HTC One A9 kunne vært en fantastisk telefon

Men foreløpig er programvaren altfor dårlig.

Finn Jarle Kvalheim

28. oktober 2015, 01:00

Lagre artikkel

HTC lanserte sin One A9 for en ukes tid siden, og allerede nå har vi fått telefonen til test. Den nye telefonen er bygget i metall og den har et svært stilrent og pent ytre. Men med en pris som starter på 6000 kroner må den finne seg i å konkurrere med et tett felt av toppmodeller.

Da vi gjorde testen av One A9, gjorde vi den med en internasjonal sperrefrist, som betød at samtlige testmedier måtte vente til et gitt tidspunkt før publisering. Dermed var det også til en viss grad viktig å treffe denne fristen. Vi forsøkte å sikre oss mot feil i eksemplaret ved å dobbeltsjekke med andre norske journalister som har prøvekjørt One A9 i perioden. Disse bekreftet noe urent trav, uten å gå i detalj om omfanget.

Vi har i etterkant av testen mottatt et nytt testeksemplar fra HTC. Den nye One A9-utgaven ble prøvekjørt raskt av HTC før vi fikk den, og skulle dermed være feilfri ifølge selskapet.

Den nye One A9-utgaven oppfører seg vesentlig bedre. Vi har ikke fått en eneste feilmelding i løpet av testperioden, og advarselen om for tregt minnekort har også blitt borte i prosessen. Kort sagt fungerer den noenlunde etter planen.

Det vi fortsatt ikke er fornøyd med er ytelsen. Så fort vi gjør ting i flere apper samtidig, begynner telefonen å lugge. For eksempel kan innlasting av nettsider, bytting av låt i Spotify og en tur innom Facebook få hele telefonen til å stoppe opp. Den har også en irriterende tendens til å forsøke å ta igjen berøringer som har vært gjort rett i forkant, slik at man får inntrykk av at den går litt av seg selv i øyeblikkene etter et slikt stopp.

Dette er oppførsel vi stadig vekk ser i rimeligere modeller, og ikke noe vi trekker så mye for dersom telefonen er rimelig. Men til en prislapp på mellom 1000 og 3000 kroner mer enn sammenliknbare modeller, er ikke dette godt nok til at telefonen nærmer seg de øverste karakterene.

Fordi byggekvaliteten fortsatt er svært god og brukeropplevelsen altså er bedre, om ikke klokkeren, velger vi å heve karakteren med ett hakk fra original publisert karakter. Karakteren her var altså 6/10 ved publisering, men er hevet til 7/10 etter prøving av ny og «kvalitetssikret» utgave.

I tillegg har HTC et lite problem her som blir synlig så fort vi ser telefonen. Den er nemlig så lik Apples to seneste generasjoner iPhone at man nesten kan lure på om mobilprodusentene har blåkopiert hverandre. Svaret er nok et sted midt mellom. Antennestrekene på baksiden av telefonen var det HTC som begynte med ganske lenge før Apple adopterte praksisen.

Den utstikkende kameralinsen og det syltynne metallchassiset understreker likheten, og der er det ikke like lett å vise til at HTC var først.

Når det er sagt har flere kollegaer proklamert at dette ville vært riktig størrelse for en iPhone. 6S- og 6S Plus-modellene har nemlig skjermer på henholdsvis 4,7 og 5,5 tommer. HTC legger seg omtrent i midten med en 5 tommer stor skjerm.

Den fem tommer store skjermen er en lekker sak. Dette er en AMOLED-variant, noe som betyr at den lager sitt eget lys der den behøver det. Dermed er svart helt svart uten at det er mulig å se baklys lyse gjennom. Det er også energibesparende når telefonen har mye svart å vise i skjermbildet.

Vi observerer bittelitt blåstikk i bildet, men ellers har vi ingenting å utsette på skjermen. Den er skarp og fin, og som alle AMOLED-skjermer har den perfekt innsynsvinkel.

Ellers er dette en velbygget telefon som føles solid og fin. Her er ingen ujevnheter eller åpninger i chassiet, og den virker i det hele tatt ganske gjennomarbeidet i det ytre.

