Mandriva One 2008 Spring

Robin Heggelund Hansen

Lagre artikkel

introduksjon

I sin tid var Mandriva kongen på haugen over alle brukervennlige Linux-distribusjoner. Så fikk selskapet økonomiske problemer, har møtt med hard konkurranse fra Ubuntu, og siden har distribusjonen slitt. Nå er derimot Mandriva tilbake og går i strupen på sin tøffeste motstander.

I motsetning til Ubuntu, benytter Mandriva seg av skrivebordsmiljøet KDE 3.5, har et sentralt kontrollpanel og tilbyr en rekke gode verktøy som gjør hverdagen litt enklere.

Er kongen tilbake? Det kan du banne på!

Mandriva One er bare èn av tre forskjellige utgaver av Mandriva 2008 Spring-distribusjonen. Denne utgaven er gratis, kommer på en LiveCD og inneholder proprietær programvare som f.eks. Nvidia- og AMD/ATI-drivere for skjermkort.

Alternativene er Mandriva Free og Mandriva Powerpack. Sistnevnte er en kommersiell DVD-utgave av distribusjonen som bygger på Mandriva One, men inneholder også annen kommersiell Linux-programvare som f.eks. Cedega (medlemskap inkludert), og kundestøtte.

Mandriva Free ligner litt på Fedora-distribusjonen, med tanke på at den ikke inkluderer proprietær programvare i det hele tatt, her er det kun fri programvare som gjelder.

Siden Powerpack koster penger, og siden Free ikke har like god maskin- og programvarestøtte (grunnet mangel på proprietær programvare og drivere), regner vi med at Mandriva One blir den mest populære utgaven av Mandriva 2008 Spring, og har derfor valgt å teste denne utgaven.

Mandriva One kan lastes ned her.

Når du starter Mandrivas LiveCD blir du møtt med en rekke spørsmål før du får satt deg ned og testet/installert distribusjonen. Du må blant annet stille inn språk og tastaturinnstillinger, stille inn klokkeslett (og eventuelt sette opp synkronisering med en NTP-server) og godkjenne en brukeravtale. Hvis du har et skjermkort som støtter AIGLX (de aller fleste gjør det nå til dags) får du også muligheten til å aktivere Compiz-fusion eller Metisse for 3D-effekter på skrivebordet.

Med unntak av 3D-instillingene, synes jeg dette heller kunne vært en del av installasjonsprogrammet slik som i Fedora eller Ubuntu. De aller færreste vil bry seg om tastaturet er engelsk eller norsk når de tester en Linux-distribusjon fra LiveCD. Mandriva skal dog ha ros for å aktivere de proprietære driverne fra Nvidia eller AMD/ATI som standard i LiveCD-en, da dette tillater brukere med slike skjermkort å teste Compiz-fusion eller Metisse uten å installere distribusjonen til disk.

Mandriva har også et meget godt installasjonsprogram, og fyller manglene vi finner i Ubuntus installasjon som et godt partisjoneringsprogram med mange muligheter og et godt grensesnitt (se bildet over). Etter installasjon får du også full kontroll over oppstartslasteren (GRUB) og du kan redigere, fjerne og legge til oppstartsvalg, og selvfølgelig velge hvor du vil installere oppstartslasteren.

Det tar heller ikke lang tid å installere Mandriva One 2008 Spring. Hele installasjonen burde være over innen ti minutter, om ikke mindre. Noe som er merkbart bedre enn hva de fleste andre Linux-distribusjoner kan skilte med.

Etter installasjon vil Mandriva be deg om å opprette en personlig bruker, samt et passord for root (administrator)-kontoen. I motsetning til Ubuntu benytter Mandriva seg av su fremfor sudo, som i korte trekk betyr at du må huske et ekstra passord for å utføre administrative oppgaver på din datamaskin, som f.eks. installere/fjerne programvare eller endre systeminstillinger.

Personlig synes jeg det er greit at dette ikke er en del av selve installasjonen, i tilfelle du skulle installere Mandriva på noen andres datamaskin, eller hvis du skulle komme til å kjøpe en datamaskin med forhåndsinstallert Mandriva (lykke til med det).

