon av Chrome kan lastes ned fra google.com/chrome, men her laster man kun ned rundt 500 KB, resten av installasjonsfilen lastes ned når installasjonsprosessen er i gang. Hele installasjonsfilen kan lastes ned fra softpedia.com (her velger man én av lenkene teksten «stable»). Installasjonsfilen har en størrelse på 25,4 MB.

Vis startet med en test av Chrome 10, men versjon 11 ble lansert mens vi holdt på med testen. Du finner testresultatene nederst på siden.

Blant finessene i Chrome er innebygd Google Translate, det vil si en mulighet til å oversette nettsider fra det ene språket til det andre.

Denne funksjonen er svært enkel å bruke, den konfigureres via Verktøy, Verktøy, Utvidelser, og galleriet finner du på chrome.google.com/extensions. Google tilbyr rundt 1000 utvidelser for Chrome.

Det kjøres en egen prosess for hver fane som åpnes. Fordelen er at fanene er uavhengige av hverandre, noe som gjør at enkeltfaner kan krasje uten at dette påvirker andre faner. Ulempen er at dette krever mye minnebruk, spesielt dersom du åpner mange faner samtidig.

Chrome er en av få nettlesere som tilbyr synkronisering av blant annet bokmerker og innstillinger. Denne funksjonen konfigureres via Verktøyikonet, Alternativer, Mine ting, Synkronisering og Konfigurer synkronisering.

Her kan du logge deg på din Google-konto, og velge å synkronere alt, eller du kan velge enkeltvis hva som skal synkroniseres, det vil si autofyll-informasjon, bokmerker, utvidelser, innstillinger og/eller temaer. Vi har testet funksjonen, og den fungerer slik den skal.

Dette er en funksjon som gjør det mulig å endre utseendet til nettleseren. Et tema er enkelt å installere – det er bare å trykke på "Apply theme" på nettsiden (tools.google.com/chrome, men vi synes ikke utvalget av temaer og implementeringen er veldig spennende, men det kan være smak og behag.

Det vi mener også trekker ned denne tjenesten, er at det ikke er noen lenke/knapp i selve nettleseren som gir direktetilgang til temaoversikten, dette må man eventuelt bokmerke selv.

Et tema gjør ikke så veldig stort inntrykk når det er installert – endringen blir kun synlig på en liten stripe på toppen av nettleseren, pluss at temaet dekker hele bakgrunnen når vi åpner en ny fane. For brukere som i utgangspunktet liker minimalistisk utseende, må temaer være lite interessant funksjon.

Vi reagerer litt på innstillingsmulighetene under Verktøyikonet, Alternativer – vi synes organiseringen kunne vært bedre. Et eksempel på dette er innstillinger som har med sikkerhet å gjøre. Vi mener en såpass viktig innstilling burde ha en egen fane, men i dagens system er disse muligheten spredt mellom «Mine ting&» og «Avansert».

Innstillinger har en artig funksjon i Chrome. Det er mulig å skrive et søkeord i søkevinduet, og resultatet dukker opp mens du skriver noe.

Dette er i mange tilfeller en fin funksjon, men det forutsetter at man noenlunde vet hva man leter etter. En annen begrensning er at søkeordet finner kun det som søkes etter direkte, og ikke etter type innstilling. Et eksempel på dette er at dersom vi bruker søkeordet «sikkerhet» får vi en begrenset resultat, og trolig ikke et resultat vi er ute etter.

Tallene gjelder Chrome 10 (tall for versjon 11 i parentes, denne ble sluppet midt under vår test). Du finner nærmere gjennomgang av testresultatene på konklusjonssiden.

Acid2: 100 prosent (100)
Acid3: 100/100 (100/100)
HTML5-test: 288 (293)
Sunspider Javascript Benchmark (0.9.1): 362 ms (351)
Peacekeeper: 7393 Points (7595)
V8 Benchmark Suite: 6641 (7417)
Kraken 1.0: 11093 ms (7124 ms)
Minnehåndtering 1 fane: 60 MB (60 MB)
Minnehåndtering 5 faner: 110 MB (130 MB)
Minnehåndtering 30 faner: 750 MB (1038 MB)
Chrome setter i gang flere prosesser når vi åpner mange faner samtidig, og vi kan fortelle at når vi åpner 30 faner samtidig, er det én prosess som fortsetter å øke minnebruken mens vi ser på.