Men det er nytt det som skjer på skjermen også. Joda, det er fortsatt HTC Sense som kjører på telefonen, og dermed er det kanskje ikke så umiddelbart synlig hva som er nytt. Men One A9 er faktisk den første nye telefonen som selges med Android 6.0 Marshmallow her på berget. I en del andre markeder blir den slått av Googles egne Nexus-modeller, men disse kommer noen uker senere her i landet.

I helt vanlig bruk av telefonen kommer du sannsynligvis ikke til å merke så mye til forskjellen, men den blir tydelig i noen sammenhenger. En av dem er når du skal starte telefonen. Nye Android krypterer nemlig alt innholdet, slik at du skal være tryggere hvis du mister telefonen, eller når du selger eller kasserer den.

Dermed vil du støte på det som nærmest fortoner seg som en ekstra oppstart på telefoner med denne funksjonen aktivert. En ekstra meny lar deg taste koden din, som i sin tur brukes til å låse opp lagringen. Dernest får du en slags ny oppstart. Hele prosessen tar ganske lang tid på vår One A9, og vi har opplevd at den har brukt opp mot fem minutter på en hel omstart. Dette virker å variere en del fra gang til gang, men en to-tre minutter per oppstart må påregnes.

En annen egenskap er strømsparingen Doze, som innebærer at telefonen kobler ned nesten all kommunikasjon dersom den oppfatter at den ikke er i bruk. Tegn på at den er i bruk kan være bevegelse, aktive apper eller åpen skjerm. Ligger den derimot helt kliss i ro over lenger tid vil den knapt bruke strøm. I testperioden erfarte vi at telefonen brukte svært sparsomme mengder strøm om natten, og dermed ser det altså ut til at funksjonen gjør det den skal.

Den tredje viktige nye funksjonen i Android 6.0 går ut på at du selv kan velge tillatelser for ulike apper. Ved lansering, og i hjelpevinduene som forklarer ting underveis, så det ut som om man skulle tildele tillatelsene ved første gangs kjøring av appen. Slik er det ikke.

Vi trodde lenge at Facebook Messenger enten hadde ingen rettigheter, eller hadde sneket til seg alle. Den spurte jo aldri om dem, og i innstillingsmenyen var ingen av bryterne på. I stedet fungerer funksjonen mer som den gjør i Apples iOS. Du blir først spurt om å tildele rettigheter idet appen faktisk trenger dem. Hvis du vil sende et bilde får du raskt en forespørsel om de rettighetene som kreves.

Vi har fortsatt en liten høne å plukke med måten tildeling av apprettigheter foregår, men det kommer vi tilbake til senere i testen.

Ellers er telefonen rask og fin i de fleste typer bruk. Det vi innimellom opplever er at programvaren ikke henger med. Av og til stopper menyene opp uten god forklaring, og spesielt installering av apper stopper opp av og til. Hva det skyldes er ikke godt å si. Vi undres også litt over at telefonen varsler om at det forholdsvis raske minnekortet som følger med ikke er raskt nok til å brukes som kombinert lagring. Kortet er etter alt å dømme et lynraskt klasse 10-kort, men produsenten er relativt ukjent for oss.

For å være sikre på om feilmeldingen var humbug eller om kortet faktisk faktisk holdt klasse 10-standard, spurte vi Samsung om de hadde et raskt kort vi kunne sette inn. Det hadde de. Selv ikke Samsungs raskeste serie minnekort var tilstrekkelig til å unngå en klagesang fra One A9. Dermed mistenker vi at det er noe feil med måten telefonen måler minnekorthastigheter på. I vanlig bruk virker løsningen greit, men vi registrerer at det tar vesentlig lenger tid å starte opp telefonen med minnekort koblet sammen med intern lagring.

7

Bra

HTC One A9

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

7

Bra

Med vaklende programvare forsvarer ikke One A9 prisen.

Fordeler

• +
  Velbygget
• +
  God skjerm
• +
  Tar gode bilder
• +
  Lar deg kombinere minnekort med intern lagring
• +
  Bruker lite strøm i hvilemodus
• +
  Fingeravtrykkssensoren virker godt

Ting å tenke på

• —
  Svært varierende brukeropplevelse i menyene
• —
  Lynraske minnekort er for trege
• —
  Kan bruke svært lang tid på å starte opp
• —
  Enkelte nyttefunksjoner er godt gjemt
• —
  Ustabil programvare som krasjer

Den kanskje største enkeltnyheten ved One A9 er at den kjører Googles nyeste versjon av Android. Den nye utgaven, versjon 6.0 Marshmallow, ble endelig lansert sammen med to nye Nexus-telefoner for en knapp måned siden. Nexusene har foreløpig ikke kommet til Norge, men det har altså HTCs rykende ferske telefon.