Etter at du har opprettet en bruker vil du bli møtt med en spørreundersøkelse fra Mandriva, som skal hjelpe de franske utviklerne med å forbedre Linux-distribusjonen. Etter det vil du få spørsmål om du vil sende inn informasjon om maskinvareoppsettet ditt, slik at maskinvarekompatabiliteten muligens blir bedre i fremtidige utgivelser. Etter dette er det ingen flere avbrytelser for at du kan bruke systemet slik du selv vil.

Mandriva har gjort få endringer i det visuelle siden sist, men noen endringer er det. Det er med andre ord ikke noe problem for tidligere brukere å gjenkjenne seg i den visuelle stilen, men samtidig føles det som å bruke en nyere utgave av distribusjonen.

Når du logger inn blir du også presentert med en veldig enkel animasjon mens skrivebordet laster. Denne fungerer både med og uten Compiz og lager en mer smidig overgang fra login-tjeneren til skrivebordet enn vi er vant med.

Støtten for maskinvare i Mandriva er eksemplarisk, og det er lite å sette fingeren på her. Alle komponentene fungerte allerede i LiveCD, med unntak av lyden. Dette var heldigvis ikke relatert til drivere, men en feil i lydserveren pulseaudio. Problemet var enkelt å løse etter fem minutter på Mandrivas egne brukerforum.

Selv skryter også Mandriva av god støtte for grafikkløsninger fra VIA og trådløse nettverkskort. Vi har ikke fått testet dette selv, men Mandriva sier at firmware til trådløse nettverkskort fra Intel og Broadcom enten medfølger eller er veldig enkelt å installere med innebygde konfigurasjonsverktøy. Vi har ikke funnet noen andre omtaler som sier imot dette.

For de som tenker seg å kjøpe en Eee-PC når disse blir tilgjengelige, kan det være interessant å vite at Mandriva skal ha meget god støtte for disse mini-PC-ene. Mandriva 2008 Spring skal støtte alle komponentene uten problemer, stille inn riktig skjermoppløsning, gjenkjenne alle knappene på tastaturet og konfigurasjonsverktøyene skal være optimalisert for den mindre oppløsningen.

Det første vi legger merke til er at Mandriva automatisk vil logge deg inn hvis du er den eneste brukeren av Linux-distribusjonen. Personlig opplever jeg dette som et pluss da dette er en av de første tingene jeg konfigurerer etter installasjon, men for noen kan dette oppleves negativt. Heldigvis er det enkelt å konfigurere dette med konfigursjonsverktøyene Mandriva har tilgjengelig.

Det var en del som undret seg over hvorfor Redhat og Canonical valgte å inkludere den seneste beta-utgaven av Firefox 3 i sine seneste Linux-distribusjoner: Fedora 9 og Ubuntu 8.04. Disse vil kanskje være glad for å se at den stabile Firefox 2 fortsatt er standard nettleser i Mandriva.

Det som uansett imponerer mest er at Flash og Java allerede er installert og klart til bruk, slik at du kan surfe slik du pleier uten å måtte installere noe ekstra, allerede fra LiveCD-en. Startsiden Firefox bruker som standard er også et fint "touch" fra Mandriva (bildet over), da du får enkel tilgang til Mandrivas brukerforum, wiki og informasjon om deres IRC-kanal for brukerstøtte. Litt imponert ble jeg også da jeg oppdaget at Mandriva har et norskspråkelig brukerforum tilgjengelig.

Dessverre har ikke Mandriva lagt til en PDF-skriver som standard. Dette var en veldig høvelig funksjon i Ubuntu, da alle programmer som hadde støtte for utskrift, også kunne lage PDF-dokumenter.

Mandriva benytter seg også av KDE som standard skrivebordsmiljø, istedenfor Gnome som er førstevalget til Fedora og Ubuntu. Dette kan medføre en liten tilvenningsperiode for brukere som er vant med Gnome, men det er heller ikke noe problem å installere Gnome fra pakkebrønnen (mer om dette på neste side).