I løpet av fem minutter er det totale minnebruket blitt over 1100. Konklusjonen er at dersom du har veldig mange faner (flere titalls) åpne samtidig, så blir minnebruken ganske markant. På en annen side, det spørs om dette har noe å si dersom du har mye fysisk minne installert i PC-en.

Det er ikke mye negativt å si om Chrome. Den er minimalistisk og fryd å surfe med. Det eneste negative måtte være at den bruker mye minne dersom du åpner veldig mange faner (over 30).

+ Rask
+ Minimalistisk
+ God støtte for webstandarder

- Stor installasjonsfil
- Merkelig organisering av innstillingsmuligheter
- Bruker mye minne ved åpning av veldig mange faner samtidig

Safari er er en nettleser fra Apple. Den var tidligere kun tilgjengelig for Mac-maskiner med OS X, men ble i juni 2007 også gjort tilgjengelig for Windows-brukere i en betaversjon.

Safari er nummer 4 på verdensstatistikken (7,15 prosent markedsandeler i april 2011 ifølge netmarkedshare.com).

Safari kan lastes ned fra apple.com/safari. Installasjonsfilen har en størrelse på 34 MB. Safari er ikke med på den minimalistisk trenden som de andre nettleserne går for.

I toppen av nettleseren har vi både menylinje og verktøylinje, men begge kan på en enkel måte fjernes, dersom du ønsker dette.

Safari har i utgangspunktet en bokmerkelinje aktivert, en linje som er plassert under adresselinjen. Her får du på en enkel måte tilgang til bokmerkene. Du har to visningsmuligheter - du kan velge å vise alle bokmerken i venstre marg, eller du kan velge å vise såkalte «Top sites», det vil si nettsider som du besøker oftest. Den siste muligheten gir deg nettsidene i miniatyrvisning, noe som gir litt fancy utseende.

Det vi savner i Safari er muligheten til å se alle bokmerkene via én knapp i grensesnittet. Det å vise en liste over bokmerkene i venstre marg tar for mye plass i grensesnittet. Det finnes riktignok en annen mulighet via en menylinje, men denne linjen er i utgangspunktet skjult (aktiveres via verktøyikonet øverst til høyre), og dessuten gir bokmerke-muligheten i menylinjen kun tilgang til å aktivere bokmerkevisning i venstre marg.

Vi synes bokmerker er en av de viktigste funksjonene i en nettleser, og derfor bør denne være fleksibel.

Safari har en god og fleksibel fanefunksjon. Fanene kan flyttes frem og tilbake på fanelinjen, og enkeltfaner kan flyttes ut på skrivebordet slik at de blir til et selvstendig nettleservindu. Videre kan vi høyreklikke på fanelinjen, og kontrollere faner på den måten.

Dersom du åpner en ny fane, vil du få opp såkalt «Top Sites», det vil si en liste over nettsider du besøker mest.

Opera og Safari er de eneste nettleserne i vår test som tilbyr innebygd RSS-leser. Nettleseren oppdager automatisk om en bestemt nettside tilbyr RSS-feed, og da dukker det opp et lite RSS-ikon i adresselinjen. Trykker du på dette ikonet vil du få muligheten til å lese aktuelle artikler fra det bestemte nettstedet.

Safari Reader er an artig finesse som «vasker» nettsider, det vil si funksjonen fjerner reklame, og eventuelle andre forstyrrende elementer på en nettside. Hensikten er å gjøre nettsider mer leselige. Du vil også dukke opp ikon nederst på nettsiden når musepekeren holdes over, det vil si ikon for å zoome inn og ut av siden, og ikon for å skrive ut den aktuelle siden.

En artikler som i utgangsunktet ser slik ut:

Kan se slik ut med Safari Reader aktivert:

For ordens skyld, Safari Reader kan kun aktiveres i undersider i en nettside, det vil si ikke på hardware.no men på hardware.no/artikler.... Det vil da dukke opp et «leser»-ikon på adresselinjen, og leseren aktiveres ved å trykke på denne, og deaktiveres ved å trykke på denne en gang til.

Utvidelsene ligger på extensions.apple.com, og denne adressen er tilgjengelig via Verktøy, Gallari for Safari-tillegg. Utvidelsen kan på en enkel måte installeres via en Install Now-lenke som er plassert under hver utvidelse på nettsiden. Utvidelsene kan konfigureres via menyvalget Verktøy, Valg, Tillegg. Det tilbys rundt 220 utvidelser for Safari.