Men helt ren Android får du ikke her. HTCs velkjente menysystem Sense følger med, og innebærer en del endringer fra Googles grunnleggende brukeropplevelse. Det er først og fremst i menygrafikken du støter på Sense. HTCs tradisjonsrike digre klokke med værvarsel pryder telefonen etter første gang du starter den.

Du kan velge ulike grafiske tema for telefonen, eller du kan lage et selv. En av hjemmeskjermene er dessuten en slags nyhetstjeneste, i form av BlinkFeed. Funksjonen dukket opp i den første av den nye generasjonen One-modeller, altså One M7.

Det er stadig en del nyttig funksjonalitet bygget inn i Sense. For eksempel ligger det svært god støtte for å strømme til en rekke forskjellige enheter bygget inn. Funksjonen betjenes på samme måte som i One M9, altså ved å trekke tre fingre oppover på skjermen. Da begynner telefonen å lete etter dingser som kan motta lyd eller bilde i nettverket.

Men stopp en hal. Her finner vi ikke surroundanlegget i listen? Det hender seg jo telefoner sliter med å finne det, men som regel skal det nå være der. Når undertegnede trykker i blinde på DLNA-boksen som popper opp åpnes bare applisten der DLNA-tjenesten ligger. Hæ? Vi snur og leser meldingen.

Litt overrasket ser vi at vi har støtt på en av de store forandringene i Android 6.0, nemlig tillatelsene. Det får være helt greit at tredjeparts programvare som Facebook ikke fritt får forsyne seg med tillatelser på telefonen, men at grunnleggende funksjonalitet i Sense også stoppes var uventet.

Etter å ha tildelt funksjonen tilgang på mikrofon og lagringsplass dukker endelig lydanlegget opp i listen, men hvor er Chromecastene i nettverket?

Vi la inn Chromecast-appen for å se om Googles strømmedingser fungerte. Det gjorde de nokså greit, men ikke uten en advarsel om at telefonen ikke var optimalisert for skjermdeling til Chromecast.

Skulle ikke slik optimalisering eventuelt ligge der sammen med Android 6.0? Uansett virket tilkoblingen greit nok, og vanlig strømming til mottakerne fra Spotify eller Youtube fungerer også helt utmerket. Spotify-appen finner forresten samtlige enheter i nettverket, inkludert PC og forsterker. Etterpå dukker merkelig nok Chromecastene også opp i listen over nettverksdingser vi kan sende lyd til.

Hopper vi over den litt snublete nettverksfunksjonaliteten er One A9 en utmerket musikkformidler. Forutsatt at du bruker hodetelefoner. Stereohøyttalerne som var blant de beste og mest unike egenskapene i tidligere One-modeller er vekk i One A9 — ikke det beste valget, synes vi.

Men BoomSound-navnet lever videre også her. Kobler du til et sett hodetelefoner får du virkelig heftige mengder lyd ut av mobilen. Forsterkeren på innsiden er altså stadig en av de beste du vil finne i en mobiltelefon. Som navnet antyder forsterkes bassen noe med BoomSound aktivert, og dersom både musikk og hodetelefoner har solide bassressurser fra før kan det bli litt i meste laget. Det er heldigvis enkelt å skru av og på funksjonen i toppmenyen når telefonen spiller av lyd.

Dersom lyden i utgangspunktet er litt flat, eller hodetelefonene av det litt lite engasjerende slaget, er også BoomSound et utmerket tillegg.

Uansett om du aktiverer funksjonen eller ei er One A9 i stand til å skru volumet helt opp til 11, og kanskje litt til.

Det er Googles egen Play Music-spiller som følger med her, og den er kraftig innrettet mot søkeselskapets egen musikktjeneste. Såpass tett koblet er den at du i utgangspunktet ikke får strømmet musikk du har lastet ned andre steder fra til Googles egen Chromecast. Men aktiverer du strømming direkte fra enheten til Chromecast eller andre DLNA-enheter spiller lyden helt fint.