Menyen som benyttes i Mandriva er, som standard, den klassiske KDE-menyen. Kickoff-menyen, som er standard i KDE4, er også tilgjengelig for de som heller vil bruke denne. Du kan lese mer om Kickoff og se en demonstrasjonsvideo i vår test av Opensuse 10.3.

Mandriva skuffer heller ikke på områdene vi begynner å betrakte som standard i Linux-distribusjoner nå til dags. Dette gjelder god støtte for NTFS/Windows-partisjoner, automatisk gjenkjenning og tilgang til andre Linux-partisjoner, automatisk valg av optimal skjermoppløsning og integrasjon med en søkemotor som Tracker eller Beagle.

Vi må dessverre også nevne noe ustabilitet. Men om dette gjelder Mandriva eller utgaven av Compiz som benyttes vet vi ikke. I et tilfelle ville KDE-panelet forsvinne når vi skiftet fra Kickoff-menyen til klassisk KDE-meny. Når vi byttet fra Metisse til Compiz ville vi bli møtt med en hel hvit skjerm på innlogging. Sist men ikke minst ble et vindu usynlig etter at vi dro det rundt "kuben" en runde.

Som sagt kan dette være et problem med Compiz og ikke Mandriva, det vet vi ikke da vi ikke har testet Compiz med KDE før nå. Det skal også nevnes at de nevnte tilfellene har oppstått èn gang iløpet av èn ukes testing, så noe stort problem er det ikke.

Konfigurasjonsverktøyene i Mandriva One er eksemplariske. Du finner verktøy for så og si alt. Fra deling av internetttilkobling til sikkerhetskopiering og konfigurasjon av oppstartslasteren. I Mandriva kan du konfigurere så og si alt, med litt ekstra til overs.

Ikke bare inneholder Mandriva et imponerende antall verktøy. De er også svært brukervennlige og rike funksjoner. Det er f.eks. ikke noe problem å ta sikkerhetskopi til en USB- eller Ethernet-basert harddisk, det er også lett som en lek å stille inn hva du vil ta kopi av og til hvilken tid, om det så er på månedlig eller ukentlig basis.

Konfigurasjonsverktøyene i Mandriva er også samlet i et eget kontrollpanel slik at det er enkelt å finne frem til verktøyet du vil bruke. Du må også ha administrative rettigheter for å åpne kontrollpanelet, slik at du slipper å skrive inn root-passordet for hvert konfigurasjonsverktøy du vil benytte deg av.

Noen vil kanskje huske at i vår omtale av Ubuntu 8.04 LTS var litt irritert over at Canonical ikke hadde inkludert konfigurasjonsverktøy for Pulseaudio eller Compiz. Disse verktøyene følger med i standard installasjonen av Mandriva One, en løsning vi stiller oss positivt til.

Vi har lite negativt å si om urpmi, pakkesystemet til Mandriva. Det er raskt når det gjelder nedlasting og installasjon av pakker, og kommer med et ganske godt brukergrensesnitt som minner litt om Synaptic. Det er dog to ting vi må sette spørsmål ved.

For det første blir du spurt om du vil aktivere alle pakkebrønnene, eller bare pakkebrønnene som inneholder oppdateringer første gang du starter pakkesystemet. Dette virker ganske unødvendig, hvem er det som BARE oppdaterer systemet og ikke installerer ekstra programvare enn det som følger med systemet som standard?

For det andre ser det ut til at urpmi laster ned og installerer pakker gruppevis. F.eks. vil urpmi først laste ned gruppe "video" og installere pakkene i denne gruppen, før den går laster ned og installerer gruppe "lyd". Nå har ikke jeg foretatt noen målinger, men jeg vil tro at dette øker lengden på installasjonsprosessen noe.

Allerede på LiveCD-en får du mulighet til å spille av de .mp3- eller .avi-filene du har lagret på datamaskinen. Det vi ikke fant støtte for var filmer i Quicktime-formatet og kommersielle DVD-er (sistnevnte løses ved å installere libdvdcss, men det finner du ikke i pakkebrønnen).