Følgende tall gjelder Safari 5.0, men disse er meningsløse isolert sett - du finner nærmere gjennomgang av testresultatene på konklusjonssiden.

Acid2: 100 prosent
Acid3: 100/100
HTML5-test: 187
Sunspider Javascript Benchmark (0.9.1): 477 ms
V8 Benchmark Suite: 1976
Kraken 1.0: 22910 ms
Peacekeeper: 3790 Points
Minnehåndtering 1 fane: 100 MB
Minnehåndtering 5 faner: 130 MB
Minnehåndtering 30 faner: 245 MB

Safari er ikke verdens raskeste nettleser, men minnehåndteringen er ganske god når vi åpner såpass mange som 30 faner. Safari er en annerledes nettleser i det den har en «vaskefunksjon» som kan brukes til å fjerne forstyrrende elementer på en nettside.

+ Innebygd RSS-leser
+ God minnehåndtering med mange åpne faner

- Bokmerkefunksjonen kunne vært mer fleksibel
- Mangler innebygd synkronisering
- Dårlig på Javascript-testene, sammelignet med de andre nettleserne
- Få utvidelser tilgjengelige

Vi har testet ut fem forskjellige nettlesere: Internet Explorer, Firefox, Opera, Chrome og Safari. Du vil på denne siden finne testresultanene med beskrivelse. Konklusjonen finner du nederst på denne siden. Vi kårer ikke vinner i denne testen, men trekker frem positive og negative egenskaper ved hver nettleser.

Det finnes en rekke tester som sjekker hvor godt en nettleser støtter webstandarder som HTML og CSS.

• Acid-tester Dette er tester som skal vise hvor godt nettlesere støtter webstandarder. Det er Web Standards Project, en gruppe med profesjonelle webutviklere, som har utviklet Acid-testene. Hensikten med gruppen er å fremme webstandarder som er utviklet av organisasjonen W3C. Les mer om gruppen på wikipedia.org.
  Acid-testene tester nettlesere på blant annet følgende områder: Alle nettleserne i vår test viste et perfekt resultat for Acid2-testen. Alle nettleserne klarte også Acid3-testen perfekt, bortsett fra følgende:
• Acid1: HTML, og CSS 1 (denne testen er ikke aktiv) Acid2: HTML, CSS 1 og 2 Acid3: HTML, CSS 2, DOM og EcmaScript Acid4 er foreløpig ikke klar for bruk, men skal teste nettlesere for SVG og CSS 3.
• Internet Explorer: 95/100 Firefox: 97/100
• HTML5-test Denne testen tester ikke ut alle funksjoner i HTML5-spesifikasjonen. Den tester kun noen få av funksjonene, men kan brukes til å antyde hvor godt en nettleser støtter HTML5.
  Jo høyere verdi, jo bedre støtte.
  Det er Chrome som er vinneren, men IE sliter. Nyeste Opera (11.10) får verdien 258, og går dermed forbi Firefox.

Vi har testet Javascript-ytelse, og hvor mye minne som blir brukt når vi åpner flere faner samtidig.

• Sunspider Javascript Benchmark Dette er et testprogram for å måle Javascript-ytelse.
  Tallene vi hastighet i millisekunder. Jo lavere tall, jo bedre.
  Det er IE som er best, mens Safari er klart dårligst. Nyeste Opera (11.10) får verdien 357, og går dermed forbi Firefox, men bare så vidt.
• Kraken Kraken 1.0 er et testprogram for nettleseren fra Mozilla. Denne testen er i utganspunktet basert på Sunspider Javascript Bennchmark, men med noen justeringer.
  Tallene viser ytelsen i millisekunder. Jo lavere tall, jo bedre.
• V8 Benchmark Suite V8 Benchmark Suite er en Javascript-test fra Google som i utgangspunktet brukes til å justere Googles egen Javascript-motor V8. Derfor er det kanskje ikke overraskende at Chrome kommer desidert best ut i denne testen.
  Tallene viser antall poeng. Jo høyere tall, jo bedre.
• Peacekeeper Futuremark Denne testen måler Javascript-ytelse i en nettleser. Den gjennomgår flere elementer for å teste ut ytelsen, blant annet evne til å vise og mofiisere spesifikke HTML-elementer, visning av grafikk uten tilleggsprogrammer (Canvas), og bruk av Document Object Model (DOM). Til slutt leverer programmet en poengsum som skal vise ytelsen for en bestemt nettleser.
  Tallene viser antall poeng. Jo høyere tall, jo bedre.
  IE klarte rette og slett ikke å fullføre testen, det vil si testen låste seg uten å vise noe resultat – vi prøvde mange ganger.
• Minnehåndtering 1 fane Tallene viser minnebruk i antall megabyte. Jo lavere tall, jo bedre.
• Minnehåndtering 5 faner Tallene viser minnebruk i antall megabyte.
  Den nyeste Opera-versjonen bruker mye mer minne enn forrige versjon, det vil si dersom man åpner fem faner samtidig.
• Minnehåndtering 30 faner Tallene viser minnebruk i antall megabyte.
  Her er det Safari som er vinneren, og den eneste testen som Safari er god på. Forrige versjon av Opera hadde forholdsvis liten minnebruk, men med 30 åpne faner øker minnebruken kraftig.