Dette virker ikke særlig gjennomtenkt, men det er strengt tatt Googles og ikke HTCs feil, og uansett er strømmetjenester svært utbredte her på berget.

Den opplevde ytelsen i telefonen svinger en del, men vi har opplevd vesentlig dårligere spesifiserte telefoner som gir jevnere brukeropplevelse enn denne. Dermed virker det sannsynlig at det handler om bugs og småfeil heller enn faktisk treg maskinvare.

Nå skal det sies at maskinvaren i One A9 ikke er helt på nivå med de andre telefonene som koster rundt 6000 kroner, slik denne gjør. Det er en åttekjerners Snapdragon 617-brikke som står i, og selv om vi ikke har støtt på akkurat denne varianten før, har vi gode erfaringer med lillebror Snapdragon 615. Den er å finne i både ZTE Blade S6 og Sony Xperia M4 Aqua, og yter forholdsvis godt i begge disse. Begge er vesentlig billigere enn One A9, med priser på under 3000 kroner.

Akkurat hvor store forskjellene er mellom Snapdragon 615 og 617 er ikke helt godt å bli klok på, men vi ser at One A9 legger seg et lite stykke over i ytelsestestene, mens den i vanlig bruk oppleves som tregere.

Den er på sett og vis et får i ulveklær. Det trenger det ikke å være noe i veien med om programvaren henger med og telefonen oppfører seg ryddig, men her er det en del unoter og feilmeldinger å støte på, som vi mistenker hadde vært langt mindre merkbare med kraftigere maskinvare.

Telefonen har likevel ingen nevneverdige problemer med å trekke dagens krevende spill eller apper. Den er bare ikke like fremtidssikker som andre telefoner i samme prisklasse. De fleste av dem har vesentlig større batterier, kraftigere maskinvare og færre bugs i programvaren.

Et punkt undertegnede har særdeles stor sans for er imidlertid at GMail-appen her lar seg bruke også til Exchange-e-post. Det er ingen som kan innbokssøk like godt som Google, og du trenger ikke å bruke to separate e-postklienter hvis du vil ha både jobbpost og private meldinger tilgjengelig på telefonen.

Skulle du ønske det følger det også med en helt ålreit e-postklient utenfor GMail-appen.

På hjemmeskjermene har HTC lagt til et slags katalogvindu som forsøksvis tilpasser seg ditt bruksmønster. Men den kan være litt kranglete innledningsvis. Vi måtte hive ut News Republic-appen flerfoldige ganger før den endelig holdt seg unna. Dette er appen som driver BlinkFeed-løsningen som uansett okkuperer en egen hjemmeskjerm på telefonen. Også hjemmeskjermen for BlinkFeed kan fjernes, men News Republic-appen kan ikke tas vekk helt.

Ved et par anledninger stoppet hele Sense og måtte restarte da vi forsøkte å trekke apper inn og ut av den smarte folderen. En gang gjorde telefonen det samme flere ganger på rad, noe som førte til at ukesmøtet i Tek.no plutselig stoppet opp av et høyt overrasket fnys fra undertegnede.

Vi har hatt testproduktet i en uke. Kort tid etter at vi fikk produktet kom det en oppdatering, men feilmeldingene og problemene vi har støtt på har dukket opp etter denne.

En ting vi liker godt med One A9 er fingeravtrykksleseren. Den er forholdsvis kjapp i avtrekkeren, om enn ikke like skummelt rask som Touch ID 2.0 i nye iPhone-modeller. Det er også litt artig at den fungerer som hjemtast uten at det faktisk er bevegelse i den. Den ser ut som en knapp, men oppfører seg som et berøringsfelt. En litt uvanlig vri der altså.

Du behøver dermed heller ikke å trykke på noe for å vekke telefonen. Det holder å legge fingeren på sensoren, omtrent slik vi har sett i Huaweis varianter med liknende teknologi.

Skal vi plukke på noe her er det muligens at HTC har kastet vekk mye skjermplass når de først har et hjemfelt under den. Over fingersensoren, nederst på skjermen, finner vi nemlig en skjermknapp som også tar deg tilbake til hjemmeskjermene. Over den igjen? En knapp som tar deg til menyene. Det er altså en rad med to skjermknapper og en fingersensor som gjør forskjellige deler av det HTC kunne fått til med fingersensoren alene.