Hvis du benytter deg av Totem eller Rhythmbox (standard avspiller for video og musikk i Gnome) vil du bli presentert for en løsning de fleste vil være vant med fra Ubuntu eller Fedora. Når du spiller et format du ikke har installert en kodek for, vil det dukke opp et program som tilbyr deg å laste ned gjeldende kodek.

Programvaren – som heter Codeina – gir deg to valg: enten kjøper du en rekke kodeker fra Fluendo (eneste mulighet for brukere i land hvor programvare patenter gjelder) ellers kan du laste ned gjeldende kodeker gratis.

Alt i alt er vi meget fornøyd med multimedia-støtten i Mandriva One. Det er kanskje ikke bedre ut-av-esken støtte for multimedia enn i Linux Mint, men den er bedre enn i Ubuntu.

Som Ubuntu, lider også denne Linux-distribusjonen av dårlig norsk oversettelse. Dette gjelder hovedsaklig Mandrivas egne konfigurasjonsverktøy, men siden dette er en stor del av distribusjonen så blir dette ekstremt tydelig. Er det virkelig så vanskelig å oversette en Linux-distribusjon i tide?

Tradisjonelt sett har Mandriva alltid vært en KDE-orientert Linux-distribusjon. Derfor er jeg ganske overasket over hvor godt integrert Gnome-skrivebordsmiljøet egentlig er.

Som du ser fra bildet over følger Mandriva Gnomes standardoppsett med et panel oppe og nede. Men det visuelle temaet som vi finner i KDE er også brukt i Gnome, slik at det ikke blir for stor forskjell på skrivebordsmiljøene utseendemessig.

Menyene er også sortert og kategorisert slik at det er enkelt å finne frem til programmer, og Mandrivas konfigurasjonsverktøy er også skrevet for skrivebordsmiljøet, slik at du ikke trenger å ha KDE installert for å nyte alle funksjonene til Mandriva i Gnome.

Det er med andre ord ingen grunn til å sky Mandriva 2008 Spring hvis du foretrekker Gnome fremfor KDE.

Som nevnt tidligere gir Mandriva deg muligheten til å kjøre enten Compiz-fusion eller Metisse for 3D-effekter på skrivebordet. Av ren nysgjerrighet har vi tatt en liten kikk på sistnevnte for å se hva det er godt for.

Inntrykket er... ikke veldig godt. Metisse minner mer om et "proof-of-concept"-prosjekt enn noe annet, noe som er tydelig utfra nytteverdien til programmet.

Med Metisse får du muligheten til å forandre størrelse, rotere og gjøre vinduer gjennomsiktige. Metisse ser også ut til å benytte seg av totalt ni (!) virtuelle skrivebord istedet for fire, som er standard i de fleste systemer.

Overaskende nok er dette hovedsakelig alt du får med Metisse, det er ingen ekstra effekter som bare gjør ting kulere, ihvertfall ikke som vi har oppdaget. Bildet ovenfor oppsummerer stort sett mulighetene du får med denne vindusbehandleren.

Det er ikke så altfor ofte jeg får si dette, men jeg er imponert! Mandriva har virkelig klatret seg oppover og leverer her en knockout på Ubuntu, som en gang stjal tronen fra franskmennene.

Riktignok er ikke Mandriva One 2008 Spring uten feil. For eksempel opplevde vi noe ustabilitet og kunne godt tenkt oss en PDF-skriver installert som standard.

Imidlertid blir disse manglene småtteri sammenlignet med den gode multimedia-støtten, et fantastisk utvalg konfigurasjonsverktøy eller verktøy generelt og den gode integreringen av skrivebordsmiljøet Gnome. Sistnevnte burde gjøre sitt til at KDE- og Gnome-brukere kan nyte godt av denne distribusjonen.

For min egen del er det liten tvil. Mandriva er tilbake – og de har kommet for å bli!

Les også

Betaversjon av KDE 4.1 klar

31. mai 2008

Opensuse 11 snart klar

19. mai 2008

Fedora 9 er klar for massene

14. mai 2008

Brukervennnlig Linux blir bedre

13. mai 2008

Ubuntu 8.04 LTS

11. mai 2008