Konklusjon etter testene: Chrome klarer seg best (eller nest best) i tre av fire Javascript-tester. IE9 derimot er dårligst eller nest dårligst i tre av fire Javascript-tester.

Chrome har brukbart minnebruk når én og fem faner er åpne, men minnebruken går i været når vi åpner massevis av faner samtidig.

Her under finner du oppsummeringen for nettleserne i alfabetisk rekkefølge.

Google tok nettbrukere med storm i 2008 med sin minimalistiske og raske nettleser. Søkegiganten fortsetter å levere varene.

Positivt: Rask, minimalistisk og har god støtte for webstandarder. Tilbyr innebygd synkronisering.
Negativt: Stor installasjonsfil. Bruker mye minne ved bruk av veldig mange (over 30) faner.

Klikk her for å lese hele testen av Chrome.

En god alternativ nettleser som kan tilby et stort antall utvidelser, og som nå har fått innebygd mulighet for synkronisering.

Positivt: Har innebygd synkronisering, og tilbyr er stort antall utvidelser. Viser gode tall på to av fire Javascript-tester (ytelse).
Negativt: «Ny fane»-siden er blank (uten innhold).

Klikk her for å lese hele testen av Firefox.

En gammel traver som tidligere har fått mye pepper, men som nå er blitt modernisert. Nettleseren er blitt forbedret på flere området, blant annet innen sikkerhet

Positivt: Minimalistisk grensesnitt. God fanefunksjon og sikkerhet. Godt tilpasset Windows 7
Negativt: Mangler innebygd synkroniseringsmulighet. Støtter ikke Windows XP. Funksjoner som bokmerker og utvidelser kunne vært løst på en bedre måte. Tilbyr et lite antall utvidelser (rundt 600).

Klikk her for å lese hele testen av Internet Explorer.

En norskprodusert nettleser som fortsatt ligger en del unna toppen når det gjelder markedsandeler, men kan friste med fleksibilitet og brukervennlighet.

Positivt: Brukervennlig og sikker. Mange innstillingsmuligheter og fleksibelt brukergrensesnitt. Innebygd RSS-leser. Opera kan styres med musebevegelser.
Negativt: Tilbyr få utvidelser (rundt 500). Bruker mye minne ved bruk av mange faner.

Klikk her for å lese hele testen av Opera.

Nettleseren fra Apple sliter på flere områder, men kan skryte av enkeltfunksjoner som innebygd RSS-leser og Safari Reader (viser renere nettsider).

Positivt: Innebygd RSS-leser. Takler mange åpner faner ganske godt (bruker lite minne).
Negativt: Mangler innebygd synkronisering. Generelt dårlig på Javascript-testene, sammenlignet med de andre nettleserne. Bokmerkefunksjonen kunne vært mer fleksibel. Få utvidelser tilgjengelige (220).

Klikk her for å lese hele testen av Safari.

Les også

– Elendig sikkerhet i Chrome og Firefox

Google Chrome går snart forbi Firefox

Firefox skal bli kjappere

Du kan prøve Firefox 6 neste uke

Opera-gründer forlater selskapet

Test ut fremtidige Firefox

Sikkerhetshull i Google Chrome

Snakk til nettleseren din

Utvidelser kan dra ned Firefox

IE9 lanseres mandag

Surf med tastaturet

Xmarks er reddet