Joda, vi skal innrømme at dette er småpirk, men samtidig virker det som en mulighet HTC har latt gå fra seg til å gjøre noe litt mer spennende med skjermarealet.

Forresten er det verdt å nevne at det er den midterste av hjem-/menyknappene som aktiverer Google Nå. Googles assistent som kan fortelle deg når du kommer hjem etter jobb basert på trafikkmengdene, eller om du må skynde deg til flyplassen for å rekke billetten du har i Gmail-innboksen.

Funksjonen er i ferd med å bli kraftig utvidet i form av Google Now On Tap, men foreløpig er ikke denne ferdig. Løsningen går ut på at du holder inne hjemfeltet på skjermen mens du er i en app, og så får opp relevant informasjon om appen, eller nettsiden du ser på.

Vi har allerede nevnt at telefonen synes å ta særdeles godt vare på batteriet når den ikke er i bruk. Her er det Googles Doze-funksjon som trer i kraft, og telefonen skrur ned aktivitetsnivået kraftig når den merker at den ikke er i bruk.

Med vanlig variert og noenlunde tung bruk gjennom dagen er dette en telefon som holder oss i rundt halvannen dag før den må lades. Det er respektabelt gitt batteristørrelsen, men vi tar oss likevel i å lure på hva som skjer den dagen konkurrentene med vesentlig større batteri får Android 6.0. Vi mistenker at Doze i kombinasjon med de største batteriene vil glede mange som ikke liker å lade, men da risikerer One A9 å havne i bakevja på dette punktet.

I samtaler er lyden nokså god på sitt beste, men vi opplever at telefonen av og til hopper ned til vanlig 2G, og da blir lyden deretter med mye grøt og tidvise problemer med å høre personen i andre enden. Hva dette kommer av er vi ikke helt sikre på, ettersom telefonen har vært testet i områder med god 3G-dekning.

Ved lansering virket det som om HTC ønsket å selge denne telefonen til mennesker som ønsket å ha noe enkelt og stilig. Noe som ikke krever for mye, men samtidig tilbyr en veldig god brukeropplevelse pakket inn i et pent chassis.

Da er det litt merkelig at HTC har gjort en solid jobb i å utforme en manuell modus for kameraet, der du kan trekke på alt av spaker og innstillinger. Du kan også lagre filene som RAW, altså rådata rett fra bildebrikke. Dette er funksjonalitet vi elsker å finne i telefoner, men kommer målgruppen til å benytte seg av den?

Vi har som regel gitt gamle Nokia og Microsoft æren for å ha utviklet kameraappene som gjør avanserte funksjoner enkle å bruke. De færreste er like lettfattelige som Pro Camera-appene på Lumia-telefonene. Men HTC nærmer seg, og blåser samtidig forbi konkurrentene hos Samsung og LG på dette punktet. Grensesnittet er virkelig lekkert, og det strekker seg søyler opp fra hver av knappene i bunnen av skjermen.

Trekk litt på søylen for å justere lukkertid, ISO, fokusområde eller andre ting. Du får forhåndsvisning av bildet hele veien. Dette er oppskriftsmessig, HTC.

Men vi må likevel klø oss litt i hodet. Telefonen kan ta RAW-bilder, men da vi kom tilbake etter en liten fotosafari i Groruddalen, var en av RAW-filene helt svart. JPG-filen som hørte til hadde innhold. I tillegg opplever vi at kameraappen innimellom mister innstillinger vi har lagt inn, og går tilbake til full automatikk eller skrur av selvutløseren uten at vi har bedt om det.

Underveis registrerte vi også at forhåndsvisningen av bilder forsvant, og vi måtte ta nye bilder for å få forhånvisning i hjørnet av skjermen igjen. At kameraet også oppfører seg svært tregt om du bruker det i Pro-modus med RAW-opptak hjelper heller ikke, selv om det er forståelig at mellom 26 og 30 megabyte i to filer tar noe tid å få lagret på enheten.

I vanlig modus går fotograferingen raskt og smidig.

Når vi endelig er ferdige med å få tatt bildene våre er det noenlunde god kvalitet vi får ut av telefonen. Både filene telefonen har behandlet selv, og råfilene blir jevnt over gode.

Muligheten til å funjustere på råfiler gjør dessuten at du kan berge selv noen av de mest mislykkede eller vanskelige bildene du har tatt. Har du et godt fotoredigeringsprogram så som Photoshop eller GIMP kan du trekke spakene langt før du får problemer. Det liker vi virkelig godt, men igjen er det kanskje ikke så mange som gjør akkurat dette.

Da er det jo greit at de vanlige filene rett fra telefonen også blir forholdsvis gode.

7

Bra

HTC One A9

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

7

Bra

Med vaklende programvare forsvarer ikke One A9 prisen.

Fordeler

• +
  Velbygget
• +
  God skjerm
• +
  Tar gode bilder
• +
  Lar deg kombinere minnekort med intern lagring
• +
  Bruker lite strøm i hvilemodus
• +
  Fingeravtrykkssensoren virker godt

Ting å tenke på

• —
  Svært varierende brukeropplevelse i menyene
• —
  Lynraske minnekort er for trege
• —
  Kan bruke svært lang tid på å starte opp
• —
  Enkelte nyttefunksjoner er godt gjemt
• —
  Ustabil programvare som krasjer

Det kommer et pent lite knippe nye topptelefoner i året. Og noen av dem heier man kanskje litt ekstra på. HTC var i sin tid pionerene på Android-fronten. Uten modeller som Magic, Hero og Desire er det ikke godt å si hva dagens Android-telefoner hadde fortonet seg som.

One A9 er dermed en telefon vi hadde håpet skulle være god. Og ved første øyekast er den det. Den er velbygget og pen, og materialet er aluminium. Dette kan HTC, og selv om mange vil tenke at den likner på de to siste generasjonene iPhone, er det først og fremst antennestrekene på baksiden som skaper det inntrykket, og de var HTC uansett tidligere ute med enn Apple.

Spørsmålet er om det hjelper når alle likevel forbinder designen med Apples telefoner.

Den virker uansett solid og velbygget. Størrelsesmessig legger den seg mellom Apples to iPhone-modeller, og dermed har også en del iPhone-brukere siklet når vi har trukket A9 opp av lommen. Størrelsesmessig treffer nok HTC blink her, med en 5 tommer stor skjerm og kompakte rammer rundt.

Selv om designen kan by på både utfordringer, er HTCs største utfordring i det som foregår på skjermen.

Det som skulle vært et av HTCs store trekkplaster, nemlig at de er svært tidlig ute med Android 6.0, viser seg nemlig å være et tveegget sverd. De er tilsynelatende først ute med alle barnesykdommene også.

Nesten for hver eneste positive opplevelse vi har med One A9, møter vi en tilsvarende dårlig opplevelse. Og det er skikkelig synd, for potensialet er her. Vi regner med at telefonen vil bli vesentlig bedre med oppdateringer, men enn så lenge har vi bare siste tilgjengelige programvare å hjelpe oss med. Den burde virket bedre.

For eksempel kan du nå sette tillatelser for appene du laster ned. Dette er kjempefint om du ikke vil gi Facebook tilgang på alle tekstmeldingene dine, men når vi faktisk må åpne tillatelser for telefonens egen systemprogramvare går det litt langt. Det må vi dersom vi skal få sendt lyd fra telefonen til enheter i nettverket.

At telefonen innimellom henger så vi ikke får gjort noe før skjermen går av og vi på nytt må låse opp med fingeravtrykk er ikke spesielt trivelig heller.

One A9 og Android 6.0 støtter kombinering av minnekort og intern lagring. Det går ut på at den slår sammen intern lagring med minnekortet, til én stor lagringssilo. Minnekortet som ble levert med til test har en av de raskeste hastighetsklassene som er tilgjengelig, men likevel mente telefonen det var for tregt. Siden vi ikke kjente merket HTC hadde lagt ved, fikk vi tak i ett av Samsungs aller raskeste kort, og fikk beskjed om at også dette var for tregt. Minnekortet den vil ha finnes antakeligvis ikke.

At vi klarer å provosere HTCs Sense-menyer til å krasje flere ganger på rad, bare ved å flytte en app ut av en mappe på hjemmeskjermene er heller ikke spesielt tillitvekkende. Hastigheten i bruk går også noe i rykk og napp til tider.

Men alt er ikke elendighet. Telefonen har en fabelaktig musikkdel som gir ekstremt høy lyd i nesten alle typer hodetelefoner. Ønsker du det kan du skru på BoomSound-funksjonen som gjør bassen litt fyldigere og bredder ut stereoperspektivet. HTC har alltid satset på musikk, og vi liker det.

De frontmonterte stereohøyttalerne som har vært å finne i One-serien tidligere er imidlertid borte her.

Kameraet tar gode bilder, og du får en rekke avanserte muligheter pent og enkelt presentert. Vi får ikke fullt så mye ut av mulighetene som vi hadde håpet på, og appen glemmer av og til innstillingene våre.

I vår bruk har telefonen holdt én til halvannen dag med middels tung bruk. Det er helt greit, men heller ikke mer, når andre telefoner strekker seg mot to døgn. Den har et forholdsvis lite batteri bygget inn, men Android 6.0 skal ikke bruke opp all strømmen på å synkronisere hele tiden når telefonen ligger i ro. Det ser ut til å fungere utmerket på One A9, som ikke tapper batteriet noe særlig fra man legger den fra seg om kvelden til man står opp om morgenen.

Testen er oppdatert. Vårt originale testprodukt viste seg å ha feil, selv om vi forsøkte å sikre oss at opplevelsen ikke var utenom det en kunne forvente i et fungerende eksemplar. Etter å ha fått tilsendt et nytt eksemplar står vi igjen med inntrykket av en noenlunde velfungerende telefon, der det først og fremst er ytelsen som er i svakeste laget. Vi har oppdatert testen for å reflektere dette, med ett hakk høyere karakter. En mer detaljert begrunnelse og beskrivelse av forskjellene mellom testeksemplarene finner du på side 1 av testen.

Karakteren er hevet fra 6/10 til 7/10.

For samme pris som HTC One A9 finnes det en rekke telefoner du kan kjøpe. Hvis fullblods toppmodeller er det du vil ha er Samsungs Galaxy S6 billigere enn denne telefonen, uansett om du velger modellen som er flat eller varianten med avrundede skjermkanter. Her får du et menysystem som oppfører seg så godt som prikkfritt, du får et fabelaktig kamera og i Edge-modellen en design som skiller seg virkelig ut. De to ulempene som er verdt å nevne her er at du ikke får plass til minnekort, og at telefonene foreløpig kjører forrige Android-generasjon.

Det er et lite stykke opp til Apples iPhone 6S om du ønsker deg siste generasjon av Apples telefoner, men det kan det være verdt. Bare pass på om 16 gigabyte i innstegsmodellen blir for lite. Blir det for dyrt med absolutt siste variant er også iPhone 6 en modell som er vesentlig bedre å bruke enn One A9 slik den er nå.

Ellers er det også på sin plass å minne om at Googles to egne Nexus-modeller øyeblikkelig er på vei inn i markedet. Ønsker du Android 6.0 i sin reneste form så fort som mulig, er det her du finner det. Disse har vi foreløpig ikke testet.

Les sniktittene:

• Nexus 5X — oppfølgeren til Googles mest populære Nexus
• Nexus 6P — diger skjerm, håndterbar mobil

7

Bra

HTC One A9

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

7

Bra

Med vaklende programvare forsvarer ikke One A9 prisen.

Fordeler

• +
  Velbygget
• +
  God skjerm
• +
  Tar gode bilder
• +
  Lar deg kombinere minnekort med intern lagring
• +
  Bruker lite strøm i hvilemodus
• +
  Fingeravtrykkssensoren virker godt

Ting å tenke på

• —
  Svært varierende brukeropplevelse i menyene
• —
  Lynraske minnekort er for trege
• —
  Kan bruke svært lang tid på å starte opp
• —
  Enkelte nyttefunksjoner er godt gjemt
• —
  Ustabil programvare som krasjer

Les også

– HTCs nye flaggskip måtte redesignes

21. jan. 2016

Hvor mye bedre batteritid kan denne få med Android 6.0?

2. nov. 2015

Disse mobilene kommer i butikken i november

31. okt. 2015

HTC One A9

20. okt. 2015

Google / Huawei Nexus 6P

29. sep. 2015

Dette har vi vel sett før, Apple?

10. sep. 2015

OnePlus 2 er lansert

28. juli 2015